Opptaket er fra Sysla Live i Grieghallen 18. september i fjor.
Sysla-journalist Gerhard Flaaten intervjuer Tom Eystø, sjef for verdens aller første driftsselskap for selvstyrende skip, Massterly.
Selskapet har ambisjoner om å vinne kappløpet om teknologien som kan komme til å snu opp-ned på hele den maritime næringen.
Her forteller han hvordan et driftsselskap for autonome skip ser ut, og hvordan de tenker å tjene penger på det.
Vi intervjuer også digitaliseringssjef Matthew Duke, som har jobbet med konkret anvendelse av ny teknologi i selskaper som Odfjell SE, Kongsberg Maritime og nå Grieg Star.
Intervjuet fra da vi besøkte Grieg Star i deres lokaler i september i fjor kan du lese her: Slik jobber Grieg Star under kappløpet mot autonome skip
Matthew Duke i Grieg Star. Foto: Gerhard Flaaten
Les også intervjuet fra da vi besøkte Massterly i august i fjor: – Markedet finnes ikke. Regelverket finnes ikke. Dette er upløyd mark.
Tom Eystø, sjef for Massterly, i lokalene til Wilhelmsen på Lysaker. 8. august 2018. Foto: Gerhard Flaaten
– Nei, dette blir dyrt, fortalte styreleder i Marine Harvest (som 2.januar bytter navn til Mowi), Ole-Eirik Lerøy, da han ble intervjuet på scenen under Sysla Live tidligere i år.
Det nye restaurant- og merkevarekonseptet er utviklet av selskapets Asia-divisjon, og består per i dag av seks restauranter på Taiwan. Alle er i full drift, viser lønnsomhet og sikter seg altså inn mot et betalingsvillig publikum.
Men Supreme Salmon, som satsingen heter, ble planlagt med tanke på det kinesiske markedet. Og det er her de nå diskuterer utrulling av konseptet, med kinesiske partnere.
– Det blir ikke vi som skal drive disse restaurantene. Dette blir samarbeid, dette blir franchise. Vi leverer fisken og konseptet og så får andre ta dette videre, slik som kjenner vi fra for eksempel Starbucks og Burger King, fortalte Lerøy i intervjuet som du nå kan se i opptak.
Han sier også at restaurantsatsingen ikke er «veldig stor» for Marine Harvest, i kroner. I lakseleveranser, derimot, satser de på at dette skal bli svært så omfattende når de to tusen restaurantene er etablert. DN har tidligere meldt at selskapet sikter om en omsetning på to milliarder dollar via restaurantene i 2025, og ytterligere 600 millioner dollar gjennom dagligvare.
– Dette må til i Kina, når man skal gå inn der. Vi samarbeider allerede med Tencent, med JD, med Alibama. Hvis du ikke er klar til å satse med 2000 restauranter, med noe som virkelig slår, så behøver du ikke komme og snakke med dem i det hele tatt. Vi må ha apparat, vi må ha ambisjoner og vi må ha en organisasjon som takler sånne utfordringer, sier han.
Det aller viktigste
Sysla Live-intervjuet ble tatt opp før det ble kjent at laksegiganten bytter navn til Mowi, men Lerøy forteller at det å etablere en virkelig merkevare for laks blir det aller viktigste i årene som kommer.
– Det er den største verdien jeg ser, og den største muligheten vi har, sier Lerøy, som mener at dette «skulle vært gjort for lenge siden».
I intervjuet får du også høre hvordan laksegiganten jobber for å få ned kostnadene, hva Lerøy tenker om landbasert oppdrett, hva han synes er flaut og hvorfor han har vært så opptatt av å kontrollere stadig større deler av verdikjeden.
– Det er rundt havet vi har våre viktigste kompetansenæringer, sa Erna Solberg under Sysla Live tidligere i høst.
