De siste 15 årene har offshore-selskapene hentet risikovillig kapital i obligasjonsmarkedet. Siden i fjor sommer har det vært bom stopp. Etter at trondheimsrederiet Boa Offshore hentet 150 millioner kroner i obligasjonsmarkedet i juli i fjor, har det ikke vært utstedt ett eneste obligasjonslån fra norske olje- og gasselskaper. FaktaObligasjonslån Gjennom et obligasjonslån kan bedrifter låne penger fra pensjonskasser, forsikringsselskap, fond, andre bedrifter og rike privatpersoner. Långiver og låntaker inngår en avtale, både om renten og når lånet skal betales tilbake . Renten avhenger av hvor risikabelt långiverne mener det er å låne ut pengene. Et obligasjonslån varer minst ett år, og gjerne tre eller fem. Obligasjonslån kommer gjerne på toppen av annen finansiering, og blir ofte gitt uten at det stilles sikkerhet. Obligasjonslån kan kjøpes og selges som andre verdipapir Les også: Dette er obligasjonslån – Markedet har i praksis vært stengt i et år nå og fremover vil det meste handle om refinansiering og restrukturering av eksisterende lån. Men det blir vanskelig for mange i dagens situasjon. Det sier Thomas Faeh, Credit Analyst i Carnegie. Pengekranen er skrudd igjen Ifølge en oversikt han har utarbeidet, har norske olje- og gasselskaper lånt 252 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet de siste 15 årene. Les også: Aldri før har offshore-Norge hatt så mye høyrisikogjeld Interessen fra investorene har økt eksponensielt siden årtusenskiftet. – Innenfor høyrisikoobligasjoner har vi hatt en ganske formidabel vekst de siste ti årene. Parallelt med at bedriftene har kommet til dette markedet for å låne penger, har vi sett en eksplosjon blant investorene som ønsker å investere i disse papirene, sier Gunnar Torgersen, investeringsdirektør og forvalter i Holberg Fondene. Men nå er pengekranen skrudd igjen. I 2015 ble det kun utstedt gjeld for 4,6 milliarder kroner fra norske olje- og gasselskaper. Så langt i år er det ikke utstedt én krone. – Jeg tror det fortsatt vil være stengt en stund, og at vi lander på tilsvarende det vi opplevde i 2015. Det er best case, sier Faeh. Til sammen forfaller om lag 14 milliarder kroner i obligasjonsgjeld i år for de norske olje- og gasselskapene, ifølge hans oversikt. Isolert sett ikke noen enorm sum for en næring som omsetter for hundrevis av milliarder i året. Men refinansieringen forutsetter tilgang på ny kreditt. – I stor grad har disse selskapene basert seg på å refinansiere obligasjonsgjeld med ny obligasjonsgjeld, sier analysesjef Pål Ringholm i Swedbank. Det kan de ikke nå. Har slitt før Ringholm minner imidlertid om at det ikke er første gang obligsjonsmarkedet har stengt dørene. Kort fortalt er det tre hovedbegivenheter som har preget det norske høyrisikoobligasjonsmarkedet, siden det ble unnfanget i år 2000. Først var det terrorangrepet mot USA 11. september i 2001 som satte bremsene på i finansmarkedene. Samme år bommet Kværner på refinansieringen, og endte med å misligholde sine obligasjonslån. – Det påfølgende året ble det kun utstedt en halv milliard kroner. Men så kom markedet tilbake, slik det alltid gjør, sier Ringholm. Alle ville ha rigger Obligasjonsmarkedet regelrett eksploderte frem til det som fortsatt står som toppåret. I 2007 ble det utstedt høyrisikoobligasjoner for nesten 65 milliarder kroner. – Særpreget med denne perioden var at halvparten av det utstedte beløpet var ren prosjektfinansiering. Noen selskaper hadde ikke mer enn en powerpoint-presentasjon og en plan å vise til, mens andre hadde én eller to rigger i bestilling. De hadde en veldig aggressiv kredittprofil, sier Ringholm. Så kom finanskrisen høsten 2008, med den følge at mange av disse oppstartselskapene gikk konkurs eller misligholdt lånene sine på en eller annen måte. – I motsetning til nå, var det en finansiell og ikke en industriell krise, sier Ringholm. Tok risikoen Kranene ble skrudd igjen nok en gang, men i takt med at bankene ble gjerrige på nye utlån som følge av strengere reguleringskrav fra myndighetene, åpnet slusene i obligasjonsmarkedet igjen. – Nå begynte store, solide selskaper som Aker Solutions å låne penger her fremfor i banken, sier Ringholm. Etter hvert fulgte de mindre selskapene etter. Spesielt offshore-rederier og riggselskaper vendte tilbake til obligasjonsmarkedet. – De ble mer komfortable med markedssituasjonen og mer villige til å ta risiko. Etter hvert var det selskapene med mest utsatt kredittprofil som hentet mest penger her, sier Ringholm. Med toppfinansieringen på plass var rederiene i stand til å bygge det de maktet At markedet nå er stengt, kommer ikke av at selskapene ikke vil hente penger her. Men der finnes ikke investorer som er villige til å ta risikoen. Må vente på oppturen Når de eksisterende obligasjonslånene prises til langt under det de ble utstedt for, er det ingen som vil betale full pris for nye obligasjonslån. – Mange av selskapene er i dag priset inn med hundre prosent sannsynlighet for at de må restrukturere gjelden, sier Ringholm. Det må de klare med de eksisterende obligasjonseierne. Ingen tyder på at apetitten for obligasjonslån fra oljeservice-selskaper vil ta seg opp igjen med det første. – Det er vanskelig å si når det snur – dette vil avhenge av hva som skjer med oljeprisen fremover. I 2016 og 2017 tror jeg det blir få nye lån gitt det bildet vi ser nå, men tar markedet seg opp raskere vil tilgangen på kapital også øke i takt med dette, sier Faeh i Carnegie.

Boreselskapet leverte et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 36,9 millioner dollar i fjerde kvartal i fjor. Dette er ned fra 59,5 millioner dollar i kvartalet før og 48,7 millioner dollar fjerde kvartal i 2014, melder E24.