I april i fjor leverte Kværner Stord fra seg Edvard Grieg-plattformen til Lundin. I dag ser det nokså tomt ut inne på verftsområdet.
– Den største aktiviteten har vi på Nyhamna i dag. Mesteparten av folkene er der, sier Hadida til Sysla.
Nedbemanning
Kværner er i innspurten av jobben med å utvide og oppgradere Ormen Lange gassterminal på Nyhamna vest for Molde.
Neste store jobb er bygging av dekket til utstyr- og boligplattformen på Johan Sverdrup. Uten den kontrakten ville det sett mørkt ut for Kværner Stord.
– Vi har vært gjennom nedbemanninger. Totalt er i underkant av 200 berørt av nedbemanningsprosessen. Det ble varslet opp mot 500, heldigvis har det ikke blitt så mange, sier Hadida.
– Verst i 2000
Han er klubbleder for den største fagforeningen på Kværner Stord, Fellesforbundet, og representerer rundt 600 av de 1600 ansatte ved verftet.
Hadida har vært tillitsvalgt siden han ble ansatt som sveiser ved verftet i 1990 og klubbleder i seks år. Dermed har han vært med på flere opp- og nedturer.
– Den største nedbemanningen vi har vært gjennom, var i 2000. Tidligere var vi 3000 ansatte her, sier Hadida.
Opp og ned
Mesteparten av nedbemanningen denne gangen er gjort gjennom naturlig avgang. Over 100 har vært permittert siden årsskiftet, mens rundt 40 er permittert for tiden.
– Det er tøffe tider nå, hele bransjen blir rammet, sier Hadida.
Samtidig minner han om at de er vant til at det svinger på Stord.
– Vi jobber syklisk, og det går opp og ned. Vi har hatt 2-3 års horisont hele tiden, sier han.
Maraton
Mens Edvard Grieg-plattformen rullet ut fra verftet i fjor, ble Eldfisk-plattformen levert året før.
– Vi sammenligner oss med maratonløpere. Når vi er ferdig med 42 kilometer, er vi klare for å løpe en til.
I mars startet byggingen av Sverdrup-plattformen. På det meste vil 2000 ansatte jobbe med Kværners Johan Sverdrup-leveranser.
Men mer arbeid trengs for å sikre arbeid til alle de Kværner-ansatte.
– Vi har ikke nok arbeid til alle fagoperatørene. Det vil bli en utfordrende situasjon fremover.
– Må bevare kompetansen
Njord-kontrakten Kværner fikk med Statoil tidligere i år, var derfor kjærkommen.
– Den gir oss litt aktivitet til det avgjøres hva Statoil skal gjøre med Njord, sier Hadida.
Han er opptatt av at kompetansen til de drøyt 30.000 som har mistet jobben i oljebransjen bevares.
– Regjeringen har fortsatt ikke tatt på alvor situasjonen vi befinner oss i. Det er viktig å ivareta fagmiljø og spisskompetanse, og det må gis støtte til omskolering og kompetanseheving, sier han.
Tror det vil snu
Klubblederen er overbevist om at det vil bli gode tider i oljenæringen igjen.
– Det vil gå opp igjen, og da vil vi plutselig ikke ha nok fagarbeidere, og må igjen basere oss på innleide, sier han.
Sverdrup-kontrakten blir viktig for verftet fremover.
– Det gjør at vi ser lys i tunnelen. Det kan være tøft å være permittert, og da er det viktig å se at du har noe å gå tilbake til, sier klubblederen.
Oppvokst i kibbutz
Selv flyttet han til Norge fra Israel i 1985. Til Stord kom han med familien sin i 1987. Å bli tillitsvalgt var helt naturlig for ham.
– Jeg er oppvokst i et sterkt sosialistisk miljø i en kibbutz i Israel. Der var det viktig å kreve av deg selv det du krever av andre, og å bidra til samfunnet.
Han sier samarbeidet med ledelsen i Kværner har vært svært godt i denne utfordrende tiden. Styreverv først i Aker Stord og Kværner Stord og nå i Aker ASA har gitt ham fugleperspektiv på bransjen.