Hun har snakket om bærekraftig hav i Davos i januar, og på G7-møte i juni. Så sent som i slutten av september slo statsministeren et slag for bærekraftige hav da hun holdt Norges hovedinnlegg i FNs hovedforsamling i New York. Under Sysla Live utdypet hun hvorfor hun mener at det viktig at verdens mektigste land forstår havkrisen, og hvorfor Norge må ta en lederrolle i utviklingen av havområdene.
– Vi er en stor maritim nasjon. Hvis vi skal realisere det potensialet Norge har, og fortsatt ha 70 prosent av vår økonomi knyttet til havet, er det i vår egeninteresse å gjøre det. Men også i mange andre land er det en direkte sammenheng mellom det som skjer i havene, og landenes mulighet til å skaffe jobber og velferd. Milliarder av mennesker er avhengig av havene, sier Solberg.
Bærekraftig bruk
Hun leder et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftige hav. En rapport om havøkonomiens betydning for bærekraftig utvikling skal leveres innen 2020.
Solberg mener at verden trenger noen som både har et teknologi-perspektiv og et bærekraftig bruk-perspektiv. Å redde havet må handle om mer enn å verne små, utvalgte områder, understreker hun:
– Havene henger sammen. Vi trenger overvåkingssystem og forvaltningssystem som er tilpasset hele økosystemet. Vi må sørge for å være i ledelse når det gjelder bærekraft, men må også skape en global forståelse for dette.
Solberg mener at at det bør settes opp internasjonale systemer for å overvåke de uregulerte havene, som hun selv gjerne omtaler som «vill vest». Og hun mener Norge bør være en pådriver for tiltak nasjonalt og andre steder.
– For når vi kommer opp til Svalbard og ser hva som havner der oppe, så er det ikke nødvendigvis fra nærområdet. Det er ikke Norge som forurenser der oppe. Det er ikke en gang sikkert at det kommer fra Europa. Plast og forurensing kan stamme fra helt andre steder i verden, sier hun.
Hav og klima henger sammen
Se hele intervjuet med Erna Solberg fra Sysla Live: Ocean 2018. Her forteller hun om hvordan arbeidet i det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftige hav foregår. Hun sier hvorfor hun tror det vil gå raskere å få gjennomslag for behovet for å redde havet, enn det har gjort med klimaet, og hvorfor dette er en sak som engasjerer henne personlig.
– Som vestlending vet jeg hvor pengene våre kommer fra, og hvor jobbene våre er, sier Erna Solberg.
Hun svarer også på om oppturen vi ser i næringslivet skyldes at vi har fått flere nye blå jobber, eller om den er drevet av de økte oljeinvesteringene. Og om hun tror OECDs anslag om at havnæringene skal gi 40 millioner arbeidsplasser fram mot 2030 er et realistisk mål.
Erna Solberg var gjest under Sysla Live: Ocean 2018. Foto: Sigrid Haaland
Erna Solberg var gjest under Sysla Live: Ocean 2018. Foto: Sigrid Haaland
Under Sysla Live i juni fortalte tre forskjellige innovasjonsselskaper om hvordan de har klart å drive innovasjon under oljeprisen.
Arne Kjørsvik leder i dag selskapet Eelume, som har produsert en slangerobot som kan utføre inspeksjons- og vedlikeholdsarbeid på havbunnen. Ved å ha en slange på subsea-felt, kan man spare inn på operasjoner hvor det trengs fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV).
Kjørsvik har også jobbet i olje- og gassnæringen i 10-15 år, og hatt erfaring fra tidligere med å selge inn nye produkter.
– Når oljeprisen er høy, er operatørselskapene veldig opptatt av å produsere olje. Ny teknologi betyr mer risiko, selv om man sparer penger. Og det ønsker man å unngå. Derfor er det mye enklere å selge inn nye konsepter, og komme med ny teknologi når oljeprisen er lavere, sier Kjørsvik.
God på bunnen: Innovasjon innen subsea from Sysla on Vimeo.
