Statoil løfter ambisjonene, og skal spare ytterligere én milliard dollar i 2017. Standardisering har skapt stor lønnsomhet i flere av selskapets prosjekter.
– Det er ingen tvil om at bransjen har vært preget av for komplekse løsninger, for mange krav og skreddersøm. I Johan Sverdrup fase 1 startet vi å forenkle og standardisere blant annet på pakkenivå. Nå gjør det samme på Johan Castberg og andre prosjekt i vår portefølje, sier Sturle Bergaas, direktør for operasjonelle forbedringsprosjekt i Statoil til Sysla Offshore.
Onsdag holdt han foredrag på Modifikasjonskonferansen i Stavanger.
Kraftige kutt
Statoil har levert kostnadsforbedringer knyttet til effektivitet på 3,2 milliarder dollar, og skal nå spare enda mer.
Prosessen med å ta ned kostnadene i Statoil startet i 2014 med innføringen av det såkalte STEP-programmet, som da ble anslått til 1,3 milliarder årlig i kostnadsforbedringer fra 2016 og framover. Forbedringene har ført til kraftige kutt i balanseprisen for prosjekter i Statoils portefølje.
– Vi har redusert break-even på prosjektporteføljen vår til 27 dollar fatet for prosjekter med oppstart før 2022. Det finnes mange eksempler på forenkling og standardisering, som Johan Sverdrup , Johan Castberg og Snorre Expansion. Men reisen har akkurat startet, sier Bergaas.
– Kulturendring
Med SSI jobber Statoil med forenkling, standardisering og industrialisering. Det innebærer blant annet tettere samarbeid med andre operatører, i form av harmonisering av tekniske standarder, og med leverandørindustrien for å øke bruken av standardløsninger.
Standardiseringen understøtter både sikkerhet og effektivitet ved at kompleksiteten i prosjektene tas ned, og velprøvde løsninger blir gjenbrukt.
– Vi gjør større bruk av hyllevare, forenkler og reduserer selskapsspesifikke krav. Statoil og industrien har startet en kulturendring gjennom SSI.
Ubemannede plattformer
Ifølge Bergaas, åpner også teknologiskiftet nye muligheter for digitalisering og robotisering.
Når Oseberg Vestflanken 2 settes i produksjon i 2018, representerer det et nytt konsept på norsk sokkel.
Den valgte utbyggingsløsningen er en bunnfast, ubemannet brønnhodeplattform. Plattformen vil verken ha boligkvarter, boreanlegg eller helikopterdekk. Brønnene på feltet skal bores av en mobil boreenhet, mens vedlikehold skjer ved at et støttefartøy med tilpasset gangbro legger seg inntil plattformen.
– På sikt ser vi for oss en stand-alone, fjernstyrt installasjon i fremtiden. Nå etablerer og utvikler vi byggeklossene gjennom våre prosjekter, som tar oss i denne retningen. Vi jobber nå med en ubemannet brønnhodeplattform på Oseberg Vestflanken 2. Neste steg vil være en ubemannet prosessplattform, mens det til slutt kan ende opp fullt automatisert.
– Med de lave prisene vi ser nå, åpner det seg et mulighetens vindu for utstrakt samarbeid i bransjen. Gjennom SSI endrer vi måten å jobbe på, og sikrer varig forbedring sier Bergaas.
Finansavisen melde mandag kveld at ein avtale er i ferd med å bli inngått om sal av heile eller delar av Aker Solutions. Konsernet har i lengre tid vore i samtalar med Halliburton.
Kommunikasjonsdirektør Atle Kigen i Aker bekrefter lite til Finansavisen anna enn at investeringsselskapet jamnleg snakkar med andre om “idear og moglegheiter”.
– Dette er spekulasjonar tilsvarande dei som har vore i ei tid no. Det er ikkje noko nytt i denne saka, seier Atle Tranøy i Fellesforbundet og styremedlem i Aker til Aftenbladet.
Aker Solutions vert kontrollert av Kjell Inge Røkke sitt selskap Aker ASA.
Uro i rekkene
Nyhenda frå Finansavisen og alle spekulasjonane som har vore i forkant, skaper usikkerheit blant dei tilsette. Det seier Arild Håvik, vara konserntillitsvald og LO- klubbleiar i Aker Solutions MMO.
