Kategoriarkiv: Offshore.no

Snart står mange ledige ingeniører uten dagpenger

– Mange er usikre på om de nå må ofre huset eller bilen for å dekke regningene, sier Terje Amundsen, leder for ingeniørorganisasjonen Tekna i Stavanger, til Dagens Næringsliv. Han er én av dem som om kort tid står uten dagpenger. Alternativene etter dagpenger er sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger eller støtte fra familie. – Dette bekymrer oss. Det er tøft å holde motivasjonen for jobbsøkingen over tid. I tillegg kommer usikkerheten for inntekten –  hva nå hvis dagpengene blir brukt opp, spør Stig Veland, leder ved Nav Eiganes og Tasta. I fylkene som er hardt rammet av oljekrisen, var det i juli 3.933 personer som hadde fem måneder eller mindre igjen av dagpengene, ifølge avisen. Økningen er på 41 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, og den kraftigste økningen har vært i fylkene Rogaland og Hordaland. (©NTB)

Her er riggen som skal bore på Statoils nye felt

Astero er blitt Byrding og skal bygges ut for 1 milliard kroner. Av denne milliarden vil godt under halvparten være kontrakts-muligheter for leverandørene. Rigg og juletre i boks Det skal bores en to-grens brønn fra den eksisterende Fram H-Nord-bunnrammen. FaktaBYRDING Partnere: Statoil Petroleum AS (operatør) 45%, Wintershall Norge AS 25%, Idemitsu Petroleum Norge AS 15% og Engie E&P Norge 15%. Funnår: 2005 Lokasjon: nord for Fram-feltet i Nordsjøen Vanndyp: 360 meter Byrding vil produsere på topp i 2017/2018 og forventet daglig produksjon vil da være nær 8 000 fat oljeekvivalenter per dag. Til dette arbeidet har Statoil allerede ordnet seg rigg. Det blir Scarabeo 5 som får jobben med dette arbeidet, bekrefter Statoil. Borestart er estimert til februar neste år og jobben tar cirka 130 dager. Statoil har alt riggen på kontrakt og med en dagrate på 494.000 dollar vil riggkontrakten utgjøre over 520 millioner kroner. I tillegg er FMC allerede valgt som leverandør av juletre til prosjektet. Dermed er det ikke de store kontraktene i spill for dette prosjektet. Tenker på en helt annen måte Opprinnelig var investeringsanslaget for Byrding 3,5 milliarder kroner. Det er ikke kostnadskutt og prispress alene som gjør at prosjektet nå koster 70 prosent mindre. – Vi har hatt et meget godt team som har jobbet grunding for å snu alle stener, slik at vi kan utnytte eksisterende infrastruktur. Vi opplever at alle har en helt annen tankegang enn for bare et år siden og mange proaktive ingeniører som gjør prosjektet mulig. Den løsningen vi har valgt nå er den beste for å sikre lønnsomheten i prosjektet, sier prosjektdirektør for Statoils brown field-portefølje Terese Kvinge. Statoil opplyser ikke balanseprisen for sitt nye minifelt, men bekrefter at de tjener penger med dagens oljepris på 50 dollar fatet. Jakter flere felt å bygge ut Kvinge trekker frem Statoils interne arbeid, leverandørene og rettighetshaverne i de ulike lisensene som meget nødvendige for å klare dette. Nå starter jakten på neste gode prosjekt. – Vi vil jobbe med et par andre funn i Fram-området og det blir spennende utover høsten. Det er inspirerende å se hva vi kan få til gjennom vårt forbedringsarbeid. Med Byrding-planen levert inn fredag og Utgard er to av årets seks forventede PUD-er levert.

Her løftes første del av Gina Krog på plass

Torsdag ble den første og største modulen til plattformdekket løftet på plass, hovedrammen som veier nesten 10.000 tonn, melder Statoil. I dagene framover skal også prosessmodul, utstyrsmodul, boligkvarter og fakkel løftes på plass. Boligkvarteret er bygget ved Apply Leirvik på Stord, og står foreløpig på lekter der. Avreise blir trolig søndag. De andre delene dro fra Korea 25. juni. Løftet ble gjort av løftefartøyet Saipem 7000. Foto: Øyvind Torjusen, Statoil Gina Krog feltet, som het Dagny frem til 2013, ble funnet i 1974. Når produksjonen starter vil det produseres opp mot ni millioner kubikkmeter gass og 10.000 kubikkmeter olje per døgn. Her blir hovedrammen fraktet på plass. Foto: Øyvind Torjusen/Statoil Stålunderstellet ble slept på plass i fjor sommer. Det ble bygget i Nederland og var da det største stålunderstellet som var bygget ved verftet noensinne.