– Når det koker bruker man alle mann til å pumpe penger
Også Geir Egil Østebøvik i Imenco, som har vært daglig leder for selskapet i nesten 20 år, har samme betraktning. Han peker på at også hans selskap er opptatt med å ta ut maks profitt når oljeprisen er høy.
– Internt har vi bedre tid ved lav oljepris, og man har ikke så mange prosjekter. Når det koker bruker man alle mann til å pumpe penger, og når den perioden er over, kan man bruke tid på utvikling. I fasen vi har vært igjennom nå, har det vært lettere å komme inn til kundene våre. De har også hatt bedre tid. Det har vært en god tid for teknologiutvikling, sier Østebøvik.
Oljeprisen har fått et kraftig løft de siste månedene, og ligger og vaker på rundt 75 dollars-merket. Østebøvik håper at partene i oljebransjen har lært fra oljeprisfallet i 2014 og utover, og at man prioriterer å utvikle kostnadsreduserende teknologi, også i en tid med høy oljepris.
– Vi får håpe det er «stayer-evne» hos både oljeselskaper og hos andre store selskaper, at ting ikke slippes fritt igjen. Vi må holde på de gode strategiene med bundle-aktiviteter, og bruke tid på å utvikle nye ting.
Mener samarbeid er nøkkel for varige kostnadskutt
Flere har pekt på at samarbeid har vært en nøkkel for å få kostnadene ned. Dette var også tema på Sysla Live, da Equinor, Aker Solutions og TechnipFMC snakket om hvilke tiltak de har gjort for å redusere kostnadene.
Peter Jenkins i 4Subsea mener at samarbeidet må fortsette, og håper med det at innovasjonen fortsatt vil ha gode levekår i oppgangstid.
– Den tøffe tiden vi har vært igjennom gjør at oljeselskap både i Norge og ute i verden har blitt mye mer åpen å jobbe sammen på nye måter. Det tror jeg vil være varig, og ikke falle tilbake med en høyere oljepris, sier han.
Sammenslåinger og nye samarbeidsformer har preget subsea-bransjen de siste årene.
Samarbeid var også et tema på Sysla Live 12. juni, da Equinors prosjektleder på Johan Castberg, Benedicte Nordang, fortalte om hvordan de har klart å redusere undervannsbudsjettet med to tredeler.p
Et av tiltakene de gjorde var å invitere leverandørene inn tidlig i prosessen for å diskutere kravene Equinor ville sette til leveransene. Ved at kravene ble lempet på, skulle prisen bli langt lavere.
– Som en bøtte med kaldt vann
Under Sysla Live lettet Equinor på sløret, og fortalte hvilke reaksjoner de fikk da de presenterte sine forventninger til prisen.
– Vi hadde veldig god erfaring med å invitere leverandørene inn. Som noen av dem senere har sagt, var det som å få en bøtte kaldt vann i hodet da vi fortalte dem hva våre forventninger til kostnadsnivå skulle være, sier Nordang.
God på bunnen: Hva preget subsea-bransjen de siste årene? from Sysla on Vimeo.
Senior visepresident i Aker Solutions Liv-Runi Syvertsen bekrefter at forventningene fra Equinor kom overraskende på dem.
– Jeg må innrømme at det var litt kaldt vann ja. Disse nye kravene som indikerte at vi skulle kutte veldig drastisk på hva et juletre, manifold og template skulle koste, var tøffe. Veldig tøffe. Vi så ikke med en gang at det var mulig, og brukte det som et mål å strekke seg etter. Men etter hvert så vi at det var masse muligheter, forteller Syvertsen.
– Det var en bøtte kaldt vann i hodet. Men vi blir bedre når vi har krevende kunder. Vi synes det er bra å bli pushet av Equinor. Det gjør at vi strekker oss lenger, istemmer salgssjef for subsea i TechnipFMC, Arild Selvig.
Liv-Runi Syvertsen i Aker Solutions, Benedicte Nordang i Equinor og Arild Selvig i TechnipFMC intervjues på Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen/Sysla
Brukte utdaterte krav
Nordang forteller at før oljekrisen ble det stilt flere og flere krav til subsea-leveranser. Equinor så ikke de negative konsekvensene dette hadde totalt sett.
