Krangelen om pensjon i LO har fått Leif Sande til å børste støvet av tanken om et eget industrikartell i LO, skriver Klassekampen.
– Vi kan ikke ha det slik at forbundene i offentlig sektor dikterer kravene vi skal stille i tariffoppgjøret i privat sektor, tordner Leif Sande, leder i LOs nest største industriforbund, Industri Energi.
Expro har inngått en treårig rammeavtale med Statoil for subseatjenester og brønnkontrollsystemer på norsk sokkel.
Avtalen omfatter også tre toårige opsjoner.
Det John Fredriksen-eide brønnselskapet Archer skrev i fjorårets siste kvartal ned verdier for 1,5 milliarder kroner, skriver E24.
Selskapet hadde i perioden et underskudd på 2,1 milliarder.
Riggselskapet Odfjell Drilling hadde i 2015 inntekter på 927 millioner dollar – ned fra en drøy milliard året før.
Resultatet før skatt ble minus 178 millioner dollar, 1,5 milliarder norske kroner.
– Svekkelsen av rigg- og oljeservicemarkedet har fortsatt i fjorårets siste kvartal, og vi ser ingen tegn til forbedring på kort og mellomlang sikt, skriver Odfjell Drilling i kvartalsrapporten.
På lenger sikt har imidlertid selskapet tror på at markedet vil komme i balanse igjen.
– I løpet av de neste årene tror vi at skroting av gamle rigger og behov for boring vil ta markedet tilbake i balanse og dermed vesentlig forbedre dagratene, skriver selskapet.
Statoil har tildelt Kaefer Energy kontrakten for isolering av utstyrsenheter til de to plattformdekkene som skal bygges ved Samsung Heavy Industries i Korea, for gigantfeltet Johan Sverdrup.
Det er prosess- og stigerørplattformene som bygges i Korea, mens bore- og boligplattformene bygges av Aibel og Kværner. Sist høst tildelte Aibel kontrakten for alt arbeid knyttet til isolering, arkitekt og passiv brannbeskyttelse på boreplattformen til samme bedrift.
Den nye kontrakten starter umiddelbart og mye av arbeidet kommer til utførelse i 2016.
Kaefer Energy vil planlegge isoleringsarbeidet, foreta alle nødvendige innkjøp, utføre prefabrikasjon, for deretter å installere isolasjonskomponentene på de aktuelle lokasjonene.
Alle aktiviteter som Kaefer Energy skal utføre vil skje i nært samarbeid med de respektive pakkeleverandørene og Statoil. Arbeidet vil i hovedsak foregå i Norge, Storbritannia, Tyskland og Spania og det kan være aktuelt å gjøre ferdigstillelse i Korea.
Oppdraget kan representere en omsetning opp mot 50 millioner kroner.
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft vil mandag ha et alvorsord med olje- og gassnæringen. Spørsmålet er hvor bransjen passer inn i lavutslippssamfunnet.
Det er kun spesielt inviterte som kommer på dialogmøtet i Stavanger, arrangert av Norsk olje og gass, Norsk Industri og DNV GL.
Deltakere på møtet er toppledere fra arrangørene, samt Statoil og en rekke andre bedrifter i olje- og gassnæringen. I tillegg til å stramme inn egen bransje vil det bli belyst hvordan næringen kan bidra med forskning, teknologi og kompetanse til en grønnere økonomi innen andre fagfelt.
Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft består av klimaekspert Connie Hedegaard og finansekspert Idar Kreutzer og skal innen høsten forslå en overordnet strategi for hvordan Norge skal omstilles til grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. De har snakket med ulike bransjer, og nå er det olje- og gassnæringens tur. De representerer muligens den største humpen i veien mot en grønn framtid.
Grønt eller grums
Norges største næring står for mer en firedel av klimagassutslippene fra norsk territorium. Hvordan dette skal passe inn i et lavutslippssamfunn med grønn konkurransekraft, er trolig et sentralt spørsmål i dialogen med ekspertutvalget mandag.
En omstilling er også en enorm prosess for næringen som er Norges største, målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Den sysselsetter rundt 300.000 personer direkte og indirekte. Eksport av olje og gass utgjør omkring 46 prosent av Norges totale eksport. Etter olje- og gasselskapene er leverandørindustrien Norges nest største næring, målt i omsetning, og består av mer enn 1.250 selskaper. Selv om det ikke er tvil om at lav oljepris og tap av over 30.000 stillinger preger bransjen, forsikrer den stadig om at Norge vil produsere olje- og gass i 50 år framover. Bransjen mener det er mulig å kombinere det med grønt skifte:
– Grønn konkurransekraft handler ikke om enten olje og gass eller ikke. Verden vil ha behov for både fornybar energi og olje og gass også i 2050. Men det handler om hvordan vi kan holde utslippene nede, sier direktør for klima og miljø Hildegunn T. Blindheim i Norsk Olje og Gass til NTB.
