Eureka Pumps har blitt tildelt kontrakter fra SMOP (Sembcorp Marine Offshore Platforms Pte. Ltd. ) for levering av 31 prosesspumper og 5 dykkede sjøvannsløftepumper.
I tillegg skal Eureka Pumps AS levere en dieseldrevet nødstrømgenerator og en dieseldrevet essential generator til Culzean Field Development-prosjektet.
Den samlede verdien for disse kontraktene er på 95 millioner kroner og utstyret skal leveres i løpet av 2017.
Alt utstyret skal produseres, sammenstilles og testes i Norge.
Det Maersk Oil-opererte Culzean-feltet er et offshore HPHT gass felt lokalisert i britisk sektor av Nordsjøen, omtrent 242 kilometer øst for Aberdeen og vanndybden er 90 m. Maersk Oil fant gass i Culzean i 2008 og feltet har en estimert kapasitet til å dekke omtrent 5 prosent av den totale gassetterspørselen i Storbritannia i 2020/2021.
Feltet skal bygges ut med en prosessplattform, en boligplattform og en brønnhodeplattform på stålunderstell og et lagringsfartøy (FSO). Produksjonen skal etter planen starte i 2019 og skal vare i minst 13 år.
– Vi har uttrykt bekymring som følge av flere ulykker og hendelser i fjor. Vi ser at det er mange endringer på en gang, og at det er behov for å sette sikkerheten høyt på agendaen, sier Petroleumstilsynets direktør Anne Myhrvold til P4.
Tilsynet har økt kontrollvirksomheten både på land og på norsk sokkel.
Også Arbeidstilsynet trapper opp kontrollene som følge av oljekrisen.
– Den siste tiden har antall bekymringsmeldinger økt, og vi har derfor en satsing som går på omstilling i olje- og gassektoren, sier tilsynets regiondirektør på Vestlandet, Borghild Lekve.
13 personer mistet livet da et helikopter på vei fra Nordsjøen styrtet ved Turøy 29. april i år. Tre av de etterlatte har i ettertid gått rettens vei for å få oppnevnt en bistandsadvokat, skriver Bergens Tidende.
Påtalemyndigheten i politiet avslo kravet, det samme gjorde Nordhordland tingrett, men nå har Gulating lagmannsrett gitt de pårørende medhold. Advokat Svein Kjetil Svendsen er oppnevnt som bistandsadvokat. Han sier til avisen at de etterlatte særlig ønsker mer informasjon enn de har fått.
Politiadvokat Trygve Ritland sier at kravet ble først avslått fordi det dreier seg om en ulykke og ikke en straffesak.
På dag 2 av ONS i Stavanger hadde oljeleting og utbygging i Barentshavet en viktig plass på agendaen.
Oljejournalistene Erlend Frafjord og Glenn Stangeland var på plass da Statoil og Lundin ga statusoppdatering på sine storprosjekter.
I denne Oilcasten (klikk på spilleren under) får du siste status for blant annet Johan Castberg og Alta/Gotha, samt den omfattende letevirksomheten som pågår i nordområdene.
Polarny, i likhet med Multi Maritime, driver med skipsdesign. Selskapet har 11 ansatte, og har lang erfaring med utvikling av spesialtankskip.
De senere årene har Polarny også satset på utvikling av bil og passasjerferger.
Kjøperen Multi Maritime har fra før 30 faste ansatte, og har hatt særlig fokus på utvikling av ferger.
Sammen med flere fergerederi har Multi utviklet elektriske og hybridiesrte fartøy. I en pressemelding skriver de at selskapet er et av de fremste i verden på denne type fartøy, som de til nå har utviklet design for 25 stykker av.
I meldingen skriver Multi at de lenge har sett behovet for å øke kapasiteten sin, og at de ønsker å satse mer internasjonalt og utvide kompetansen innen flere skipstyper.
– Dette vil være et løft for begge selskap, og sammen får vi et enda sterkere kompetansemiljø med større og bredere kapasitet, sier administrerende direktør i Multi Maritime, Mikael Johansen.