– På Castberg satte vi oss ned med leverandørene, og diskuterte hva funksjonaliteten skulle være. Vi spurte oss selv hvorfor vi hadde disse kravene, forteller hun.
– Det viste seg at noen av kravene var historiske, bygget på erfaring fra 10-15 år tilbake. Det var kanskje ikke relevante krav lenger. Da vi fjernet det kravet, åpnet det seg nye muligheter.
Johan Castberg. Illustrasjon: Equinor.
Åpnet nye muligheter
Med et krav borte, åpnet det seg nye muligheter.
Et eksempel på dette er det vertikale juletreet som Aker Solutions har laget. Tidligere hadde Equinor prosjektert med horisontale juletrær på havbunnen, noe som har lagt videre føringer på hvordan løsningene skulle utformes.
– Det åpnet seg helt andre muligheter, og vi kunne endre utstyret slik at vi kunne bygge rimeligere, enklere, lettere, sier Nordang.
Onsdag kom nyheten flere digitalhoder har ventet på: Equinor, tidligere Statoil, åpner for å dele data fra et fullstendig olje- og gassfelt. 40.000 filer fra det nedlagte Volve-feltet slippes til offentligheten.
Det er en melding som skaper optimisme i digitaliseringsmiljøer. Blant annet er John Markus Lervik, sjef i teknologiselskapet Cognite, positivt til at Equinor åpner opp.
– Deling av dataene på Volve er en god start. Vi opplever at en rekke av operatørene på norsk sokkel nå modner tankene sine relatert til viktigheten av data og datadeling, og det er gledelig at Equinor går foran og viser vei, selv om det i første omgang er for et nedlagt felt, sier han til Sysla.
Mærsk Inspirer på Volve.
Oppfordret Equinor til dataslipp
Lervik har vært en av flere som i Syslas spalter har fremmet krav og oppfordringer til oljeselskap om å dele mer data.
På scenen under Sysla Live i fjor høst, rettet han pekefingeren spesielt mot Equinor når det kom til hemmelighetskremmeriet rundt dataene deres.
– Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også, sa Lervik.
Fakta
Dette er dataslippet fra Volve:
Datasett på 40.000 filer.
Besluttet å legges ut for offentligheten av partnerskapet i Volve-prosjektet.
I tillegg til operatør Equinor var ExxonMobil og Bayerngas partnere.
Fra det nedlagte feltet Volve sør i Nordsjøen. 63 millioner fat olje ble produsert mellom 2008 og 2016.
Inneholder både statiske modeller og dynamiske simuleringer; brønndata, real-time boredata, produksjonsdata, geofysiske data inkludert tolkninger, diverse rapporter og mer.
Her kan du utforske dataene selv.
Kilde: Equinor
Håper på data fra felt i drift
En annen som mener at oljeselskap må åpne seg mer, er Walter Qvam. Han er styreleder i en rekke selskaper, deriblant Digital Norway. Tidligere ledet han også utvalget KonKraft, som undersøkte hvordan den norske energibransjen kunne bli mer konkurransedyktig og verdiskapende.
En av nøklene utvalget pekte på var datadeling.
– Dette synes jeg er meget positivt, og et eksempel på hva man kan gjøre for å få i gang en prosess. Det er reelle data, men riktignok fra et felt som er historie, og kan dermed ha en verdi for andre selv om Equinor ikke lenger har bruk for dem selv, sier Qvam til Sysla.
Qvam håper at data fra aktive felt også kan deles.
– Jeg håper og tror at det i fremtiden også vil deles data fra felt som er i drift, men ikke så bredt. Det er tross alt i data fra felt i drift at mye av verdiene ligger for mange oljeselskaper, og det blir derfor en forretningsmessig vurdering fra partene som sitter på data. Etter hvert som selskaper i bransjen ser at å dele data øker deres mulighet for forretning, så vil vi se mye mer samarbeid om datalagring og -bruk, sier Qvam.
