Når flammen tennes Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass. Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren. Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen? Stort sett alle norske olje- og gassinstallasjoner har et tårn som brorparten av tiden står helt stille. Men noen ganger tennes det en flamme i tårnet. Fakling, det som skjer når flammen tennes, er ifølge Petroleumstilsynet en “kontrollert avbrenning av gass som slippes ut av operative eller sikkerhetsmessige grunner.” Gassen som brennes av blir ikke utnyttet på noen måte, men brent opp og sluppet ut i luften. I 2015 uttalte Statoils konsernsjef Eldar Sætre at fakling er “meningsløs sløsing med energi”, ifølge NTB. Basert på data fra Oljedirektoratet, har Sysla regnet ut hvor store CO2-utslipp denne praksisen årlig fører til. Over to prosent årlig Utgangspunktet for beregningen er hvor mye gass som fakles i Norge, år for år, i perioden 2010-2016. Som oversikten under viser, har mengden gass som fakles holdt seg relativt stabil de siste syv årene. Datagrunnlaget kommer fra Oljedirektoratet, som mottar faklingsrapporter fra alle norske felt og landanlegg. Som grafikken under viser, ble det faklet noe mer i 2013, ellers har faklingen holdt seg relativt stabil i alle de syv årene i tidsrommet 2010-2016. Tallene i grafikken viser standard kubikkmeter (sm3) gass faklet per år. Mer om hva en standard kubikkmeter tilsvarer, kan du lese her.  Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.  Spørsmålet er hvor mye utslipp denne flammen i toppen av stolpene på norske olje- og gassinstallasjoner fører til. Syslas beregninger viser at faklingen fra landets installasjoner hvert eneste år siden 2010 har stått for mer enn to prosent av Norges samlede CO2-utslipp. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["6YfUI"]={},window.datawrapper["6YfUI"].embedDeltas={"100":422,"200":405,"300":380,"400":380,"500":380,"600":380,"700":380,"800":380,"900":380,"1000":380},window.datawrapper["6YfUI"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-6YfUI"),window.datawrapper["6YfUI"].iframe.style.height=window.datawrapper["6YfUI"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["6YfUI"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("6YfUI"==b)window.datawrapper["6YfUI"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); – Det jobbes aktivt Fakling er en nødvendig del av anleggenes sikkerhetssystem. Faklingens hovedformål er å sørge for sikker og effektiv håndtering av gass, blant annet for å unngå farlige situasjoner hvis det oppstår for høyt trykk. Norsk olje og gass er en interesseorganisasjon for 46 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel. Ifølge bransjeorganisasjonen er det iverksatt mange tiltak hos selskapene de siste årene, for å redusere omfanget av faklingen. – Selskapene jobber aktivt med ytterligere forbedringer med fokus på energiledelse og energieffektivisering og Norsk olje og gass har utviklet verktøy som et hjelpemiddel i forbedringsarbeidet, sier Trym Edvardsson, spesialrådgiver for Klima og Miljø i Norsk olje og gass. Har fakkel-strategi Statoil er den desidert største operatøren på norsk sokkel, og opererer derfor majoriteten av feltene som danner grunnlag for Syslas beregninger. Dette betyr selvsagt ikke at Statoil alene står for disse utslippene. Elin Isaksen, kommunikasjonssjef i Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil Kommunikasjonsrådgiver i Statoil, Elin Isaksen, sier til Sysla at alle selskapets anlegg har en faklingsstrategi for å redusere omfanget maksimalt. – Dette arbeidet følges opp daglig på alle våre landanlegg og installasjonene til havs. Vi mener at arbeidet har gitt gode resultater, og faklingstallene for våre anlegg viser en svak nedadgående trend, sier Isaksen. – Våre undersøkelser viser også at vi klarer å drive mer effektivt enn før. Vi fakler altså mindre, sett i forhold til produksjonen vår, legger Isaksen til. Slik har vi regnet Kortversjonen: Vi har brukt en omregningsfaktor på 2,5, for å finne ut hvor mye CO2-utslipp èn standard kubikkmeter gass fører til. Denne omregningsfaktoren er basert på Verdensbankens standard. Deretter har vi multiplisert med hvor mange standard kubikkmeter gass som fakles i Norge årlig, og delt på Statistisk sentralbyrås tall over totale CO2-utslipp i Norge i fjor. Den litt lengre versjonen: Å beregne eksakte utslipp fra fakling, som er gjort over, krever en omregningsfaktor fra standard kubikkmeter gass til Co2-utslipp. Ifølge Statisk sentralbyrås rapport “Norwegian Emission Inventory“, finnes det noen forskjeller i omrergningsfaktor per felt. Dette er fordi  flere forhold spiller inn når man skal beregne hvor mye CO2-utslipp som skapes når gass fra ulike felt fakles. Regnestykket vårt tar ikke opp i seg disse variasjonene, men benytter seg av et gjennomsnitt for alle feltene. Verdensbanken opererer nemlig med en generell omregningsfaktor på 2,5. Dette betyr at en standard kubikkmeter gass faklet, tilsvarer 2,5 kilo CO2-utslipp. Det er dette tallet Sysla legger til grunn i beregningene av de totale utslippene. Tallet er altså ikke eksakt, men beregningen er ifølge både Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå forsvarlig. Tonn CO2 fra fakling er så målt opp mot det totale utslippet av CO2 i Norge. Vi har brukt Statistisk sentralbyrås tall fra 2016, som er 44,1 millioner tonn CO2.