Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjøres for å redusere faklingen?
– Vi var en av de verste, og hadde en del å ta tak i, sier Mona Riis.
Hun er produksjonssjef for Gullfaks-feltet, et av de virkelige pengemaskinene på norsk sokkel. Ifølge Riis var fakling noe som man får bare få år siden sjelden, eller aldri snakket om. Hadde man faklet mye en periode, vel, da var det bare slik det var.
Mye har skjedd de siste årene.
– Vi har redusert CO2-utslippene fra fakling med 40 prosent siden 2010, forteller hun.
Kuttet 190 000 tonn
I en artikkelserie i sommer har Sysla satt søkelys på fakling. Flammen på norske olje- og gassinstallasjoner, står for hele to prosent av Norges samlede CO2-utslipp. Som vi har fortalt, øker faklingen ved hvert fjerde norske felt. Selv om Norge i et internasjonalt perspektiv havner langt nede på listen over fakle-verstinger, er det bred enighet om at fakling både kan og bør reduseres.
Dette innså Statoil også. Helt til topps i selskapet ble det bestemt at faklingen måtte reduseres.
Knut Simon Helland, Energileder for Norsk Sokkel i Statoil. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Resultatene har vært over all forventning. Siden 2007 har vi redusert CO2-utslippene fra fakkel med over 190 000 tonn. Ned fra 779 396 tonn i 2007, til 590 786 i fjor, forteller energileder Knut Simon Helland.
Elektriker vant forslags-konkurranse
Hvordan får man til en så kraftig reduksjon? Ifølge produksjonssjef for Gullfaks-feltet, Mona Riis, har kulturendring vært den viktigste delen av oppskriften.
– Fra å være noe som man omtrent ikke snakket om ute på installasjonene, er fakling nå en obligatorisk del av de daglige produksjonsmøtene. Det har nærmest gått sport i å redusere faklingen mest, sier hun.
Som et ledd i å få til denne kulturendringen, utlyste selskapet en intern idé-konkurranse. De spurte sine ansatte: Hva skal til for at fakling blir noe som “alle” er opptatt av?
Mona Riis Produksjonssjef Gullfaks Statoil. Bergen kontor Statoil Sandsli Foto: Chris Ronald Hermansen
– En av elektrikerne våre sa at det var vanskelig å forholde seg til tonn CO2, standard kubikkmeter gass, og andre lignende “vage” størrelser. Han foreslo å vise ansatte hvor mye det koster oss, altså hva fakling fører til i tapte kroner og øre. Dette har vi lagt inn i et digitalt verktøy vi bruker for å analysere faklingen. Når man ser at en natt med fakling kostet oss 240 000 kroner, er det vanskelig å ikke ønske å gjøre noe med det, sier Riis.
– Elektrikeren vant konkurransen, legger hun til med et smil.
Kutter mer i 2017
Foruten en holdningsendring, som ifølge Riis og Helland har vært det viktigste, er det også utført en rekke tekniske forbedringer på noen av installasjonene. Fakling er foreløpig en helt nødvendig sikkerhetsmekanisme for å kvitte seg med gass ved overtrykk. I må det fakles ved uforutsette produksjonsstanser. Dermed kommer man ikke utenom en viss grad av fakkel.
Statoil mener imidlertid at de har gjort mye riktig i arbeidet med å kutte fakkel, der det kan la seg gjøre. Likevel viser prognosene for 2017 at potensialet for ytterligere kutt er tilstede.
– Basert på tall fra årets fem første måneder ligger 2017 an til å bli året med lavest C02-utslipp fra fakkel, sier Helland.
Les også: Dette har Norge og Saudi-Arabia til felles
Grafikken over viser hvilke anlegg i Norge som faklet mest år for år, fra 2010 til 2016. I en artikkelserie denne sommeren har Sysla satt søkelys på fakling.
Miljøorganisasjonen Bellona har uttalt seg kritisk mot oljeselskapene etter at vi har omtalt mengden gass som fakles på norsk sokkel. I et internasjonalt perspektiv, er det imidlertid land som Russland, Iran og Irak, som er de virkelige fakle-verstingene.
