Klokken 4 natt til lørdag melder fagforbundene Lederne og Industri Energi at meklingen førte fram.
Oppgjøret gir et generelt tillegg på 9.100 kroner, mens skifttillegget øker med 1,50 kroner, skriver Lederne i en pressemelding.
– Vi har, i tråd med tradisjonen i den norske samarbeidsmodellen, sammen funnet løsninger og tatt ansvar i en krevende situasjon, sier Ledernes nestleder Liv Spjeld By og Per Helge Ødegård, tillitsvalgt for Lederne i Statoil, i en pressemelding.
Lederne, Industri Energi og SAFE har forhandlet med bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass som motpart.
– Det har vært krevende forhandlinger med flere ulike problemstillinger som måtte løses. Oppgjøret er innenfor rammen av frontfaget, men ble dyrt. I den utfordrende situasjonen næringen er i for tiden, var det likevel avgjørende for oss å finne en løsning for å unngå streik, skriver forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
SAFE, Lederne og Industri Energi varslet om at de ville ta henholdsvis 156, 75 og 520 medlemmer ut i streik dersom meklingen ikke førte fram.
En eventuell streik ville ha rammet feltene Balder, Ringhorne, Jotun, Gjøa og Vega. Det ville utgjort omtrent 6 prosent av produksjonen av olje og gass på norsk sokkel.
Fagforeninger i Eni Norge AS har i en bekymringsmelding til Petroleumstilsynet (PTIL) varslet om en ledelseskultur i selskapet som undergraver sikkerheten.
Det skriver fagforeningen på sine egne nettsider.
Tillitsvalgt Martha Skjæveland i Industri Energi sier at det er store samarbeidsproblemer mellom ledelsen i Eni Norge og ansattes representanter.
– Vi mener den nåværende situasjonen i selskapet er alvorlig, og vi krever derfor omgående en granskning for å avdekke faktiske hendelser og forhold som er i strid med norsk lovgivning og rettspraksis, sier Skjæveland.
Forbundssekretær Jørn Erik Bøe i Industri Energi sier at samme problemstillinger har ligget på myndighetenes bord flere ganger.
– Nå toppes det ved at det settes inn utenlandske ledere helt uten regelverks- og kulturkompetanse og ved at personell utenfor driftsorganisasjonen i Norge tar direkte kontroll over operasjoner, utdyper han.
Offshore.no har kontaktet Eni Norge for å få selskapets kommentarer på fagforeningens anklager, men har foreløpig ikke fått svar på henvendelsen.
Industri Energi og SAFE anla i 2011 et felles gruppesøksmål på vegne av 7.500 medlemmer i 18 bedrifter tilsluttet Norges Rederiforbund. Kravet var at nattillegget skulle inngå i pensjonsgrunnlaget for tariffestede, kollektive pensjonsordninger innenfor offshoresektoren.
De tapte saken i Stavanger tingrett og vant i Gulating lagmannsrett, men Norsk Rederiforbund anket dommen til Høyesterett, som nå har kommet fram til at nattillegget ikke skal medregnes i pensjonsgrunnlaget
Advokat Alexander Lindboe i Industri Energi sier at han er fornøyd med at de vant fram med at nattillegget er et fast tillegg ut ifra en tolkning av foretakspensjonsloven, og at de dermed både vant og tapte i Høyesterett.
– Jeg kan ikke se annet nå enn at vi nå må bringe saken inn for Finanstilsynet og be de om å gi pålegg for at nattillegget skal medregnes i pensjonsgrunnlaget, sier Lindboe.
Høyesterett kom til at tariffavtalen er det sentrale avtalegrunnlaget, og at bedriftsvise pensjonsavtaler må fortolkes på denne bakgrunn, skriver Industri Energi.
Lånet er hovedsakelig utstedt av Eksportkreditt Norge og Citi, mens garantiene kommer fra det statlige Garantiinstituttet for Eksportkreditt (Giek).
Pengene vil være tilgjengelige for Saipem i de neste 24 månedene, skriver selskapet i en pressemelding.
Saipem er et av verdens største bore- og riggselskaper og tilbyr også engineering, innkjøp, konstruksjon og installasjon (EPCI) av rørledninger og kompliserte prosjekter, både offshore og på land.
– Byen er dyr og vi har alternativer som Houston, Aberdeen eller Det fjerne østen, sier Fredriksen om hovedkvarteret til Seadrill til Dagens Næringsliv.
