Kategoriarkiv: Offshore.no

Saudi-Arabia og USA går sammen om oljebedrift i Rogaland

Target Intervention på Ålgård utenfor Stavanger har utviklet teknologi som to av verdens største oljeselskaper ser et stort potensiale i. Så stort at Saudi Aramaco og amerikanske Chevron har kjøpt seg inn med henholdsvis 22 og 11 prosent gjennom sine ventureselskaper. – Det er betryggende for oss at både Saudi Aramco og Chevron er med på eiersiden. Selv om de forventer avkastning på investeringene i Target, er de først og fremst med for å kunne høste gevinster i morselskapene ved å bruke teknologien vi utvikler. For oss er det veldig bra med langsiktige eiere, sier Monika Bakke Malmin, daglig leder i Target Intervention. Venter på felttest i Saudi-Arabia Hun og faren, Stig Bakke, eier fortsatt nesten 30 prosent av gründerbedriften som teller 13 ansatte, de fleste ingeniører. Flere andre lokale investorer fra Rogaland er også inne på eiersiden i bedriften som så langt har brukt noen titalls millioner kroner på utviklingsarbeidet. Nå skal idéene løftes bort fra tegnebrettet og produksjonshallen og ut på oljefeltene. – Vi venter for tiden på tilgang til en brønn i Saudi-Arabia hvor vi snart skal kjøre felttest av utstyret, og det er meningen å gjøre det samme i en skiferbrønn i USA, sier Bakke Malmin. – Størst potensiale innen fracking Kort fortalt skal teknologiløsningene til Target Intervention gi større utvinning fra oljebrønnene. Dette gjelder både konvensjonelle brønner og ved boring på land hvor skiferformasjonene sprekkes opp gjennom såkalt fracking, og oljen deretter kan hentes ut. Dette er utvinningsmetoden som de siste årene blant annet har gjort USA til en av verdens største oljeprodusenter. – Vi sender strøm ned fra overflaten for å styre funksjonene i verktøyet, og får dermed bedre kontroll med hver sone som skal stimuleres, for å øke utvinningen. Potensialet er særlig stort innen fracking hvor utvinningen kan falle så mye som 85 prosent fra det første til det andre året. Vår målsetting er å unngå hele dette fallet. Da slipper selskapene å bore stadig nye brønner for å holde produksjonen oppe, og investeringene kan halveres, hevder Bakke Malmin. – Best med 60-70 dollar i oljepris – Hvordan har fallende oljepris påvirket dere i utviklingsfasen? – Vi merker jo at oljeselskapene kutter mye i kostnader og er mindre risikovillige enn før. Samtidig har lavere oljepris fått mange selskaper til å stoppe opp og tenke på hvordan de kan få mer ut av brønnene, noe som er gunstig for Target Intervention. Ved veldig høy oljepris satte de bare i gang med å bore stadig nye brønner. Det beste for oss er nok en pris på 60-70 dollar fatet. – Når skal dere begynne å tjene penger? – De første inntektene kommer i slutten av dette året, og neste år blir et introduksjonsår på markedet. Så er målsettingen å tjene penger fra 2018. Vi kommer til å basere oss på utleie av utstyr og ikke salg, sier Monika Bakke Malmin.

OPEC tror det blir mindre olje i markedet framover

Oljeproduksjonen utenfor OPEC kommer til å minske med en million fat per døgn ned til 56 millioner fat per døgn, skriver OPEC i sin månedlige oljerapport. Dersom denne prognosen stemmer, betyr det en seier for strategien ledet av Saudi-Arabia om å presse landene som ikke er med i OPEC ut av markedet gjennom å opprettholde et høyt produksjonsnivå tross lave oljepriser. Strategien har blant annet forsøkt å ramme amerikansk skiferoljeproduksjon. Samtidig ventes den globale etterspørselen etter olje å vokse med 1,2 millioner fat per døgn til 94,2 millioner. Veksten ventes å ligge på samme nivå neste år. Oljeprisene økte tirsdag med 1,43 til 47.68 dollar per fat siden mandag. En svekket amerikansk dollar nevnes som en av grunnene, sammen med den ventede nedgangen på tilbudssiden. Rapporten forventer en nedgang i norsk oljeproduksjon neste år.