John Markus Lervik i Cognite venter også på neste steg.
– Et neste steg vil være samarbeide mellom selskapene på norsk sokkel, inkludert datadeling. Jeg opplever at myndighetene er positive til dette, og Digital Norway er jo også en forkjemper for datadeling mellom industrielle aktører i Norge.
Walter Qvam. Foto: Berit Roald/ Scanpix.
– Kan øke norsk konkurransekraft
I en pressemelding torsdag betegner Equinor tilgjengeliggjøringen som “det største dataslippet på norsk sokkel noensinne”. Alle osm vil kan få tak i dataene, både oljeselskap, studenter og gründere.
I pressemeldingen sier driftsdirektør Jannicke Nilson at de frigjør dataene “for å sikre læring og utvikling av fremtidens løsninger”.
Jannicke Nilsson og Torbjørn Folgerø i Equinor, fotografert ved en tidligere anledning. Foto: Adrian Søgnen/Sysla.
Lervik i Cognite er også håpefull til læringsutbyttet i dataene.
– Slik jeg ser det, så kan dette også være et meget viktig bidrag til øke norsk konkurransekraft – ikke bare for norsk sokkel og i olje og gass-sektoren, men også for norske bedrifter internasjonalt, sier han.
12. juni kommer Peter Jenkins til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
For stort utstyr og masse kabling skapte irritasjon på dekk for riggarbeidere som brukte gamle instrumenter for å overvåke stigerør.
Oppgaven til det omstendelige utstyret var derimot viktig: å sikre at kreftene på brønnen ikke ble for store, mens riggen sto og boret.
Løsningen på problemet kom fra uventet hold. Selskapet kom i kontakt med et forskermiljø som opererte inn sensorer i villfisk for overvåking. 4Subsea øynet en mulighet.
Etter videreutvikling, tilpassing til olje- og gassnæringen og pilotering på Skarv, fant de ut at autonom sensorikk var enormt kostnadsbesparende i forhold til de gamle instrumentene.
– Det handler om å vite hvor mye krefter du påfører brønnen. For en stor rigg, er det viktig å kunne detektere avvik underveis, overvåke strukturell utmatting av brønnen, og ved behov gjøre mottiltak. Det handler til syvende og sist om å redusere antall riggdøgn, eller å unngå å komme i situasjoner som gjør at man må forlate en brønn, sier Jenkins.
Les også: 4subsea etablerer kontor i Brasil: Vant Shell-kontrakt til 25 millioner
Slik ser sensoren ut. Foto: 4Subsea
Skybasert teknologi
Teknologien fungerer ved at sensoren lagrer data fortløpende og kommuniserer trådløst med en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) som henter data en gang om dagen, og sender dataene til en skyløsning.
Selve sensoren ser ikke lenger ut som en stikkpille, siden den er kraftig oppskalert.
Nå i juni vil 13 aktive rigger ha denne teknologien i bruk.
Gikk bort fra konsulentvirksomhet
De siste årene har konsulentvirksomheten som 4Subsea tjente til livets opphold på før, gradvis blitt et teknologiselskap som, i tillegg til ingeniørtjenester, også leverer software og sensorer til olje- og gassnæring i Norge og utlandet.
– Jeg skulle gjerne likt å si at transformingen var markedsdrevet, men sannheten er at vi er geeks. Våre geeks som var gode på brønn møtte geeks som var gode på overvåking av fisk, og det ble en god synergi, sier Jenkins.
Les også: Med denne trillekofferten vil de ta steget ut i verden
Kofferten som kan «erstatte» to ingeniører. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Sa opp 12 under oljekrisen
Som alle andre i oljebransjen merket 4Subsea oljeprisfallet på kroppen. Sysla skrev i 2017 om en nedbemanning av 12 personer, og et resultat som falt fra drøye 8 millioner kroner til rundt null. Omsetningen falt fra rundt 130 millioner til cirka 100 millioner kroner.