– Det brer om seg usikkerheit når avisene skriv om dette. Samtidig avfeiar konsernet med at ingenting er bestemt. Det skaper uro i rekkene når tilsette ikkje veit kva som skjer.
Han understrekar at heller ikkje han veit så mykje.
– Eg veit ikkje meir enn det som har stått i avisene. Utifrå det som har komt fram til no, må seie eg er skeptisk til heile greia. Det er uklart om det gjeld delar eller heile Aker Solutions, seier han.
– Eg har vore med på mange oppsplittingar i selskapet og veit ikkje om det fører så mykje med seg. Om mykje vert skilt ut, kan vi ende opp med berre MMO- delen att i Norge, og det er ikkje nødvendigvis så positivt.
Dei MMO- tilsette jobbar med vedlikehald, modifikasjonar og operasjonar i konsernet. Konsernet har dei siste åra nedbemanna kraftig i MMO- verksemda. I januar 2016 melde dei at inntil 900 stillingar måtte kuttast.
Klubbleiar Oddvar Hølland i Egersund held seg derimot knusande roleg til nyhenda om det moglege salet.
– Eg veit ikkje meir enn det som står i avisene. Slike rykter er vi vande med. Dei kjem opp med jamne mellomrom og så hoppar de på, seier Hølland.
Lenge spekulert
Det har dei siste månadane vore stadige spekulasjonar om Aker Solutions. Ifølgje Dagens Næringsliv har aksjekursen etter nyttår stege med rundt 20 prosent, til 48 kroner dagen.
Aftenbladet skreiv i januar at Kjell Inge Røkke vurderer å selge Aker Solutions.Verdien på konsernet var på dette tidspunktet estimert til 1,35 milliardar dollar.
Torger Reve, professor ved Handelshøgskolen BI, i forbindelse med dette at eit sal vil svekke oljemiljøet betraktelig.
– Det kan godt hende at Aker Solutions får eit betre liv med eit anna selskap, som for eksempel GE eller Schlumberger – som kan tilby totalløysingar. Men dersom Norge skal forbli ein sentral spelar, så bør dei ha tungvektarar på norsk sokkel innen oljeteknologi, service og offshore.
Oljeanalytiker Morten Nystrøm i Nordea sa derimot at han tvila på eit Aker Solutions-sal vil gå utover norske arbeidsplasser.
– Mykje av kompetansen ligg i Norge. Sjå på FMC Technologies, som jo er eit amerikansk selskap – mykje av subsea-verksemda deira vert drive frå Norge, også etter at dei slo seg sammen med franske Technip.
DN-kilder: – Sludder og vås
Anonyme kilder bekrefter overfor Dagens Næringsliv at det har pågått samtaler mellom Aker Solutions-eier Aker og Halliburton, samt “andre i bransjen”. Men at det er snakk om forhandlinger om et salg av Aker Solutions som skal være like rundt hjørnet omtales som «sludder og vås».
Det er satt av 180 millioner kroner i Nasjonal transportplan (NTP) til utbedring av havnene i Florø og Kvalvåg.
I Florø skal innseilingen gjøres fire meter dypere, slik at den blir 20 meter dyp i 120 meters bredde. Fiskerihavnen i Kvalvåg skal få molo og merking. Kostnaden for de to prosjektene er henholdsvis 80 og 98 millioner, melder NRK.
Lokalpolitikere fra regjerings- og samarbeidspartiene presenterte punktene fra den varslede transportplanen mandag.
– Dette er veldig viktig for den maritime sektoren i Flora, sier Gustav Johan Nydal i Flora KrF.
For skipsverftet Westcon Yards i Florø betyr det at de nå kan konkurrere om vedlikeholdsoppdrag og annet arbeid på de største riggene i Nordsjøen.
Fiskere og miljøvernere reagerer kraftig på at regjeringen lyser ut 93 oljeblokker nær fiskefelt og fuglefjell i Barentshavet.
– Mannen er gal, sier fiskesjef til DN om olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
– Vi har jobbet hardt med det som skal til for å levere et godt tilbud, men etter nøye vurderinger har vi besluttet å likevel ikke gå videre på prosjektet for denne veistrekningen.
Det sier kommunikasjonsdirektør i Aibel, Bjørg Sandal. Fredag gikk fristen for å legge inn tilbud på byggingen av ny E6 på strekning Kolomoen-Arnkvern i Hedmark ut. Oljeserviceselskapet har under navnet Roadbridge Aibel Joint Venture, samarbeidet med irske Roadbridge i forbindelse med prosjektet. Sammen med tre andre entreprenører, var de prekvalifisert til å legge inn anbud på strekningen.
