Kategoriarkiv: Offshore.no

Utslipp gjør at NHO vil kutte kraftig i cruisetrafikken

I rapporten som er utført av Stakeholder på vegne av NHO Reiseliv kommer det fram at cruiseturister har et forbruk på 650 kroner per døgn, og i gjennomsnitt har 4,1 dagers opphold i Norge, skriver Dagens Næringsliv. Sveitserne kommer på topp i rapporten med åtte gram utslipp per forbrukte krone, noe som skyldes at de i gjennomsnitt har et opphold på 16,8 dager og bruker 1.820 kroner i døgnet. Les også: Norske byer og fjorder er enige om miljøkrav til cruisenæringen Verstingene er cruiseturister fra oversjøiske land som USA, Canada og Australia. Dette grunnet flyreisen, hvor en australier nesten har 70 ganger høyere utslipp per brukte krone enn en turist fra Sveits. – Dette er dramatiske tall som viser at vi er nødt til å begrense cruisetrafikken både av hensyn til utslippene og den overturismen som gjør folk lokalt forbannet, sier Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv til DN. Hun mener de mest forurensende skipene må lukes ut, og at antall anløp må kuttes. Administrerende direktør Christian Lunde i VisitOslo mener rapporten viser hvordan reiselivet kan påvirke utslippene i landet. – Det vil fremover handle mindre om å få flere gjester, men om å få de riktige, sier han til avisa. The post Utslipp gjør at NHO vil kutte kraftig i cruisetrafikken appeared first on SYSLA.

Granskning: Indikasjon på menneskehandel i fiskeindustrien

– Vi har sett gjennomgående brudd på lovverket hos de kontrollerte. I en del tilfeller er det snakk om alvorlige saker, sier leder Lars-Jørgen Gunnestad ved A-krimsenteret i Nordland til Dagbladet. Etter mange signaler om utnyttelse av utenlandske arbeidere i fiskeindustrien i fylket igangsatte A-krim, som er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav, operasjonen «Blue Silence» i fjor. I år aksjonerte de mot 20 fiskebruk i Lofoten og Vesterålen og kan rapportere om svart arbeid, ingen overtidslønn, trusler fra arbeidsgiver, dårlige og ulovlige boforhold, brudd på arbeidsbestemmelser, skyhøy husleie som payback fra arbeidsgiver og arbeidsavtaler med en timelønn på 40 kroner. Gunnestad viser også til det de mener er indikasjoner på menneskehandel. – Arbeiderne vet ikke alltid hva de går til. Når de skjønner at dette arbeidet ikke passer for dem, vil de kanskje reise hjem, men har ikke penger til hjemreisen. De nektes utbetaling av lønn, Da har de jo få alternativer enn å bli – ufrivillig. Gunnestad forteller at det er satt i verk sanksjoner etter aksjonen, men at hovedformålet var å skaffe kunnskap for å iverksette tiltak. The post Granskning: Indikasjon på menneskehandel i fiskeindustrien appeared first on SYSLA.