– Det inspirerer til å jobbe enda hardere for å dra skuten fremover. Jobb nummer en for meg er å sørge for at medlemmene har en jobb å gå til i morgen.
DOF har fått forlenget sin kontrakt med Maersk UK for Skandi Gamma ut året 2016 og for Skandi Caledonia med Apache North Sea Ltd til midten av januar 2017, opplyses det i en børsmelding.
Austevollrederiet signerte for NOR-flaggede Skandi Gamma en 3 måneders kontrakt med Maersk i april. Nå er skipet sikret forlenget jobb.
Det fem år gamle gassdrevne fartøyet har det siste året, før DOF hanket inn Maersk-avtalen, gått på kontrakt for Statoil.
Planen er at det skal investeres cirka 3,5 milliarder kroner i denne utbyggingen.
Selv om dette har blitt en rimelig og relativt sett liten utbygging, vil det ligge kontraktsmuligheter for norske leverandører.
FaktaUtgard - tidligere Alfa Sentral
Partnerne: Statoil Petroleum ASA, Statoil UK, LOTOS E&P Norge AS and TOTAL E&P Norge AS er enige om en samordningsavtale, denne avventer godkjenning fra norske og britiske myndigheter i forbindelse med behandling av Plan for utbygging og drift og Field Development Plan
Lisensfordelingen er som følger: Norsk side: Statoil (operatør) 62 prosent, LOTOS 28 prosent, TOTAL 10 prosent Britisk side: Statoil UK (operatør) 100 prosent
Vanndybde: 110 meter, reservoaret ligger på om lag 3 700 meters dyp
Utgard skal fjernstyres fra Sleipner A
Etter prosessering skal væskene eksporteres til Kårstø og tørrgass til Gassled
I grove trekk er det fire vesentlig kontrakter som det blir kamp om.
Under vann – knyttet til Sleipner
Utgard skal bygges ut med to brønner i en standard havbunnsløsning og det er ett boremål på hver side av grensen. Alle installasjoner og infrastruktur er på norsk side, og den britiske brønnen skal bores fra bunnrammen på norsk sokkel.
Gass og kondensat skal sendes i en ny rørledning til Sleipner-feltet for prosessering og videre transport til markedet.
Gassen i Utgard har et høyt CO2-innhold og vil dra nytte av CO2-rensing og lagring på Sleipner. Gjenbruk av eksisterende infrastruktur er helt essensielt for å kunne bygge ut Utgard-funnet.
Dette gir i hovedtrekk fire store kontrakter:
Rigg: Det skal bores to brønner med en rigg og her er mye å velge i. Vanndybden på stedet er bare 110 meter og da kan alle riggene på norsk sokkel gjøre jobben. Etter det Offshore.no vet er det ikke besluttet å velge en semi-rigg, heller.
Produksjon av bunnramme og manifold
Installsjon av havbunnsrammen
Ombygging på Sleipner
Aker Solutions er allerede tildelt en kontrakt for forberedende ingeniørarbeid for å knytte Utgard-feltet til Sleipner. Avtalen omfatter også opsjon på ingeniørarbeid, innkjøp, konstruksjon, installasjon og oppstart for samme prosjekt.
De fleste kontraktene tildeles mot slutten av 2016 og begynnelsen av 2017, opplyser Statoil.
– Vi har klart å få lønnsomhet i prosjektet takket være våre egne forbedringsprogrammer, men også gjennom bidrag fra leverandørindustrien.
Det sier Tom Elseth, prosjektdirektør for Utgard i Statoil.
