Her er problemene Ptil har påpekt.
Ptil førte i perioden 7.12. til 10.12.2015 tilsyn med Transocean knyttet til styring av beredskap og arbeidsmiljø på Transocean Arctic med særskilt fokus på aktiviteter i nordområdene.
Målet med tilsynsaktiviteten innen beredskap var å følge opp at Transocean jobbet systematisk for å forebygge storulykker, samt at innretningens beredskapsorganisasjon, -utstyr og -systemer ivaretar beredskapsfunksjoner under vinteroperasjoner. Målet innen arbeidsmiljø var å vurdere om Transocean sine systemer og praksis for oppfølging av arbeidsmiljørisiko ved arbeid i kaldt klima, var i samsvar med krav i regelverket.
Det ble identifisert avvik knyttet til:
Risikoutsatte grupper
Oppfølging av tiltak
Trening og sammensetning av beredskapsorganisasjonen
Beredskapsplan
Brannstasjoner
Barrierer
Videre ble det identifisert forbedringspunkt knyttet til:
Roller og ansvar
Arbeidstakermedvirkning og verneombud
Evakueringsveier og sikring av løst utstyr
MOB – beredskap
Merking og skilting
UHF dekning
Transocean har fått frist til 1. april 2016 med å redegjøre for hvordan avvikene og forbedringspunktene vil bli håndtert.
Oljeselskapet Det norske går i gang med ytterligere kostnadskutt og nedbemanning. Rundt 85 stillinger kan forsvinne.
Selskapet måtte la 35 fast ansatte og 120 innleide gå i fjor. Nå vurderer ledelsen ytterligere 85 stillinger, innen stab og støtte, ifølge en melding til de ansatte. Det er hovedsakelig administrative støttefunksjoner og innleide konsulenter som står i fare for å bli nedbemannet i Det norske, ifølge Sysla.
Lav oljepris ga store nedskrivninger og røde tall på bunnlinjen, kom det fram under resultatpresentasjonen i februar. Situasjonen kan bli langvarig og vil kreve effektivisering og kostnadskutt.
– Vi har satt i gang en prosess hvor vi ser hva vi kan hente. Det betyr en full gjennomgang av hva som vil være behovet i framtiden og en tilpasning til det nivået, sier kommunikasjonsdirektør Rolf Jarle Brøske.
De planlagte kostnadskuttene kommer i tillegg til innsparinger på 100 millioner kroner i fjor.
Mens store deler av bransjen nedbemanner, går KCA Deutag motsatt vei og rekrutterer 300 nye offshorearbeidere.
Forklaringen er selskapets nye driftskontrakter på Statoils oppjekkbare Cat J-rigger som skal brukes på Oseberg og Gullfaks-feltet. Verdien av kontraktene er 5,2 milliarder kroner.
– Vi skal bemanne to nye rigger og vil trenge rundt 150 personer per rigg. Noen av disse er allerede engasjert enten i byggingen av riggene eller forberedelse av driften. I tillegg skal vi rekruttere driftspersonell på land, skriver selskapet i en e-post til Offshore.no.
Rotasjon i Sør-Korea
Mannskapet som nå rekrutteres skal etter planen gå i rotasjon på verftet i Sør-Korea med antatt start fra januar 2017 og frem til riggen går i transitt til Norge innen april 2017. Rigg nummer to er planlagt å være klar for å gå fra verftet rundt et kvartal senere, med tilsvarende planer for dette mannskapet.
Blant stillingene som nå er utlyst med søknadsfrist 4. april, finner vi plattformsjef, materialforvalter, boresjef, borer, tårnarbeider, boredekksarbeider, kranfører, elektriker, subseaingeniør, sveiser, hydraulikkingeniør, sikkerhetsoffiser, radiooperatør med flere.
Mange interesserte
Og selskapet kan glede seg over stor pågang blant søkerene.
