Den 26 juni 2015, mens Norge innførte omfattende sanksjoner mot Russland, signerte Statoil et såkalt «joint venture» (dannet et felles datterselskap) med sin russiske partner Rosneft.
Hvert halvår har Norge forlenget sanksjonene, på samme tid som samarbeidet med mellom Statoil og den russiske oljegiganten er blitt mer omfattende.
– Dette er ikke brudd på sanksjonsregimet, slår informasjonssjef Erik Haaland i Statoil fast overfor Aftenposten.
Putin orientert om Statoil-samarbeid
At Statoil har vært og er viktige for russerne, ble synlig senest i slutten av januar.
I Kreml møttes president Vladimir Putin og den mektige Rosneft-sjef Igor Setsjin for å presenterte resultatene og fremtidsplanene for selskapet.
– Vi utvikler nå samarbeidet med våre indiske partnere ONGC, BP (britisk), Exxon, Statoil og Eni (Italia), sa Setjsin til Putin.
– Godt, svarte Putin fornøyd.
Sanksjonene som EU har innført, skal fornyes i juli 2017. Det er betydelig debatt internt i EU om videreføring.
Taus Statoil
– Vi kan ikke uttale oss om kommentarer gitt av Setsjin eller Putin, men vi har jevnlig dialog med ulike nivåer i Rosneft om vårt samarbeid, skriver Haaland i en kommentar til Aftenposten.
– Alle våre prosjekter gjennomføres innenfor sanksjonsregimene og i tett dialog med norske myndigheter.
– Doble signaler
Iver Neumann er Montague Burton-professor i internasjonale relasjoner ved London School of Economics mener dette viser at Norge sender ut doble signaler til Russland.
– På denne måten spiller Norge opp til det russerne ønsker. De er ekstremt kyniske og ser her at de kan få Statoil til å bryte det som er sanksjonenes ånd. Politisk er dette farlig, fordi det spiller opp til det som russerne ønsker, sier han.
Norge blant de land som ble hardt rammet av sanksjonene mot Russland.
Kremls pengemaskin
Rosneft er et av verdens største oljeselskaper, og er sammen med Gazprom en livsviktig pengemaskin for Kreml.
Statoils russiske partner Igor Setsjin regnes for å være en av Russlands mektigste menn, som Putin lytter til.
Han står på sanksjonslisten til EU og USA, noe som betyr at han ikke kan reise til USA og at eventuelle midler i utlandet er frosset.
Setsjins tette forhold til Putin gjør at Forbes rangerte han som en av verdens mektigste personer.
Rosneft derimot er ikke direkte berørt av sanksjonene. Før jul ble deler av selskapets aksjer solgt for 11 milliarder dollar i et av de største privatiseringssakene i Russland noensinne.
Boret to brønner i fjor
I Vest-Sibir har Statoil planer om å opprette nok et «joint venture» med Rosneft, dersom det viser seg at funnene er kommersielle.
I 2016 boret Statoil sammen med Rosneft to brønner i Okhotsksjøen. Haaland vil ikke si noe mer om analysen av disse brønnene. Statoil og Rosneft har et samarbeid om letelisenser på norsk sokkel og i den russiske delen av Barentshavet. Avtalen ble inngått i 2012. Dette samarbeidet ligger på is som følge av sanksjonene.
Sanksjonene har særlig rettet seg mot virksomhet på dypt vann. Det vil si dypere enn 150 meter.
I Barentshavet er gjennomsnittsdybden 230 meter ifølge Havforskningsinstituttet.
Drømmer om Arktis
Olje- og gassressursene i Arktis utgjør anslagsvis 35 prosent av verdens fremtidige oljereserver.
Kreml har lansert gigantiske planer om å investere 240 milliarder i Arktis, men russerne trenger utenlandske investorer og teknologi.
Tre russisk oljeterminaler i nordlige Russland produserer allerede mer olje enn Libya. Produksjonen skal dobles de neste fem årene, noe som er avgjørende for å opprettholde Russlands oljeproduksjon.
Statoils tette kontakt med Rosneft kan gi selskapet et forsprang nå som Trump og Putin varsler et mye tettere samarbeid.
