Da brannalarmen gikk i offshore-bransjen høsten 2014, summerte utlånet fra regionbanken Sparebank 1 SMN til offshore-rederier på Sunnmøre til syv milliarder kroner. Knappe tre år senere hadde regionbanken Sparebank 1 SMN tapt 776 millioner kroner. Det meste av tapet kunne tilskrives nettopp offshore-rederiene. – Vi synes det er store beløp, sier Malvik. 20 år med bedrifter i krise Dersom du ønsker å se hele intervjuet, klikk play i videoen over. Vil du høre det som podcast, finner du avspilleren i bunnen av denne saken, eller du kan klikke her for å høre den i podcast-avspilleren din. Rune Malvik har 34 år bak seg som bankmann, de siste som konsernbanksjef. Dette er ikke den første krisen han står oppi. Fakta Forlenge Lukke Oljenedturen har sendt ett av fire norske offshore-skip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri. Knapt tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært et hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten. Under Sysla Live i Ålesund 20.september, tok vi journalistikken ut på scenen. Her fortalte flere sentrale aktører om spillet om offshore-flåten. Videoen her er et opptak fra et av disse intervjuene. – Jeg er ingen offshore-ekspert. Men jeg har de siste drøye 20 årene jobbet med bedrifter i krise, og har vært gjennom noen restruktureringer, sa Malvik under Sysla Live i Ålesund. – Er det noe spesielt med denne krisen, fra et bankpersektiv? – Nei. Det er egentlig ikke det. Det er de samme tingene som skjer hver gang – det er altfor mange som tror for mye. Når man vil og vil, og bankene låner ut penger, bygges det opp en kapasitet som markedet ikke har behov for. Så, når markedet oppdager at her er det en overkapasitet, ender man med å gå i veggen. – Ikke slå retningsnummeret til utlandet At disse krisene oppstår, må bankene ta en del av skylden for, mener Malvik. – Bankene er en del av det økosystemet som bidrar til at kriser skapes. Vi må og ta lærdom av det. Det prøver vi, men manns minne er kort. – Hvordan skiller dere dere som regional bank fra de andre bankene? – I de prosessene vi har vært gjennom nå sitter jeg med en liten følelse av at det å forhandle med de andre bankene blir tyngre jo lenger unna postnummeret til kunden beslutningene i bankene tas. Jeg tror vi som er regionale og DNB som er nasjonale har mer tanker for å ta vare på det som er av næringsliv langs kysten vår, mens de som sitter rundt i Europa og tar en beslutning, og kanskje ikke vet hvor Ålesund er på kartet får en litt annen tilnærming til beslutningsprosessene, sier Malvik, som også har en oppfordring til bedriftene i regionen. – Jeg tror at som bedrift skal man være litt bevisst på hvor man låner penger, hvis man tenker at man en dag kan ha behov for å gå i forhandling med kreditorene, sier han og presiserer. – Hvis jeg skal være veldig direkte, og da snakker jeg om den banken jeg jobber i, vil jeg anbefale de folkene å låne ut penger hos oss å slå nummeret til Kristin Holth (shippingsjef i DNB, red. anm), istedet for å slå retningsnummeret til utlandet. Kjøttvekten bestemmer En av dem som har fått oppleve hvor mye makt bankene har, er eierne av offshore-rederiet Farstad, som endte opp med å bli slukt av Solstad. Malvik var blant dem som kjempet mot fusjonen. – Vi var en av få røster som ikke synets noe om dette. Vi er en regional bank, som driver bank fra Ålesund i sør til Vikna i Nord. Det er markedet vårt, og vi er i et skjebnefelleskap med kundene våre. For oss er det viktig å ta vare på det som er av aktivitet i vår region og bevare det der. – Hvorfor vant dere ikke frem? – Vi var ti banker i det caset, og skulle sette oss ned og forhandle. Da er det sånn at kjøttvekten bestemmer, og vi var ikke av de bankene som hadde de største utlånene, og da hadde vi heller ikke den tyngste stemmen og den groveste ammunisjonen i våpnene. Da må vi ta følgene av det. Usikker på timingen – Hva er konsekvensen av at utfallet ble som det ble? – Det vil fremtiden vise. Så tror jeg markedet fremover vil gi oss svar på om det var en god løsning eller ikke. Det er et stort børsnotert selskap, så vil aksjekursen fremover fortelle oss om dette var en god eller dårlig løsning. Malvik presiserer at han ikke mener at sammenslåinger og konsolidering nødvendigvis er feil alltid. – Men jeg har enda tilgode å se at “big is beautiful”. Jeg har sett før at en har drevet frem sammenslåinger som ikke nødvendigvis fører til en bedret økonomi. Han er og usikker på om timingen er god i dette tilfellet. – Jeg tror ikke det å foreta konsolidering i dårlige tider, når alle har en dårlig økonomi, er riktig tid å gjøre det på. Skal bankene skrape skip? Malvik har også noen tanker om hva som kan bidra til å bedre situasjonen. – Måten å løse det på er å fjerne kapasitet. Tidlig på 90-tallet var det også en havbrukkrise, på grunn av overkapasitet. Da etablerte vi et samarbeid mellom bankene og næringen for å få kapasitet ut av markedet. Så er det forskjell på en fisk og en båt, men jeg kunne tenke meg en diskusjon mellom bankene og GIEK for å se om det går an å få til en løsning langs de linjene som ble valgt den gangen for å ta ut skip fra markedet. I den grad bankene skal gi noe, kunne kanskje deres bidrag være å bidra til en løsning for å få skip ut av markedet, mener han. – Og da mener jeg få dem ut av markedet, ikke selge dem billig til en konkurrent som kommer tilbake i markedet med dem en måned etterpå, uten lån med bare egenkapital. Det er ingen vits. – Jeg kunne tenke meg å ha den typen diskusjoner. Jeg har ikke svarene, men det ville vært en interessant diskusjon. – Dette vil skje igjen – Si at markedet kommer tilbake, slik mange håper. Så går det 10-15 år. Får vi samme situasjon igjen da? – Ja, sier Malvik og ler. – Det er litt av markedsøkonomien og kapitalismens struktur. Man gir gass når man gir gass, og det er ingen som tør å ikke være med på det som skjer. – Hva kommer det av? – Det kommer heldigvis av at manns minne er ganske kort. Vi mennesker er positive av natur, vi legger dårlige historier bak oss og ser fremover, og det er mye positivt i det. Han kunne likevel godt tenke seg er at det i bankene finnes en og annen festbrems, som når det har gått litt for bra litt for lenge hever røsten. – Hva tror du, er markedet tilbake i 2020? – Jeg tror at den som skal slå av lyset i oljenæringen, er ikke født enda. Og det betyr at vi skal ha aktivitet i mange år fremover. Jeg tror ikke det kommer tilbake på det nivået det var, for det er ikke bra. Klikk play under for å høre intervjuet som podcast, eller klikk her for å åpne podcasten i avspilleren din. Podcast link Mer fra Sysla Live: Per Sævik: – Offshore-næringen begikk kollektivt selvmord Derfor torpederte Tom Hestnes redningsplanene til Farstad Slik var Volstad Maritimes desperate kamp for å overleve Et dypdykk i opplagsflåten