Det vil kunne bety at selve tildelingen av de aktuelle områdene kan finne sted i 2018. De nummererte konsesjonsrundene omfatter de åpnede, umodne delene av norsk sokkel, der potensialet for å gjøre store funn er størst. I Barentshavet vil det i allerede tildelt areal forgå utstrakt leteaktivitet de neste årene. Her vil hensynet til skrittvis utforskning legges til grunn for 24. konsesjonsrunde, melder Olje- og energidepartementet Departementet åpner også for nominasjoner i Norskehavet og Nordsjøen. Forventer interesse – Jeg forventer at interessen for å være med aktivt på norsk sokkel er relativt god, det så vi i 23. runde. Sammenlignet med runder som har vært tildelt andre steder i verden, hadde vi fortsatt en ikke ubetydelig interesse for disse arealene. Det vil vi også se nå, sier Lien til NTB. – Så er det klart at i løpet av neste sommer vil vi vite veldig mye mer om geologien i de nyåpnede områdene i Barentshavet Sørøst. Gjør vi de funnene som vi håper og tror vi kommer til å gjøre der, så tror jeg dette blir veldig fruktbart, sier han. Statsminister Erna Solberg (H) mener det viktigste er at selskapene kan jobbe i områder de allerede er i, slik at de kan utnytte synergieffekter. – Den største utfordringen politisk er nok at miljøbevegelsen mener vi skal stoppe opp oljevirksomheten. Det mener ikke vi. Det kommer til å være mindre aktivitet i norsk olje- og gassvirksomhet i årene framover, men vi mener det er viktig å styre den aktivitetsnedgangen på en måte som gjør at det ikke gir uforutsigbare og store konsekvenser for det norske samfunnet, sier hun. Vekker motstand – Det er tragisk at regjeringen kjører på med mer oljeleting uten respekt for at verden allerede er i en klimakrise. Det sier leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen. Både Miljøpartiet de Grønne og SV uttrykker sterk skepsis til regjeringens politikk. – Hvis 24. konsesjonsrunde blir en realitet, er det et bevis på at regjeringen overhodet ikke har forstått hva det grønne skiftet handler om, sier MDGs nasjonale talsperson Rasmus Hansson. – SV mener arbeidet med 24. konsesjonsrunde må stoppes. Norge må prioritere å avklare hvordan vi skal bidra til at olje blir liggende ubrukt, slik at klimaendringene bekjempes, sier partileder Audun Lysbakken.

– Jeg mener vi bør utvikle Lofoten og Vesterålen. Samtidig er jeg klar over at det er en politisk vanskelig sak, en symbolsak i Norge. Men det er klart at for verdiskapingen for Norge er dette viktig. Ikke minst fordi det ligger mye infrastruktur som en kan trekke oppover, ville det vært gunstig å utvikle de områdene, sier hun til Dagens Næringsliv. Solberg deltar mandag på oljemessen i Stavanger. Siden forrige messe i 2014 har oljeprisen stupt og titusenvis av arbeidsplasser gått tapt. Statsministeren mener at det likevel er gode framtidsutsikter for næringen. – Dette er en viktig næring i lang tid fremover, selv om vi snakker om omstilling og endringer. Vi skal hjelpe til at slik at de har areal til utvikling, sier Solberg. I regjeringsforhandlingene med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti ble det vedtatt å ikke konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen. Men Solberg er klar på at dette fremdeles er et aktuelt tema for Høyre. – For Lofoten og Vesterålen hadde det vært positivt om en hadde fått til den type aktivitet. Det har vært fraflyttingsområder som trenger en stimulans. Jeg mener at det er fullt mulig å gjøre dette på en bærekraftig måte som gjør at det kan leve godt sammen med andre næringer. Det er vårt primærstandpunkt, understreker hun.