Fakta
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører det til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
Verdensbanken har gjennom sitt initiativ “Zero Routine Flaring by 2030” innhentet statistikk fra alle olje- og gassproduserende land. På Syslas forespørsel har Verdensbanken sett på sitt datamateriale for å kommentere Norges fakle-status, sett i forhold til mengden gass som produseres . Konklusjonen deres er at Norge har noe til felles med Saudi-Arabia.
Ti ganger mindre enn snittet
– Resultatene viser at Norge og Saudi-Arabias innsats for å redusere gassfakling er best i verden, sier prosjektleder for “Zero Routine Flaring by 2030”-prosjektet i Verdensbanken, Bjørn Hamsø.
Han sier at de to landene begge fakler ti ganger mindre enn verdens-gjennomsnittet.
– Norge og Saudi-Arabia fakler mindre enn en halv kubikkmeter gass per oljeenhet produsert, sier Hamsø. De siste seks årene har fakling på norsk sokkel gått noe ned, samtidig som flere nye felt har åpnet. Det fakles altså mindre, sett i forhold til produksjonsmengden. Likevel, som Sysla har skrevet, øker faklingen i tidsperioden faktisk ved så mange som en fjerdel av alle feltene.
Oversikten over hvilke felt som fakler mer i 2016 enn de gjorde i 2010, finner du nederst i saken.
– Andre kan lære
Verdensbankens lanserte prosjektet i 2015 for å bidra til å redusere faklingen på verdensbasis. Prosjektleder Hamsø forteller til Sysla at det strenge norske regelverket og praksisen med ingen produksjonsfakling, er noe andre land i verden kan lære av.
– På mange måter er Norge et godt eksempel for andre land. Rutinefakling er ulovlig, noe som fører til at oljeselskapene jobber sammen for å utvikle mer effektive måter å håndtere gassen på, sier han.
Om Verdensbanken klarer å oppnå null rutinefakling over hele verden i løpet av de neste 13 årene, vil tiden vise. Ifølge prosjektlederen er han imidlertid glad for at fakling virker å få økt internasjonal oppmerksomhet.
– Det er en økende forståelse for at fakling er en betydelig utslippsfaktor, og ikke minst at det er mulig å gjøre noe for å redusere mengden, sier Hamsø.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["5DpeH"]={},window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas={"100":654,"200":562,"300":545,"400":520,"500":520,"600":520,"700":520,"800":520,"900":520,"1000":520},window.datawrapper["5DpeH"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-5DpeH"),window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["5DpeH"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("5DpeH"==b)window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører det til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
– Fakling er meningsløs sløsing, sa Statoil-sjef Eldar Sætre til NTB i 2015. I april samme år som Sætres uttalelse kom, støttet Statoil seg til et internasjonalt initiativ med mål om å stanse all produksjonsfakling globalt innen 2030.
Initiativet kom fra Verdensbanken, som gjennom sitt Zero-flaring-prosjekt, også fører global statistikk over hvor mye som fakles over hele verden.
Les også: To prosent av samlet CO2-utslipp kommer fra fakling
Den ferskeste statistikken kom i midten av juli. I fjor ble det, ifølge estimatene, faklet 149 milliarder standard kubikkmeter gass på verdensbasis.
Totalt sett går faklingen på verdensbasis noe opp.
Det skyldes i stor grad økt fakling i Russland, Iran og Irak.
Fakles lite i globalt perspektiv
Sysla har i en artikkelserie denne sommeren satt søkelyset på fakling. Vi har blant annet omtalt Melkøya-anlegget, der det fakles mest av alle felt og landanlegg i Norge.
Som vi har skrevet, utgjør fakling fra norske felt og installasjoner i det store bildet en liten andel av den globale faklingen. Dette underbygges i den ferske statistikken fra Verdensbanken
Les også: En fjerdel av norske felt fakler mer enn de gjorde i 2010
Bildet under viser hvilke land det fakles mest i. Fargens intensitet sier noe om hvor stor andel av den totale faklingen landet står for.
Grafikk: Verdenbanken. Ill.: Chris Ronald Hermansen.
