Rundt 200 ansatte i landorganisasjonen til Songa Offshore vil miste jobben i løpet av året.
Nå kan over 300 offshoreansatte miste jobben i riggselskapet i løpet av høsten. Årsaken er at riggene Songa Dee og Songa Delta går mot slutten av sine kontrakter med Statoil.
– Vi har to rigger som går av kontrakt i løpet av høsten, Songa Dee og Songa Delta. Den første i midten av september, og den andre i midten av november. Hvis ikke vi får ny kontrakt på riggene, vil det ikke være arbeid for i overkant av 300 offshoreansatte, sier administrerende direktør Bjørnar Iversen i Songa Offshore til Sysla.
– Vi er svært lei oss for dette, siden våre ansatte og riggene leverer svært effektive brønner for Statoil her på norsk sokkel, tilføyer han.
Oppsigelser
Riggene vil bli lagt i opplag dersom ikke de får arbeid.
– Hva skjer med de ansatte om riggene må i opplag?
– Da vil vi beklageligvis måtte si opp mange av våre svært dyktige offshoreansatte.
Hver av riggene har rundt 160 ansatte. Det betyr at i overkant av 300 ansatte kan miste jobben i løpet av høsten.
Svart marked
– Hvordan er utsikten til å få nye kontrakter for riggene?
– Markedet er helt svart som vi ser det i dag. Vi håper på bedring og økt aktivitet på sokkelen, men i realiteten ser vi få forespørsler.
Nedbemanningen i landorganisasjonen har blitt gjennomført etter planen, ifølge Iversen. 160 har så langt måttet gå, mens cirka 40 nye må slutte i løpet av året. Disse tallene inkluderer både ansatte og innleide konsulenter.
Songa Trym ligger allerede i opplag på Mongstad utenfor Bergen. Selv om Songa Offshore har tre av de eldste riggene i Nordsjøen, er det ingen planer om å skrote dem.
Også Maersk Drilling Norway sliter med å få oppdrag til riggene sine. Selskapet varslet i går at 130-140 mister jobben på grunn av rigger som går av kontrakt.
Det nye navnet er valgt fordi:
• Etablert navnetradisjon i området er knyttet til norrøn mytologi.
• Der Heidrun-geita er mer allment kjent på taket av Valhall, der den spiser skuddene fra verdenstreet Yggdrasil, er Dvalin en av fire hjort som løper omkring på grenene til Yggdrasil og beiter i løvverket.
• Zidane er mindre enn Heidrun, men er “en av det samme” med sine hydrokarbonreserver som har samme opprinnelse i Garn-formasjonen i midtre Jura.
• I den norrøne mytologi samles morgenduggen i hjortenes gevir og former verdens floder, og med det bidrar hjortene med energi til verden som gassen fra feltet også vil
gjøre.
• Enkelt navn med veldig fin lyd.
Skriver Dea Norge i en søknad til Olje- og energidepartementet.
Selskapet skal bore tre brønner:
Alta 3 – en avgrensningsbrønn i lisens 609. Før boringen er Alta-funnet anslått å inneholde mellom 125 og 400 millioner fat olje.
Neiden – letebrønn som ble påbegynt, men forlatt i fjor. Årsaken var vinterrestriksjoner på riggen Island Innovator. Operatøren anslår et potensial på 204 millioner fat.
Filicudi – ny letebrønn i området mellom Alta og Statoils Johan Castberg. Potensial på 258 millioner fat.
Her er listen over planlagte letebrønner på norsk sokkel:
Maersk Drilling Norge har allerede kuttet rundt 220 ansatte siden høsten 2015.
Nå mister ytterligere 130-140 riggansatte jobben. Hovedårsakene er at Mærsk Gallant avslutter sin kontrakt i løpet av høsten og Mærsk Inspirer avslutter sin kontrakt med Statoil ved årsskiftet, skriver Maersk Ansattes Forening på sin nettside.
Mer om den begredelige situasjonen i riggmarkedet får du i denne podcasten:
Utbyggingskostnadene knytter seg blant annet til modifikasjoner på Åsgard A, brønner, undervannsutstyr og rørledninger, skriver Statoil i en fersk konsekvensutredning.