Ifølge Statoil har prosjektet nå en balansepris på 25 dollar fatet. Estimat for fullfeltinvesteringene har blitt forbedret fra et spenn på 170 – 220 milliarder kroner i 2015 til 140 – 170 milliarder 2016-kroner. 660.000 fat per dag Produksjonskapasiteten for fase 1 er nå estimert til 440 000 fat olje per dag. I plan for utbygging og drift var opprinnelig produksjonskapasitet for fase 1 estimert til mellom 315 – 380 000 fat olje per dag. Så langt er partnerskapet i Johan Sverdrup enig om å utvide produksjons-kapasiteten for Johan Sverdrup med en ekstra prosessplattform på feltsenteret. Dette øker forventet full produksjonskapasitet for Johan Sverdrup fullfelt til 660.000 fat olje per dag. I plan for utbygging og drift ble full produksjon fra Johan Sverdrup estimert til 550.000 – 650.000 fat olje per dag. Endelig konseptvalg for fremtidige faser fastsettes ved beslutning om videreføring av prosjektet. Kutter usikkerhet om hvor mye olje som finnes Statoil har sammen med partnerskapet arbeidet for å øke forståelsen av Johan-Sverdrup-resorvaret. Dette har resultert i mindre usikkerhet rundt ressursanslaget for hele feltet. Siden plan for utbygging og drift fase 1 har spennet i ressursanslaget for fullfelt forbedret seg fra 1,7-3,0 til 1,9-3,0 milliarder fat oljeekvivalenter. Kapasitetsøkningen sammen med forbedring i reserveanslaget og investeringskostnader har bidratt til å redusere nullpunktspris/break-even for fullfeltsutviklingen av Johan Sverdrup til å ligge under 30 US dollar per fat. I plan for utbygging og drift for Johan Sverdrup fase 1 var opprinnelig plan å ta beslutning om videreføring 2016 og investeringsbeslutning på slutten av 2017. Oppdatert plan tilsier at beslutning om videreføring første halvår 2017 med en endelig investeringsbeslutning og innlevering plan for utbygging og drift i andre halvår 2018. Produksjonsstart for fullfelt opprettholdes til 2022, i henhold til opprinnelig plan.

Alle fem løfteoperasjonene ble utført av Saipem 7000. Den største modulen er hovedramma, som veier nær 10 000 tonn. Denne ble installert 18 august. Så fulgte prosessmodul, utstyrsmodul, flammebom og boligkvarter. Plattformdekket var komplett 23. august, da boligkvarteret landet like før midnatt. Hovedrammen, prosessmodulen og utstyrsmodulen er bygget av DSME i Sør-Korea og ble transportert til Nordsjøen på tungtransportfartøyene Mega Caravan og Mega Caravan 2 sammen med flammebommen. Fartøyene forlot verftet i Okpo 25. juni. DSME satte bygging av boligkvarteret ut til Apply Leirvik på Stord. 21. august kunne lekteren med boligkvarteret om bord seile til Nordsjøen og møte søstermodulene. Nå starter sammenkoblingsoperasjonen i Nordsjøen.

Ifølge VG skjedde strømbruddet fredag kveld, og en evakuering ble iverksatt kort tid etter. – Det er standard prosedyre i en slik situasjon, sier Jan Rikard Radloff i Eni Norges mediegruppe til avisen natt til lørdag. Han opplyser at alt ikke-essensielt personale ble sendt ut i livbåter i påvente av å bli fraktet av Sea King-helikopter til Hammerfest. Ifølge NRK er 39 personer evakuert til Hammerfest, mens det er 81 personer igjen på plattformen. “I tråd med standard prosedyre ble det ikke essensielle personellet transportert til Hammerfest med helikopter og midlertidig innkvartert på hotell. Da strømmen kom tilbake noen timer senere kunne evakueringen stoppes, og plattformen normaliseres”, skriver Eni Norge i en pressemelding. Foreløpig vet selskapet ikke hva strømbruddet skyldes. Produksjonen på plattformen er stanset.