Det koster mindre å bygge ut oljefelt i Norge enn i både USA, Russland, Canada og Brasil. Likevel må kuttene fortsette, mener analytiker.
Når et oljeselskap skal ta en beslutning om de skal bygge ut et felt, må de se på om det vil være lønnsomt. En viktig faktor er den såkalte balanseprisen, altså den oljeprisen som skal til for at selskapene skal begynne å tjene penger.
En oversikt fra Rystad Energy viser at for prosjekter som ikke ennå er godkjent, er balanseprisen høyest i Russland. Der er de avhengige av en oljepris på 109 dollar per fat for at prosjektet skal gå i null. Også i Canada, Nigeria og Brasil er det dyrt å bygge ut nye prosjekter. Der ligger balanseprisen på henholdsvis 93, 88 og 72 dollar per fat.
56 dollar i Norge
Balanseprisen for en utbygging i USA ligger på rundt 72 dollar per fat. I Norge ligger den på 56 dollar per fat, ifølge Rystad.
– Sammenlignet med andre land er Norge relativt konkurransedyktig. Både skiferolje og oljesand er dyrere. Og i tillegg er en rekke offshoreland, som Nigeria, Brasil og Malaysia dyrere. Et av konkurransefortrinnene til Norge er lave operasjonskostnader, sier Espen Erlingsen, analytiker i Rystad Energy til Aftenbladet.
(Artikkelen fortsetter under grafen)
På norsk sokkel har kostnadskutt ført til at balanseprisen på en rekke prosjekter har gått ned. Et eksempel er Statoils Johan Castberg-feltet i Barentshavet, som tidligere trengte en oljepris på over 80 dollar fatet. Etter kostnadskutt kan det nå klare seg med under 45 dollar fatet.
Konkurranse
Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea Markets sier at det fremdeles er mer å hente dersom norsk oljeindustri skal klare å være med i kampen om å tiltrekke seg investeringer fra de internasjonale oljeselskapene.
– Opec-landene er billige produsenter. Det betyr at når oljeprisen er lav, vil enda mer av den dyre oljen falle utenfor markedet. Det er Opecs strategi. Vår utfordring her i landet er at vi må være konkurransedyktige i midtsegmentet. Det betyr at vi må kunne konkurrere med land som USA, Russland, Mexico og Brasil. Hvis vi ikke klarer det, blir vår olje for dyr, sier hun.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.
Petroleumstilsynet har avdekket flere avvik etter en hendelse på Visund i mars. Nå må Statoil fortelle hvordan avvikene vil bli håndtert.
Dette skriver tilsynet om det som skjedde:
“I forbindelse med en brønnvask i ferdigstilling av en boreoperasjon på Visund oppsto det den 16. mars 2016 en brønnkontrollhendelse med innstrømning fra reservoar (brønnspark). Statoil antok i forkant av hendelsen at barrierer i form av blant annet sementert 7” liner var verifisert. Kort tid etter at vaskeprosessen var fullført og brønnen var fylt med sjøvann, ble borestrengen heist opp og det ble observert volumøkning. Brønnen ble stengt inne med ventil i BOP. Det ble observert trykk i brønnen som til slutt stabiliserte seg på 84 bar.
I forberedelsen til å drepe brønnen ble det oppdaget at begge Kelly-cock ventilene under Top-drive hadde forkilt seg, den ene i stengt posisjon og tillot dermed ikke bruk av normale drepeprosedyrer. Alternative drepemetoder ble vurdert samtidig som man forsøkte å operere ventilene.
Anlegget ble trykkavlastet og produksjonen på Visund ble stengt ned. Det ble ikke registrert skade på personell, materiell eller utslipp til det ytre miljø som følge av innstrømningen i brønnen.