Bygger for 180 milliarder kroner under vann

De kommende årene vil utbygging av nye subsea-felter bety store markedsmuligheter for norske leverandører. Dersom alle planene blir vedtatt vil de utløse investeringer for omtrent 180 milliarder kroner de neste årene. De vil også bli en viktig bidragsyter for å holde produksjonen oppe på norsk sokkel. Ifølge en oversikt fra Rystad Energy er det 16 felter under utbygging eller som det kan ventes å bli levert utbyggingsplan for. Subsea-utbygginger som pågår nå: Maria Gullfaks Rimfaksdalen Viper/Kobra Flyndre I tillegg kommer en rekke felter som ventelig blir bestemt bygget ut. Totale ressurser prosjektene er omtrent 700 millioner fat oljeekvivalenter. – Disse feltene har potensiale til å produsere 450.000 fat per dag i 2025 og utgjøre om lag 11 prosent av Norges totalproduksjon av olje og gass. Det sier Jon Fredrik Müller, Senior Project Manager i Rystad Energy til Offshore.no. Trenger 50 dollar for å tjene penger Han opplyser at produksjonsnivået til disse feltene samlet vil gå fra rundt 100.000 fat i 2020, før de peaker noen år senere. Gjennomsnittlig balansepris for disse prosjektene er rundt 50 dollar fatet, ifølge analysene. – De fleste av disse prosjektene har breakeven-pris i intervallet 30-60 dollar fatet. Så ikke alle er «in the money» med dagens oljepris, men vi tror de kommer til å bli det over de neste årene. Prosjektene varierer dog en god del, slik at 50 bare er et snitt. – Forskjellene i break even skyldes så mangt: størrelsen på funnet, kvaliteten på reservoaret, antall brønner, avstand til vertsfasilitet, ulik trykk/temperatur, flow assurance-problematikk og hva det kan medføre av isolasjonsbehov, oppvarmede rørledninger, MEG-injeksjon forklarer Müller. Frykter prisene stiger igjen – Subsea har jo vært et segment som med masse skreddersøm og økende kostnader. Har vi grunn til å tro at disse prosjektene holder budsjett – eller kan vi ny nye sprekker og dermed økte break even-priser? – Det arbeides nå mye med å standardisere, forenkle og få ned kostnadene innen subsea, som i de fleste andre segment. Noen av SPS-leverandørene snakker om mål for kostnadsbesparelser ned mot 50 prosent i forhold til kostnadsnivået før oljeprisen begynte sin nedtur sommeren 2014. Om de derimot klarer å redusere kostnadene så mye gjenstår å se. Det som derimot er en fare er at alle nedbemanningene og kostnadskuttene vi har sett nå fort kan føre til en ny kostnadseskalering når markedet kommer tilbake igjen.

– Største oljefunn hittil i år

Nå skal Faroe Petroleum og medeier Point Resources AS vurdere alternativer for kommersialisering av FaktaFaroe Petroleum Grunnlagt i 1997 og registrert på Færøyene i 1998. Kom til Norge i 2006. Gruppens holdingselskap er børsnotert i London. Den norske delen av selskapet utgjør 70 prosent av virksomheten. Kilde: Stavanger Aftenblad Det var i går selskapet kunne melde at de har avsluttet boringen av et vellykket sidesteg på Brasse. Funnet er anslått å inneholde utvinnbare ressurser på mellom 43 og 80 millioner fat oljeekvivalenter hvorav 28 – 54 millioner fat er olje, og resten gass. Kjernetester og loggdata viser at reservoaret består av sandstein av god kvalitet, tilsvarende reservoaret i Brage. – Vi er veldig glade for at sidesteget i Brasse-brønnen har blitt så vellykket. Boringen bekrefter funnet og utbredelsen av reservoaret. Brasse ligger i et av våre kjerneområder, og styrker vår posisjon i denne delen av Nordsjøen. Det ligger også nær eksisterende infrastruktur, sier Helge Hammer, sjef for Faroe Petroleums norske virksomhet, i en pressemelding. Etablert område Brasse ligger  ca 13 kilometer sør for Brage-feltet, hvor Faroe Petroleum er medeier med 14,3 prosent, ca 13 kilometer øst for Oseberg Sør-innretningen og ca 13 kilometer sør-øst for Oseberg-plattformen. Faroe Petroleum er operatør på Brasse med en eierandel på 50 prosent. Hitec Vision-eide Point Resources AS eier den andre halvparten. Vil bli en av de store I dag er Faroe Petroleum først og fremst et leteselskap på norsk sokkel.  Tidligere har selskapet hatt som strategi å selge seg ut når de store investeringsforpliktelsene og kontraktsinngåelsene nærmer, men toppsjefen i selskapet var tidligere i år klar på at  målet  er å bli operatør for et større utbyggingsprosjekt.

