Aibel er tildelt kontrakt for verftsopphold og assistanse i forbindelse med klargjøring av BPs nye produksjonsskip Glen Lyon. Skipet kommer til Haugesund i dag.
Med en lengde på 270 meter og bredde på 52 meter blir Glen Lyon det største produksjonsskipet som noen gang har lagt til kai hos Aibel Haugesund.
Vertsoppholdet er forventet å vare i rundt to måneder. I løpet av denne tiden vil et betydelig antall medarbeidere ved verftet være engasjert med oppdraget. Arbeidet har vært forberedt siden sommeren 2015.
Oppholdet i Haugesund blir skipets siste stopp på reisen før det skal settes i drift på Schiehallion-feltet. Aibels oppdrag består i å assistere BP med å klargjøre Glen Lyon for produksjon. Mens skipet ligger til kai vil det blant annet utføres marine- og fabrikasjonsaktiviteter.
Aibel skal også assistere BP i forbindelse med funksjonstest av en mekanisk vinsj, samt stille til disposisjon fasiliteter og yte tjenester og service fra verftet.
– Vi ser virkelig fram til å få Glen Lyon til kai ved verftet vårt i Haugesund. Produksjonsskipet legger til kai samtidig som vi trapper opp aktiviteten i Johan Sverdrup-prosjektet. Det blir en spennende vår med høyt aktivitetsnivå på verftet, sier konserndirektør for Haugesund verft, Bjørn Tollefsen.
Transocean utsetter levering av to boreskip til 2020.
Riggene, som bygges ved Jurong-verftet, ble utsatt i to år i 2015.
Nå skal de leveres i første og tredje kvartal 2020.
Fagsjef Finn Harald Sandberg på Norsk Oljemuseum mener myndighetene klarte å styre utbyggingsprosjekter på norsk sokkel bedre da Statoil var heleid av staten.
– Fram til 2000 var det nok lettere for myndighetene å styre. Det var klarere linjer, og lettere for staten å gripe inn gjennom instruks av Statoil, sier Sandberg.
I dagens episode av Oilcast (klikk på spilleren under) ser vi nærmere på de såkalte tidskritiske utbyggingsprosjektene på norsk sokkel. Dette er planlagte utbygginger som ligger nær eksisterende infrastruktur, og som ikke kan realiseres hvis man venter for lenge.
Riksrevisjonen kom for ett år siden med kraftig kritikk mot myndighetene fordi de ikke stilte tydelige nok krav til selskapene når det gjelder slike utbygginger.
Dette har fått konsekvenser, ifølge journalist Glenn Stangeland i Offshore.no.
Les også: Presser fram investeringer for over 60 milliarder kroner
– Vi ser at myndighetene det siste året har skjerpet tonen overfor selskapene, og gitt dem klare tidsfrister. Eksempler på dette er Zidane, Skarfjell og Snorre. Myndighetene er leie av å vente bare for å vente, sier Stangeland.
Hør hele podcasten her:
Podcast link
Drømmen om en oljeterminal på Veidnes utenfor Nordkapp brast da Statoil vraket ilandføring fra Johan Castberg. Men nå våkner den til liv igjen i planene om en storstilt, felles terminal for all olje i Barentshavet.
Det nystiftede selskapet Arctic Terminal and Transportation arbeider nå overfor oljeselskapene og myndigheter for å modne tanken om å føre oljen fra kommende feltutbygginger i Barentshavet inn til en felles terminal lokalisert på Veidnes.
Shuttle-tankere
Forskjellen fra Statoil-løsningen fra 2013 er at oljen skal fraktes med shuttle-tankere, ikke gå i rør.
– Dette er en god løsning for oljeselskapene og for samfunnet. En felles terminal på Veidnes vil også være et godt svar på utfordringen fra myndighetene om å se på samordnede løsninger, og at selskapene ikke bare skal tenke på seg selv, sier Bengt Lie Hansen til NTB.
Rimelig
Den tidligere toppsjefen for Statoils aktiviteter i Russland er styreformann i Arctic Terminal and Transportation som ser for seg å bygge en terminal i to eller flere trinn. Selskapet eies av Tschudi Arctic Transit og Arctic Protection, og tar mål av seg å investere i båter og terminal som frakter oljen ut til markedet i supertankere.
– Oljeselskapene gir fra seg oljen ute på feltene. Vi sørger for at oljen blir brakt til land. Når du kommer over volumer på for eksempel 200.000 tonn fat om dagen, blir dette en rimeligere løsning enn å frakte olje direkte fra feltet til Europa, sier Lie Hansen.
