Flere år med høye laksepriser og solid inntjening i deler av oppdrettsbransjen har ført til spørsmål om fordelingen av laksemilliardene bør endres ved en hardere beskatning. Politikere, bransjeaktører og eksperter har kommet med sine meninger, og i den ferske rapporten fra regjeringens utvalg støtter flertallet innføring av grunnrenteskatt på 40 prosent på havbruksnæringen (se faktaboks). Professorene Bård Misund, Ragnar Tveterås og Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger (UiS) har i en rekke kronikker og intervjuer det siste året uttalt seg negativt om konsekvensene av innretningen på en slik ekstraskatt. Samtidig ledet de et prosjekt betalt av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) til 3,3 millioner kroner, skriver E24. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering finansieres 100 prosent av sjømatnæringen. Fakta Forlenge Lukke Grunnrenteskatt på oppdrett Forrige uke kom rapporten fra Havbruksskatteutvalget, der flertallet støtter en innføring av grunnrenteskatt på 40 prosent på havbruksnæringen Oppdrettsnæringen får i likhet med kraft- og oljebransjen bruke fellesskapets ressurser til å skape verdier som kan skape «superprofitt» og gi grunnlag for ekstraskatt. En slik ekstraskatt kalles «grunnrenteskatt» «Både effektivitetshensyn og samfunnsmessige fordelingshensyn taler for at også fellesskapet får en andel av grunnrenten i havbruksnæringen», skriver utvalget Utvalget ble nedsatt høsten 2018 for å vurdere en ekstraskatt på havbruksnæringen, etter flere år med høye laksepriser og god inntjening i deler av bransjen Utvalget er delt i synet på om det bør innføres en ekstraskatt (grunnrenteskatt) på oppdrett, og hvilken modell som i så fall skal benyttes for å hente inn ekstraskatt også på eksisterende oppdrettsvirksomhet Osmundsen, Misund og Tveterås har advart om at en så høy ekstraskatt basert på utvalgets modell vil kunne bli en betydelig investeringsbrems for norsk oppdrettsnæring Foreløpig ser det ikke ut til at konklusjonen får politisk flertall, men aktørene forbereder seg på en eller annen form for ekstraskatt Høringsfristen for rapporten er 4. februar 2020 Formålet til prosjektet var å forske på virkningene av grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen og spre kunnskapen til aktørene i næringen og publikum generelt. I prosjektet er det også formulert en tydelig plan om bred spredning av dette budskapet i kronikker, debattinnlegg og artikler. På FHFs sider finner man også en liste med linker til arbeid som er gjort, blant annet kronikker i mediene, inkludert Sysla og E24, skrevet av UiS-professorene som utgjør hoveddelen av prosjektgruppen til FHF. Professorene opplyser ikke om at de er sponset av FHF i de fleste av sine kronikker. I tillegg er det listet opp flere nyhetssaker der disse professorene uttaler seg. – Ikke kjøpt og betalt – Vi er ikke kjøpt og betalt. Vi skriver kronikker på grunnlag av vår forskning, men jeg forstår at noen mener dette burde blitt opplyst, sier Tveterås til E24. Han er tydelig på at oppdraget ikke har farget hans konklusjoner, men mener at det heller har påvirket mengden arbeid som er utført. Professoren har forsket på temaet i 20 år, og har ikke skiftet syn etter prosjektdeltagelsen hos FHF. Osmundsen sier til E24 at de burde ha vært flinkere til å opplyse om binding og finansiering. Han legger til at de også har hatt finansiering via Forskningsrådet i denne perioden, men at ingen av partene har lagt seg opp i arbeidet. – Vi har ikke vært flinke nok til å opplyse om binding og finansiering, det er noe vi burde vært bedre på, sier Osmundsen. E24 har også vært i kontakt med Bård Misund, som er leder for prosjektet, men han ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer. – En glipp Professorene har i ettertid diskutert saken, og bestemt seg for at de skal være enda tydeligere på finansieringen i fremtiden. – Lærdommen er at vi fremover systematisk skal sørge for at journalistene har det klart for seg hvilken prosjektportefølje vi har, og at redaksjonene skal vite hvor finansieringen kommer fra, sier Tveterås. På spørsmål om hvorfor det ikke har blitt gjort tidligere, svarer han: – Det var en glipp, og ikke noe vi har forsøkt å skjule. Både Tveterås og Osmundsen er klar over at det kan bli et problem når finansiering ikke oppgis, men de ønsker seg også mer fokus på bindinger hos motparten. Med «motpart» sikter Osmundsen til forskere som er tilknyttet Finansdepartementets skatteforskning. Han påpeker at det kan være en skjevhet i at utvalgte miljøer får sitte i ulike utvalg og får prestisjefylte og innbringende verv. Finansdepartementet svarer følgende i en mail til E24: «Skatteutvalgene