Greit for UD
Utenriksminister Børge Brende har vært en tydelig forsvarer av sanksjonene mot Russland som en kraftig markering overfor russernes annektering av Krim-halvøya og innblandingen i Ukraina.
– Sender Norge ut doble signaler til Russland når Regjeringen sier den står hardt på sanksjonene, mens et statsdominert selskap fremheves av russiske myndigheter som gode samarbeidspartnere?
– Norge har, sammen med EU og andre nærstående land, innført restriktive tiltak på grunn av Russlands folkerettsbrudd på Krim og i Øst-Ukraina. Samtidig har vi hele tiden lagt vekt på samarbeid på områder som er i begge lands interesse. Det er ingenting i veien for næringslivssamarbeid med Russland så lenge dette er i tråd med de restriktive tiltakene, forklarer kommunikasjonssjef i UD Frode Overland Andersen.
Milliardkostnader
Kostnaden til boring av de to brønnene i Okhotskhavet var om lag 150 millioner dollar, ifølge den russiske avisen Vedomosti.
Statoil er tilbakeholdne med å fortelle hvor mye penger de har brukt i Russland i disse årene mens sanksjonene har pågått.
– Når det gjelder investeringer rapporterer vi ikke på prosjektnivå, skriver Haaland.
Professor Neumann er mer skeptisk til investeringer fra næringslivet som kontaktskapende tiltak.
– Norske myndigheter har oppfordret næringslivet til investeringer i Russland. Det har jeg vært skeptisk til, fordi vi har sett at russerne overtar. Ikke gjennom nasjonaliseringer, men ved at den russiske partneren overtar. Sjansene for at dette kan gå veldig galt er store, sier han.
Dette er Statoils prosjekter i Russland:
1) Okhotskhavet
I Okhotskhavet nordøst for Sakhalinøya samarbeider Statoil og Rosneft om tre lisenser: Magadan-1, Lisjanskij og Kasjevarovskij-feltene.
Lisensene utgjør tilsammen 79.000 kvadratkilometer, og Rosneft og Statoil har etablert «joint venture»-selskaper hvor Statoil eier 33,33 prosent.
I 2016 var planen å utføre to boringer i Okhotskhavet. Ifølge flere russiske medier var resultatene negative. Kostnadene ifølge avisen RBC ble anslått til over to milliarder kroner.
Begge brønnene ble boret i havdyp mindre enn 150 meter, som er grensen i henhold til sanksjonene mot Russland.
2) Nordlige Komsomolskoje
«On shore»-prosjekt i Vest-Sibir, hvor det er gjort betydelige funn.
Statoil og Rosneft gjennomfører et pilotprosjekt for å utvikle løsninger for produksjon i et «kompleks reservoar». Statoil har en andel på 33,33 prosent. Her planlegges det et nytt «joint venture» om funnene bygges ut.
3) Domanik-formasjonen
Statoil og Rosneft har et «joint venture»-selskap som over tre år skal undersøke mulighetene for kommersiell produksjon i kalkstein-formasjonen Domanik i Samara.
Statoils eierandel er 49 prosent, mens resten eies av Rosneft.
Fra møtet mellom Putin, Statoils Helge Lund og daværende visestatsminister Igor Setsjin i Moskva 5. mai 2012, hvor Rosneft og Statoil ble enige om å samarbeide offshore i Barentshavet og Okhotskhavet. Foto: AP/Scanpix
Denne saken er tidligere publisert hos Aftenposten.
Tusenvis av meter med rør har vore produserte på Vigra på Sunnmøre sidan oppstarten i 2008. Jan Roger Moksnes, som er kommunikasjonssjef ved Subsea7 sitt hovudkontor i Stavanger, fortel at det er 26 kilometer produksjonsrørleidning til Wintershall Maria som skal produserast denne sesongen.
Maria-feltet, som ligg i Norskehavet 45 kilometer sør for Heidrun, er Wintershall si første undervassutbygging. Røra som blir produserte på Vigra skal knyte Maria saman med produksjonsplattformene Kristin, Heidrun og Åsgard B.