Flere felt
Dersom Johan Castberg, Alta, Ghota og Wisting blir bygd ut, er man langt over dette volumet.
– Johan Castberg må være med, men kan ikke løfte terminalløsningen alene. Men i sammenheng med volumer fra andre feltutbygginger, kan det være utløsende til et første byggetrinn, sier Lie Hansen.
Han understreker at det er et tidsrom på 3-4 år før avgjørende beslutninger må tas. Anslagene for investeringer i et første byggetrinn lyder på 1,7 milliarder kroner.
– Det er en brøkdel av de 6,5 milliardene Statoil ville investere i terminal med rør for Johan Castberg. Hvis vi øker volumene til 500.000 fat om dagen og et andre trinn, øker de samlede investeringene til 2,5 milliarder kroner. Vi ser for oss at terminalen vil kunne gi omring 200 arbeidsplasser i driftsfasen, sier han.
Sequa Petroleum har bestemt seg for ikke å gjennomføre kjøpet av 15 prosent i Gina Krog og 0,554 prosent i Ivar Aasen.
Det opplyser selskapet i en melding tirsdag.
Årsaken som oppgis er de nåværende markedsforholdene.
Nesten 20 prosent flere søker sykepleierutdanningen, viser tall fra Samordna opptak. Samtidig har søkertallet til NTNUs studier innen petroleum falt dramatisk. Nå får nesten alle plass.
De dårlige tidene i oljebransjen gjenspeiles i søkertallene.
Ifølge Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim er det 31 søkere til de 39 plassene innen petroleum. Det er en nedgang fra 420 søkere til 53 plasser, og fra i fjor er det en halvering.
NTNU har imidlertid en kraftig økning i søknader til blant annet kommunikasjonsteknologi og nanoteknologi, der det er 30 prosent flere.
Nedgang for teknologi
Samlet sett er det en nedgang i søkningen til realfag- og teknologistudier på 3,5 prosent fra i fjor, viser tallene som Samordna opptak publiserte tirsdag.
– Søkning til realfagstudier er stabil, men skulle gjerne sett at vi hadde holdt nivået på søkningen til teknologistudiene. Vi trenger et betydelig antall teknologi- og realfagskandidater for å lykkes med den omstillingen og verdiskapningen samfunnet trenger fremover, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Flere enn noen gang søker om høyere utdanning. 132.000 søkere utgjør en økning på 3,2 prosent sammenlignet med fjoråret.
Flere vil bli sykepleiere
Det er registrert snaut 15.000 førstevalgsøkere til vel 4.500 studieplasser innen sykepleierutdanningen. Helse- og sosialfag har fått 13 prosent flere søkere enn i fjor.
– Regjeringen er opptatt av å sikre god kompetanse til helse- og omsorgstjenesten. Mange søkere lover godt for det viktige arbeidet med å skaffe befolkningen gode helsetjenester, sier kunnskapsministeren.
Også til barnehagelærerutdanningen er det en økning. Til sammen 3.330 søkere har dette som sitt førstevalg i år, en økning på 3,6 prosent.
– De siste årene har antall søkere til barnehagelærerne variert. Det er derfor positivt å se at søkningen til barnehagelærerutdanningen nå har gått opp. Kvalitet i barnehagen handler først og fremst om kompetansen til de som jobber der, sier Røe Isaksen.
Bekymret for grunnskolen
Til lektorutdanning har søkningen økt jevnt i mange år. Fra i fjor er økningen 6,9 prosent. Til grunnskolelærerutdanning for 5.-10. klasse er det en økning på 2,9 prosent, mens grunnskolelærerutdanning for 1.-7. klasse har en nedgang på 11 prosent.
– Jeg er glad for at søkningen til lærerutdanningen holder seg stabil og øker for en del av utdanningene, men jeg er bekymret for nedgangen i søkningen til grunnskolelærerutdanning 1-7. Dersom søkningen til denne utdanningen ikke bedrer seg etter innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning neste år, vil vi vurdere å sette inn særskilte tiltak, sier Røe Isaksen.
På Barentskonferansen i Hammerfest i dag presenterte Statoil et nytt undervannskonsept designet for å redusere kostnader og øke effektiviteten.
Den nye havbunnsløsningen heter Cap-X.
– Med Cap-X er Statoil ett skritt nærmere en «plug and play»-løsning på havbunnen, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil.