CCB starter på sitt første rigg-prosjekt i Las Palmas

De etablerte i seg i Puerto de La Luz (havnen i Las Palmas) sammen med Zamakona Yards og igangsatte i går sitt første prosjekt i Reina Sofia i og med anløpet til SSV Catarina, som vil ligge til kai i mellom fem og seks måneder for reparasjoner og vedlikeholdsarbeider, melder selskapet. Nordmennene har i forbindelse med oppdraget anskaffet en lekter til nærmere 1 millioner euro. – CCB, som i dag opererer i et område på 6.000 kvadratmeter, planlegger ytterligere baseutbygging i Esfinge-området, en base som selskapet har planer om drive de neste 50 årene, sier daglig leder for nyetablerte CCB Zamakona Offshore, Geir Olsen. Riggen de har inne nå er eid av brasilianske Petroserv Marine, er brakt til Las Palmas av Stier Group etter å ha ligget oppankret i bukta i flere uker etter å ha gjennomført boreoperasjoner utenfor kysten av Angola. Rigganløpet markerer starten på CCB sine operasjoner og er videre det første prosjektet som benytter en lekter med 55 meter lengde og 18 meter bredde. Olsen bemerker at lekteren bidrar til å bedre servicetilbudet i havnen, som frem til nå ikke har kunnet skryte av et anløp av denne type og med slike dimensjoner. Selskapet investerte også nylig i lekteren i Marokko. Forankringen og fortøyningen av SSV Catarina var en komplisert operasjon. Riggen entret havneområdet ved for-middagstider og var i 17-tiden i ferd med finne sin posisjon ved nybygget som CCB opererer fra sammen med Zamakona og finske Wartsila, som på samme måte som det norske selskapet nylig har åpnet en avdeling i havnen i Las Palmas. Olsen er tilfreds med at det har gått kort tid fra de annonserte sin etablering i juni til de fikk sitt første oppdrag. Han understreket likevel at de i nærmere ett år hadde arbeidet med å tilrettelegge for sine operasjoner, før den første kontrakten ble sluttet 8. mars i år. Olsen forventer flere prosjekter utover høsten både på Gran Canaria og i Malaga. SSV Catarina er en siste generasjon halvt nedsenkbar rigg bygget i 2013 og som kan bore ned til 12.190 meters dyp. Den tilhører selskapet Petroserv Marine, som for første gang benytter seg av fasilitetene til reparasjoner i havnen i Las Palmas. Riggen, som ankom moloen i Reina Sofia med et mannskap på tyve, har de siste to ukene ligget ankret opp i bukta i påvente av kaiplass på Reina Sofia. Fartøyet gikk forrige torsdag til kai for å bunkre drivstoff.