Det siste året har omsetningen økt igjen, noe som delvis skyldes at de har rettet seg inn mot internasjonale markeder.
Tidligere var nesten alt de tjente fra prosjekter på norsk sokkel, mens nå står internasjonale kunder for 30 prosent av omsetningen i selskapet.
Jenkins sier at oljeprisfallet har hatt store menneskelige konsekvenser for dem som har mistet jobben. Likevel er det et faktum at innovasjon kommer lettere i nedgangstid, sier han.
– Å få tilgang til midler er vanskeligere i et marked som sliter, men i gode tider er man så utsolgt at man ikke har tid til å få nye ting ut i markedet. Innovasjon er å gjøre ting enklere, billigere og mer effektivt, og med oljeprisfallet er det lettere å få oljeselskapene til å få opp øynene for ny teknologi, sier Jenkins.
12. juni kommer Liv-Runi Syvertsen til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
– Tidligere designet vi et juletre til hvert felt. Nå har vi et standard juletre for norsk sokkel, sier Liv-Runi Syvertsen i Aker Solutions.
På selskapets hovedkontor snakker senior visepresident Syvertsen om juletrær. Solsteken ligger over Fornebu, og følgelig er det ikke grønne, glitrende trær hun snakker om, men selskapets undervannsløsninger som installeres på havbunnen.
Juletrær er også kalt ventiltrær, og er en innretning som installeres på brønnen, og består av ventiler, måleinstrumenter og sikkerhetsbarrierer. Treet tar imot trykket fra brønnen, og sender olje- og gasstrømmen til en manifold, og deretter videre til produksjonsenheten.
Juletreet er en viktig del av Aker Solutions produktportefølje innen produksjonssystemer under vann. Selskapet er blant de største leverandørene til norsk olje- og gassnæring.
Syvertsen har fulgt Equinor sitt Johan Castberg-prosjekt siden 2013, fra tidligfase med studier og konseptutvikling, til godkjenning og kontraktstildeling 5. desember fjor, da utbyggingssøknaden (PUD) ble levert for feltet.
Standardisering til et nytt nivå
Som Equinors prosjektleder for subsea på Johan Castberg, Benedicte Nordang, tidligere har sagt, ble leverandører invitert til å diskutere de tekniske kravene som ble satt fra operatørenes side. Syvertsen i Aker Solutions forteller at de har brukt tid på å utvikle smartere og lettere produkter og løsninger.
– Det har vært en veldig spennende reise. Sammen med Equinor har vi fjernet krav, og Aker Solutions har kuttet kostnadene med opp mot 50 prosent. Vi har designet et helt nytt juletre som er vesentlig lettere, sier Syvertsen.
Liv-Runi Syvertsen i Aker Solutions. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Også bunnrammer og manifolder er gjort lettere.
– Det er viktig for oss at kostnadskuttene er bærekraftige. Kutter du stål og vekt, så fjerner du kostnad for alltid, sier hun.
Det nye standard-treet for norsk sokkel er vertikalt og ikke horisontalt. Ved bruk av vertikale trær vil riggtiden ved installasjon av en brønn reduseres, og juletreet kan trekkes opp igjen uten å dra produksjons-tubingen. For vedlikehold kan man da trekke treet dra treet uten å trekke brønnkompletteringen. I tillegg forlenges levetiden på brønnhodet.
– Det nye vertikale treet setter en ny standard for juletrær, spesielt tilpasset norsk sokkel. I tillegg til Johan Castberg, skal dette treet leveres til Ærfugl, Troll og Askeladd. Vi har tatt standardisering til et helt nytt nivå gjennom denne prosessen, sier hun.
– Vi måtte tenke nytt
I en tid der oljeprisen falt fra 110 dollar fatet i 2014 til 30 dollar fatet i 2016, gjennomførte hele oljebransjen kostnadskutt i stor stil. Omsetningen i Aker Solutions sank fra 32,9 milliarder kroner i 2014 til 22,5 milliarder kroner i år. Rundt 5000 er gått de siste årene.