Fakta
Maria-feltet ligger på 300 meters dyp på Haltenterrassen i Norskehavet.
Wintershall er operatør for Maria-feltet, med en eierandel på 50 prosent. Petoro har 30 prosent og Centrica Resources (Norge) eier de resterende 20 prosentene.
Den valgte utbyggingsløsningen for feltet er et produksjonsanlegg på havbunnen tilknyttet flere vertsplattformer i Norskehavet.
Investeringene i Maria, inkludert brønner, er beregnet til rundt 15,3 milliarder kroner.
Maria-feltet er estimert til å innehalde 180 millionar fat utvinnbar olje.
Hektisk for Busengdal
For Busengdal transport, som har oppdraget med all handtering av rør på Vigra-basen, er gjenoppstarten eit ekstra positivt bidrag til drifta i ein frå før hektisk periode med mange anlegg i sving.
– Alt i alt må vi ha rundt tretti personar tilgjengeleg der ute på basen, fordelt på to skift, fortel dagleg leiar Rolf Anders Håberg til Nett.no.
Drift fram til 17. mai
Nokre personar har allereie vore i sving ei tid med mottak av rør. No har sjølve rørproduksjonen starta, og fram til midten av mars vil der vere full produksjon ved basen. Deretter blir det ein kortvarig stans fram til spolinga startar i april og vil pågå fram til 17. mai. Då blir det slutt på Vigra for denne gongen.
Les også: Neste stopp Norskehavet for Wintershalls Maria
– Jeg tror en av hovedårsakene er at det er blitt kuttet mange stillinger i oljeselskapene, ikke bare lokalt men massevis av utlendinger har reist hjem, sier regiondirektør Jens H. Middborg til Stavanger Aftenblad.
Men selskapene trenger fortsatt kompetanse.
– Derfor opplever konsulentbransjen en oppblomstring og en pågang. Det skyldes rett og slett underkapasitet i selskapene. De trenger hjelp til å få gjennomført det de vil, sier fortsetter Middborg.
Capgemini er ikke den eneste teknologibedriften på Forus som skal øke bemanningen. Aftenbladet fortalte nylig at IT-selskapet Evry har sikret seg en kontrakt med statens oljeselskap Petoro, og ansetter 20 nye.
– Bunnen er nådd – pendelen har snudd
Jens H. Middborg tror ikke alle oljejobbene som er kuttet de siste to årene, rundt 50.000, ifølge SSB, kommer tilbake.
Men han tror hele teknologi og rådgivningsmiljøet i Stavanger-regionen går lyse tider i møte. Veksten hos dem kommer fordi andre har kuttet så kraftig.
– Nå ser vi en dreining i markedet. Pendelen har snudd. Det er større optimisme og flere investeringer, sier Middborg.
Effektivitet og digitalisering
Oljebransjen vil modernisere seg, digitalisere og bli mer effektiv. Selskapene vil blant annet ha hjelp til å utnytte de enorme mengdene data de sitter på, for å ta bedre beslutninger. De vil også integrere data fra flere kilder og de etterspør god design og høy brukervennlighet.
– Dette står veldig på agendaen, sier Middborg.
– Jeg tror oljebransjen blir en viktig driver og premissgiver de neste 20–30 årene. Men det er en veldig innovasjonskraft i regionen som vi må ta vare på.
Les hele saken hos Aftenbladet.
– Aldri før har industrien brukt mer ressurser og fokusert mer på petroleumsstandardisering, både i form av dugnadsinnsats og økonomiske midler, sier prosjektleder for NORSOK-analyse, Aud Nistov, i en pressemelding.
Prosjekt NORSOK-analyse har hatt som formål å utarbeide NORSOK-eiernes samlede posisjon for NORSOK-porteføljen, det vil si å utarbeide en posisjon for hver enkelt NORSOK-standard med tanke på videre prioriteringer og ressursinnsats.
Les sluttrapporten her.
Utvikles av industrien
Petroleumsindustrien ønsker utvikling av og tilgang til standarder av høy kvalitet, som bidrar til gode tekniske og kostnadseffektive løsninger. I et globalt marked vil industrien først og fremst arbeide for utvikling og bruk av internasjonale standarder. Nasjonale bransjestandarder, som NORSOK, skal dekke gapet mellom internasjonale standarder og det norske behovet.