– Jeg ønsker ikke å gå inn på detaljene for beslutningen, men vil understreke at vi i Aibel føler vi har hatt et godt samarbeid med Roadbridge under denne prosessen. Beslutningen om å ikke gå videre er tatt i fellesskap med det irske selskapet, påpeker Sandal.
Helt nytt marked
Kommunikasjonsdirektøren legger ikke skjul på at det har vært utfordrende å bevege seg inn på det som for Aibel har vært et helt nytt marked. Det at selskapet nå velger å trekke seg fra prosessen, betyr likevel ikke at de er skremt av det de har sett så langt.
– Dette betyr ikke at vi legger bort veiprosjekter for godt, men vi skal gjøre en vurdering av vårt videre engasjement for fremtidige veistrekninger. Døren er fremdeles åpen for å gå videre innen vei, sier Sandal.
Fakta
Oljeserviceselskap med hovedkontor i Stavanger.
Rundt 4300 medarbeidere.
Største eiere er det svenske investeringsselskapet Ratos og norske Ferd (Johan Andresen).
Den 19 kilometer lange strekningen mellom Kolomoen og Arnkvern skal stå ferdig i 2020. Etter at Aibel trakk seg fra prosessen, er det nå Hæhre Entreprenør AS, NCC Norge AS og AF Gruppen Norge AS som kjemper om den endelige kontrakten.
Roadbridge Aibel Joint Venture forsøkte også å bli prekvalifisert til strekningen mellom Moelv og Arnkvern, men var ikke blant de prekvalifiserte da disse ble presentert 3. mars.
Milliardprosjekt
Prosjektdirektør for E6 Mjøsregionen, Øyvind Moshagen i Nye Veier, ønsker ikke å gå ut med hvilke tilbud som har kommet inn fra de tre gjenværende aktørene, da dette kan ødelegge for den videre prosessen. Han sa likevel til Sysla forrige uke at tilbudene forventes å ligge i milliardklassen.
Han anser det også som spennende at en aktør som Aibel melder seg på i kampen om veiprosjekter.
– Det gikk rykter om at flere norske oljerelaterte selskaper ville forsøke seg i samme retning, men så langt har vi bare sett ett. Det er veldig spennende med en ny og norsk aktør som Aibel, sier prosjektdirektøren.
Tungt i 2016
Aibel gikk gjennom 2016 med store endringer i både ledelse og bemanning, men landet også viktige kontrakter. I april ble det klart at staben skulle reduseres med ytterligere 500 stillinger, mens det i juni ble annonsert at Mads Andersen fra nyttår ville overta stillingen som konsernsjef etter Jan Skogseth.
– Det skal bli spennende å lede Aibel inn i fremtiden, uttalte han til Sysla den gang.
500 ansatte må gå i Aibel
Aibel sikrer seg viktig Snorre-oppdrag
Aibel vinner Troll-kontrakt
Sandal forteller følgende om hvorfor nettopp veiutbygging har vært et område Aibel har valgt å se nærmere på under den utfordrende tiden i oljebransjen:
– Noe av begrunnelsen er markedssituasjonen. Det skal gjøres store satsinger innenfor vei, og at det er et stort marked der ute gjør området til ett av flere som vi ser på, uten at jeg vil gå inn på hvilke andre felt vi jobber med.
Det opplyser den Statoil-ansattes advokat Tor Inge Borgersen til Stavanger Aftenblad torsdag kveld. Det var politiet som foreslo at saken skulle bli henlagt.
– Saken er henlagt etter bevisets stilling, sier han videre, og forteller at han foreløpig ikke har fått noen respons fra sin klient om nyheten.
Den tidligere korrupsjonssiktede Statoil-ansatte ble pågrepet og siktet i begynnelsen av desember fordi politiet mente han hadde utnyttet sin stilling til å skaffe seg utilbørlige fordeler fra et leverandørselskap. Daglig leder i Norsk Helikopterservice ble også siktet i samme sak.
Det er ved ett tilfelle for et par år siden at personer som står nært de to siktede, kan ha fått fordeler som kan knyttes til en helikopteravtale som ble inngått i fjor høst. Begge de siktede nektet straffskyld.