Jusprofessor mener Statoil bør være varsomme

Statoils nye praksis av i sommer har vakt sterke reaksjoner (les saken her). – Statoil presser rederiene i kne, sier administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund. FaktaDette er saken I sommer dukket det et nytt felt opp på Statoils standardkontrakter med forsyningsskiprederiene. Slike kontrakter regulerer arbeidet rederiene gjør for oljeselskapet for eksempel med frakt av varer, utstyr og kjemikalier mellom offshore-installasjoner og basene på land. I en utlysning Sysla har fått tilgang til, som gjelder en tidsavgrenset kontrakt for et forsyningsskip i barentsregionen fra 1. juli til 15. oktober i år, er det ett gult felt hvor det står følgende (oversatt fra engelsk til norsk): “Dersom relevant: reduksjon i dagrate på eksisterende kontrakt (vennligst spesifiser navn)” Dette har Statoil aldri gjort før, når det gjelder fartøy. – Dette er et taktisk og psykologisk spill av Statoil med den konsekvens at det presser våre arbeidsplasser til nivåer som ikke er bærekraftig på sikt, fortsetter han. Norges Rederiforbund mener Statoil skyver kommersiell risiko over på offshore-rederiene. – Jeg håper det er en praksis de avvikler umiddelbart, sier administrerende direktør Sturla Henriksen. – Det Statoil egentlig sier, er at en avtale med Statoil ikke er en avtale. Når de gjør dette, innebærer det at hvis du ønsker å by inn på en kontrakt med Statoil, ligger betingelsene for den eksisterende kontrakten i potten, sier Henriksen. – Forskjellsbehandling Men hva sier loven om å åpne for ratekutt på eksisterende kontrakter ved inngåelse av nye? Jus-professor Knut Kaasen ved Nordisk institutt for sjørett, mener Statoil står helt fritt til å gjøre som de gjør. – På samme måte står underleverandørene helt fritt til å avslå å gjøre dette. Utgangspunktet er at det er fritt frem for partene å forhandle akkurat som de vil, sier han. Om det er pent av Statoil, er en annen sak. – Det første som slår meg, er at det er jo ikke sikkert alle som kan tenkes å by inn på en slik kontrakt har noen eksisterende kontrakter med Statoil. Der ligger et element av forskjellsbehandling, hvor det kan skapes en ulikhet mellom tilbyderne som er vanskelig å gjøre noe med, mener Kaasen, som understreker at han ikke kjenner til om det faktisk finnes aktuelle rederier som ikke har eksisterende kontrakter med Statoil. – Krever varsomhet – Det andre jeg spør meg, er om dette er noe man bør gjøre, sier han. Her spiller to forhold inn: For det første lever hver eksisterende kontrakt sitt eget liv. – Skal ratene reduseres på en eksisterende kontrakt, må det være i overensstemmelse med det som ble avtalt i den kontrakten, sier han. På den annen side, er det intet til hinder for at en part i et kontraktsforhold frivillig tilbyr seg å redusere sine priser. –  Statoil står fritt til å be om det, tilbyderne står fritt til å avslå det. Men her ligger et press, og spørsmålet er om presset er utover det akseptable. Det er det vanskelig å mene noe om fra utsiden, sier Kaasen. – Men når det er sagt, er dette en måte å utnytte sin markedsposisjon på som i alle fall krever noe varsomhet fra Statoil, sier han. – Dominerende posisjon Henriksen i Rederiforbundet er klar på at Statoil uansett bør droppe praksisen. – Men rederiene trenger jo ikke å foreslå reduksjon i de eksisterende ratene? – Det er helt riktig. Men Statoil har en så dominerende rolle på norsk sokkel at i en situasjon hvor markedet er så krevende som nå, er det lett å tenke seg at mange vil se seg nødt til å rabattere eksisterende kontrakter for å få nye. – Skal ikke Statoil, som andre børsnoterte selskaper, maksimere profitten for sine aksjonærer? – Jo, men Statoil er tildelt en priviligert rolle på norsk sokkel. Der følger det også med et spesielt ansvar. Frykten da Statoil fusjonerte med Hydro i 2007 var at selskapet ville bli for dominerende – vår vurdering er at alle bekymringene vi hadde da er slått til, sier Henriksen.