– Uten disse grepene hadde ikke fremtiden nødvendigvis eksistert for Statoil, sier Jannicke Nilsson. Hun skal bygge ny pengekultur i Statoil. – Tjenestene vi kjøper er ikke lenger «dekket av gull». Så lenge det er godt nok er vi fornøyde. Og der må vi være. Ellers overlever vi ikke. Derfor begynte vi også arbeidet allerede før oljeprisfallet, sier Jannicke Nilsson, Statoils regionsjef i Bergen til Bergens Tidende. Hun har de siste to årene har ledet effektivitetsprogrammet Statoil Technical Efficiency Project (Step). Har ikke råd til feil Det er ingen jobb som kan gjøres over natten. Nilsson skal sørge for at Statoil reduserer kostnadene med over 20 milliarder kroner i året. Daglige driftskostnader skal kuttes med opptil 30 prosent. I praksis handler det om færre stillinger, nye måter å jobbe på, færre feil og en avgjørende bevissthet om kroner og øre. – Det er en slags kulturell snuoperasjon. Vi er på en reise, sier Frank W. Arnesen, som leder anskaffelser og leverandørrelasjoner i Norge. – Vi har mye å gå på når det gjelder kvalitetsavvik. Det handler om å gjøre det riktig første gangen. Feil har vi ikke råd til, sier Arnesen. – Vi er ydmyke Nå skal tjenestene, som vedlikehold og modifikasjoner, leveres både bedre og billigere – og slankere. – Leverandørsiden har respondert på endringsbehovene våre. De har effektivisert og kuttet kostnader. Vi skal gjøre dem gode, sier Arnesen. – Men vi må være enda mer presise i bestillingene, legger Nilsson til. For tre år siden brukte Statoil 170 milliarder kroner på innkjøp av varer og tjenester. Hele 75 prosent av disse ble levert av norske selskaper. I fjor hadde den norske andelen av leverandører falt til 61 prosent. Må til I praksis snakker vi om arbeidsplasser. – Det er ingen tvil om at dette har alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner. Både jeg og hele mitt team har venner, naboer og andre som har mistet jobben. Men uten disse grepene hadde ikke fremtiden nødvendigvis eksistert for Statoil. Vi er bare nødt til å ta disse grepene, sier Nilsson. – Selv da vi begynte med Step hadde vi utfordringer med lønnsomheten. Da var oljeprisen på 119 dollar, legger hun til. Les hele artikkelen på bt.no.

Produksjonen vil falle etter 2025 om ikke det åpnes opp for oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja snart, mener direktør. Arne Sigve Nylund, konserndirektør for utvikling og produksjon i Statoil, ønsker en konsekvensutredning nå, skriver Stavanger Aftenblad. Han tror det er mulig å opprettholde dagens produksjonsnivå med lønnsomhet fram til 2030, men understreker at det mangler nye arealer. – Det hjelper om vi får en samling om en åpning i 2017, men vi ønsker uansett at det startes med kunnskapsinnhenting og konsekvensutredning så snart som mulig, sier Nylund til Stavanger Aftenblad. I samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Venstre og KrF står det klart at området Lofoten, Vesterålen og Senja skal vernes mot oljeleting i denne stortingsperioden. Sysselsetting og næringsaktivitet er viktige argumenter for tilhengerne av konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja. For motstanderne veier hensyn til natur og miljø og sårbare havområder tyngre. Åpning av nye områder for oljeleting er en svært omstridt politisk sak. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet ønsker, i likhet med Arbeiderpartiet, konsekvensutredning.

Etter å ha vært et pengesluk i milliardklassen i flere år, går endelig Statoils anlegg Mongstad med overskudd. Resultatet før skatt ble på 3 milliarder kroner i fjor, og lønnsomheten er god også hittil i år, skriver Dagens Næringsliv. Avisen påpeker at overskuddet i fjor tilsvarer en halv «mong», en uhøytidelig betegnelse på budsjettoverskridelsene da Mongstad-anlegget ble utvidet på 1980-tallet. Daværende Statoil-sjef Arve Johnsen måtte gå da overskridelsene nådde 6 milliarder –  eller altså 1 mong. Fra 2009 til 2013 hadde anlegget tap og nedskrivninger på rundt 17 milliarder, men det siste året, mens resten av bransjen jobber i motbakke, har det altså lysnet for raffineriet. – En viktig grunn til resultatet i 2015 var at vi hadde rekordregularitet. Produksjonen var på 11,3 millioner tonn. Det er den høyeste produksjonen noensinne, sier raffinerisjef Rasmus Wille. Han påpeker at det fortsatt er overskuddskapasitet blant europeiske raffinerier og at noen må stenge. – Vi arbeider for at det ikke skal være Mongstad.

Mandag var medieselskapet Petro Media News AS i Stavanger tingrett og meldte oppbud, skriver RA. Selskapet har fram til oppbudet hatt fem ansatte og har fulgt oljebransjen blant annet via nettstedet petro.no.