Flyter på dypt vann
Blindheim minner om at Norge har en industri i teknologisk verdensklasse:
– Vi kan bruke de kloke hodene i vår næring til å bli enda bedre på utslippskutt og klimateknologi. Det er også verdt å merke seg at teknologi utviklet til olje- og gassindustrien bidrar til å utvikle nye næringsområder som offshore vindkraft, tidevannsturbiner og bølgekraft med mere.
Olje- og gassnæringen i Norge ligger foran resten av klassen på særlig tre hovedområder. Det er høy evne til å gjennomføre store og komplekse prosjekter med håndtering av mange ulike typer risiko. Norske miljøer er også gode på å utvikle, kvalifisere, anskaffe og anvende ny teknologi.
Ikke minst har petroleumsbransjen sterk kunnskap om alt som har med operasjoner på dypt vann å gjøre. Denne kunnskapen om havrommet, sjøbunnen og undergrunnen er verdifull når en økende andel av matproduksjon skal foregå til havs og på havbunnen, ved frakt av energi i kabler til havs og ved konstruksjon av vindmølleparker til havs.
BP vil bygge ut funnene Snadd Nord og Snadd Outer mot Skarv-feltet i Norskehavet.
Selskapet planlegger å velge utbyggingsløsning innen utgangen av året.
FaktaSkarv FPSO
Fartøyslengde er 295 meter og bredde 51 meter
100 enkeltlugarer
15 forankringsliner, 13 stigerør
Produksjonskapasitet olje: 85 000 fat per dag; gass: 22 mill. m3/dag
Lagringskapasitet: 875.000 fat
Overstell: 18.000 tonn; skrog: 49.000 tonn
Havbunnsbrønnrammer: 5
Rettighetshavere: BP (23.84%); Statoil (36,16%): DEA (28,08%); PGNiG (11,92%)
– Vårt mål er konseptvalg i 2016, plan for utbygging og drift i 2017 og produksjonsstart i 2020 for Snadd Nord-funnet. Tidsplanen kan bli justert på grunn av vedvarende lav oljepris og for å tilpasses Skarv sin produksjonsprofil, sier informasjonssjef Jan Erik Geirmo i BP.
I 2014 ble det etablert en prosjektgruppe for å avklare en fremtidig utbyggingsløsning for de to funnene, som inneholder utvinnbare gassressurser i størrelsesorden 200 millioner fat oljeekvivalenter. Men med vanndyp på mellom 350 og 450 meter, fremstår en subseatilknytning til Skarv som den mest sannsynlige løsningen for en utbygging.
– Vi test-produserer nå Snadd Nord funnet via Skarv. En videreutvikling av Snadd og tilknytting til Skarv FPSO vil muliggjøre kapasitetsutnyttelse av Skarv-skipets prosesseringskapasitet i flere år fremover, sier Geirmo.
En utbygging av Snadd-funnene vil gi ytterligere utbyggingsaktivitet i et område av norsk sokkel der Aasta Hansteen- og Maria-prosjektene allerede er i gang.
Søndag kunne de ansatte på den ene Odfjell-riggen vinket til sine kolleger på den andre. Deepsea Stavanger passerte søster-riggen Deepsea Atlantic på Johan Sverdrup.
Begge riggene har nye kontrakter i ermet og Deepsea Atlantic er nærmest oppstart.
Den starter på sin kontrakt med Statoil på Johan Sverdrup alt på tirsdag.
Deepsea Stavanger er i transit på vei mot CCB hvor den skal ligge en og en halv måned.
Deretter skal den skal på starte på en kontrakt på britisk sokkel.
Har du gode riggbilder? Send oss gjerne dine blinkskudd på redaksjonen@offshore.no
DNB Markets spår av 3 av 10 offshore-selskaper vil gjøre det samme i løpet av 2016.
16. februar varslet Havila at de ikke vil oppfylle de finansielle forpliktelsene sine.
Mandag må de 130 obligasjonseierne i det usikrede lånet HAVI08 ta konsekvensen av det.
FaktaObligasjonslån
Gjennom et obligasjonslån kan bedrifter låne penger fra pensjonskasser, forsikringsselskap, fond, andre bedrifter og rike privatpersoner.
Långiver og låntaker inngår en avtale, både om renten og når lånet skal betales tilbake . Renten avhenger av hvor risikabelt långiverne mener det er å låne ut pengene.
Et obligasjonslån varer minst ett år, og gjerne tre eller fem.
Obligasjonslån kommer gjerne på toppen av annen finansiering, og blir ofte gitt uten at det stilles sikkerhet.
Obligasjonslån kan kjøpes og selges som andre verdipapir
Mer om hva du bør vite om obligasjonslån her.