– Som man kan forvente i dagens marked, er det store muligheter for å rekruttere personell med svært god kompetanse, skriver KCA Deutag.
– Hvilke egenskaper er dere på jakt etter hos kandidatene?
– Vi har som mål å rekruttere den best kvalifiserte kandidaten til hver enkelt stilling. Vi vurderer derfor hver enkelt søkers kompetanse og erfaring opp mot den aktuelle stillingen.
Hele rekrutteringsprosessen er ventet fullført innen utgangen av 2016.
Dropper utbygging av feltet som selskapet overtok da det kjøpte Premier Oil.
Det opplyser kommunikasjonsdirektør Rolf Jarle Brøske til TDN Finans, ifølge Hegnar.no.
– Det skyldes flere forhold, blant annet at de to alternativene for enkeltstående utbygging vi har vurdert ikke gir grunnlag for lønnsomhet, sa han i forbindelse med årskonferansen for Norsk Olje og Gass torsdag.
Statsminister Erna Solberg (H) og Norsk olje og gass-sjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen rister på hodet av De Grønnes påstand om at norsk oljenæring blir subsidiert.
Ifølge Miljøpartiet De Grønne subsidierer norske myndigheter oljenæringen med over 20 milliarder kroner årlig.
– Oljebransjen må bruke årskonferansen på å forberede seg på en fremtid uten oljesubsidier. Tiden er overmoden for å flytte fossilsubsidiene til grønne næringer, sier partiets stortingsrepresentant Rasmus Hansson til NTB.
På årskonferansen til bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass i Oslo torsdag reagerer statsministeren kraftig på påstanden om subsidier.
– Jeg er uenig i at det finnes statlige subsidieordninger for oljenæringen. Vi har et skatteregime som først og fremst har den høyeste marginalskatten uansett næring, sier hun til NTB.
– Det at man i letefasen får tilbakeført pengene, er ikke en subsidie. Det var et bidrag til å få et mangfold, få sett på flere områder og få flere aktører inn.
Tre ordninger
De Grønne mener olje- og gassnæringen nyter godt av et offentlig kinderegg av støtteordninger.
Næringen har en egen skatteordning, leterefusjonsordningen, der staten dekker 78 prosent av utgiftene til leting for selskaper som ennå ikke er i skatteposisjon.
Oljeselskaper får også avskrive investeringer over seks år, og de har et særfradrag gjennom friinntekten, hvor de skriver av 22 prosent av driftsmidlene.
Hansson mener dette i praksis er å bruke milliarder på å gi fossil energi et fortrinn i konkurransen mot fornybar energi.
– Hvis vi skal skape et bærekraftig og variert næringsliv, må vi sørge for at flere gründere og investorer tør å ta sjanser og teste ut ideer og teknologier i Norge. Da må vi slutte å subsidiere oljeindustrien og heller bruke subsidiene på fremtidens arbeidsplasser, sier han.
– Meningsløst
Men Norsk olje og gass reagerer kraftig på beskrivelsen.
– Utsagn om subsidier av oljevirksomheten er en så meningsløs påstand at den faller på sin egen urimelighet, sier Schjøtt-Pedersen til NTB.
Han slår fast at skattenivået og rammevilkårene for oljenæringen ble fastsatt for å sikre at inntektene skulle komme hele befolkningen til gode.
– Man fastsatte ett av verdens høyeste skattenivå for å få det til. Det er bakgrunnen for at olje- og gassnæringen også i dag har 70-80 prosent skatt, altså langt, langt mer enn det som gjelder i andre sektorer, sier han, og minner om at næringen årlig bidrar med 200-300 milliarder kroner til statsbudsjettet.
Vil ikke røre rammer
Solberg og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre var torsdag skjønt enige om at dagens rammevilkår skal bestå. Støre minner om stortingsmeldingen som ble lagt fram av den rødgrønne regjeringen.