Som fargenivået viser, er ikke Norge i toppsjiktet når det gjelder fakling på verdensbasis. Faktisk er ikke Norge en gang i nærheten av toppen, når man ser nærmere på dataene som danner grunnlag for kartet.
Norge på 41. plass
Øverst på listen finner vi Russland, etterfulgt av Iran og Irak. Til sammen ble det faklet over 58 milliarder kubikkmeter gass i disse tre landene til sammen i fjor. Dette utgjør omtrent en tredjedel av den totale faklingen på verdensbasis.
Som du ser av oversikten under, har de tre landene på toppen av listen betydelig høyere grad av fakling enn resten av verden.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["48wUF"]={},window.datawrapper["48wUF"].embedDeltas={"100":507,"200":440,"300":440,"400":415,"500":415,"600":415,"700":415,"800":415,"900":415,"1000":415},window.datawrapper["48wUF"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-48wUF"),window.datawrapper["48wUF"].iframe.style.height=window.datawrapper["48wUF"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["48wUF"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("48wUF"==b)window.datawrapper["48wUF"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Vi må helt ned på 41.plass, for å finne Norge.
Ifølge Verdensbankens oppsummering har blant annet USA redusert sin fakling betraktelig, sammenlignet med året før. Dette fører til at faklingen totalt, om man ser bort fra de tre verstingene på topp, er noe redusert sammenlignet med året før.
Strengt regelverk i Norge
– Sammenlignet med andre land har vi allerede høstet mange av de lavthengende fruktene for å redusere fakling. Vi har altså klart å redusere omfanget der det har vært mulig å gjennomføre tiltak, sier Trym Edvardsson, spesialrådgiver for klima og miljø bransjeorganisasjonen i Norsk olje og gass.
Han mener det strenge norske regelverket har ført til at Norge i global sammenheng er langt nede på listen over fakle-verstinger, til tross for at vi er et av de ti landene som produserer mest gass i verden.
– Dette er et resultat som kommer som en følge av et meget strengt regelverk gjennom Petroleumsloven, avgifter og kvoter og faklingsbegrensninger i produksjonstillatelsene. I tillegg er det strenge krav til rapportering av utslipp og evaluering av best tilgjengelige teknologier i forbindelse med Miljødirektoratets konsesjonsbehandling, sier Edvardsson.
Miljøbevegelsen reagerer
I denne artikkelserien har Sysla avdekket at hele to prosent av Norges årlige CO2-utslipp kommer fra fakling. Tallet er like høyt hvert år, de siste syv årene.
Dette fikk blant annet Bellona-leder Fredric Hauge til å reagere.
– Reduksjon av fakling skulle være en av de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon. Når oljeindustrien ikke en gang klarer å gjøre dette, forsvinner all troverdighet, sa Hauge til oss i forrige uke.
Norsk olje og gass er uenig i Hauges virkelighetsbeskrivelse.
– I tillegg til det strenge regelverket som alle olje- og gassproduserende selskaper i Norge må forholde seg til, kommer forbedringsarbeidet de siste årene som også har gitt god effekt, sier han.
– Vil alltid være rom for forbedringer
Verdenbankens initativ om nullfakling innen 2030, er så langt støttet av 24 stater, 31 oljeselskaper og 15 utviklingsinstitusjoner.
Hele tre av de landene som fakler mest, Iran, Venezuela og Algerie, har ikke støttet seg til Verdensbankens initiativ. Hele listen over de som har signert avtalen, finner du her.
Norsk olje og gass har tro på det ennå vil være mulig å redusere norsk fakling ytterligere.
-Det vil alltid være potensiale for ytterligere forbedringer og arbeidet fortsetter i selskapene gjennom oppfølging av egne mål, initiativer innenfor energiledelse og energieffektivisering, sier Edvardsson.
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjøres for å redusere faklingen?
21. august 2007 ble Snøhvit-feltet åpnet. Naturgassen fra feltet blir fraktet gjennom en 160 kilometer lang gassrørledning til prosessanlegget på Melkøya. Her blir naturgassen kjølt ned til flytende form, såkalt LNG (liquefied natural gas).