Feltet skal bygges ut som en undervannsutbygging (én brønnramme og én satellitt) med tre produksjonsbrønner og to brønner for gassinjeksjon. Videre er feltet planlagt tilkoblet Åsgard A via et produksjonsrør og et rør for gassinjeksjon. Brønnstrømmen vil bli prosessert på Åsgard A. Oljen vil bli lagret på Åsgard C før den skipes ut, mens gassen vil bli transportert gjennom eksisterende gasseksportsystem via Åsgard B.
«Trestakk fases inn i en periode hvor Åsgard A har fallende produksjonsprofil. Trestakk vil bidra til å opprettholde aktivitetsnivået på Åsgard A og således bidra til å opprettholde sysselsetting og leveranser», skriver Statoil.
Borestart i 2018
Modifikasjonsarbeid på installasjonene starter etter planen i 2017/2018 mens produksjonsboringen starter i 2018. Planlagt produksjonsoppstart for Trestakk er satt til 2019.
Statoil vil ikke gi noen anslag for hvor stor andel av kontraktene som ender hos norske leverandører.
«I utbyggingsfasen vil levering av varer og tjenester kunne gi inntekter og sysselsetting for norsk industri. Eksempler på varer og tjenester i utbyggingsfasen er relatert til prosjektering, fabrikasjon og installasjon av blant annet havbunnsramme, rørledninger og kontrollkabel samt leveranser til boreaktiviteter. På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å angi andeler for nasjonal og regional industri for disse leveransene», skriver selskapet.
Les også: Seks nye milliardprosjekter – disse utbyggingsplanene kommer i år
Mer om Trestakk og andre utbygginger som myndighetene presser fram får du i denne podcasten:
Det skriver Reuters med henvisning til en pressemelding fra Næringdepartementet.
Bakgrunnen er en interpellasjon der stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjelmdal (Krf) stilte spørsmål ved Statoils dominerende posisjon i norsk oljevirksomhet.
Regjeringen publiserte en pressemelding med tittelen «Utredning av konkurranseforholdene i petroleumsnæringen» onsdag, men linken til nettartikkelen virker ikke. Pressemeldingen synes heller ikke å være tilgjengelig via departementets egen nettside.
På det tre dager lange oljecruise fra Stavanger via Nordsjøen til Molde, er det 60 mannskap og 62 passasjerer.
Skipet skal komme helt inn til sikkerhetssonen på 500 meter fra oljeinstallasjonene i Nordsjøen.
Mellom oljefeltene er det mat, underholdning og basseng som står på programmet.
– Vi tjener ikke penger på dette. Men vi reduserer tapet, og utnytter tiden frem mot neste oppdrag, sa Bjørn Erik Julseth, hotellsjef i Edda Accomodation til Sysla ved avreise i går.
Gassrørledningen skal gå gjennom Østersjøen og sør for Bornholm til Tyskland, skriver næringslivsavisen Børsen.
– Jeg mener det ligger en politisk avgjørelse bak, og min anbefaling er å ikke delta i dette, sier Polens utenriksminister Witold Waszczykowski. Polens president, Andrzej Duda, har tidligere sagt at planene om en rørledning som kan pumpe gass til Tyskland uten å gå veien om Ukraina, er motivert av politikk snarere enn økonomi. Han mener prosjektet vil undergrave solidariteten mellom EU-landene.
Polen frykter at Russland kan skru igjen gassen, dersom president Vladimir Putin skulle ønske det. I tillegg vil Ukraina gå glipp av store inntekter i form av transittgebyrer landet i dag får fra Russland for å la gassen passere gjennom landet på vei til resten av Europa.
Utenriksministrene i Estland og Litauen stiller seg ifølge Børsen bak sin polske kollega. Tyskland har derimot et sterkt ønske om at den 1.200 kilometer gassledningen blir bygget. Gass skal være med på å fylle energitomrommet når de tyske atomkraftverkene stenger, og statsminister Angela Merkel mener det vil være økonomi i prosjektet.