Nå skal skoleskipet «Gann» bli grønnere

Det varsles i en pressemelding fra Mirjam Ydstebø, nestleder i Rogaland KrF og styreleder på skoleskipet. Hybridprosjektet er et svar på regjeringens satsing på grønn skipsfart og bidrar til at den maritime utdanningen er tilpasset en ny teknologisk virkelighet, heter det. Fakta Forlenge Lukke Skoleskipet «Gann» er en privatskole med utvidet kristen formålsparagraf som tilbyr en unik videregående utdanning innenfor maritime fag. Elevene kommer fra hele landet. De bor om bord i skipet og får erfaring med hvordan livet på sjøen er. Store deler av praksisen foregår på båten. Elevene går vakter, står til rors og har maskinvakt, samt får innsikt i og erfaring med hva det innebærer å drifte et skip. Erfaringsmessig får alle Gann-elevene læreplass. Kilde: Mirjam Ydstebø, nestleder i Rogaland KrF og styreleder på Gann. – Dette gjør at skoleskipet blir mer miljøvennlig og får et grønnere avtrykk. Utslippene går ned og samtidig blir elevene på skoleskipet «Gann» kjent med ny teknologi, uttaler leder av Rogaland Venstre, Kjartan Alexander Lunde. Ved ombygging og «hybridisering» vil skoleskipet fortsette å utdanne morgendagens driftspersonell innen maritim næring, uttaler Ydstebø. Hør podkast om hvordan Norge skal halvere utslipp fra innenriks skipsfart: – Utdanner morgendagens sjøfolk Skoleskipet er en del av løsningen når ny teknologi og kompetanse skal tas i bruk og utvikles til havs, heter det. – Norge trenger 100.000 nye fagarbeidere innen 2030. Da er det viktig med et variert studietilbud som kommer elevene, næringslivet og samfunnet til gode. I tillegg til at vi trenger flere fagarbeidere og sjøfolk, trenger vi også at de vi utdanner, har riktig og oppdatert kompetanse. Skoleskipet utdanner morgendagens sjøfolk. Da skal de også være attraktive for det maritime næringslivet, sier Terje Hetland i Rogaland Høyre. Les også: Han var selv elev på båten, nå har han jobbet her i tjue år – Jeg hadde veldig lyst til å gå på skole på sjøen Seiler opp som en av Norges beste skoler   The post Nå skal skoleskipet «Gann» bli grønnere appeared first on SYSLA.