som har vært oppnevnt de siste årene har blant annet hatt medlemmer fra en rekke norske universiteter, inkludert Universitetet i Stavanger og Tromsø samt BI. Kritikken av hvordan departementet velger folk til skatteutvalg er derfor ikke treffende.» I den ferske episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av forklarer NHH-professor Linda Nøstbakken hvorfor Havbruksskatteutvalget mener det er på tide at næringen skattlegges hardere, mens BT-kommentator Hans Mjelva mener at kommunene kommer for dårlig ut i forslaget. Hør episoden her:  ? Beklager Rektor for UiS, Klaus Mohn, viser til dekan Ola Kvaløy ved Handelshøyskolen ved UiS for kommentarer. Kvaløy er leder for avdelingen forskerne er tilknyttet. – Vi har en norm på at finansieringskilder skal oppgis i de tilfellene der det kan oppfattes å påvirke konklusjonen, så i dette tilfellet skulle det vært oppgitt, sier han til E24. Dekanen har full tillit til professorene, og er ikke i tvil om deres uavhengighet. Han understreker at forskerne beklager at finansieringen ikke har vært oppgitt, men at det ikke bevisst har blitt holdt skjult. Fremover forsikrer han at oppdragsgiveren vil oppgis hver gang. FHF vil stramme opp I FHFs standardvilkår står det klart «i sin formidling skal tilsagnsmottager opplyse om FHFs rolle som bevilgende institusjon». Kommunikasjonssjef Hans Petter Næs i FHF sier at de holder et «halvt øye med» at reglene følges, men at det er vanskelig å få med seg alt. At det da ikke er opplyst i sakene som FHF selv har valgt å linke til på nettsiden, har han ikke noe god forklaring på. – Det er uheldig og ikke i noens interesse. Vi har klare regler og et grunnleggende prinsipp om at det skal opplyses om finansiering. Når det gjelder uttalelser i intervjuer og nyhetssaker, så har vi ikke et finmasket regelverk for det, det er jo også viktig for oss at forskerne har frihet. – Vil dere gjøre noe med dette nå? – Vi vil selvsagt påpeke overfor prosjektledelsen i dette prosjektet at de ikke har synliggjort finansieringen slik de skal. Jeg synes det er en god påminnelse og et varsku om årvåkenhet om at dette ikke ivaretas godt nok – det bør det gjøre og det skal det gjøre. Etter at denne artikkelen ble publisert, skriver professor Ragnar Tveterås følgende i en e-post: «Forskningen har vært finansiert fra både av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og fra Forskningsrådets skatteprogram, som er finansiert av Finansdepartementet. Finansiering har vært tydelig merket i alle presentasjoner og i rapportutkast sendt utvalget. Finansiering er også nevnt i noen medieoppslag, første gang 17. januar. I to medieoppslag ble oppgitt finansiering kuttet av desken. Vi argumenterer ikke mot særbeskatning av havbruksnæringen, men foreslår en annen innretning av denne.» The post Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen appeared first on SYSLA.

Det går fram av uttalelser statsministeren gir til Klassekampen. Flertallet i utvalget – økonomene og akademikerne – mener oppdretterne bør betale grunnrenteskatt, fordi den tjener milliarder på en eksklusiv og ofte gratis tilgang til fellesskapets havressurser. Oppdrettsnæringen har advart om utflagging og mener den vil få økt konkurranse fra oppdrett i andre land. – For det første er det noen viktige ting dette utvalget ikke tar inn over seg og som begynner å skje med hurtigtogsfart, sier Solberg til avisen, og utdyper: – Det er landbaserte løsninger. Ulike biter. Vi har verken et godt nok konsesjonssystem eller alt mulig sånt. Les også: Høyrepolitiker snur etter å ha beskyldt Ap for misunnelse i skattedebatt Solberg tror teknologiutviklingen vil føre til at man må se skattespørsmålet i et annet lys i framtiden. Hun stiller også spørsmål ved i hvilken grad overskuddene til oppdrettsnæringen er knyttet til grunnrente, et begrep som viser til ekstra høy avkastning på grunn av tilgang til begrensede naturressurser. – Jeg tror ikke alle har fått lest rapporten like grundig ennå. Men jeg kan garantere at vi tar opp teknologiutvikling i rapporten og også det at den er i endring, sier utvalgsmedlem og professor Linda Nøstbakken ved Norges handelshøyskole til Klassekampen. Flertallet i utvalget har sagt at grunnrenteskatten bare skal slå inn når bedriften går med overskudd. Lakseskatten er tema i den ferske episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. NHH-professor Linda Nøstbakken forklarer hvorfor Havbruksskatteutvalget mener det er på tide at næringen skattlegges hardere, mens BT-kommentator Hans Mjelva mener at kommunene kommer for dårlig ut i forslaget. Hør episoden her:  ? The post Statsministeren kritisk til lakseskattutvalget appeared first on SYSLA.