The post Skipsdesignfirmaet Multi Maritime kjøper Polarny appeared first on SYSLA.
Prisen vart delt mellom selskapa grunna pioneerprosjektet dei samarbeidde om i 2015; å gjennomføre den første boringa av ein offshorebrønn nokonsinne, ved hjelp av kveilerørsteknologi.
– Dette er ein viktig pris for oss, som gir oss mykje verdifull merksemd kring teknologien vår. Det er takka vere Centrica som våga å satse på ny og uprøvd teknologi på oljefeltet, at vi er komne så langt som vi er i dag. No ser vi på korleis vi kan ta teknologien til neste steg – nemleg å nytte kveilerørsteknologi til tung brønnintervensjon i subseabrønnar, seier avdelingsleiar for toppholsboring og P&A i Island Offshore, Per Buset.
Teknologien vart nytta for fyrste gong i 2014, då Statens Vegvesen hadde behov for geologiske undersøkingar av fjellformasjonane for ein framtidig undersjøisk tunnell i Rogfastsambandet på E39. Island Offshore nytta då eit av fartøya sine til å bore tre brønnar, og teknologien var dermed kvalifisert.
I 2015 tok Centrica det heile til nye høgder då dei nytta kveilerørsteknologien til å sjekke for grunn gass på Butchfeltet på den sørlige delen av den norske kontinentalsokkelen. Aldri før hadde det blitt bora ein subsea pilotbrønn ved hjelp av kveilerørsteknologi.
Neste steg er no å tilpasse teknologien til å kunne utføre tung brønnintervensjon i levande subsea-kompletterte brønnar:
– Vi håpar å kunne vere klar for første operasjon i 2017 eller 2018, litt avhengig av kvalifikasjonsprosessen. Dette vert banebrytande for intervensjonsarbeid i produserande subseabrønnar, inkludert plug & abandonment markedet, fortel Buset.
Per i dag vert det utført lite tung brønnintervensjon på subsea-brønnar, då dette må gjerast frå rigg.
Å nytte rigg inneber store kostnadar og høg risiko versus å anvende eit offshorefartøy til jobben. Ratene for eit fartøy er lavare, og behov for mannskap og utstyr om bord er mindre. Det at ein no kan gjere dette utan bruk av stigerør, (riser), gjer at ein sparar både tid og pengar, og ein eliminerer risikoen ved køyring av stigerør til null. Eit anna viktig moment er at ein blir mykje mindre sensitiv for verkreftene, då kveilerøret tåler mykje meir bøying enn eit stivt stigerør. Dette gjer det også mogleg å flytte fartøyet unna brønnen og inn i sikker sone skulle utblåsing skje. Då kan ein mate ut kveilerør og samstundes halde fram med å drepe brønnen medan ein forflyttar seg, skriv Island Offshore i en pressemelding.
– Centrica anslo at dei sparte om lag 50% på å nytte Island Offshore sitt fartøy og utstyr i staden for rigg til boringa for grunn gass i fjor. I desse tider må slikt vere gull verdt for oljeselskapa, avsluttar Buset.
Prisen gis for løsningen med gasskompresjon på havbunnen – noe som gir nærmere 50 millioner standard kubikkmeter (306 millioner fat o.e) gass og kondensat i gevinst.
I begrunnelsen heter det at Åsgard gasskompresjon i Norskehavet er et resultat av langvarig innsats fra modige ledere og entusiastiske ingeniører. Rettighetshaverne – Statoil (operatør, 34,57 prosent), Petoro (35,69), Eni (14,82), Total (7,68) og ExxonMobil (7,24) – har vist evne til å stå løpet helt ut fra idé til beslutning og iverksetting.
Kompressoren ble satt i produksjon den 16. oktober 2015 og er den første av sitt slag i verden.
Anlegget står på 300 meters havdyp, og er på størrelse med en fotballbane. Gassen hentes opp fra reservoarer 2500 meter ned i undergrunnen.