Fakta
Melkøya
Verdens nordligste LNG-anlegg som ligger utenfor Hammerfest i Finnmark.
Mottar og prosesserer naturgass som blir sendt i en 160 kilometer lang gassrørledning fra Snøhvit-feltet i Barentshavet.
Åpnet i 2007. Statoil er driftsoperatør for anlegget.
Kondsensat, vann og Co2 fra skilles fra brønnstammen, før naturgassen blir kjølt ned til flytende naturgass.
Kilde: Statoil
I tiden etter at anlegget åpnet fulgte tekniske problemer, pålegg fra Statens Forurensingstilsyn og et nærmiljø bekymret for helseskadelige følger av den omfattende faklingen.
En pengemaskin
Tiltak ble iverksatt, og mye ble forklart med oppstartsutfordringer. Etter hvert utviklet anlegget seg til å bli en øknomisk suksesshistorie. Flere kalte Melkøya en pengemaskin. I 2014 meldte TV 2 at Melkøya produserte gass for 50 millioner kroner – hver eneste dag.
Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.
I fjor ble det produsert over seks milliarder standard kubikkmeter gass fra Snøhvit-feltet, som transporteres til nettopp Melkøya-anlegget.
Fortsatt på fakle-toppen
Sysla har bedt Oljedirektoratet om innsyn i faklingsstatistikk fra samtlige norske olje- og gassfelt og landanlegg i årene 2010-2016.
Tallene, som du kan lese mer om under, viser at Melkøya, ni år etter oppstart, fortsatt er det anlegget som fakler desidert mest i Norge.
– Det er en ganske stygg sak, etter min mening, sier Frederic Hauge.
Bellona-lederen var kritisk til den kraftige faklingen fra Melkøya-anlegget i oppstartsperioden, og blir overrasket over å høre at anlegget fortsatt, ni år senere, ennå er på fakle-toppen.
– Dette viser med tydelighet at oljeindustrien ikke klarer å ta selv de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon, sier Hauge.
Fem på topp
I vårt datagrunnlag finnes fakledata fra 45 ulike felt og landanlegg. Det er store variasjoner i mengden fra de ulike. Variasjonene skyldes mange forhold, for eksempel kan installasjonens alder spille inn. Det er også vanlig at det fakles mer i perioder med mange driftsavbrudd.
De fem “verstingene”, altså de som fakler mest, er foruten Melkøya, Gullfaks, Åsgård, Statfjord og Heidrun.
I grafikken under kan du se hvor mye disse faklet år for år, fra 2010 til i fjor.
Bare i fjor ble det faklet tilsvarende 76 739 211 standard kubikkmeter gass på Melkøya-anlegget i Hammerfest. I perioden 2010-2016 har det blitt faklet 537 811 553 standard kubikkmeter gass fra dette anlegget.
Det er nær dobbelt så mye som Gullfaks-feltet, der det ble faklet nest mest i Norge i samme periode (277 915 335 standard kubikkmeter gass).
– Kan ikke sammenlignes
Statoil er operatør for alle de fem anleggene på topplisten i grafikken over. Ifølge selskapet er årsaken til at Melkøya troner øverst sammensatt.
– Kompleksiteten i prosessene som skjer på Melkøya gjør at det ikke går an å sammenligne tallene herfra med for eksempel faklingen fra Statfjord. Det blir to helt forskjellige ting. Det er nettopp dennne kompleksiteten, og den store mengden gass som produseres ved Melkøya, som gjør at det fakles mer der, sier pressekontakt i Statoil, Elin Isaksen.
Elin Isaksen kommunikasjonsrådgiver Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil
Isaksen omtaler Melkøya som verdens mest energieffektive LNG-anlegg. Hun sier til Sysla at det er revisjonsstans og vedlikehold som er årsaken bak, de årene faklingen har økt.
Vår gjennomgang viser at Melkøya-anlegget topper fakle-listen i fem av de syv årene i tidsrommet 2010-2016.
Pressekontakten er tydelig på at Statoil arbeider målrettet med å redusere faklingen.
– Det må ikke være noen tvil om at vi jobber systematisk med dette, og det har vi gjort over tid. Alle våre anlegg har en faklingsstrategi som daglig følges opp av våre ansatte, og det har gitt gode resultater, sier hun.
– Fakler mindre per produsert enhet
I 2015 signerte Statoil, sammen med flere andre oljeselskaper, på en internasjonal intensjonsavtale som skal føre til stans av all fakling i produksjon globalt, innen 2030.
– Har dere gjort nok når dere er operatør på samtlige av de fem feltene som fakler mest?
– Så lenge vi fakler, kan vi ikke si oss fornøyde. Energieffektivisering er et mantra for oss. Faklingen er svakt avtakende ved våre anlegg, ser man utslippsstatistikken i lys av hvor mye vi produserer, har vi faktisk redusert utslippene ved våre anlegg vesentlig, sier Isaksen.
Hammerfest. LNG-anlegget i bakgrunnen. Foto: Fredrik Refvem, Aftenbladet
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører det til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
Det store bildet er tydelig. I internasjonal målestokk fakles det generelt lite i Norge, sammenlignet med andre olje- og gassproduserende land. Det er likevel bred enighet om at faklingen ennå må reduseres, og unødig fakling er lovstridig i henhold til petroleumslovens paragraf 4.4.
Derfor har alle selskaper som opererer på norsk sokkel i lang tid arbeidet for å redusere omfanget. Etter 2001 er det iverksatt med enn 200 ulike tiltak for å kutte faklingen.
Likevel ble det i fjor faklet mer enn i 2010 ved over en fjerdedel (28 prosent) av norske olje- og gassfelt, viser en gjennomgang Sysla har gjort.
– Mister all troverdighet
– Reduksjon av fakling skulle være en av de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon. Når oljeindustrien ikke en gang klarer å gjøre dette, forsvinner all troverdighet. Det blir dyrt å nå klimamålene i Norge hvis vi ikke en gang klarer å kutte i noe så enkelt som fakling, sier daglig leder i Ballona, Frederic Hauge.
Som Sysla skrev i går, står CO2-utslippene fra fakling fra olje- og gassanlegg for to prosent av de totale CO2-utslippene i Norge, hvert år.
Bellona-leder Frederic Hauge Foto: NTB scanpix
Syslas gjennomgang bygger på tall fra Oljedirektoratet som viser rapportert fakling på alle norske olje- og gassfelt og landanlegg i årene 2010-2016. 39 felt og anlegg var i drift i 2010 og 2016.
Ved elleve av disse ble det faklet mer i 2016 enn i 2010.
Krever ny gjennomgang
Bellona-lederen krever nå en ny gjennomgang av praksisen.
Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.
– Det er snart fem år siden vi fikk en ordentlig evaluering av faklingen fra norske installasjoner. Vi må få en forklaring på hvorfor ikke omfanget ikke blir lavere ved flere felt. Jeg nekter å tro at all faklingen som foregår er kritisk nødvendig av hensyn til sikkerheten, sier han.
Under kan du se hvor det ble faklet mer i fjor enn i 2010.
Saken fortsetter under grafikken!
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["5DpeH"]={},window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas={"100":654,"200":562,"300":545,"400":520,"500":520,"600":520,"700":520,"800":520,"900":520,"1000":520},window.datawrapper["5DpeH"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-5DpeH"),window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["5DpeH"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("5DpeH"==b)window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Kutter av sikkerhetsgrunner
Den forrige evalueringen, som Hauge i henviser til, er sluttrapporten etter Miljødirektoratets “Fakkelprosjekt 2012”. Rapporten, som ble publisert i 2013, er ifølge Miljødirektoratet den foreløpig siste gjennomgangen de har bestilt vedrørende fakling ved norske installasjoner.
I rapporten påpekes det at det er gjort mye riktig for å redusere omfanget. Datagrunnlaget viser at ved de feltene som var i drift i 2010, har faklingen i 2016 totalt blitt redusert med litt under 30 prosent. Ved de feltene som er omtalt i tabellen over, har imidlertid faklingen økt, i samme periode.
Ifølge rapportforfatterne er det ikke målet om å redusere fakling som i seg selv har vært drivende for selskapene.
– Det er prosjektteamets vurdering at ledelsen følger nøye opp og har klare føringer om å få slike hendelser redusert, primært av sikkerhetsmessige og produksjonsmessige grunner, ikke så mye for å minimalisere fakling, som dermed blir en positiv bi-effekt, skriver forfatterne.
– Nye felt gir total-økning
Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass reagerer på Bellona-Hauges utspill.
– Vi er uenig i påstanden om at bransjen ikke har fokus på å redusere utslippene. De fleste av feltene som var i drift i 2010 kan vise til reduserte CO2 utslipp fra fakling i 2016, sier spesialrådgiver ved klima- og miljøavdelingen i Norsk olje og Gass, Trym Edvardsson.
Bransjeorganisasjonen sier at det gjennomført mange forbedringstiltak på norsk sokkel siden den omtalte rapporten ble utarbeidet. De mener årsaken til at den totale faklingen ikke reduseres mer, er at det blir åpnet nye felt, og den totale produksjonen dermed øker.
– Årsaken til at man ikke ser en markant nedgang fra for eksmpel 2015-2016 er oppstart av flere nye felt, for eksempel Goliat og Edvard Grieg. Av tekniske, operasjonelle og sikkerhetsmessige årsaker, vil det alltid være mer fakling de første månedene et felt er i produksjon, sier Edvardsson.
I oversikten under ser du hvor mye gass som totalt er faklet i Norge i årene 2010-2016.
Følger opp hver dag
Statoil er operatør på fem av de 11 feltene som har økt faklingen siden 2010. Ifølge pressekontakt Elin Isaksen er reduksjon av fakling høyt oppe på selskapets prioriteringsliste.
– Fakling er en sikkerhetsventil. Noe pilotfakling må vi ha for å ivareta sikkerheten på anleggene våre, og det er alltid det viktigste. Vi utfører ikke produksjonsfakling, og arbeidet med å redusere sikkerhetsfaklingen følges opp på våre anlegg hver eneste dag, sier Isaksen.
Elin Isaksen, kommunikasjonsrådgiver Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil
– Gjør dere nok når tallene viser at faklingen øker ved såpass mange felt?
– Sett i forhold til produksjonen, fakler vi mindre enn før. Vi produserer langt mer effektivt enn vi gjorde i 2010, sier hun.
– Når faklingen økes ved noen av anleggene, skyldes det helt spesielle hendelser, for eksempel en uforutsett driftsstans. Ved oppstart og nedstenging vil det alltid fakles enn normalt, av sikkerhetsgrunner. Det store bildet er at det fakles mindre ved Statoil-opererte anlegg enn før, avslutter kommunikasjonssjefen.
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
Stort sett alle norske olje- og gassinstallasjoner har et tårn som brorparten av tiden står helt stille. Men noen ganger tennes det en flamme i tårnet.
Fakling, det som skjer når flammen tennes, er ifølge Petroleumstilsynet en “kontrollert avbrenning av gass som slippes ut av operative eller sikkerhetsmessige grunner.” Gassen som brennes av blir ikke utnyttet på noen måte, men brent opp og sluppet ut i luften.
I 2015 uttalte Statoils konsernsjef Eldar Sætre at fakling er “meningsløs sløsing med energi”, ifølge NTB.
Basert på data fra Oljedirektoratet, har Sysla regnet ut hvor store CO2-utslipp denne praksisen årlig fører til.
Over to prosent årlig
Utgangspunktet for beregningen er hvor mye gass som fakles i Norge, år for år, i perioden 2010-2016. Som oversikten under viser, har mengden gass som fakles holdt seg relativt stabil de siste syv årene.
Datagrunnlaget kommer fra Oljedirektoratet, som mottar faklingsrapporter fra alle norske felt og landanlegg. Som grafikken under viser, ble det faklet noe mer i 2013, ellers har faklingen holdt seg relativt stabil i alle de syv årene i tidsrommet 2010-2016.
Tallene i grafikken viser standard kubikkmeter (sm3) gass faklet per år. Mer om hva en standard kubikkmeter tilsvarer, kan du lese her.
Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.
Spørsmålet er hvor mye utslipp denne flammen i toppen av stolpene på norske olje- og gassinstallasjoner fører til.
Syslas beregninger viser at faklingen fra landets installasjoner hvert eneste år siden 2010 har stått for mer enn to prosent av Norges samlede CO2-utslipp.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["6YfUI"]={},window.datawrapper["6YfUI"].embedDeltas={"100":422,"200":405,"300":380,"400":380,"500":380,"600":380,"700":380,"800":380,"900":380,"1000":380},window.datawrapper["6YfUI"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-6YfUI"),window.datawrapper["6YfUI"].iframe.style.height=window.datawrapper["6YfUI"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["6YfUI"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("6YfUI"==b)window.datawrapper["6YfUI"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Det jobbes aktivt
Fakling er en nødvendig del av anleggenes sikkerhetssystem. Faklingens hovedformål er å sørge for sikker og effektiv håndtering av gass, blant annet for å unngå farlige situasjoner hvis det oppstår for høyt trykk.
Norsk olje og gass er en interesseorganisasjon for 46 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel. Ifølge bransjeorganisasjonen er det iverksatt mange tiltak hos selskapene de siste årene, for å redusere omfanget av faklingen.
– Selskapene jobber aktivt med ytterligere forbedringer med fokus på energiledelse og energieffektivisering og Norsk olje og gass har utviklet verktøy som et hjelpemiddel i forbedringsarbeidet, sier Trym Edvardsson, spesialrådgiver for Klima og Miljø i Norsk olje og gass.
Har fakkel-strategi
Statoil er den desidert største operatøren på norsk sokkel, og opererer derfor majoriteten av feltene som danner grunnlag for Syslas beregninger. Dette betyr selvsagt ikke at Statoil alene står for disse utslippene.
Elin Isaksen, kommunikasjonssjef i Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil
Kommunikasjonsrådgiver i Statoil, Elin Isaksen, sier til Sysla at alle selskapets anlegg har en faklingsstrategi for å redusere omfanget maksimalt.
– Dette arbeidet følges opp daglig på alle våre landanlegg og installasjonene til havs. Vi mener at arbeidet har gitt gode resultater, og faklingstallene for våre anlegg viser en svak nedadgående trend, sier Isaksen.
– Våre undersøkelser viser også at vi klarer å drive mer effektivt enn før. Vi fakler altså mindre, sett i forhold til produksjonen vår, legger Isaksen til.
Slik har vi regnet
Kortversjonen:
Vi har brukt en omregningsfaktor på 2,5, for å finne ut hvor mye CO2-utslipp èn standard kubikkmeter gass fører til. Denne omregningsfaktoren er basert på Verdensbankens standard. Deretter har vi multiplisert med hvor mange standard kubikkmeter gass som fakles i Norge årlig, og delt på Statistisk sentralbyrås tall over totale CO2-utslipp i Norge i fjor.
Den litt lengre versjonen:
Å beregne eksakte utslipp fra fakling, som er gjort over, krever en omregningsfaktor fra standard kubikkmeter gass til Co2-utslipp.
Ifølge Statisk sentralbyrås rapport “Norwegian Emission Inventory“, finnes det noen forskjeller i omrergningsfaktor per felt. Dette er fordi flere forhold spiller inn når man skal beregne hvor mye CO2-utslipp som skapes når gass fra ulike felt fakles. Regnestykket vårt tar ikke opp i seg disse variasjonene, men benytter seg av et gjennomsnitt for alle feltene.
Verdensbanken opererer nemlig med en generell omregningsfaktor på 2,5. Dette betyr at en standard kubikkmeter gass faklet, tilsvarer 2,5 kilo CO2-utslipp. Det er dette tallet Sysla legger til grunn i beregningene av de totale utslippene.
Tallet er altså ikke eksakt, men beregningen er ifølge både Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå forsvarlig.
Tonn CO2 fra fakling er så målt opp mot det totale utslippet av CO2 i Norge. Vi har brukt Statistisk sentralbyrås tall fra 2016, som er 44,1 millioner tonn CO2.