Mowis nye sjef er trygg på at politikerne skrinlegger lakseskatten

Ivan Vindheim er ny konsernsjefen i Mowi, verdens største oppdretter av atlantisk laks og det fjerde største selskapet på Oslo Børs målt etter markedsverdi. Selskapet har hovedkontor i Bergen, og John Fredriksen som største eier. Les også: Konsernsjefen i Mowi går på dagen Vindheim overtar etter Alf Helge Aarskog, som går på dagen etter å ha sittet i sjefsstolen i nesten ti år. Vil sette preg over tid Aarskog har vært sjef siden 2010. Vindheim på sin side har vært finansdirektør nesten like lenge, siden 2012, og representerer dermed kontinuitet når han tar over. – Jeg har nå vært her en stund, og begynner ikke helt på nytt, sier Vindheim til Sysla. Planen fremover er å levere på selskapets og styrets strategi, sier han, og understreker at Aarskog leverer fra seg et selskap i “ship shape”. Etter hvert vil den nye ledelsen imidlertid også sette sitt preg. Les også: Rekordhøy omsetning for Mowi – men bunnlinjen skuffer – Styret og jeg har naturlig nok noen tanker om fremtiden, og over tid vil vi selvsagt sette vårt preg på selskapet. Men vi må ta dette i naturlig rekkefølge. Dette har først og fremst vært et personskifte, og det blir business as usual, sier Vindheim. Alf-Helge Aarskog (t.h.), avtroppende konsernsjef, og Ivan Vindheim, påtroppende konsernsjef i Mowi Foto: Lise Åserud / NTB scanpix 52 år gamle Vindheim kommer fra Jølster i Sogn, og har tidligere blant annet gått på NHH og vært finansdirektør hos konkurrenten Lerøy Seafood. – Det jeg brenner for er driften, og arbeidet rundt det strategiske. Det er mine to virkelig store interesseområder, sier Vindheim. I tillegg vil han fokusere på organisasjonsbygging, og understreker at man blir aldri bedre enn folkene man har. Mowi har i dag nesten 15.000 ansatte, fordelt på 25 land. Mener grunnrenteskatt vil flytte investeringene I det siste har debatten om grunnrenteskatt i oppdrettnæringen rast, etter at et utvalg la frem en anbefaling om en skatt på 40 prosent av overskuddet. Utvalget, som ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, slår fast at naturgitte fortrinn for oppdrett samt reguleringer fra myndighetene har gitt opphav til en betydelig grunnrente i næringen, som de mener delvis burde tilfalle fellesskapet. Les også: Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen Mowis nye konsernsjef mener en slik skatt ville vært ødeleggende for næringen i Norge. Han viser til at skatt er en kostnad som alle andre, og kapitalen vil bli investert der kostnadene er lavest. – Laks er ikke stedbundet, vi må ikke gjøre dette i Norge. Men vi gjør det her fordi det er her vi har lavest kostnader, sier Vindheim. Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon – Samtidig er det et begrenset antall steder i verden som egner seg for oppdrett? – Ja, hvis du begrenser deg til sjøen. Men man holder på å bygge en industri på land. Det eneste som kan gjøre at vi vil drive i fjorden i fremtiden, er at det er lavest kostnader der, og det vil en grunnrenteskatt ødelegge, sier Vindheim. Flere aktører har satset på utvikling av landbasert oppdrett, men foreløpig har ingen fått det til å bli lønnsomt. Dersom oppdrett på land lykkes vil imidlertid produksjonen trolig plasseres nærmere markedene, sier Vindheim, og legger til at “det er ikke i Norge”. Les også: Finansministeren vil ikke si at forslaget om lakseskatt er dødt – Så jeg er redd for at en grunnrenteskatt vil resultere i færre arbeidsplasser langs kysten, og dermed også lite i skatt, sier Vindheim. Dermed tror han ikke at politikerne ikke vil gå inn for forslaget, og sier han er trygg på at denne ballen blir lagt død. Les også: KrF varsler omkamp i regjeringen om lakseskatt Satser på fjordene Mens andre oppdrettsselskaper har satset store penger på oppdrett lenger til havs, og forsøk på å flytte hele produksjonen på land, har Mowi vurdert å skrote sine planer for nyvinning “Egget” på grunn av høye kostnader. Les også: Mowi kan komme til å droppe Egget Oppdrettsgiganten ville også bruke milliarder på oppdrett på havbunnen, men fikk avslag fra fiskerimyndighetene. – Vi noterer oss at det foregår prosjekter både offshore og på land. Vi har lagt inn våre ressurser i fjordene. Men det betyr ikke at vi utelukker andre måter å gjøre dette på. Vi følger med, og hvis ting endrer seg så må vi tilpasse oss, sier Vindheim. Han sier selskapet har tro på at produksjon i fjordene vil være den mest effektive måten å produsere på også fremover. – Det er enormt mange prosjekter, og vi kan ikke være med på alt. Men vi har vår andel forskning og utvikling, og det har høy prioritet. Det er det som driver verden fremover, sier Vindheim til Sysla. Grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen er tema i siste utgave av Sysla-podkasten. Hør blant annet NHH-professor Linda Nøstbakken, som satt i Havbruksskatteutvalget, forklare hvorfor hun mener det er på tide at næringen skattlegges hardere.     The post Mowis nye sjef er trygg på at politikerne skrinlegger lakseskatten appeared first on SYSLA.

Regjeringen snur og gir penger til utviklingen av Stadt skipstunnel

Det skriver NRK i dag. – Vi er glade og letta over at Høgre, Frp, KrF og Venstre på Stortinget no sikrar at fremdriften i arbeidet med Stad skipstunnel kan holde frem, seier ordfører i nye Stad kommune, Alfred Bjørlo til NRK. De fire partiene i regjeringen har blitt enige om å gi fem millioner kroner for å fortsette planleggingen av skipstunnelen på Stadt. Hvis tunnelen blir vedtatt bygget vil byggestart være i 2021, slik det kommer frem av nasjonal transportplan. Blant dem som ønsker å ta i bruk skipstunnelen som skal sørge for sikrer seilas gjennom det værharde havområdet, er rederiet Havila. – Vi håpar at tunnelen vert bygt. Det vert ein enorm turistattraksjon, sa Arild Myrvold, daglig leder i Havila Kystruten. Rederiet skal fra januar 2021 drive fire skip på strekningen Bergen-Kirkenes. Saken oppdateres. The post Regjeringen snur og gir penger til utviklingen av Stadt skipstunnel appeared first on SYSLA.

