Petoro-sjef Grethe Moen var svært fornøyd da hun i går la fram de økonomiske resultatene for fjoråret. Etter flere år i motbakke er tallene nå tilbake på samme nivå som før krisen.
– 2018 var et veldig bra år, konstaterer hun overfor Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Petoro
Forvalter statens direkte andeler i olje- og gassvirksomheten, som utgjør en tredjedel av Norges olje- og gassreserver. Eierandelene kalles «Statens direkte økonomiske engasjement» (SDØE).
Petoro ble vedtatt etablert i Stortinget 26. april 2001, da Statoil ble børsnotert, og er et statlig aksjeselskap.
Hovedoppgaven er tredelt: Ivareta statens deltakerandeler i olje og gass, overvåke Equinors salg av olje og gass produsert fra statens andeler, og føring av regnskap for staten.
Partner på 35 felt, men aldri operatør. Eierandeler i 200 letelisenser.
Overførte 120 milliarder kroner til statskassen i 2018.
Petoro overførte i fjor 120 milliarder kroner til statskassen. Det var en økning på 38 prosent fra 87,2 milliarder i 2017. Resultatet har ikke vært bedre siden 2013. Høyere olje- og gasspriser er den klart viktigste årsaken.
Frykter for gamle felt
Det er imidlertid ikke alt som går i riktig retning. Produksjonskostnadene økte med sju prosent, fra 14,3 til 17,4 milliarder kroner. Det var første gang kostnadene gikk oppover siden oljekrisen begynte i 2014. Utviklingen bekymrer Petoro.
– Vi klarer ikke å bli mer effektive i måten vi jobber på, sier Moen, som peker på at høyere strømpris og CO2-avgifter også var en del av forklaringen.
Petoros beste resultat på fem år
Helt siden oljekrisen begynte og alle aktører i bransjen kuttet kostnadene kraftig, har mantraet vært at man må unngå at kostnadene igjen går til værs når oppturen kommer.
– Er det nettopp det som er i ferd med å skje, Moen?
– Nei, jeg ser ikke noen tegn til at kostnadene nå slippes helt løs og at vi går inn i en ny spiral. Men dette er noe vi må holde øye med framover.
– Vi er nødt til å få ned kostnadene ytterligere. Det gjelder spesielt for oss som sitter på mange gamle og store felt som har produsert i 20–30 år, sier Moen.
Petoro er aldri selv operatør, men er partner på 35 produserende felt på norsk sokkel. Det gjelder blant annet flere gamle giganter som Troll, Gullfaks og Ekofisk. Gamle felt kjennetegnes av dalende produksjon. Dermed koster det mer å hente ut de siste fatene.
– Hvis vi ikke får ned kostnadene, klarer vi ikke å holde disse feltene i gang så lenge som ønsket. Det vil gå ut over inntektene vi kan levere til staten, sier Moen.
– Ekstremt lavt
En annen pil som pekte i feil retning i fjor, var tilførselen av nye olje- og gassreserver. Petoros erstatningsrate var på bare 16 prosent, altså utgjorde nye reserver 16 prosent av det som ble produsert i løpet av fjoråret.
– Det er ekstremt lavt, vedgår Moen.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Hun peker samtidig på at olje og gass fra Troll fase 3-prosjektet ikke ble regnet med, fordi disse reservene ble bokført allerede da Petoro ble etablert i 2001. Selskapet eier 56 prosent av Troll-feltet.
– Dermed ville dette utgjort en forskjell og bedret tallet noe, sier Moen, som for øvrig trekker fram innleveringen av utbyggingsplanen (PUD) for Troll fase 3-prosjektet som fjorårets høydepunkt.
Til sammenligning hadde Equinor i fjor en rekordhøy erstatningsrate på 213 prosent.
– En forskjell er at vi bare har aktivitet på norsk sokkel, mens Equinor også har betydelig virksomhet i utlandet, forklarer Moen.
Produksjonsfall i vente
I 2017 var Petoros erstatningsrate 78 prosent, som ifølge Moen er et mer normalt nivå. Over tid er imidlertid heller ikke det nok. For å opprettholde produksjonen må tallet overstige 100.
– Det er det vi bør ha, sier Moen.