På samme tidspunkt posisjonerte flere leverandører seg i det nye markedet. Selskaper slo seg sammen eller inngikk allianser av flere slag. For Aker Solutions del, betød dette at en av deres hovedkonkurrenter FMC slo seg sammen med Technip, og fikk et integrert selskap for både produksjonssystemer under vann (SPS), og «SURF-tjenester», som kobler undervannsteknologien til overflaten.
Selv gikk Aker Solutions inn i subseaallianseavtale med Aker BP (da Det norske), og befant seg side om side med Subsea 7. Aker Solutions har også en global subseaallianse med Saipem.
– Tidligere jobbet vi mer adskilt og leverandørene hadde ikke noe særlig med hverandre å gjøre før kontraktsinngåelse. Det meste av kommunikasjonen gikk via oljeselskapene, sier Syvertsen.
– Da markedet endret seg og oljeprisen sank måtte vi tenke nytt. Vi ser at vi, i tillegg til å fokusere på forbedringer, digitalisering og kostnadseffektivitet, har oppnådd mye gjennom samarbeid med både kunder og andre leverandører i forkant av kontraktstildelinger, sier hun.
12. juni kommer Arne Kjørsvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
I et basseng fra Hagebasseng svømmer en stor mekanisk ål. Kjelleren hos selskapet Eelume i Trondheim er blitt testarena for ålen, og litt lekeplass for de ansatte. Med en 360-joystick prøver operatøren å fange en liten ring som vakler på bassengoverflaten.
– Dette har jeg aldri klart før, sier han.
Omsider fanges ringen med en hempe som er på toppen av slangen.
Slange fanget ring. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– På sikt skal ingen styre den, men den skal gis oppdrag og være autonom, sier administrerende direktør i Eelume, Arne Kjørsvik.
Selskapets største aksjonærer er Kongsberg Maritime og NTNU. Kongsberg er samarbeidspartner i utvikling av den autonome teknologien.
Brannslange
Historien bak farkosten startet på begynnelsen av 2000-tallet, da forskere ved NTNU ville lage en styrbar brannslukningsslange som skulle ta seg inn i brennende bygninger. Den ble det ingenting av, men teknologien levde videre. I 2015 ble Eelume startet av gründer Kristin Ytterstad Pettersen, som fortsatt er inne på eiersiden.
Eelume la bak seg brennende hus, og hadde et iskaldt industrimarked som utviklingsarena.
– Man gjorde eksperimenter hvor den fikk påsatt gummihud for å se hvordan den svømte, forteller Kjørsvik.
Arne Kjørsvik, administrerende direktør i Eelume. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
I bassenget i Trondheim ligger en testvresjon av farkosten, to-tre meter lang i hvitt og svart, hvor hvor ledd dekket av svarte gummimansjetter gjør at maskinen er fleksibel. Derav «ål» eller slange. Meningen er at den skal erstatte mye av arbeidet en ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) gjør i dag, som inspeksjonsarbeid og enkle vedlikeholdsoppgaver.
Med verktøy festet til farkosten kan eksempelvis vri på ventiler, mens kameraer og sonar navigerer den rundt på havbunnen.
Har begynt salg
Tre år senere har Eelume begynt å rulle ålen ut på markedet. Det trondheimsbaserte selskapet tar 550.000 dollar (4,6 millioner norske kroner) for en enkel versjon av farkosten, og 3000 dollar dagen for tjenester knyttet til drift.
At de har valgt dollar som valuta, viser de internasjonale ambisjonene de sitter med langs Nidelva.
– Det er mye lettere å bare bestemme oss for at vi skal være internasjonale, og da går det i dollar. Det er alltid en risiko med kursen, selvfølgelig, men dollar er mye brukt i olje- og gassnæringen, sier han.