– Liten, men viktig
FaktaUtgard - tidligere Alfa Sentral
Partnerne: Statoil Petroleum ASA, Statoil UK, LOTOS E&P Norge AS and TOTAL E&P Norge AS er enige om en samordningsavtale, denne avventer godkjenning fra norske og britiske myndigheter i forbindelse med behandling av Plan for utbygging og drift og Field Development Plan
Lisensfordelingen er som følger:
Norsk side: Statoil (operatør) 62 prosent, LOTOS 28 prosent, TOTAL 10 prosent
Britisk side: Statoil UK (operatør) 100 prosent
Vanndybde: 110 meter, reservoaret ligger på om lag 3 700 meters dyp
Utgard skal fjernstyres fra Sleipner A
Etter prosessering skal væskene eksporteres til Kårstø og tørrgass til Gassled
Tidligere har Offshore.no skrevet om Utgard og da har investeringene vært anslått til mellom 4 og 4,5 milliarder kroner.
Nå er fasiten her; prisen er planlagt å bli 3,5 milliarder kroner. Dette er også lavere enn andre subsea-prosjekter de seneste årene.
Da ligger det i kortene at bransjen har tatt et nytt kostnadsbilde inn over seg.
– Vi jobber med forbedringer hver eneste dag og det er utrolig gledelig så se at vi lykkes med å gjøre denne utbyggingen konkurransedyktig. Dette er en liten utbygging, men viktig for oss og Sleipner-området, sier Elseth.
Kjøpt seg til kontroll
Utgard, tidligere Alfa Sentral, ble funnet alt i 1982 og har vært vurdert bygget ut flere ganger. Men først nå kommer altså utbyggingsplanen.
Funnet ligger 21 kilometer fra Sleipner og strekker seg over på britisk side, men hoveddelen ligger i Norge.
Statoil har giret opp i dette området og sikret seg full kontroll på utbyggingen gjennom flere oppkjøp. Nå eier de 100 i lisensen på britisk side og 62 prosent i Norge.
– Statoil har gjort tre oppkjøp på britisk side for å styrke vår posisjon her. Dette har vi gjort fordi vi har hatt stor tro på Utgard-prosjektet. Det understøtter også vår strategi med å forenkle prosesser, gjennom at vi knytter feltet til Sleipner og bruker infrastrukturen der, sier Atle Reinseth, porteføljedirektør i Statoil.
Måtte gjenbruke for å kunne bygge
Utgard skal bygges ut med to brønner i en standard havbunnsløsning og det er ett boremål på hver side av grensen. Alle installasjoner og infrastruktur er på norsk side, og den britiske brønnen skal bores fra bunnrammen på norsk sokkel. Avstanden fra bunnrammen til grensen er 450 meter.
Gass og kondensat skal sendes i en ny rørledning til Sleipner-feltet for prosessering og videre transport til markedet. Gassen i Utgard har et høyt CO2-innhold og vil dra nytte av CO2-rensing og lagring på Sleipner.
Gjenbruk av eksisterende infrastruktur er helt essensielt for å kunne bygge ut Utgard-funnet.
– Dette er den første Statoil-utbyggingen på mange år som utvinner ressurser på tvers av midtlinjen, og vi er glade for å ha funnet gode løsninger som ivaretar hensynet til god ressursforvaltning på begge sider. Godt og effektivt samarbeid på tvers, både i forhold til lisenspartnere og myndigheter, har muliggjort denne utbyggingen, sier Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil i en melding.
Etter planen skal Utgard-brønnene komme i produksjon i slutten av 2019. På platå vil feltet produsere om lag 7.000 standard kubikkmeter oljeekvivalenter per dag.
Utvinnbare reserver er anslått til 56,4 millioner fat oljeekvivalenter. Feltet har en forventet levetid på 7-8 år, per nå.
Transocean Winner var under slep på vei til Malta da slepet røk natt til mandag.
De klarte ikke å koble på igjen på grunn av været.
Riggen grønnstøtte da nær Carloway, der den fortsatt ligger.
IfølgeMaritime & Coastguard Agency MCA var det ingen personer ombord på riggen og således ikke fare for at liv skal gå tapt.
– Tranocean Winner mistet slepet i kraftig uvær og som en følge av dette gikk den på grunn utenfor Skottland. Intet riggpersonell er i fare. Transocean jobber tett sammen med myndighetene for å løse situasjonen så fort som mulig. Ytterligere informasjon vil bli frigitt så fort som den blir tilgjengelig, skriver riggselskapet i en e-post.