– Der pekte vi på langsiktige og parallelle aktiviteter, økt utvinning, å sette nye og gamle funn i produksjon, mer utvinning og åpning av nye områder, sa han.
Solberg vil føre en «langsiktig og stabil petroleumspolitikk» ved at myndighetene vil støtte teknologi og forskning og tildele attraktive letearealer.
Lavere oljeinvesteringer og et bratt oljeprisfall har skapt store utfordringer for næringen.
Ifølge en rapport som ble lagt fram torsdag, kommer 50.000 oljejobber til å forsvinne i Norge før tidene igjen blir bedre for oljenæringen. Samtidig vil det i årene 2018-2020 bli 22.000 nye ansatte i olje- og gassindustrien.
Norsk oljenæring er godt i gang med å møte utfordringene fra lavere oljeinvesteringer og oljeprisfall, mener statsminister Erna Solberg (H).
– Vi får ikke gjort mye med oljeprisen. Vi har et tilbudssidesjokk, det er for mye olje i verdensmarkedet. Men hele næringen har tatt fatt i den andre utfordringen vi har hatt, nemlig kostnadsnivået, sa Solberg da hun talte på bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass’ årskonferanse i Oslo torsdag.
– Det er gjort mye bra, men det må fortsatt forenkles og avbyråkratiseres, la hun til.
Solberg viste til at norsk petroleumsnæring kommer til å være en helt sentral del av norsk økonomi i lang tid fremover.
– Men selv om dette er en næring der det har gått opp og ned, kan vi ikke forvente at det går så langt opp igjen som vi har sett i de årene vi har bak oss, sa Solberg.
Nedgangen i offshoresektoren fører til at 60 ansatte blir oppsagt ved Framo Flatøy.
-Markedet har stoppet veldig opp. Jeg kan bekrefte at vi skal redusere bemanningen med 60 årsverk og at det vil skje gjennom oppsigelser, sier administrerende direktør Oddbjørn Jacobsen i Framo Flatøy til Bergens Tidende.
Virkning fra august
Han forklarer at prosessen skal være ferdig i løpet av april.
– Vi har gitt varsel til de ansatte. Denne nedbemanningen vil da ha full effekt fra august, sier Oddbjørn Jacobsen.
Bedriften er en del av Frank Mohn-konsernet, og har i dag 330 ansatte. Det er ikke lenge siden forrige nedbemanning. I fjor høst måtte 30 medarbeidere gå fra bedriften.
Toppsjefen synes det er en vanskelig situasjon.
Permitteringer
– Vi synes selvfølgelig dette er leit på vegne av dem det rammer. Men nedgangen i olje- og gassektoren er både dypere og mer langvarig enn vi har sett for oss, sier Framo Flatøy-sjefen. Bedriftens hovedprodukter er pumper til olje- og gassindustrien.
Nedturen ser ikke ut til å være over med dette. Til høsten kan det bli aktuelt med permitteringer.
– Vi ser for oss et det kan bli aktuelt, men den beslutningen tar vi over sommeren, sier Jacobsen.
Leder i Fellesforbundet ved Framo Flatøy, Ronald Pedersen, må konstatere at oljeprisfallet fører til at jobber forsvinner.
– Det er beklagelig, men slik er virkeligheten. Vår jobb blir nå å sørge for at prosessen rundt oppsigelsene følger regelverk og normer, sier Ronald Pedersen.
ENGIE planlegger å bore prospektet Cara i lisens 636 denne sommeren.
Cara ligger 6 kilometer nordøst av Gjøa-feltet, nord i Nordsjøen.
Brønnen vil bli boret med Transocean Artic.
Tidligste oppstart er satt til 13.juni.
Operasjonen er planlagt å vare i maksimalt 66 dager.
ENGIE E&P er operatør i lisensen med 30 % eierandel, og partnere er Wellesley Petroleum AS, Idemitsu Petroleum Norge AS og Tullow Oil Norge AS med hhv. 20 %, 30 % og 20 % eierandeler.