Det som gjør denne hendelsen spesiell er at normale brønnkontrollmetoder for å drepe brønnen ble forhindret av en forkilt ventil under Top-drive, samt at en opprinnelig hadde en antatt verifisert barriere i form av bekreftet Inflow-test. Ved ubetydelig endrede omstendigheter hadde brønnsparket potensielt kunne ført til en komplisert og langvarig drepeoperasjon med mulighet for en eskalering av risiko.
Granskingen har identifisert avvik knyttet til utforming av brønnbarrierer, verifisering av brønnbarrierer, klassifisering av sikkerhetskritisk utstyr, vedlikeholdsprogram for Kelly-cock ventiler og konfigurasjon av havbunns-BOP. Videre ble det identifisert forbedringspunkt knyttet til brønnbarrierer, risikoregisteret i DOP-dokumenter og trening og øvelser”, skriver Ptil.
Statoil har fått frist til 18.8.2016 for å redegjøre for hvordan avvikene og forbedringspunktene vil bli håndtert.
FMC Technologies skal sende 500 brev til ansatte i Norge med varsel om mulig oppsigelse.
Flere ansatte har de siste ukene blitt hentet av ambulanse fordi de ikke har tålt påkjenningen, skriver NRK.
– Det er riktig at vi rakk å omstille oss før nedturen satte inn for fullt. Vi klarte å redusere bemanningen i takt med den forventede nedgangen i markedet, og vi justerte ned øvrige kostnader på tvers av hele bedriften. Dette ble gjennomført på en effektiv måte gjennom et tett samarbeid med våre ansatte, sier administrerende direktør Bård Bjørshol til Sysla.
På inntektsiden ser regnskapet til Kaefer Energy ut som hvilket som helst oljeserviceselskap rammet av oljenedtur. Inntektene falt med 23 prosent fra 2014 til 2015 (se tabell nederst).
Men på kostnadssiden klarte Kaefer å kompensere inntektsbortfallet, slik at bedriften likevel oppnådde et godt resultat.
Kaefer påbegynte effektiviseringsarbeidet allerede for fire år siden. Da iverksatte selskapet et forbedringsprogram der prinsippene i Lean Management ble tatt i bruk.
– Fått betalt for langsiktighet
– Dette ser vi resultater av i dag, både i produksjonen og i måten vi utfører våre administrative oppgaver. Vi har dessuten fått betalt for en langsiktig tilnærming og samarbeid med partnerne våre, sier Bjørshol.
Kaefer har det siste året vunnet flere store kontrakter, både med Aibel og Statoil på Johan Sverdrup og med BP på til sammen 14 installasjoner på Valhall, Ula og Skarv hvor Kaefer har overtatt ISO-arbeidet (isolering, stillas og overflatebehandling).
På alle disse kontraktene er arbeidet i full gang.
Drar rundt til Sverdrup-leverandørene
Statoil-kontrakten innebærer at Kaefer Energy skal sørge for isolering av utstyrsenheter til prosess- og stigerørsplattformen på Johan Sverdrup. Disse bygges hos Samsung Heavy Industries i Korea.
Aibel bygger boreplattformen til Johan Sverdrup, og Kaefer fikk også her kontrakten på ISO-fagene.
– Statoil ønsker en mest mulig ensartet leveranse. For tiden reiser vi rundt til pakkeleverandørene i blant annet Norge, Storbritannina, Frankrike og Tyskland hvor vi utfører isoleringsarbeid, før modulene går videre til sammenstilling i Korea. Også der vil vi ha en finger med i spillet, sier Bjørshol.
Selv med de tre storkontraktene under utførelse sier Bjørshol at Kaefer har mye ledig kapasitet.
– Vi mistet rundt 250 millioner kroner i omsetning fra 2014 til i fjor. Med endrede arbeidsprosesser og IT-systemer er vi rigget for aktivitet som overskrider 2014-nivået, sier han.
Flere jobber å kjempe om
Tidligere var kontrakter i vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet i stor grad satt sammen som større pakker, hvor den som ble valgt ut som hovedleverandør i et prosjekt fikk tilslaget på de fleste jobbene på anlegget.