Så mye mindre har funnene på norsk sokkel blitt
Det begynner etter hvert å haste. De neste årene kommer oljeproduksjonen på norsk sokkel til å stige når felt som Johan Sverdrup og Johan Castberg starter produksjonen. Men fra 2023 kan det bli et dramatisk fall. Uten nye storfunn kan produksjonen bli halvert på 15 år fra 2025 til 2040, ifølge tall fra analytikere i Rystad Energy.
– Derfor må vi få mer ut av de feltene som allerede er i drift og være veldig aktive i letingen etter ny olje og gass. I år er vi partner på 16 letebrønner, sier Moen.
I fjor var Petoro med på seks av tolv funn på norsk sokkel. Mange av dem var imidlertid relativt små.
Tidligere denne uken ble det kjent at Equinor har funnet olje i brønnen Skruis i Barentshavet. Funnet kan øke ressursene på Johan Castberg-feltet med mellom 12 og 25 millioner fat.
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
– Funnet er viktig. Det bidrar til å avklare ressursgrunnlaget for Johan Castberg-feltet som nå er under utbygging. Leting etter ressurser nær infrastruktur er en sentral del av Equinors ambisjon og strategi for norsk sokkel, uttalte Equinors letedirektør for norsk og britisk sokkel, Nick Ashton, da funnet ble kjent.
Innfridde ikke
På forhånd var imidlertid Skruis pekt ut som årets mest spennende letebrønn i Barentshavet. Håpet var å finne så mye at det kunne forsvare en selvstendig utbygging. Petoro-sjef Grethe Moen vedgår at funnet derfor var en skuffelse.
– Resultatet var på ingen måte det vi hadde håpet på. Det gjør oss imidlertid ikke motløse med tanke på fortsettelsen i Barentshavet, sier Moen.
Johan Castberg-utbyggingen vil gi titusener av nye oljejobber
Petoro er partner i Skruis-lisensen med en eierandel på 20 prosent. Operatør Equinor eier 50 prosent, mens Eni eier 30 prosent.
Petoro har en rekke eierandeler i de nordligste områdene på norsk sokkel.
Gir ikke opp
– Selv om Skruis var en skuffelse, har vi god tro på et storfunn i Barentshavet. Mange av brønnene som blir boret der, ligger i helt nye og ukjente områder. Det gir håp. Vi trenger å gjøre store funn i nord, og jeg er sikker på at vi kan utvikle og drive slike funn på en god måte, sier Moen.
Nytt oljefunn styrker håp om oljeterminal i nord
Pressekontakt Morten Eek i Equinor vil ikke bruke ordet skuffelse.
– Det er jo ikke et stort funn, men viktig for å styrke økonomien i Johan Castberg-utbyggingen. I dette området er det boret flere brønner, med vekslende resultater. Man håper jo alltid på storfunn, men også mindre forekomster er betydningsfulle, sier Eek.
Mer leting
Da Petoro la fram årsresultatet for 2017 tidligere i år, var Moen bekymret for letevirksomheten på norsk sokkel. Fra midten av 2020-tallet står ingen nye utbygginger i kø. Derfor må det gjøres nye storfunn hvis produksjonen skal opprettholdes.
Derfor er også Barentshavet så viktig. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der.
Dette er årets oljefunn
Nå ser Moen litt lysere på letingen enn tidligere i år.
– Heldigvis er det noe mer leteaktivitet nå. Og framover skal det bores flere spennende brønner, sier Moen.
Hun peker også på at det den siste tiden har kommet noen oppløftende nyheter, og trekker spesielt fram at Cape Vulture-funnet i Norskehavet i oktober ble kraftig oppjustert. Dermed doblet operatør Equinor anslaget for de gjenværende ressursene på Norne-feltet.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå:
Les også:
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Oljeoptimisme i Barentshavet
Nytt Castberg-funn i Barentshavet
– Det er et fantastisk resultat. Vi er veldig stolte over det vi får til.
Petoro-sjef Grethe Moen er i strålende humør. Etter noen tøffe år kan hun nå presentere tall på samme nivå som før oljekrisen.
Fakta
Petoro
Forvalter statens direkte andeler i olje- og gassvirksomheten, som utgjør en tredjedel av Norges olje- og gassreserver. Eierandelene kalles «Statens direkte økonomiske engasjement» (SDØE).
Petoro ble vedtatt etablert i Stortinget 26. april 2001, da Statoil ble børsnotert, og er et statlig aksjeselskap.