Suspendert
Statoil-medarbeideren har vært midlertidig suspendert fra sin stilling i konsernet siden saken kom til overflaten. Statoil brøt også intensjonsavtalen med helikopterselskapet etter at de oppdaget det mulige bruddet på interne regelverk. Det var Statoil selv som i fjor høst orienterte politiet i Stavanger om en mulig korrupsjonssak.
Daglig leder i Norsk Helikopterservice ble værende i jobben mens etterforskningen pågikk. Hans advokat, Dag Steinfeld, varslet i slutten av februar at hans part forberedte erstatningssøksmål mot Statoil som følge av at Statoil kansellerte kontrakten på grunn av korrupsjonsmistanken.
Delegasjonen Norway2OTC har til nå 148 påmeldte. Det er nesten 20 prosent flere enn på samme tidspunkt i fjor, skriver Greater Stavanger i en melding tirsdag ettermiddag. I 2016 talte den norske delegasjonen til slutt totalt 190 personer, blant disse mer enn 10 ordførere og fylkesordførere.
I rekordåret 2013 reiste 268 personer, 130 selskaper og åtte ordførere for å delta på verdens største oljemesse Offshore Technology Conference (OTC) i Houston. Året før talte delegasjonen 200, skriver Stavanger Aftenblad.
Greater Stavanger skriver at grunnen til at Greater Stavanger fremdeles arrangerer delegasjonsreisen til oljemessen OTC Houston til tross for oljenedturen, er at både næringslivet, offentlig sektor og akademia ser stor nytte av å delta.
«Fjorårets tilbakemeldinger viste at reisen over Atlanteren førte til både konkrete kontrakter og gode kontakter. Hele 55,8 prosent av respondentene oppga at reisen ledet til konkrete kontrakter eller avtaler».
Tradisjonelt er det mange offentlige ansatte som drar på messen. Mindre enn halvparten av delegatene i Greater Stavanger-delegasjonen 2014 var ledere, forretningsutviklere og salgsansatte i små og mellomstore oljebedrifter, har Stavanger Aftenblad tidligere skrevet.
Brannen i utstyrsskaftet på Statfjord A-innretningen skjedde 16. oktober 2016, men ingen personer ble skadd. Petroleumstilsynet er nå ferdig med granskingen, og har identifisert tre avvik og fire forbedringspunkter.
Ifølge Petroleumstilsynet skjedde hendelsen under lossing av olje til et lasteskip. Et utmattingsbrudd i en aksling i effektbryteren som skulle bryte strømmen til motoren til en av lastepumpene, medførte at pumpen fortsatte å gå, mens informasjonen på skjermene i kontrollrommet tydet på at den hadde stanset.
I 51 minutter ble det pumpet råolje mot en stengt ventil, og oljens temperatur steg fra 33 til 344 grader. Den høye temperaturen og kraftig vibrasjon i pumpen førte til at råolje lekket ut og antente. Det hadde også vært fyr i råolje som lekket ut inne i en isolasjonskasse.
– Kunne ikke blitt storulykke
Tilsynet konstaterer likevel at brannen ikke hadde såkalt storulykkepotensial. Brannen ville ikke eskalert selv ved en langvarig lekkasje, forutsatt at brannvannssystemet fungerte.
Avvikene dreier seg blant annet om undersøkelse og forbedringstiltak etter tidligere hendelse, vedlikehold av avstengingsventiler og blokkering av sikkerhetssystemer.
– Vi har bedt operatørselskapet Statoil redegjøre for hvordan avvikene bli håndtert, og om en vurdering av forbedringspunktene som er identifisert, opplyser tilsynet.
Les også: Petroleumstilsynet: Mennesker kunne mistet livet
Næss er en av landets mest erfarne film- og teaterregissører, og skal regissere «Danny og den store fasanjakten» som skal settes opp på Den Nationale Scene denne våren. Parallelt jobber han med planene for NRK-serien «Lykkeland», skriver Bergens Tidende.
Serie om oljeeventyret
TV-serien «Lykkeland» er en ambisiøs dramaserie om starten på det norske oljeeventyret. Innspillinger starter 22. mai. Næss er ansvarlig (konseptuell) regissør, mens Mette Bølstad, kjent for «Nobel» og «Kampen om tungtvannet», skriver manus.