De lånte 500 millioner kroner til Havila i august 2012, og skulle få 9,66 prosent rente i året på investeringen, før de fikk hele beløpet igjen i august i år.
Hvis alt hadde vært som normalt, ville de fått 12 millioner utbetalt i renter mandag, men det skjer ikke.
– Vi har sagt at vi ikke vil betale finansielle kostnader, sier administrerende direktør Njål Sævik i Havila.
Obligasjonseier: – Vil ikke foreta oss noe
Ifølge ham har de toneangivende obligasjonseierne sagt at de støtter løsningen, og at de skal fortsette dialogen fremover.
Vega Offshore er blant eierne i obligasjonslånet, og stemte mot restruktureringsforslaget i Havila.
Kjell Eivind Karlsen i Vega Offshore presiserer at de kun snakker for seg selv i dette tilfellet, men sier de vil spille på lag med Havila-ledelsen.
Les også: Dette må du vite om obligasjonsgjeld
– Vi har ikke noen problemer med at de ikke betaler. Det vil ikke få noen umiddelbare konsekvenser slik vi ser det, sier han.
Njål Sævik er av samme oppfatning.
– Vi oppfatter ikke at det skjer noe spesielt på mandag.
– Men vi kan ta feil, legger han til.
– Havila blir toneangivende
Havila er ikke alene om å forhandle med obligasjonseierne. Island Offshore kom denne uken til enighet med sine långivere,etter å ha forhandlet i over et halvt år. Atlantic Offshore har frist på seg til mandag for å komme til en løsning.
Nesten 14 milliarder kroner iobligasjonsgjeld forfaller for norske offshore-selskaper i år, ifølge Carnegie-analytiker Thomas Faeh.
– Det er et stort problem for dem som har mye til forfall i år og ikke klarer å betjene det. Vi kan få se en del konkurser og det blir spennende å se hva som skjer med selskaper som Havila, som står midt i problemene nå. Jeg tror de vil finne en løsning, men hvis de ikke gjør det vil dette skape en presedens for andre som får vanskeligheter i år, sier han.
Det betyr i praksis at Havila-saken setter standarden for hva hele markedet kan forvente når det kommer til trøbbel med å innfri obligasjonslån.
Skyhøyt mislighold
DNB Markets-analytiker Magnus Vie Sundal spår at hele 3 av 10 obligasjonslån innen offshore-sektoren kan komme i brudd med lånebetingelsene i år, og like mange neste år.
– De fleste oljeservice-selskapene vil ta initiativ til restruktureringer en stund førgjelden faktisk forfaller. Restruktureringen kan være av ulik karakter, men i første omgang vil mange forsøke å forlenge lånenes løpetid og utsette avdrag, samtidig som man henter inn ny egenkapital, sier han.
Les også: Norske offshore-selskaper har 130 milliarder i høyrisikogjeld
Å hente inn egenkapital kan imidlertid være utfordrende om man ikke har en kapitalsterk eier.
Sævik-familien, som sitter med 51 prosent av aksjene i Havila i dag, har garantert for minst 153 millioner kroner i en varslet emisjon som skal skaffe rederiet 300 friske millioner.
– Alternativt kan man konvertere gjelden, slik at långiverne overtar aksjene i selskapet, sier Sundal.
Sammenslåinger i vente?
Det ønsker ingen i Havila.
– I slike restruktureringer fortsetter ofte selskapene driften. Konkurs, med salg av alle eiendeler er vanligvis siste løsning, sier Sundal.
Les også: Obligasjonsmarkedet helt stengt for offshore-sektoren
Den franske oljegiganten Total har fått en bot på drøyt 7 millioner kroner for korrupsjon knyttet til FNs tidligere olje-for-mat program i Irak.
Det nederlandske oljeselskapet Vitol har fått en bot på 2,9 millioner kroner i den samme saken.
Total og Vitol ble sammen med drøyt ti andre selskap og personer opprinnelig frifunnet for å ha medvirket til korrupsjonsskandalen, som på 2000-tallet ble rullet opp i forbindelse med FNs olje-for-mat-program i Irak.
Frifinnelsen ble anket, og ankedomstolen fant det bevist at de to oljeselskapene betalte penger under bordet til Saddam Husseins regime.
FN-programmet tillot Irak å eksportere en begrenset mengde olje mot at inntektene ble benyttet til mat og humanitærhjelp i årene 1996 til 2003.
Regimet i Bagdad sørget for at de utenlandske selskapene som deltok i programmet betalte 10 prosent under bordet. Pengene havnet i den irakiske statskassa.
En FN-gransking, som ble ledet av USAs tidligere Paul Volcker, konkluderte i 2005 med at de 2.200 selskapene som deltok i programmet hadde betalt over 15 milliarder kroner i bestikkelser for å sikre seg kontrakter i Irak.