Nå ser Bård Bjørshol tendenser hos enkelte operatørselskaper til at enkelte pakker konkurranseutsettes.
– Dette betyr at det er flere jobber å kjempe om, men den totale kaka har blitt vedvarende mindre fordi kundene er mer selektive i hvilke jobber som skal utføres. Det legges også mer vekt på å redusere krav som ikke gir reell verdi. Dermed fjernes unødig tidsbruk i alle faser av jobbutførelsen. Vi som leverandør må være mer skjerpet enn tidligere på å holde egne kostnader nede hvis vi skal bli valgt i anbudsrundene, sier Kaefer-sjefen.
– Rigget for Aker BP
Nylig ble det klart at en ny oljekjempe vil vokse fram på norsk sokkel etter fusjonen mellom Det norske og BP Norge.
Bård Bjørshol ser positivt på etableringen av det det nye Røkke-selskapet Aker BP.
– Vi har jo store jobber hos BP, og vi har ansvar for tilsvarende arbeidsomfang hos Det norske på Alvheim FPSO. Dermed bør vi være godt posisjonert også i det fusjonerte selskapet, mener Bjørshol.
Kaefer Energy AS
Tall i millioner kroner
2015
2014
Driftsinntekter
869,1
1127,7
Driftsresultat
41,4
35,6
Resultat før skatt
46,8
36,5
I praksis betyr at Statoil kan slippe unna med litt mindre gjeld hvis flere aksjonærer velger å ta utbyttet i aksjer i stedet for kontanter. I denne omgang gjelder innsparingen for ett kvartal. Men Statoil har vedtatt at ordningen skal gjelde for åtte kvartal – to år.
«Tegningsperioden utløp 10. juni 2016 og det ble foretatt tegninger for totalt 18.298.942 Utbytteaksjer i Utbytteemisjonen, noe som resulterte i redusert utbetalt utbytte på omtrent 292 millioner dollar», melder Statoil torsdag morgen.
Omtrent 43 prosent av aksjonærenes samlede netto utbytte har blitt gjort om til aksjer.
Betaling av kontantutbytte er forventet å skje på eller omkring 24. juni 2016.
– Prosessen har pågått lenge. Siden begynnelsen av året, sier Rødne, som er tillitsvalgt i Industri Energi, til Aftenbladet.
I et allmøte onsdag ble de ansatte informert om at 1200 mister jobben i selskapet globalt. Inntil 260 av selskapets drøyt 600 landansatte i Norge må gå i løpet av året.
– Nedbemanningen skyldes vanvittig mye mindre arbeid. Konsernet må ta grep. Det er tungt å få en slik beskjed, spesielt rett etter at skoleferien har begynt og rett før folk skulle dra på ferie. Nå vil mange sitte og gruble om fremtiden i sommerferien, sier Rødne.
Selskapet har i dag norsk hovedkontor i Stavanger, samt kontorer i Oslo, Grimstad, Vigra og Tromsø. Subsea 7 vurderer å legge ned kontorene i Oslo og Grimstad som har totalt 90 ansatte.
– Over hundre må gå i Stavanger. Kanskje opp mot 150-200, sier Rødne.
Klubblederen mener selskapet har tatt hensyn til innspillene tillitsvalgte har kommet med i prosessen.
– Det blir tilbudt gode sluttpakker, noe som ikke er hverdagskost i disse tider. Jeg ønsker ikke å gå for mye innpå innholdet av disse, men jeg kan si at det er snakk om et år i etterlønn, sier Rødne.
Han håper mest mulig av nedbemanningen tas gjennom frivillige løsninger. Kuttene vil skje i løpet 2016.
Les hele saken på aftenbladet.no (krever innlogging)
– Advokatene må nå gjennomgå hver enkelt sak og se om kretsene for utvelgelse er for snevre, sier advokat og leder for juridisk avdeling i Industri Energi, Eyvind Mossige, til Stavanger Aftenblad.