Brann ombord GC Ribeber-skip

Mandag brøt det ut brann i maskinrommet i skipet Polar Marquis, som drives av GC Rieber og eies av Shearwater Geoesrvices. Brannen ble slukket, og situasjonen er nå under kontroll, skriver selskapet i en melding. Skipet befinnes seg utenfor Senegal, og har et mannskap på 55 personer ombord. Det er ikke rapportert om skader i forbindelse med brannen. 30 personer er flyttet til et støttefartøy som er i området, og det vurderes om flere skal flyttes. Skipet er nå under tauing, og været i området skal være rolig, skriver selskapet. GC Rieber har sendt et team til Senegal for å bistå mannskapet. The post Brann ombord GC Ribeber-skip appeared first on SYSLA.

Solstad Offshore sikrer kontrakt i Brasil

Solstad Offshore har gått inn i en kontrakt med selskapet Enauta Energia S.A. i Brasil. Det kommer frem i en børsmelding fra selskapet tirsdag morgen. Les også: Krise-rederi får storkontrakt, starter omfattende mobilisering Kontrakten er for skipet «BOS Turmalina» som er et ankerhåndteringsskip bygget i 2006. Skipet skal støtte produksjonsaktiviteter i «Atlanta»-feltet i Santos Basin. Varigheten for jobben er satt til 1,5 år med en opsjonsperiode på to år deretter. Oppstart for kontrakten er i fjerde kvartal av 2019. The post Solstad Offshore sikrer kontrakt i Brasil appeared first on SYSLA.

Mowi får ny konsernsjef

Ivan Vindheim (48) er utnevnt til ny konsernsjef for Mowi ASA. Vindheim etterfølger Alf-Helge Aarskog (52) som har besluttet å tre tilbake etter nesten 10 år som konsernsjef. Utnevnelsen trer i kraft fra og med i dag 12. november 2019, skriver selskapet i en børsmelding. Fra finansdirektør til konsernsjef Ivan Vindheim har frem til nå vært finansdirektør i selskapet siden 2012 og har erfaring fra sjømatnæringen i lang tid. Blant annet var han finansdirektør i Lerøy Seafood. – Mowi er verdens ledende havbruksselskap med mange muligheter foran seg. Så det er med stor ære og ydmykhet jeg sammen med over 14 500 høyt kompetente medarbeidere påtar meg oppgaven å lede Mowi videre, sier Vindheim. Går av etter ti år Alf helge Aarskog går av på dagen etter nesten ti år som konsernsjef i det som har blitt verdens største selskap for atlantisk oppdrettslaks. «Under hans periode som konsernsjef har Mowi også levert solid avkastning til aksjonærene», heter det i meldingen. – Alf-Helge har utviklet selskapet til verdens ledende sjømatselskap, med ledende posisjon innen genetikk, fôr, oppdrett, videreforedling og salg. De strategiske valgene tatt gjennom årene har gjort Mowi til et sterkt og robust selskap som har utviklet laksekategorien, sier styreleder i Mowi, Ole-Eirik Lerøy. Saken oppdateres. The post Mowi får ny konsernsjef appeared first on SYSLA.

Olje- og gassfunn vest for Stavanger

Oljeselskapet og operatør i lisensen, ConocoPhillips, har funnet små mengder med olje og gass i undersøkelsesbrønn 25/7-7. Brønne ligger 15 kilometer nordvest for Balder-feltet midt i Nordsjøen og 205 kilometer vest for Stavanger. – Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er på mellom 1 og 10 millioner standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbare oljeekvivalenter, skriver Oljedirektoratet i en melding. Det tilsvarer mellom 6,29 og 62,9 millioner fat med olje. Rettighetshaverne vil vurdere resultatet videre med hensyn til avgrensning og lønnsomhet, heter det i meldingen. Det var riggen «Leiv Eriksson» som boret brønnen. The post Olje- og gassfunn vest for Stavanger appeared first on SYSLA.