Både riggselskapet og ALP Marine har etablert kriseberedskap. Lokale myndigheter overvåker området med tanke på eventuell forurensning.
Deretter starter boringen av en produksjonsbrønn som skal gi påfyll av gass til Hammerfest LNG.
Den fjerde CAT D-riggen kom rett fra verftet i Sør-Korea og er i gang med sitt første oppdrag på norsk sokkel. Det skjer på Snøhvit for Statoil.
Må ha ny brønn
Snøhvit er fortsatt det eneste LNG-prosjektet i verden hvor CO2 som skilles fra brønnstrømmen blir fanget og lagret i en egen formasjon offshore.
Så langt er det lagret mer enn fire millioner tonn CO2 fra Snøhvit, som holdes under oppsikt slik at den ikke blander seg med hovedreservoaret som det produseres fra. Nå er det behov for en ny CO2 injeksjonsbrønn.
Etter at den nye CO2-injektoren er på plass, går boreriggen rett over til å bore den første nye produksjonsbrønnen på Snøhvit etter at feltet startet opp i 2007.
Borekampanjen er planlagt å vare fram til jul.
– Viktig prosjekt for Statoil
I 2013 ble prosjektet «CO2 solution project» etablert for å bygge og installere en ny CO2 – injeksjonsbrønn til erstatning for den opprinnelige injeksjonsbrønnen, som over tid ville lekket CO2 inn i gassreservoaret på Snøhvit-feltet, skriver Statoil i en pressemelding.
– Hammerfest LNG trenger påfyll av mer gass for å opprettholde den høye produksjonen og kapasitetsutnyttelsen ved anlegget samtidig som vi må sørge for en bærekraftig CO2-lagring. Derfor er prosjektet viktig for Statoil, sier Geir Owren, oppdragsleder for prosjektet.
Sommeren 2015 ble det gjennomført en omfattende marin kampanje hvor rørledninger og brønnramme for CO2-prosjektet ble installert og knyttet opp mot det eksisterende havbunnsanlegget på Snøhvit-feltet.
Det nye havbunnsanlegget ble bygget og installert uten skader og godt innenfor budsjettrammen på 2,5 milliarder kroner.
– Avstanden til Barentshavet gir ekstra utfordringer med hensyn til mobilisering og seilingstid, dermed kreves nøye planlegging, grundige forberedelser og tett samarbeid med leverandørene. Vi er godt fornøyd med både utstyrsleveranser og marine operasjoner, som resulterte i en vellykket prosjektgjennomføring, sier prosjektleder, Sveinung Øvretveit.
Nå kommer også Askeladd
Det neste store utbyggingstrinnet for Hammerfest LNG er utbyggingen av Askeladd-feltet som inngår i planen for utbygging og drift av Snøhvit-lisensen.
Det er forventet oppstart i 2020/2021.
Dette utbyggingstrinnet vil bidra til fortsatt full kapasitetsutnyttelse på Hammerfest LNG.
Blant de 13 misligholdene hittil i år finner vi 5 offshore-rederier og 4 riggselskaper, der fellesnevneren er svake balanser.
FaktaNordea Markets' mislgholdskriterier
Konkursbeskyttelse
Betalingsmislighold (renter, avdrag og hovedstol)
Nedskriving av obligasjonsgjeld
Konvertering av obligasjonsgjeld til egenkapital
– Dette er helt klart alvorlig, både for långivere og aksjonærer, sier sjefsanalytiker Lars Kirkeby i Nordea Markets’ kredittavdeling.
Hovedårsakene til den økende misligholdsraten er lavere aktivitetsnivå og for høy gjeldsgrad, spesielt innenfor oljeservice, sier han.
Dette er obligasjonslån
– Og det kommer flere. Blant andre vil Prosafe og Rem havne i mislighold de kommende ukene, sier Kirkeby.
