Det John Fredriksen-eide brønnselskapet Archer skrev i fjorårets siste kvartal ned verdier for 1,5 milliarder kroner, skriver E24. Selskapet hadde i perioden et underskudd på 2,1 milliarder.

Riggselskapet Odfjell Drilling hadde i 2015 inntekter på 927 millioner dollar – ned fra en drøy milliard året før. Resultatet før skatt ble minus 178 millioner dollar, 1,5 milliarder norske kroner. – Svekkelsen av rigg- og oljeservicemarkedet har fortsatt i fjorårets siste kvartal, og vi ser ingen tegn til forbedring på kort og mellomlang sikt, skriver Odfjell Drilling i kvartalsrapporten. På lenger sikt har imidlertid selskapet tror på at markedet vil komme i balanse igjen. – I løpet av de neste årene tror vi at skroting av gamle rigger og behov for boring vil ta markedet tilbake i balanse og dermed vesentlig forbedre dagratene, skriver selskapet.

DNB Markets spår av 3 av 10 offshore-selskaper vil gjøre det samme i løpet av 2016. 16. februar varslet Havila at de ikke vil oppfylle de finansielle forpliktelsene sine. Mandag må de 130 obligasjonseierne i det usikrede lånet HAVI08 ta konsekvensen av det. FaktaObligasjonslån Gjennom et obligasjonslån kan bedrifter låne penger fra pensjonskasser, forsikringsselskap, fond, andre bedrifter og rike privatpersoner. Långiver og låntaker inngår en avtale, både om renten og når lånet skal betales tilbake . Renten avhenger av hvor risikabelt långiverne mener det er å låne ut pengene. Et obligasjonslån varer minst ett år, og gjerne tre eller fem. Obligasjonslån kommer gjerne på toppen av annen finansiering, og blir ofte gitt uten at det stilles sikkerhet. Obligasjonslån kan kjøpes og selges som andre verdipapir Mer om hva du bør vite om obligasjonslån her. De lånte 500 millioner kroner til Havila i august 2012, og skulle få 9,66 prosent rente i året på investeringen, før de fikk hele beløpet igjen i august i år. Hvis alt hadde vært som normalt, ville de fått 12 millioner utbetalt i renter mandag, men det skjer ikke. – Vi har sagt at vi ikke vil betale finansielle kostnader, sier administrerende direktør Njål Sævik i Havila. Obligasjonseier: – Vil ikke foreta oss noe Ifølge ham har de toneangivende obligasjonseierne sagt at de støtter løsningen, og at de skal fortsette dialogen fremover. Vega Offshore er blant eierne i obligasjonslånet, og stemte mot restruktureringsforslaget i Havila. Kjell Eivind Karlsen i Vega Offshore presiserer at de kun snakker for seg selv i dette tilfellet, men sier de vil spille på lag med Havila-ledelsen. Les også: Dette må du vite om obligasjonsgjeld – Vi har ikke noen problemer med at de ikke betaler. Det vil ikke få noen umiddelbare konsekvenser slik vi ser det, sier han. Njål Sævik er av samme oppfatning. – Vi oppfatter ikke at det skjer noe spesielt på mandag. – Men vi kan ta feil, legger han til. – Havila blir toneangivende Havila er ikke alene om å forhandle med obligasjonseierne. Island Offshore kom denne uken til enighet med sine långivere,etter å ha forhandlet i over et halvt år. Atlantic Offshore har frist på seg til mandag for å komme til en løsning. Nesten 14 milliarder kroner iobligasjonsgjeld forfaller for norske offshore-selskaper i år, ifølge Carnegie-analytiker Thomas Faeh. – Det er et stort problem for dem som har mye til forfall i år og ikke klarer å betjene det. Vi kan få se en del konkurser og det blir spennende å se hva som skjer med selskaper som Havila, som står midt i problemene nå. Jeg tror de vil finne en løsning, men hvis de ikke gjør det vil dette skape en presedens for andre som får vanskeligheter i år, sier han. Det betyr i praksis at Havila-saken setter standarden for hva hele markedet kan forvente når det kommer til trøbbel med å innfri obligasjonslån. Skyhøyt mislighold DNB Markets-analytiker Magnus Vie Sundal spår at hele 3 av 10 obligasjonslån innen offshore-sektoren kan komme i brudd med lånebetingelsene i år, og like mange neste år. – De fleste oljeservice-selskapene vil ta initiativ til restruktureringer en stund førgjelden faktisk forfaller. Restruktureringen kan være av ulik karakter, men i første omgang vil mange forsøke å forlenge lånenes løpetid og utsette avdrag, samtidig som man henter inn ny egenkapital, sier han. Les også: Norske offshore-selskaper har 130 milliarder i høyrisikogjeld Å hente inn egenkapital kan imidlertid være utfordrende om man ikke har en kapitalsterk eier. Sævik-familien, som sitter med 51 prosent av aksjene i Havila i dag, har garantert for minst 153 millioner kroner i en varslet emisjon som skal skaffe rederiet 300 friske millioner. – Alternativt kan man konvertere gjelden, slik at långiverne overtar aksjene i selskapet, sier Sundal. Sammenslåinger i vente? Det ønsker ingen i Havila. – I slike restruktureringer fortsetter ofte selskapene driften. Konkurs, med salg av alle eiendeler er vanligvis siste løsning, sier Sundal. Les også: Obligasjonsmarkedet helt stengt for offshore-sektoren

Den franske oljegiganten Total har fått en bot på drøyt 7 millioner kroner for korrupsjon knyttet til FNs tidligere olje-for-mat program i Irak. Det nederlandske oljeselskapet Vitol har fått en bot på 2,9 millioner kroner i den samme saken. Total og Vitol ble sammen med drøyt ti andre selskap og personer opprinnelig frifunnet for å ha medvirket til korrupsjonsskandalen, som på 2000-tallet ble rullet opp i forbindelse med FNs olje-for-mat-program i Irak. Frifinnelsen ble anket, og ankedomstolen fant det bevist at de to oljeselskapene betalte penger under bordet til Saddam Husseins regime. FN-programmet tillot Irak å eksportere en begrenset mengde olje mot at inntektene ble benyttet til mat og humanitærhjelp i årene 1996 til 2003. Regimet i Bagdad sørget for at de utenlandske selskapene som deltok i programmet betalte 10 prosent under bordet. Pengene havnet i den irakiske statskassa. En FN-gransking, som ble ledet av USAs tidligere Paul Volcker, konkluderte i 2005 med at de 2.200 selskapene som deltok i programmet hadde betalt over 15 milliarder kroner i bestikkelser for å sikre seg kontrakter i Irak.