Hovedoppgaven er tredelt: Ivareta statens deltakerandeler i olje og gass, overvåke Equinors avsetning av olje og gass produsert fra statens andeler, og føring av regnskap for staten.
Partner på 35 felt i produksjon, men aldri operatør. Eierandeler i 200 letelisenser.
Overførte 87 milliarder kroner til statskassen i 2017
Høyere olje- og gasspriser kombinert med lavere kostnader gjør nemlig at oljeselskapene på norsk sokkel tjener mer enn på lenge, og det gjelder også statens eget selskap.
– Økte priser er definitivt den viktigste forklaringen, sier Moen.
I årets ni første måneder overførte Petoro 85,6 milliarder kroner til fellesskapet. Det var 20,8 milliarder mer enn i samme periode i fjor. Økningen kom til tross for at produksjonen var marginalt lavere enn i fjor.
Dermed har selskapet allerede sendt nesten like mye penger til staten som i hele fjor, da det stoppet på 87,2 milliarder kroner.
Høyere kostnader
Likevel kan Petoro-ledelsen også skimte noen mørke skyer på den ellers så blå himmelen.
– Vi har ikke klart å redusere kostnadene ytterligere. Det er det vi er minst fornøyd med så langt i år, sier Mæland.
Etter oljekrisen har bransjen kuttet kraftig og effektivisert driften, noen som er en viktig grunn til at det nå ser lysere ut. Petoros grafer viser imidlertid at produksjonskostnadene i år øker for første gang siden 2014. I forrige uke presenterte også Equinor tall som viste at kostnadene knyttet til administrasjon og drift ble litt høyere i årets tredje kvartal.
– Det er litt tidlig å konkludere med at dette er en trend, men det er absolutt noe vi må være oppmerksomme på, sier Jonny Mæland, som er finansdirektør i Petoro.
– Bruk på teknologi
Han understreker at det er naturlig at nedgangen flater ut.
– Man når et punkt der det ikke lenger er mulig å hente mer gjennom ordinære kutt. Da må det gjøres noe helt nytt for å bli enda mer effektive, og det er vanskelig. Men digitalisering kan være et virkemiddel som bidrar til det, sier Mæland.
Grethe Moen mener derfor oljeselskapene nå bør bruke litt av de høye overskuddene til å teste og ta i bruk ny teknologi.
– Det må vi ta oss råd til. Situasjonen vi nå er i, kan brukes som et godt utgangspunkt for å sikre varige kostnadsforbedringer, sier hun.
Petoro er aldri selv operatør, men er partner på 35 produserende felt på norsk sokkel.
Milliarddom
I Petoros rapport for tredje kvartal kommer det også fram at selskapet har satt av to milliarder kroner i forbindelse med en rettssak knyttet til Troll-feltet. I mai ble operatør Equinor og partnerne dømt til å betale milliarder i erstatning til riggselskapet COSL, etter at kontrakten for riggen COSL Innovator ble terminert etter en dødsulykke i 2015. Dommen er anket av begge parter.
– At vi har satt av disse pengene, betyr ikke at vi tror på tap i ankesaken. Hvis du er involvert i en rettssak og er på tapende side, er det god regnskapsskikk å sette av pengene på denne måten, sier finansdirektør Mæland.
Petoro leverte 87 milliarder kroner til staten i 2017, hele 21 milliarder mer enn året før. – Fjorårets mest gledelige oljenyhet, sier direktør Grethe Moen.
Inntektsøkningen skyldes først og fremst økt oljepris, rekordhøy gassproduksjon og effektivisering. Petoro peker på at europeisk gassetterspørsel fortsetter å øke, og at en del av veksten skyldes høyere kullpriser og at kullkraftverk blir faset ut.
– Vi er inne i en oppgangstid, nå gjelder det å sikre fortsatt effektiv drift og legge grunnlaget for fremtidig produksjon med å finne mer olje og gass, sier administrerende direktør Grethe Moen i Petoro.
Norge er verdens tredje største gasseksportør og dekker nå hele 25 prosent av EUs gassetterspørsel.
Høster gevinstene
Petoro er et statlig aksjeselskap som forvalter SDØE, statens direkte eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet. Selskapet er rettighetshaver til om lag en tredel av de norske olje- og gassreservene, samt til den største eierandelen av transportsystemet på norsk sokkel.