I løpet av de siste ti årene har kostnadene knyttet til subsea økt betraktelig, og bransjen må bevege seg fra skreddersydde løsninger til mer bruk av standarder.
Cap-X er en kombinasjon av eksisterende og ny teknologi. Den har en størrelse som er en fjerdedel av dagens havbunnsrammer, og gir mulighet for flere operasjoner fra fartøy i stedet for rigg.
– Nok en gang har vi som mål å være en pådriver for utvikling av undervannsteknologi på norsk sokkel sammen med våre industripartnere. Muligheten for økt effektivitet og lavere kostnader kan føre til at dette blir den neste standarden for havbunnsløsninger, sier Margareth Øvrum.
Teknologien øker effektiviteten ved horisontalboring i grunne reservoarer. Hovedkomponenten i teknologien kan produseres på kortere tid av et større antall leverandører, med mulighet for lokal produksjon.
Utviklingen av Cap-X startet i 2013 for å øke lønnsomheten i potensielle ressurser i Barentshavet.
– Vi som utforskere må finne ressurser som kan utvikles med lavere kostnader og utslipp. Cap-X har potensial til å påvirke utviklingen av ressursene i Barentshavet og i andre områder med grunne reservoarer, sier Jez Averty, Statoils direktør for Leting i Norge og i Storbritannia.
– Nå tar vi skipet hjem og legger det i opplag, sier Havilas finansdirektør Arne Johan Dale.
Petrobras har terminert kontrakten for forsyningskipet Havila Fortress. Skipet er blokkert av lokal tonnasje, og Havila får ikke fornyet det nødvendige sertifikatet for å operere i Brasil.
I utgangspunktet skulle den terminerte kontrakten vare frem til juli 2016.
Det tyve år gamle skipet var bemannet med både norsk og brasiliansk mannskap.
– Det er for tidlig å si hva som vil skje med besetningen, sier finansdirektør Arne Johan Dale i Møre-rederiet.
– Går bare en vei
Det brasilianske oljeselskapet har tidligere i år terminert kontrakten for to skip. Det 18 år gamle forsyningsskipet Havila Faith ble blokkert av lokal tonnasje så sent som i mars, og i vinter mistet Havila Princess kontrakten.
Før termineringen hadde Havila to PSV-er igjen på langtidskontrakt i Brasil. Rederiet frykter den siste kontrakten også ryker.
– Det ser ut til å gå bare en vei, og at lokal tonnasje vil blokkere fartøyet.
44 fartøy kan hives ut
Hvert år må skipene som er på kontrakt med Petrobras undergå en såkalt resertifiseringsprosess.
Det er Petrobras sitt ansvar å gjennomføre dette, men fartøyet må tas ut av arbeid mens prosessen pågår. På dette tidspunktet kan altså tilgjengelig brasiliansk tonnasje blokkere det utenlandske fartøyet, og overta kontrakten.
I løpet av 2015 ble 22 fartøy blokkert og fikk Petrobras-kontraktene terminert i Brasil. I løpet av i år skal 132 utenlandsflaggede fartøy av kontrakt i Brasil, og av disse er 44 norskeide.
Jobber med refinansiering
Havila har, som flere andre offshorerederi, slitt økonomisk som følge av markedsutviklingen.
Tidligere i år forhandlet selskapet med banker og obligasjonseiere for å komme frem til avtaler som gjør at rederiet kommer seg gjennom krisen.
Bankene har allerede sagt seg villige til å få redusert avdragsbetalingene med nesten 400 millioner de neste tre årene, men det har ikke lykkes å få eierne av et usikret obligasjonslån på 500 millioner til å gi sitt samtykke.
Obligasjonslånet forfaller i august, men selskapet skrev i en børsmelding i februar at forventer å lykkes i diskusjonene med långivere, og holder dermed fullt fokus på å videreføre ordinær drift ved å opprettholde servicen til alle kunder og å fortsette å betale alle leverandører.
Songa Encourage har fått Petroleumstilsynets samsvarsuttalelse (SUT).
– Det er Ptils vurdering at petroleumsvirksomhet kan gjennomføres ved bruk av innretningen Songa Encourage innenfor regelverkets rammer, heter det i vedtaket fra Ptil.
Songa Encourage er som kjent den tredje av totalt fire CAT D-rigger som Songa bygger for Statoil.
Til sammen har nå 60 flyttbare innretninger fått samsvarsuttalelse fra Ptil.