NORSOK-standarder utvikles av den norske petroleumsindustrien. Standardene eies av Norsk olje og gass, Norsk Industri og Norges Rederiforbund. Sektorstyre Petroleumsstandardisering forvalter standardene.
Reduksjon av standarder
– Prosjekt NORSOK-analyse har med denne rapporten ferdigstilt gjennomgangen av alle NORSOK-standarder og gir sine anbefalinger til veien videre. Dette skal nå tas videre i Sektorstyre Petroleumsstandardisering, sier Nistov, i Norsk olje og gass.
– De som tror de er i mål, har et jævlig stort problem.
Ordene kommer fra konsernsjef i Øglænd System og styreleder i Norsk Industri i Rogaland, Geir Austigard. Aftenbladet treffer ham i lokalene til Øglænd System i Rogaland.
Fremoverlent
I fabrikken er det ikke mye håndarbeid å spore, teknologien har tatt over. Stålet bearbeides raskt gjennom automatiserte maskiner, mens de ansatte passer på og fungerer som operatører.
Statoil-leverandøren er fremoverlente, globalt orienterte og sultne teknologisk, slik leverandører bør være, ifølge sjefen sjøl.
– Hvis noen leverandører kommer til meg og sier at de er ferdigutviklede teknologisk, og at de ikke kan jobbe smartere, så tenker jeg at de er døde om få år, sier Austigard.
Tøffe kostnadskutt
Det gjelder for så vidt også Statoil – hele næringen må se seg om og tenke på hvordan de kan drive mer effektivt og smart sammen, mener konsernsjefen.
Samtidig som at Statoil har oppnådd sine effektiviseringsmål og har de laveste kostnadene på norsk sokkel på ti år, signaliserer selskapet at de vil fortsette å kutte. Det setter mange beinmagre leverandører i en vanskelig situasjon – for vanskelig for enkelte, mener Austigard.
Les også: – Jeg blir nesten overrasket når jeg ser hva vi har fått til
– Statoil kan ikke skjære alle over en kam. Noen kan presses mer, mens noen ikke har mer å gå på innenfor dagens teknologi. Det er viktig at Statoil som innkjøpere åpner opp for å jobbe frem smartere løsninger sammen med leverandørene – det kan gi spennende muligheter.
Styrelederen i Norsk Industri i Rogaland mener leverandører som blir rammet av Statoils effektivisering, ikke nødvendigvis må kutte i lønn eller ansatte.
– Kuttene må være teknologidrevet. Vi kan ikke kutte på de samme områdene gang etter gang. De fleste bedrifter har knapt flere kulepenner og ansatte å kutte, sier Austigard.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.
– Jeg er stolt. Ikke over det jeg har levert, men over det folkene i Statoil har levert. Det er organisasjonen som faktisk har klart å snu dette rundt og levere den type forbedringer som vi ser nå, sier konsernsjef Eldar Sætre i Statoil til Aftenbladet.
Han viser til at den gjennomsnittlige balanseprisen, oljeprisen Statoil-prosjektene trenger for å være lønnsomme, er redusert fra rundt 70 dollar fatet for to år siden til 27 dollar fatet i dag.
– Uten utlandet kunne det blitt større nedbemanning i Statoil
– Jeg blir nesten overrasket selv når jeg ser hva vi har fått til, sier Sætre.
Mer enn ventet
Da Helge Lund takket for seg som Statoil-sjef høsten 2014, lot Eldar Sætre seg overtale til å ta over toppjobben. Samtidig kollapset oljeprisen og Statoil annonserte enorme kostnadskutt, som følge av et skyhøyt pengeforbruk.
Sætre: – Aldri kast bort en god krise
Siden da har Sætre overoppfylt på hestekuren han har satt selskapet på.
Målet var å nå 2,5 milliarder dollar (20,6 milliarder norske kroner etter dagens kurs) i årlig effekt fra 2016. Men på Statoils kapitalmarkedsdag i London tirsdag, ble det kjent at Sætres Statoil har kuttet mer – med 700 millioner dollar eller vel 5,6 milliarder kroner.