– Operatører og leverandører har de siste årene gjort en imponerende jobb for å effektivisere hele virksomheten. Nå høster vi gevinstene. Alle de nye utbyggingssøknadene er bevis på at vi er konkurransedyktige. Dette er fjorårets gledeligste oljenyhet, sier Moen.
Hun viser til at det bare i desember i fjor ble levert inn sju nye utbyggingsplaner verdt til sammen 100 milliarder kroner.
– I inneværende år ser vi også økt aktivitet for leverandørindustrien, noe som underbygges av konjunkturundersøkelsene til Sparebank 1 SR-Bank og Sparebanken Vest, sier hun.
Må intensivere letingen
Petoro fastslår samtidig at leteaktiviteten på norsk sokkel er for lav og må intensiveres: Det er behov for nye prosjekter etter de store utbyggingene på Sverdrup, Castberg og Snorre.
– Skal petroleumsproduksjonen opprettholdes på dagens nivå utover 2025, er det helt nødvendig å påvise ytterligere lønnsomme ressurser. Letingen i Barentshavet sommeren 2017 var en skuffelse, men vi er bare så vidt i gang med kartleggingen av dette spennende leteområdet, konstaterer Petoro.
Ettersom størrelsen på nye funn også er fallende, ser oljeselskapet positivt på at det i 2018 er planlagt flere letebrønner enn på mange år. Petoro er med i rundt 20 av disse.
(©NTB)
Mandag startet den årlige Offshore Strategikonferansen i Stavanger.
Ett av temaene i år er norsk sokkels konkurransekraft, og blant foredragsholdere var Petoro-sjef Grethe Moen.
Etter at oljeprisen begynte å falle sommeren 2014 har hun ved flere anledninger gjentatt følgende budskap: Norsk oljenæring kutter ikke nok. Dersom norsk sokkel skal bli tilstrekkelig konkurransedyktig på sikt, må det kuttes mer.
Der står hun fortsatt.
– Vi har forbedret oss kraftig, men er ikke i mål. Jeg tror dette framover vil være et kontinuerlig arbeid for å bli stadig mer effektive, sier Moen til Sysla.
Skeptisk til digitalisering
Hun peker på at også norsk sokkels konkurrenter blir billigere og mer effektive, og viser blant annet til rimelig, amerikansk skiferolje.
Moen er likevel klar på at det har skjedd mye positivt og peker på at kostnaden og tidsbruken per brønn på norsk sokkel ble halvert fra 2014 til 2016.
– Det er gjort en formidabel innsats for å kutte kostnader de siste årene. Vi begynner å bli konkurransedyktige.
– Oljeindustrien har halvert borekostnadene
I kampen for å bli enda bedre er det spesielt to ord som står sentralt for Moen: digitalisering og samarbeid.
– Alle andre industrier har forstått at digitalisering ikke er en mulighet, men en nødvendighet. Det er et av de viktigste virkemidlene for bedre effektivitet.
– Men oljenæringen er veldig skeptisk. Bransjen er veldig opptatt av pålitelighet og risiko. Det er i mange sammenhenger en god ting, men kan også være et hinder for å teste ut nye måter å jobbe på, mener Moen.
Bruker ikke tilgjengelig data
Hun mener oljebransjen har tilgang til enormt mye data den ikke utnytter.
– En moderne plattform har mellom 30.000 og 70.000 sensorer. Det finnes masse data, men vi bruker for lite av det.
Moen ser også til egen organisasjon for å illustrere utfordringen.
– Betaling av fakturaer, standardisering av produksjonsrapporter og utarbeiding av HMS-statistikk kunne i langt større grad vært digitalisert, men så langt har vi ikke kommet.
Må jobbe sammen
Også når det kommer til samarbeid mener Moen det er mer å gå på.
– Kompetansen i bransjen utnyttes ikke godt nok. Det må i større grad finnes løsninger på tvers av bedrifter for at norsk sokkel skal bli best mulig.
Svak krone dempet inntektsfallet for Petoro
Det tror hun oljekrisen vil bidra til å endre.
– Tidligere gikk det så bra at bedriftene ikke så nødvendigheten av samarbeid. At oljeprisen nå er på et annet nivå, tvinger dem til å jobbe sammen, sier Moen.