Statoil bygger ut minifunn fra 2005 for en milliard

Astero er lokalisert nord for Fram-feltet. Statoil er operatør med en eierandel på 45 prosent. Wintershall har en andel på 25 prosent, mens GDF Suez og Idemitsu begge har 15 prosent. Nå er det Byrding som gjelder Ved overlevering av Plan for Utbygging og Drift (PUD) blir det også klart at feltet får nytt navn, Byrding. Antatte investeringer er på nær 1 milliard kroner og antatt utvinnbare volumer er drøyt 11 millioner fat oljeekvivalenter. – Dette er nok et eksempel på hvordan vi drar nytte av eksisterende infrastruktur for å realisere nye funn, sier Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil. Produserer alt neste år Byrding-utbyggingen består av én to-grens brønn som bores fra den eksisterende Fram H-Nord-bunnrammen. Via denne strømmer olje og gass fra Byrding til Troll C. Videre går olje og gass i eksisterende rørledninger videre til henholdsvis Mongstad og Kollsnes. Planlagt produksjonsstart er i 3. kvartal 2017. Dermed vil prosjektet gi inntekter samme år som de største investeringene gjøres. Seks nye milliardprosjekter – disse utbyggingsplanene kommer i år – Byrding bidrar med nye lønnsomme volumer fra Troll / Fram-området og vil bety økt aktivitet og produksjon på Troll C plattformen, sier Gunnar Nakken, områdedirektør for drift vest i Statoil. Feltet vil etter planen produsere i 8-10 år og vil produsere på topp i 2017/2018 og forventet daglig produksjon nær 8.000 fat oljeekvivalenter per dag, ifølge Statoil. Flere små blir lønnsomme Olje- og energiminster Tord Lien ønsker PUD-en velkommen. – For å realisere potensialet på norsk sokkel er det viktig at små funn som Byrding blir bygget ut. Det viktige arbeidet med å redusere utbyggingskostnadene gjør nå flere prosjekter lønnsomme. Samlet sett vil utnyttelse av de mindre funnene gi betydelige investeringer, stor verdiskaping og flere lønnsomme arbeidsplasser, sier han. – Byrding er en svært velkommen utbygging i Nordsjøen. Utbyggingen utnytter eksisterende infrastruktur i området, noe som gir en hurtig og kostnadseffektiv utbygging med god lønnsomhet, fortsetter olje- og energiminister Tord Lien (FrP).

Nå selges norsk gass inn som «kortreist»

I en ny rapport som konsulentselskapet Thema har skrevet for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, betegnes den norske gassen som «kortreist». – Du må sammenligne med hva som er alternativet, sier Eivind Magnus, som har ledet arbeidet med rapporten. Han påpeker at gass fra land som Russland og Algerie transporteres over langt større avstander enn norsk gass, som for det meste produseres i Nordsjøen og leveres til kunder i Europa. I tillegg lekker norske rør vesentlig mindre enn for eksempel de russiske. Bedre enn russisk Gass fra Nederland og Danmark har riktignok noe lavere utslipp på veien til forbrukerne enn den norske. Men sammenlignet med gass fra Russland, som transporteres over lange distanser i et ineffektivt rørsystem, kommer den norske gassen svært godt ut. – I den konteksten er norsk gass definitivt kortreist, fastholder klimadirektør Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass. Skulle EU ha erstattet all den norske rørgassen med gass fra Russland, ville det ifølge Themas beregninger ha ført til en økning i klimautslippene på 97 millioner tonn. De samlede årlige utslippene av klimagasser i Norge ligger til sammenligning på 53,9 millioner tonn. Kutt i forbruket I EU har gassforbruket falt noe siden 2010, som er toppåret så langt. Det skyldes både nedturen etter finanskrisen, mer effektiv bruk av energi og lave kullpriser. I tillegg bidrar subsidiering av fornybar energi og lave priser på klimakvoter til å svekke gasskraftverkenes lønnsomhet. Europaminister Elisabeth Vik Aspaker (H) er likevel ikke i tvil om at norsk gass vil klare å forsvare sin posisjon i det europeiske markedet. Hun viser til at norsk gass har langt lavere utslipp enn kull, samtidig som den bidrar til å gjøre EU mindre avhengig av russisk gass og gir europeerne en fleksibel energikilde. – Når sola ikke er der og vinden ikke blåser, må vi ha en annen energikilde som erstatning. I det bildet passer norsk gass perfekt inn fordi den kan slås av og på nærmest på minuttet, sier Vik Aspaker til NTB. Kullet må ut Det er kullkraften som må skvises ut, ikke gassen, fastholder Vik Aspaker. Blindheim tror også dette er noe som kommer til å skje. – CO2-prisen i Europa vil gå opp, og kull vil bli faset ut. Da vil også gasskraft blir mer lønnsomt, spår hun. Verden har et begrenset utslippsbudsjett hvis klimamålene skal nås, påpeker Thema. – Jo mindre kull og olje som forbrukes, desto mer plass er det igjen til gass, sier Magnus. Han vedgår likevel at begrepet «kortreist», som gjerne forbindes med matvarer fra den lokale bondegården, ikke nødvendigvis er det mest treffende om gass som går flere hundre kilometer i rør. – Det er mulig jeg har stjålet det begrepet litt feilaktig. Det tenkte jeg ikke så mye over da jeg skrev, sier han.