Utsetter klimavennlige hurtigbåter

Hurtigbåter er den store klimasynderen innen samferdselssektoren i nye Vestland fylkeskommune. En passasjer på hurtigbåt slipper ut over fire ganger så mye CO? pr. kilometer som en flypassasjer. Derfor har politikerne vedtatt at man så raskt som mulig skal gå over til utslippsfri teknologi som hydrogen eller batteri på sambandene som fylket har ansvar for. Første anledning kommer neste år, da samtlige hurtigbåtruter i gamle Sogn og Fjordane og et par i Hordaland skal legges ut på nytt anbud med oppstart i 2022. Men verken teknologien for eller finansieringen av klimavennlige hurtigbåter er klar ennå. «Betydelig risiko» Påtroppende fylkesrådmann Rune Haugsdal ber derfor politikerne i Vestland vedta en todelt anbudsprosess, der perioden frem til mai 2024 dekkes av en kontrakt uten nye miljøkrav. Fra mai 2024 til 2026 skal det derimot komme krav om innføring av nullutslipp på åtte av rutene som skal på anbud – deriblant båtene som går i rute mellom Bergen, Sogn og Nordfjord. Begrunnelsen for utsettelsen ligger i en utredning som Haugsdal har fått selskapet DNV GL til å lage. «DNV GL sitt notat konkluderer med betydelig risiko og prosjektleder vurderer risikoreduserende tiltak som helt nødvendige» skriver Haugsdal i sin innstilling til fylkesutvalget, som skal møtes onsdag 13. november. Trenger mer tid Han viser til tre konklusjoner i rapporten som taler for en utsettelse: Det vil være «svært utfordrende» for tilbydere å skulle prise usikkerhet og teknologirisiko innen mars 2020, som er fristen for å levere inn et tilbud. Å endre miljømodell på nåværende tidspunkt «vil åpenbart være en stor inngripen som høyst sannsynlig vil medføre forsinkelser sammenliknet med nåværende tidsplan», skriver DNV GL. Det er behov for å arbeide videre med å sikre finansiering fra Enova. Løsningen er å lyse ut en kort standard kontrakt uten nullutslippskrav, som skal gjelde fra 2022, mener Haugsdal. «Dette vil også være et virkemiddel for å redusere risiko for tilbyderne, med tanke på å gi tid for regelverksutvikling for hydrogen spesielt, samt generell teknologimodning og konseptutvikling for nullutslippsteknologi på hurtigbåter» heter det i innstillingen. Koster 100 millioner årlig Tanken er så at de nye, utslippsfrie hurtigbåtene skal fases inn i perioden 2024 – 26. Vestlandspolitikerne har lenge advart om de store ekstrakostnadene som følge av utslippsfrie ferger og hurtigbåter. De nye anbudene for hurtigbåtene i Sogn og Fjordane vil alene koste rundt 100 millioner kroner mer årlig enn dagens kontrakter. – Staten må ta mellomlegget for at dette skal bli noe av. Jeg tror det blir vanskelig å få flertall for å påta seg så store ekstrakostnader som det er snakk om her, uten at staten refunderer det, sa Gunhild Berge Stang (V) til BT tidligere i år. DNV GL advarer i sitt notat mot en rekke usikkerhetspunkter når det gjelder kostnader. Konsulentene mener at prisen for ombygging av kaier vil bli betydelig, og at batteribankkostnadene er underestimert. Dessuten stiller de spørsmål ved om den forventede støtten fra Enova og Nox-fondet virkelig vil komme. Fergene er på vei Når det gjelder fergesambandene, er utviklingen kommet atskillig lengre. Fylkesrådmannen kan i en annen sak fortelle politikerne at det er enkelte mindre forsinkelser på innføringen av utslippsfrie ferger, men at alt skal komme på plass i løpet av neste år. 14 nye fergesamband skal over på ny kontrakt fra 1. januar 2020. Ni av de er klare for elektrisk drift fra årsskiftet, mens seks etter planen skal fases inn med elferger seinere på året. De seks har opplevd forsinkelser med å få opp ladeinfrastruktur, bygget om kaier eller å få nødvendige tillatelser. Dessuten er det usikkert om brannen og eksplosjonen i fergen «Ytterøyningen» vil skape vesentlige forsinkelser. The post Utsetter klimavennlige hurtigbåter appeared first on SYSLA.