Fredriksen sier til avisen at han ikke ser de helt store brexit-konsekvensene for Frontline. Årsaken er at det meste av befraktningsaktiviteten gjøres fra Oslo, og i økende grad Singapore.
Selskapene til Fredriksen falt over 400 millioner kroner i verdi etter at Storbritannia valgt å forlate EU, ifølge avisa.
Det vakte stor oppsikt da Seadrill flyttet hovedkontor fra Stavanger til London i 2013.
Statoil har fullført transaksjonen der de kjøper seg opp til 20 prosent andel i oljeselskapet Lundin og betaler med 15 prosent av Edvard Grieg-feltet.
Lundin overtar dermed hele andelen Statoil har i Edvard Grieg-feltet, samt andeler på henholdsvis 9 og 6 prosent i rørledningene fra dette feltet og fra Utsirahøyden.
Statoil betaler dessuten 64 millioner dollar – godt over en halv milliard norske kroner etter dagens kurs – i kontantvederlag for det økte eierskapet i svenske Lundin.
Statoil opplyser på sine nettsider at transaksjonen ble godkjent på Lundin Petroleum ABs ekstraordinære generalforsamling torsdag, og nødvendige myndighetsgodkjennelser er mottatt.
Mer om Statoils kjøp av Lundin-aksjer får du i denne podcasten:
«Selskapets økonomiske resultater for 2016 forventes å bli noe bedre enn 2015, grunnet produksjon på dagens nivå og lavere kostnader. I tillegg forventes det ikke ytterligere store nedskrivninger av produksjonseiendeler i 2016», skriver administrerende direktør Dag Halvard Omre i årsberetningen som nylig ble sendt inn til Brønnøysundregistrene.
Av årsberetningen fremgår det at ytelsene til Dag Halvard Omre i 2015 (lønn og pensjon) var 8,3 millioner kroner.
Økte produksjonen
Det britiske olje- og gasselskapets norske virksomhet forventer at produksjonen holder seg stabil i årene som kommer, og tror bunnen i markedet nå er nådd for denne gang.
– Vi har derfor håp om en viss prisøkning på produktene våre framover, heter det i årsberetningen.
Sterkt fallende oljepriser førte til betydelig inntektssvikt hos de fleste oljeselskapene i fjor.
Overvekt av gass
Hos Centrica ble oljeprisraset delvis oppveid av høyere produksjon fra Statfjord, samtidig som produksjonen startet opp på Valemon. Regnskapet viser derfor en relativt moderat svikt i salgsinntektene fra 8,4 til 7,8 milliarder kroner fra 2014 til i fjor. Rundt 60 prosent av inntektene kommer fra salg av gass.
Et overskudd før skatt på 1,7 milliarder kroner i 2014 ble snudd til et underskudd på 2,2 milliarder kroner i fjor.
Mye av dette kan forklares med nedskrivninger på 3,6 milliarder kroner som følge av det dårlige markedet.
Milliardinvesteringer
Centrica hadde ved årsskiftet eierandeler i 44 lisenser på norsk sokkel, og har skaffet seg seks nye så langt i år.
Blant annet var selskapet blant de fem som i vår ble tildelt operatørskap i nye lisenser i Barentshavet.
Selskapet melder at det framover får relativt høye investeringskostnader i Norge gjennom de planlagte utbyggingene av Oda (tidligere Butch) og Maria, hvor det til sammen skal investeres for mer enn 20 milliarder kroner de neste årene. Centricas andel av dette er 5-6 milliarder kroner.
I årsberetningen skriver selskapet at kontantstrømmen fra de operasjonelle aktivitetene, sammen med lån for morselskapet, skal være nok til å finansiere investeringsbehovet i 2016.
Oppstart i 2018-2019
Oda ligger i Nordsjøen, og Centrica er operatør med en eierandel på 40 prosent. Det er anslått at Butch kan inneholde mellom 27 og 51 millioner fat oljeekvivalenter og er nesten utelukkende et oljefunn. Produksjonsstart er planlagt til 2019 og på det meste vil det bli produsert 35.000 fat per dag. Feltet er bestemt bygget ut som et subsea-felt, med tilknytning til Ula. Investeringene er beregnet til 6-7 milliarder kroner.
Maria-utbyggingen i Norskehavet, operert av Wintershall, vil betinge investeringer på mer enn 15 milliarder kroner. Centricas eierandel er 20 prosent. Feltet som skal settes i produksjon i 2018, er estimert til å inneholde opp mot 180 millioner fat olje og gass, hovedsakelig olje.