Dommen fra Arbeidsretten slår fast at tre sikkerhetsvakter ved som jobbet for Nokas ved helikopterterminalen på Sola, ble ugyldig oppsagt basert på ansiennitet. Oppsigelsen av de tre er nå trukket etter at Arbeidsretten slo fast at de burde ha vært vurdert ut ifra ansienniteten for hele Sør-Rogaland, ikke bare Sola.
– Fra riggmarkedet er det for eksempel vel kjent at bedrifter ser én rigg som én enhet og gjør eventuelle nedbemanninger basert på dette. Dommen fra Arbeidsretten slår fast at det må være selskapet som helhet som skal telle i utgangspunktet, sier Mossige.
– Det er ikke uvanlig at arbeidstakersiden legger stor vekt på ansiennitet, mens arbeidsgiverne ofte legger flere forhold til grunn, svarer direktør for arbeidsrettsavdelingen i Næringslivets Hovedorganisasjon, Nina Melsom.
I april skrev Offshore.no at Zidane-eierne hadde fått et ultimatum av Olje- og energidepartementet; levér utbyggingsplan for feltet innen 2. august, ellers ryker lisensen. Nå bekrefter departementet at fristen er utsatt.
– Zidane er et viktig utbyggingsprosjekt i Norskehavet som departementet følger nært. Det arbeides godt i partnerskapet med utbyggingsplanen for funnet. For at selskapene skal kunne få på plass et godt grunnlag for sin investeringsbeslutning har departementet nylig forlenget fristen for innlevering av utbyggingsplan til 3. oktober 2016, sier kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaken i Olje- og energidepartementet.
Det var nyhetsbyrået Reuters som først skrev at Dea Norge ikke ville levere inn PUD innen 2. august.
Forklaringen er at Statoil, som opererer Heidrun-plattformen som Zidane skal knyttes til, ønsker å gå en ny runde med leverandørene for å oppnå bedre priser på kontraktene som skal tildeles.
Mer om myndighetenes økte press på oljeselskapene får du i denne podcasten:
I lys av den fortsatt vanskelige økonomiske sitausjonen i olje- og gassmarkedet, ser Subsea 7 seg nødt til å gjennomføre en ny runde med kutt, opplyser selskapet i en børsmelding onsdag.
Selskapet planlegger å reduserer den globale arbeidsstokken fra 9200 til 8000 innen tidlig 2017. Samtaler med ansatte og tillitsvalgte skal foregå på lokal basis, og prosessene har alt startet i Norge og Storbritannia.
Inntil fem skip skal ut av porteføljen tidlig i 2017. Det skal løses ved å sende egne skip i opplag, samt returnere innleide skip når kontraktene går ut.
Subsea 7 regner med å spare cirka 350 millioner dollar årlig som følge av kostnadskuttene.
Han var toppsjef i Norsk Hydro og drev frem fusjonen mellom olje- og gassdivisjonene i Hydro og Statoil i 2006 og 2007. Nå tar Eivind Reiten et oppgjør med Nordens største selskap, Statoil.
– Statoils problem er at selskapet ikke har gjort nok med kostnadene sine. Det har etter mitt skjønn forsømt seg veldig mye de siste tiårene. Det nytter ikke for et selskap som Statoil å kutte kostnader bare ved å skvise underleverandørene. Det er helt grunnleggende at Statoil tar fatt i sin egen måte å jobbe på og tar et oppgjør med sine fagmiljøer, som elsker skreddersøm fremfor standardløsninger, sier Eivind Reiten til Dagens Næringsliv.
– Statoil må få ned kompleksiteten i arbeidsprosessene sine og få ned kostnadene i hele kjeden. Det er langt mer som kreves enn å sette den tunge foten på underleverandørene, fortsetter han.
Mer om omstillingen og nedbemanningsprosessen i Statoil får du i denne podcasten:
