I midten av august startet Equinor produksjonen av Mariner-feltet på britisk sokkel. Oppstarten er blitt kritisert for høye utslipp – dobbelt så høye av snittet fra plattformer på norsk sokkel. Mens Johan Sverdrup-feltet midt i Nordsjøen, som nå klargjøres for produksjonsstart senere i høst, har CO?-utslipp på 0,67 kilo for hvert produserte fat med olje, ligger Mariner-feltet rundt 17 kilo.
Tirsdag advarte Equinors anskaffelsesdirektør Peggy Krantz-Underland på et leverandørmøte på Forus mot bekymringsfulle tegn til ekskalerende rater. For økende kostnader kan bety at prosjekter med høyere karbonfotavtrykk velges framfor de med mindre utslipp – men med mer presset lønnsomhet.
Samme dag kom meldingen om at den danske pensjonskassen MP Pension nå ekskluderer Equinor og ni andre oljeselskap fra sine investeringer.
Pensjonsfondet har investeringer for i overkant av 154 milliarder kroner. Rundt 1,3 milliarder av dem er plassert i oljeselskap – men nå er det altså slutt for en rekke oljeinvesteringer.
For pensjonskassen støtter Parisavtalen og at den globale temperaturstigningen skal begrenses til maksimalt to grader. Og i fjor bestemte MP seg for å selge aksjer innen olje, kull og tjæresand innen 2020.
Men – oljeselskap som har tilpasset sin langsiktige strategi etter målene i Parisavtalen, skal få være med videre. Equinor er ett av ti selskap MP eksluderer for ikke å gjøre nok for å nå klimamålene og ikke ha en forretningsmodell som er i tråd med Parisavtalen– selv om Equinor også tydelig har uttrykt at selskapet støtter Parisavtalen.
De andre ni er Exxon Mobil, BP, Chevron, Petro China, Rosneft, Shell, Sinopec, Total og Petrobas.
Johan Sverdrup-feltet, som skal i produksjon senere i høst, er det eneste Equinor spesifikt oppgir tall for. Foto: Jon Ingemundsen
Equinor viser til at utslippene fra Mariner er redusert i løpet av prosjektperioden. Foto: Jon Ingemundsen
For mye olje
I begrunnelsen for at Equinor heller ikke lever opp til Parisavtalen, skriver MP at de etter 2020 ikke vil investere i selskap hvor 50 prosent eller mer av omsetningen kommer fra olje, hvis de ikke innretter sin forretningsmodell etter målet om maksimalt to graders global oppvarming.
For Equinor sin del stammer mer enn 50 prosent av omsetningen fra olje, konkluderer MP. Pensjonskassen vurderer at selskapet har involvert seg i arbeidet med klimaendringer og overgangen til en lavutslippsøkonomi. Men likevel mener MP at Equinor ikke har gjort nok for å nå målene i Parisavtalen – selskapet planlegger rett og slett «å utnytte for mange av sine fossile reserver» til å jobbe i tråd med togradersmålet.
– Hywind Tampen kommer
Equinor ønsker ikke å kommentere på en beslutning til en aksjonær, opplyser talsperson Erik Haaland i Equinor. Men han understreker at selskapet tar klimautfordringene på alvor.
– Vi støtter ambisjonene i Parisavtalen, og har en klar strategi for å kutte utslipp fra olje- og gassproduksjonen vår, samt øke satsingen på fornybar og lavkarbon energi. Vi har de siste månedene varslet investeringer i vindenergi i New York, Argentina og Hywind Tampen.
– Den siste, havvindanlegget med flytende vindmøller, har dere ikke vedtatt?
– Beslutningen er ikke tatt, men det er noe vi ønsker å gjøre, så beslutningen kommer senere i år. Vi har også annonsert initiativ for å styrke innsatsen på klima, og vi vurderer alle våre investeringer mot et «godt under 2-gradersscenario».
– Og samtidig setter dere i gang produksjonen på Mariner?
– Selv innen togradersmålet er det behov for ny olje og gass. Vi har mål om at våre felt i snitt skal slippe ut åtte kilo CO2 i 2030, noe som er ambisiøst. Vi har jobbet målrettet med å få ned utslippene på Mariner fra beslutningen om å bygge ut ble tatt i 2012, og utslippene er lavere nå enn hva som lå inne da.
– Og så kan økte kostnader gjøre at dere velger prosjekter med mer utslipp?
– Våre investeringsbeslutninger er basert på en rekke elementer. Teknologi, lønnsomhet, miljø og klima, politisk risiko går alle inn i en sånn vurdering. Klima og CO2-avtrykk er en betydelig faktor i alle våre beslutninger, sier Haaland.
– Arne er eit unikum. Han har vore sentral i kjøleanlegga i nesten alle bustadkvartera som har gått ut frå Stord sidan 1996, fortel Morten Hegdal til Stord24.
Han er dagleg leiar i Trondheim-selskapet Winns, som spesialiserer seg på leveranse av CO2-baserte kjøle- og varmeanlegg.
Teknologiutviklinga til selskapet har blitt støtta av Innovasjon Norge med mange millionar.
Skal vekse kraftig på Stord
I fjor sommar starta selskapet avdeling på Stord, der Arne Børtveit til no har vore einaste tilsette.
No har Winns akkurat teikna ein storkontrakt med AF Mollier for levering av CO2-baserte køleanlegg på Johan Castberg-skipet, som skal byggast på Stord.
Norsk teknologi skal bidra til økt utvinning på Johan Castberg-feltet
Dermed er selskapet allereie no klare til å satse stort på Stord-avdelinga.
– Me skal vekse betydeleg og har store ambisjonar for Stord. Me ønskjer å tidoble staben på Stord. Me er superinteresserte i å kome i kontakt med alle som har ein lidenskap for miljø og som har CO2 og kjøling i blodet.
– Det største satsingsområdet for Winns er i desse dagar på Stord.
Vil hjelpe bransjen å nå klimamåla
Forretningsmodellen til Winns er produksjon og levering av CO2-baserte kjøleanlegg. Dette er eit svært miljøvenleg og energiøkonomisk alternativ til syntetiske kuldemedium, som er i ferd med å bli utfasa.
– Visjonen vår er å bidra til å nå klimamåla til verda. Me har jobba mykje med å snakke med dei store som til dømes Equinor og Telenor, om risikoen med dei klimaskadelige og til dels giftige gassane. Heilt opp til i dag vert det levert kuldemedium som me veit vil bli utfasa etter 2020. Då kjem dei til å få ei kjempeutfordring.
Norsk heisleverandør stikker av med Castberg-kontrakt
Hegdal fortel at teknologien som Winns leverer gjer at kundane sparar opp til 75 prosent energi, og stor reduksjon i utgiftene knytta til energi.
Så langt er det daglegvarebransjen i Norge som har gått foran med den nye teknologien, der det i dag stort sett berre blir nytta CO2-baserte kjøleanlegg.
No byrjar industrien å kome etter, og det er dette som er bakgrunnen for at Winns ønskjer å satse på Stord.
Winns skal levere kjøleanlegg for Johan Castberg-skipet, som skal byggast på Kværner Stord. Illustrasjon: Statoil
– Spennande region
– Me ønskjer å satse både offshore og onshore. Dette er ein spennande region som veks mykje. Arne sin erfaring frå offshore er jo også unik, som gjer at me får høve til å satse langt utanfor norske grenser.
Hegdal nemner sjukeheimar og burettslag som døme på andre segment der dei ønskjer å levere anlegg.
CO2-teknologien kan også brukast i varmepumper, med ein heilt annan verkningsgrad enn tradisjonelle varmepumper.
– Eit burettslag i Trøndelag sparte 250.000 kroner i året på straumutgifter etter at dei tok i bruk berre éi CO2-varmepumpene. Det er ikkje berre klimavenleg, men supereffektivt energiøkonomisk.
Johan Castberg fortsetter å drysse over norske selskaper
Teknologien til Winns med naturlege kjølemedia er ikkje heilt ny.
Den vart utvika av forskar Gustav Lorentzen frå Trondheim allereie på 1980-talet.
– Allereie då spurte han bransjen kvifor ein ikkje nyttar naturlege kuldemedia. Teknologien var jo til stades. Først no kjem industrien etter. Det handlar om at folk får erfaring med det og ser at det er ufarleg. I tillegg har jo prisane gått kraftig ned, seier Hegdal.
– Ekstremt viktig kontrakt
Arne Børtveit har bygd opp kompetanse frå offshore-basrte kjøleanlegg gjennom mange år.
Då han jobba i Børtveit Elektro på 1990-talet var han sentral i leveringa av kjøle- og frysesystemet på bustadkvarteret til Njord A, som no er tilbake på Kjøtteinen.
Seinare har han vore tilsett i Apply TB, fram til han vart henta inn av Winns i fjor.
At dei no har fått storkontrakt på Johan Castberg kan dei ikkje overdrive betydninga av.
– Dette er ein ekstremt viktig kontrakt. Det er ein milestein for oss å levere anlegga våre offshore for å vise at dei fungerer. Det vil skape en presedens for andre oljeselskap som me kan bruke som referanse. Me er utruleg nøgde med dette, sidan det er snakk om eigenutvikla og eigenprodusert teknologi, seier Børtveit.
– Det er historisk, for det har aldri før blitt produsert og levert CO2-basert dataromskjøling offshore.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Prisrally på utslippskvoter: Denne uken passerte prisen på europeiske utslippskvoter 20 euro/tonn CO2, høyeste på 10 år. Tankesmien Carbon Tracker har i en fersk rapport gjennomgått regnestykkene sine og laget nye prognoser for prisutviklingen. Nå spår de at prisen kan nå 35-40 euro/tonn CO2 allerede neste år, og ligge stabilt der frem mot 2023. Dette kan bli en viktig driver i overgangen fra kullkraft til gasskraft på hele kontinentet, ifølge rapporten. I Tyskland kan raskt stigende kvotepris bidra til utfasing av kullkraft innen fem år, ifølge Clean Energy Wire. Samtidig advarer kullindustrien mot følgene, blant annet høyere strømpriser til sluttbrukere. Bakgrunnen for både prisrallyet og Carbon Trackers nye prognose, er det som skjer til våren. Da trer den såkalte markedsstabiliseringsreserven, eller bare MSR, i kraft. Mer om dette kan du lese i intervjuet vi gjorde med Mark Lewis fra Carbon Tracker i mai i år.
Gode penger i grønn energi: Denne uken kom nyeste rapport om Clean200-listen. Dette er altså en indeks over de største 200 selskapene som henter brorparten av inntektene sine fra grønn energi (mer her om utvalget og metodologien). Den viser at de grønneste energiselskapene fortsatt viser sunn vekst, tross både høyere oljepriser og handelskrigen mellom USA og Kina. Samtidig drar kinesiske selskaper på listen snittet ned, som følge av sistnevnte. Derfor gjør Clean200-indeksen det dårligere enn S&P 1200 Global Energy Index, som domineres av mer fossil-intensive selskaper. Bildet blir imidlertid annerledes om de kinesiske selskapene holdes utenfor. Full rapport kan bestilles her (krever registrering). For øvrig merker også solcelleindustrien handelskrigen, men langt mindre enn fryktet. Solcellemarkedet er fortsatt hett, og det stadig flere jobber i industrien, melder InsideClimateNews.
Dramatiske isforhold i Arktis: Havområder nord for Grønland, som pleier å være under isdekke også om sommeren, er for andre gang i år åpne, melder The Guardian. Dette i et område der man har trodd at Arktis’ mest stabile ismasser befant seg. Endringene nord for Grønland føyer seg inn i et mønster: Isen over hele Arktis svekkes. Det har for eksempel aldri vært observert mindre is rundt Svalbard enn det som er tilfelle nå, melder Aftenposten. På Bjerknessenterets sider forklarer forsker Sigrid Lind hva som er årsaken til at akkurat det nordlige Barentshavet varmes opp. Mer om isen som forsvinner også på Nrk.no og Forbes.com.
India satser el-kollektivt: Indiske myndigheter vil etter alt å dømme jobbe mot elektrifisering av bussflåter og drosjer for å få ned utslipp i veitrafikken, melder Bloomberg New Energy Finance. Subsidier av privatbiler med elektrisk drivverk har ikke fungert tilfredsstillende i India. Nå satser myndighetene i stedet på å subsidiere kjøp av el-busser og bygge ut ladeinfrastruktur. Indias klimautslipp ventes for øvrig fortsatt å vokse frem mot 2030, men en ny forskningsrapport omtalt i Carbon Brief anslår at de maksimalt vil dobles innen den tid. Tatt i betraktning at man for knapt tre år siden ventet å se minst en firedobling innen 2030 er det – tross alt – gode nyheter.
Til slutt – skogplanting: En fersk studie viser at skogplanting som klimatiltak er mest effektivt dersom det plantes flere ulike arter samtidig, skriver Carbon Brief. Forskerne hevder at slike skoger kan gi dobbelt så god klimaeffekt som planting av monokulturer. Også norske forskere har vært skeptiske mot skogplanting med monokulturer som klimatiltak. Blant annet fordi det antas at blandingsskog – og ikke granskog, som plantes i Norge – kan være mer effektivt som karbonlager og bedre egnet til å ivareta biologisk mangfold. I en annen studie i Nature Communications hevdes det at også at skogplanting kan være mer effektivt enn såkalt bioenergi med karbonfangst og -lagring, eller BECCS. For mer om BECCS og annen negativ utslippsteknologi, les dette intervjuet med Helene Muri fra NTNU.
I en fersk rapport, bestilt av interesseorganisasjonen Kystrederiene, kommer det frem at det er mulig å fjerne 4,700 langtransporter med lastebil i dag og redusere klimagassutslippene med opptil 70 prosent ved å flytte transport av fisk fra vei til sjø.
Det er DNV-GL og Menon Economics som har laget rapporten.
Ifølge analysen kan kostnadene for eksportørbedriftene synke med mellom 20 og 30 prosent, selv med en betydelig økt transporttid for båt sammenlignet med lastebil. Løsningen ligger ifølge rapporten i bruk av superkjøling av laksen. [Les om superkjøling i faktaboksen under]
Fakta
Forlenge
Lukke
Subchilling av fisk
Teknologi utviklet på Island.
Kjøler ned fisk i stedet for å fryse den. For laks er frysepunktet 2,3 minus celsius, mens subchilling stopper på 1,5 minusgrader.
Gir store kostnadsbesparelser og miljøgevinster.
Viser økning i kvalitet mot fisk kjølt på is.
Samarbeid mellom Nordic Innovation, Grieg Seafood Finnmark (NO), Matis (IS), Skaginn (IS), Fisk Seafood (IS), Iceprotein (IS), Hätälä (FIN), Norway Seafood (DK), Rannis (IS).
Kostnadsramme på 8 millioner kroner.
Superkjøling er en metode hvor man kjøler ned laksekjøttet til rett under null grader. Ifølge rapporten vil dette forlenge fiskens levetid med ti dager.
Les også: Vil eksportere superkjølt laks til japanske sushirestauranter
– Dette viser at sjøtransport kan spille en viktig rolle for å kutte klimagassutslippene i transportsektoren i Norge. Men for at det skal skje, er riktige rammevilkår avgjørende, uttaler administrerende direktør i Kystrederiene Tor Arne Borge i en melding.
Administrerende direktør i Kystrederiene Tor Arne Borge presenterte rapporten under den politiske festivalen Arendalsuka. Foto: Kystrederiene.
Hybridskip med LNG-drevet motor
Rapporten har tatt utgangspunkt i et palle- og containerskip med sideport designet av selskapet Multi Maritime. Skipet skal ha et hybrid fremdriftssystem og LNG-drevet hovedmotor. Batteripakker og landstrøm skal brukes når skipet seiler inn og ut, og ligger til kai for av- og pålossing av last.
Les også: Skal frakte superkjølt laks og ta opp konkurransen med fôrflåten
Skipet har en totalkapasitet på 5000 tonn, et lasterom på 6750 kubikk-meter og skal kunne seile med en fart på rundt 14 knop.
Forbruket av drivstoff er i rapporten beregnet til å være 56,6 tonn LNG per rundtur. Dette gir et totalt energiforbruk på 1.3 GWh per år, ifølge rapporten.
Kan spare opp mot tre milliarder
Rapporten beskriver to ulike scenarioer. Det første er dagens nivå av eksport, og det andre er en fremtidig dobling av fiskeeksporten. Ifølge rapporten kan samfunnet spare en milliard i dag, men med en dobling av eksporten i fremtiden spare hele tre milliarder kroner.
Årsaken ligger i de enorme stordriftsfordelene som skiptransport gir sammenlignet med bilveien. I dag kan et skip alene erstatte rundt 40 turer med lastebil.
For å oppnå de store utslipps- og kostnadsreduksjonene må skipene ha god kapasitetsutnyttelse på vei til marked, og ha «god retningsbalanse med annet gods nordover», står det i rapporten.
Tor Arne Borge påpeker at det vil bli en krevende etableringsfase hvis man skal oppnå utslippsreduksjon og lønnsomhetsøkningen – i tillegg til at det vil kreve en viss teknologi. Han mener det er viktig at politikerne kommer på banen.
– Grønt kystfartsprogram er en pådriver for morgendagens løsninger innen sjøtransport. Samtidig er det svært viktig at politikerne følger opp med intensiver for å kunne realisere potensialet i næringen, uttaler Borge.
I dag lyser olje- og energidepartementet ut areal tilgjengelig for søknad om utnyttelsestillatelse for lagring av CO2 på norsk sokkel.
Departementet ønsker å bruke undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til å lagre CO2. I første omgang lyser de ut et område i nærheten av Troll-feltet, vest for Bergen.
– Dagens utlysing er en konkret oppfølging av regjeringens ambisjon for fullskala CO2-håndtering i Norge og er en viktig del av arbeidet med lagringsdelen, uttaler statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP), i en pressemelding.
Kostnadseffektiv løsning
Målet med utlysningen er ifølge departementet å invitere aktører til å sende inn søknader for å oppnå en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering i Norge.
Samtidig skriver departementet at ambisjonene om en kostnadseffektiv løsning er betinget av teknologiutvikling «i et internasjonalt perspektiv».
I utlysningsteksten skriver departementet at tildelingen er betinget av at søkeren har «den finansielle styrke, tekniske og geologiske kompetanse og pålitelighet» i arbeidet med å lagre klimagassen.
Det kommer også frem at det kan bli fastsatt særskilte miljø- og fiskerivilkår i tillatelsen. Tildelingen er planlagt gjennomført allerede i løpet av 2018.
Kina har det største markedet for elbiler, også her vokste salget med omtrent 50 prosent. Men markedsandelen er også her relativt liten, med 2,2 prosent, viser rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA) som kom onsdag.
Ifølge rapporten er det ventet at salget av elbiler vil øke betydelig fram mot 2030, som følge av politiske tiltak og kostnadsreduksjoner. Det understrekes at det er nødvendig med hjelp fra politisk hold dersom salget av elbiler i framtiden skal overgå diesel- og bensindrevne biler.
– De største elbilmarkedene i volum (Kina) og markedsandel (Norge) har hatt den største politiske viljen, heter det i rapporten.
Dersom lovgivere verden over holder sine miljøpolitiske løfter kan antallet elbiler på veiene nå 125 millioner innen 2030.
– Fremover kommer de sterkeste signalene fra politisk hold fra Kina og California, i tillegg til EUs nylige forslag om kutt i CO2-utslipp fram mot 2030, står det videre.
EU har satt som mål å kutte utslippene av klimagasser med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Norge har satt det samme målet.
Frankrike, som har den største bilindustrien i Europa etter Tyskland, har satt som mål å stoppe salg av diesel- og bensindrevne biler innen 2040, for å møte målene i Parisavtalen.
På den siste dagen av oktober i fjor sendte en rekke maritime interesseorganisasjoner, fagforeninger og en miljøvernforening et brev til medlemmene i Stortingets Finanskomité, Energi- og miljøkomité, Næringskomité, Transport- og kommunikasjonskomité, samt de parlamentariske lederne.
I brevet argumentere avsenderne med konsekvensene innføring av CO2-avgift på flytende naturgass vil ha for den maritime næringen:
Å fjerne fritaket betyr at det innføres en avgift på kroner 0,91 per standard kubikkmeter gass. Selv om avgiften gir begrensede inntekter til staten, rammer forslaget rederier, verft og resten av den norske maritime klyngen som har fulgt politiske signaler og satset offensivt på utvikling av miljøvennlig energi.
500 000 tonn økt CO2-utslipp
– Vi kan ikke annet å tro at dette er et politisk arbeidsuhell når Høyre, FrP, V og KrF vil innføre avgift på miljøvennlig LNG i skipsfarten, skrev Leiv Arne Marhaug og Tore Woll i Energigass Norge i Sysla i fjor høst og mente at de borgerlige partiene nå måtte rydde opp.
I dag presenterte regjeringen ved Finansminister Siv Jensen det reviderte nasjonalbudsjettet for 2018. I budsjette kommer det frem at myndighetene ønsker å fortsatt opprettholde avgiftene på flytende naturgass – også kalt LNG.
– Det er beklagelig om dette ikke blir rettet opp i revidert statsbudsjett, skriver interesseorganisasjonen Kystrederiene i en pressemelding.
Ifølge organisasjonen vil gjeninnføringen føre til en kostnadsøkning for LNG på 25 prosent. I tillegg vil den føre til 500 000 tonn økte CO2-utslipp fra skipsfarten frem mot 2030.
– Flere av våre medlemsrederier har valgt å investere i LNG for å bidra til reduserte klimagassutslipp. Denne avgiften rammer disse rederiene direkte og bidrar til å gjøre omlegging til klimavennlig skipsfart økonomisk ugunstig, skriver Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene.
– De negative konsekvensene er tydelige
Det er ikke bare Kystrederiene som reagerer, også Norges Rederiforbund ved direktør Harald Solberg uttrykker misnøye nok en gang.
Ifølge en rapport DNV GL har gjort på vegne av Rederiforbundet vil avgiften føre til like mye økte CO2-utslipp som man hadde redusert ved å elektrifisere hele den norske fergeflåten. Solberg mener avgiften, som var ment for å gi reduserte utslipp, vil føre til at det motsatte skjer.
– Den nye CO2-avgiften på LNG straffer de som har satset på klima- og miljøteknologi i skipsfarten. Skip som har den beste tilgjengelige teknologien får en ekstraregning på to – tre millioner kroner i året med den nye avgiften. Det er skuffende dersom avgiftsendringen fra i fjor høst ikke reverseres nå som de negative konsekvensene er så tydelige, uttaler Solberg.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Få også med deg:
Arbeidet med å byggja verdas første hydrogen-elektriske ferje går frå dialogfasen til anbodsfasen. Dei tre reiarlaga Boreal Sjø, Fjord1 og Norled er alle inviterte til å by på kontrakten.
I årets første kvartal går Eidesvik Offshore fra et positivt driftsresultat til negative 71 millioner kroner.
Songa Bulk selger samtlige skip: Salget gir Songa Bulk 13 688 aksjer i Star Bulk i tillegg til nærmere 1,2 milliarder kroner.
Konsolideringen av Tide førte til at DSD økte driftsinntektene med 70 prosent til 5,9 milliarder kroner i fjor. Nå vil ledelsen ha et skikkelig resultatløft. (Finansavisen)
Regjeringen vil bruke 280 millioner kroner på CO2-fangstprosjektet og går videre med minst ett anlegg, men investeringsbeslutningen utsettes nok en gang. Regjeringen vil tilby sementfabrikken til Norcem i Brevik støtte til et forprosjekt og foreslår en tilleggsbevilgning på 80 millioner kroner i revidert budsjett for 2018. Dermed setter regjeringen av 280 millioner kroner til videre arbeid med et...
Source
Norge investerer rundt 2 prosent av BNP i forskning og utvikling, noe som er lavest i Norden. Mest penger går til forskning innen IKT, helse og petroleum. Tallene kommer fram i Forskningsbarometeret, som ble presentert mandag av minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V). De samlede utgiftene til forskning og utvikling (FoU) var på 63 milliarder kroner i 2016. Det er den høyeste...
Source