8 nye milliarder
Sætre fortalte internasjonal presse, investorer og analytikere at han mener det er mulig å spare ytterligere i 2017, slik at besparelsene blir på 4,2 milliarder dollar (35 milliarder kroner).
– Hvordan skal dere klare å kutte nye 8 milliarder kroner, Sætre?
– Vi får mer ut av det vi allerede har gjort. Det utgjør omtrent halvparten av besparelsen. I tillegg skal vi jobbe kontinuerlig forbedring, noe som er noe helt annet er å jobbe med store prosjekter og fundamentale omstillingsprosjekter. Dette er en arbeidsform for oss nå, sier Sætre.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
Hæren i USA bekreftet tirsdag at den omstridte oljerørledningen Dakota Access blir godkjent.
Den ble midlertidig stanset av regjeringen til Barack Obama. Men nyinnsatte president Donald Trump undertegnet for et par uker siden en presidentordre som omgjorde beslutningen.
Det er den amerikanske hæren som formelt må tillate fullføringen av prosjektet, og tirsdag bekreftet hæren at den siste delen av rørledningen vil bli godkjent. Delen som gjenstår, skal gå under vannmagasinet Lake Oahe i North Dakota.
Både urfolk og andre motstandere av rørledningen har demonstrert ved Lake Oahe, og det har vært en rekke sammenstøt med politiet. Til sammen er nesten 700 mennesker blitt pågrepet.
Flere aktive rigger
Den amerikanske riggaktiviteten økte på nytt i forrige uke, viser tellingen fra oljeserviceselskapet Baker Hughes.
Ifølge statistikken var det 729 aktive rigger i USA, 17 flere enn i den foregående uken. Riggtallet er nå det høyeste siden desember 2015, melder E24.
Mandag startet den årlige Offshore Strategikonferansen i Stavanger.
Ett av temaene i år er norsk sokkels konkurransekraft, og blant foredragsholdere var Petoro-sjef Grethe Moen.
Etter at oljeprisen begynte å falle sommeren 2014 har hun ved flere anledninger gjentatt følgende budskap: Norsk oljenæring kutter ikke nok. Dersom norsk sokkel skal bli tilstrekkelig konkurransedyktig på sikt, må det kuttes mer.
Der står hun fortsatt.
– Vi har forbedret oss kraftig, men er ikke i mål. Jeg tror dette framover vil være et kontinuerlig arbeid for å bli stadig mer effektive, sier Moen til Sysla.
Skeptisk til digitalisering
Hun peker på at også norsk sokkels konkurrenter blir billigere og mer effektive, og viser blant annet til rimelig, amerikansk skiferolje.
Moen er likevel klar på at det har skjedd mye positivt og peker på at kostnaden og tidsbruken per brønn på norsk sokkel ble halvert fra 2014 til 2016.
– Det er gjort en formidabel innsats for å kutte kostnader de siste årene. Vi begynner å bli konkurransedyktige.
– Oljeindustrien har halvert borekostnadene
I kampen for å bli enda bedre er det spesielt to ord som står sentralt for Moen: digitalisering og samarbeid.
– Alle andre industrier har forstått at digitalisering ikke er en mulighet, men en nødvendighet. Det er et av de viktigste virkemidlene for bedre effektivitet.
– Men oljenæringen er veldig skeptisk. Bransjen er veldig opptatt av pålitelighet og risiko. Det er i mange sammenhenger en god ting, men kan også være et hinder for å teste ut nye måter å jobbe på, mener Moen.
Bruker ikke tilgjengelig data
Hun mener oljebransjen har tilgang til enormt mye data den ikke utnytter.
– En moderne plattform har mellom 30.000 og 70.000 sensorer. Det finnes masse data, men vi bruker for lite av det.
Moen ser også til egen organisasjon for å illustrere utfordringen.
– Betaling av fakturaer, standardisering av produksjonsrapporter og utarbeiding av HMS-statistikk kunne i langt større grad vært digitalisert, men så langt har vi ikke kommet.