Her er selskapene
Her er selskapene i det norske høyrentemarkedet som i henhold til Nordea Markets’ kriterier (se fakta) har misligholdt obligasjonsgjelden sin:
Atlantic Offshore – Misligholdt obligasjonslån på 500 millioner kroner 16. mars i år.
BassDrill Alpha – Bermuda-basert oljeservice-selskap uten ansatte.
DOF – Slettet en milliard i obligasjonsgjeld med et pennestrøk 5. juli.
Golden Close Maritime Corp – Eies av Deep Sea Metro, joint venture mellom Metrostar og Odfjell Drilling. Eier to boreskip.
Golden Energy Offshore Services – Misligholdt obligasjonslån på 349 millioner 28. februar i år.
Harkand Group – Globalt subsea-selskap som backes av Oaktree Capital, som blant annet leide skip av Eidesvik.
Havila Shipping – Misligholdt obligasjonsgjelden på 1,1 milliarder 29. februar i år, og leter fortsatt etter en løsning.
Island Drilling Company – Eier riggen Island Innovator. Misligholdt obligasjonslån på 140 millioner dollar 3. april.
Latina Offshore Limited – Mexico-basert selskap, registrert på Bermuda.
Oro Negro Drilling – Mexico-basert selskap, registrert i Singapore.
Sterling Resources – Canada-basert selskap.
Viking Supply Ships – Svensk offshore-rederi – misligholdt gjeld på 385 millioner kroner 21. mars 2016.
Volstad Shipping – Misligholdt 275 millioner kroner i obligasjonsgjeld 29. februar i år.
Varierende grad av mislighold
Det er varierende i hvor stor grad selskapene i oversikten har misligholdt gjelden sin.
– Rent generelt er mislighold som medfører permanent tap av hovedstol, for eksempel nedskriving av gjeld, betraktet som mer alvorlig enn mildere restruktureringer som ikke medfører permanent tap av hovedstol, sier Kirkeby.
I sistnevnte kategori finner vi selskaper som DOF, som nylig fikk obligasjonseiernes velsignelse til å stryke halve beløpet rederiet skyldte.
Norske offshore-selskaper har aldri hatt mer høyrisikogjeld enn nå, men tilgangen på nye penger er strupet.
Det utstedes enda mindre gjeld i dette markedet nå enn hva var tilfellet i 2015.
I løpet av årets syv første måneder er det lånt ut 32,3 milliarder kroner, mot 38,2 milliarder på samme tidspunkt i fjor.
Noe av grunnen til det, er at obligasjonsmarkedet i praksis er stengt for rigg- og oljeservice-selskapene. De får rett og slett ikke låne mer penger i dette markedet, og får dermed ikke refinansiert obligasjonslånene de allerede her.
Syklisk høyrentemarked
Den fremste forklaringen på hvorfor rederiene og riggeierne ikke får låne mer penger i obligasjonsmarkedet, er at den eksisterende gjelden deres handles til misligholdspriser (se siste transaksjoner på Oslo Børs her).
– Det er jo en gang slik at man ikke kan forvente å få betydelig meravkastning utover risikofri rente i høyrentemarkedet uten at det dukker opp noen tap i ny og ne. Men, en av de største utfordringene for investorer i det norske høyrentemarkedet er at det er dominert av utstedere innenfor sykliske sektorer, der markedsforholdene for selskapene kan svinge dramatisk fra det ene året til det andre, sier Kirkeby.
For eksempel ble Olympic Ship AS sitt obligasjonslån på 500 milllioner kroner, som forfaller om to år og betaler en rente på seks prosent, handlet til over 70 prosent rabatt i annenhånds obligasjonsmarkedet.
Med så høy rabatt på den eksisterende gjelden, blir det meningsløst for investorer å kjøpe ny obligasjonsgjeld til pålydende.
Det bergensbaserte oljeserviceselskapet melder at de ikke har lykkes i å fornye rammeavtalen for ISO-tjenester på Ekofisk.
Estimert årlig omsetning i den eksisterende avtalen er på 400 millioner kroner.
Mandag ble det kjent at det er Bilfinger som har vunnet ny avtale her.