Budsjettet er på hele 96 millioner kroner, som er langt mer enn det suksesser som «Nobel», «Valkyrien» og «Okkupert» hadde til rådighet.
– Vi skal lage en serie som foregår fra 1969 til 1972, derfor trenger vi de pengene vi kan få. Serien starter idet Norge er i ferd med å gi opp å finne olje. Philips gjør et siste forsøk grunnet en avtale med norske myndigheter. Hullet de borer blir til Ekofisk. Vi slutter første sesong når Statoil etableres, sier Næss til BT.
– Norges fattigste by
Handlingen foregår i Stavanger. Der skal det meste spilles inn, men det letes også etter innspillingsplasser i Bergen.
– På den tiden var Stavanger Norges fattigste by, fiskeriene var på vei ned. Så det var et crazy opplegg. Man visste og kunne så lite. Plutselig blir det Klondike-stemning, som skaper en enorm samfunnsmessig og mellommenneskelig forandring.
– Hvordan vil du karakterisere «Lykkeland»?
– Det er først og fremst et karakterdrevet drama som viser grunnlaget for det norske velferdssamfunnet. Det er viktig å fortelle yngre generasjoner at velstanden vår ikke har kommet av seg selv, sier Næss.
Serien følger i utgangspunktet fire unge mennesker, fra 17 til 22 år, som representerer ulike aspekter ved samfunnet, og deres vei inn i voksenlivet i en by som gjennomgår en forrykende forandring.
Tror på debatt
«Lykkeland» er basert på en virkelighet, norsk oljehistorie, som mange nordmenn kan litt om. Næss regner med at folk vil ha mange meninger om det endelige resultatet.
– Se på «Nobel» og alle diskusjonene som kom opp i kjølvannet. Vi har gjort veldig mye research. Det er jo mange som tar æren for oljeeventyret. Men jeg føler vi står ganske fritt. Selvfølgelig blir det litt diktning òg, sier Næss.
Planen er at «Lykkeland» får premiere på NRK1 høsten 2018. Målet er å lage minst en sesong til, for å dekke inn senere år. Produsentene har stor tro på at serien har et stort internasjonalt potensial.
– Det er jo interessant å fortelle om hvorfor oljerikdommen ble beholdt i Norge og ikke solgt ut til utenlandske interesser. Det var en pionértid på mange områder. Man kuttet helt klart noen hjørner, sier Næss til BT.
Beregningen er gjort av nyhetsbyrået Associated Press og viser den potensielle avkastningen for delstaten der embetsverket har støttet opp om oljeledningen til tross for store protester fra urbefolkningen og andre. Motstanderne frykter at oljeledningen kan skade drikkevannet og forstyrre steder som er hellige for urbefolkningen i området.
Inntektene bare det første året ledningen er i drift vil være langt høyere enn de 33 millioner dollarene som er brukt på politi og vakthold i forbindelse med det siste årets omfattende og tidvis voldsomme demonstrasjoner. Analysen viser at det er snakk om 110 millioner dollar i årlige skatteinntekter. Det tilsvarer rundt 925 millioner kroner med dagens kurs.
– At delstaten kommer til å tjene så mye overrasker meg ikke. Det er derfor North Dakota har brukt så mye ressurser på dette, sier urfolksaktivist og oljeledningsmotstander Payu Harris.
Gode nyheter for oljeprodusentene
Oljeledningen vil koste 3,8 milliarder dollar å bygge og skal føre olje over 1.800 kilometer til en oljeterminal i delstaten Illinois. Allerede til uken kan oljen begynne å strømme gjennom Dakota Access. Det er gode nyheter for oljeprodusenter som vil ha kortest mulig vei til markedet og altså for statskassen i North Dakota.
– Hver ekstra dollar er bra for delstaten, sier skattesjef Ryan Rauschenberger. North Dakota er den nest største oljeprodusenten i USA etter Texas, men den lange transporten gjør at olje herfra er dyrere og dermed gir mindre overskudd. Delstaten har derfor lav skatt for å sørge for at råoljen herfra kan konkurrere i markedet. I dag transporteres mye av oljen på tog eller lastebil. Med den nye oljeledningen kan kostnadene bli opptil 3 dollar lavere per fat. For hver dollar spart, kan delstaten få drøyt 33 millioner dollar mer i skatteinntekter.
Les også: Dette bør du vite om fracking