Må jobbe sammen
Også når det kommer til samarbeid mener Moen det er mer å gå på.
– Kompetansen i bransjen utnyttes ikke godt nok. Det må i større grad finnes løsninger på tvers av bedrifter for at norsk sokkel skal bli best mulig.
Svak krone dempet inntektsfallet for Petoro
Det tror hun oljekrisen vil bidra til å endre.
– Tidligere gikk det så bra at bedriftene ikke så nødvendigheten av samarbeid. At oljeprisen nå er på et annet nivå, tvinger dem til å jobbe sammen, sier Moen.
Statoil går inn i et nytt år med stigende gjeld, noe som begrenser mulighetene for vekst. YS-leder Bjørn Asle Teige håper selskapet prioriterer norsk sokkel.
I 2012 var gjeldsgraden – forholdet mellom egenkapital og gjeld – i Statoil 11 prosent. Siden har den steget jevnt og trutt til den lå på 31,2 prosent i andre kvartal i fjor, skriver Stavanger Aftenblad.
Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, sier høyere gjeldsgrad gir mindre handlingsrom for selskapet.
– Dette skjerper disiplinen i selskapet på en annen måte, og det reduserer muligheter for vekst og ekspansjon. Tendensen vil være at en bruker mer ressurser på modne prosjekter og mindre på vidløftige og lite håndfaste prosjekter og aktiviteter, sier han.
Lederen for YS-forbundet i Statoil, Bjørn Asle Teige, vil følge nøye med på hva som sies om gjeldsgraden når årsresultatene legges fram på selskapets kapitalmarkedsdag i London tirsdag. Han håper selskapet prioriterer å satse på norsk sokkel.
– Jeg er redd at hvis vi ikke får til noe i Norge, så kommer fokus igjen til å rettes mot utlandet. Vi vil at Statoil skal bruke mer penger på leting på norsk sokkel. Vi har tro på norsk sokkel. Sist fant vi Johan Sverdrup og Johan Castberg, sier Teige.
Skal i fellesskap bli mer konkurransedyktige.
Bergen Group ASA har inngått et strategisk samarbeid med AAK Energy Services AS. Selskapet har sitt hovedkontor på Kokstad utenfor Bergen og er eksperter på tilkomstteknikk knyttet til vedlikeholds- og modifikasjonsarbeider der det er krevende tilkomst.
– Bergen Group har en klar vekststrategi som også inkluderer ulike former for strategisk samarbeid med selskaper der vi i felleskap kan bli mere konkurransedyktige. I den sammenheng vurderer vi AAK Energy Services som meget spennende, sier konsernsjef Hans Petter Eikeland i en pressemelding.
Spisskompetanse
Han viser til at Bergen Group over lang tid har opparbeidet seg en unik kompetanse som også vurderes som attraktiv på andre områder enn der selskapet opererer i dag.
-AAK Energy Services tilfører oss en attraktiv spisskompetanse innen tilkomst og arbeid i høyden, og vil være viktig for oss når vi konkurrerer om de mer krevende oppdragene knyttet til maritim service og skipsteknisk vedlikehold. I tillegg ønsker vi å øke fokus på prosjekter innenfor nye områder som for eksempel både onshore og offshore vindkraftverk. Her vil samarbeidet med AAK styrke vår posisjon i markedet, sier Eikeland.
Landbaserte prosjekter
Adm. direktør Torgeir Nærø i AAK Energy Services AS ser frem til å innlede et strategisk samarbeid med Bergen Group.
– AAK Energy Services AS har tradisjonelt hatt sin hovedfokus inn mot offshorerelatert virksomhet. Dette har de siste årene vært et meget utfordrende marked med svak lønnsomhet for de fleste i bransjen. Det siste året har vi imidlertid klart å posisjonere oss inn mot ulike landbaserte prosjekter, blant annet gjennom å bli tildelt tekniske og sikkerhetsmessig krevende oppdrag i forbindelse med vedlikehold av broer for Statens Vegvesen. Samarbeidet med Bergen Group vil kunne forsterke prosessen med å sikre AAK Energy Services et bredere kundetilgang og en mer robust markedsposisjon, tror Torgeir Nærø.