Arne Kjørsvik viser frem en litt mer avansert versjon av Eelume. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Skal sendes til Åsgard
Den siste tids utvikling innen subseateknologi har gått lynraskt. Kjørsvik tror ikke at autonome subseastrukturer ligger rett rundt hjørnet, og er ikke redd for at farkosten er dyttet ut på dypt vann, i overført betydning.
– Jeg tror det ligger langt frem i tid hvis subseastrukturer skal være såpass autonome at de kan modifisere og vedlikeholde seg selv. Dessuten er det mange subsea-installasjoner i dag som trenger vedlikehold og ettersyn, sier han.
Gjennom Eelumes samarbeid med Equinor, skal farkosten testes i fullskala på Åsgard-feltet til neste år. Ålen skal settes på havbunnen og utføre vedlikeholdsoppgaver på subsea-installasjoner.
Fordelen med å kunne sette den ut og la den ha et liv på havbunnen, er at man slipper å frakte undervannsfarkoster ut for hver operasjon.
– Med verktøy og sensorer blir den som en svømmende manipulatorarm, som kan svømme fra en subsea-installasjon til en annen, gjøre vedlikehold og skru på ventiler som en arbeids-ROV, sier Kjørsvik.
12. juni kommer Benedicte Nordang til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Man kjenner den igjen på det store produksjonsfartøyet, Johan Castberg, som er den minste av de to «Johan-ene».
Men under fartøyet står enorme undervannsinstallasjoner på havbunnen i Barentshavet.
Tross motstand fra miljøbevegelsen ble gigantprosjektet vedtatt i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, 31. mai. 11. juni skal det behandles av hele Stortinget.
Men selv om alt nå ligger til rette for at den første oljen skal komme opp i 2022, har historien om det største subsea-feltet i Norge siden Åsgard ikke alltid vært så rosenrød som Equinor-logoen.
– Castberg har en lang og til dels vond historie, sier Benedicte Nordang, Equinors prosjektleder for subsea-delen av feltet.
Castberg-feltet ble funnet i 2011. For et prosjekt som så dagens lys da oljeprisen vaket på mellom 110 og 120 dollar, var det klart at mye måtte gjøres for å få til en utbygging da prisen falt i gulvet etter 2014.
Benedicte Nordang i Equinor. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Tre år på rad ble Johan Castberg-utsatt, første gang i 2013, fordi prosjektet var for lite lønnsomt. I 2015 skrev Dagens Næringsliv at en oljepris på 100 dollar fatet hadde gitt marginal gevinst på prosjektet.
På samme tid skjøt arbeidsledigheten i Norge i været. Fra 2014 til 2016 ble 40.000 jobber revet bort, ifølge en DNB Markets-analyse.
Nå ligger oljeprisen og vaker mellom 75 og 80 dollar fatet, og Castberg-prosjektet har en break-even-pris på under 35 dollar fatet.
Reduserte krav
Arbeidet Equinor gjorde for å få prisen ned er ganske uortodoks, forteller Nordang. Leverandørene ble invitert tidlig inn i prosessen for å diskutere kravene Equinor skulle sette til deres leveranse. De kunne deretter tilby sine produkter og tjenester basert på disse kravene
– Vi inviterte dem inn og sa: «Dere må hjelpe oss, vi må hjelpe dere». Alle fortalte at oljeselskapene stilte for mange krav. For mange tekniske krav medførte for mye dokumentasjon, noe som ble kostnadskrevende. Vi kunne diskutere alle krav som ikke var knyttet til sikkerhet, barrierer og miljø.
– Hvorfor hadde dere slike krav i utgangspunktet?
– Vi hadde bygget opp et omfattende sett med krav, hvor krav på krav ble lagt på over tid. Vi så ikke totalbildet som leverandørene har sett. Vi løftet frem en og en del, så på hvilken funksjon den hadde, og skrelte bort alle tekniske krav som var kostnadsdrivende uten at det gikk på bekostning av sikkerheten. Resultatet er at vekten og størrelsen på bunnrammene er mye lavere, noe som betyr mindre stål og enklere installasjoner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Castberg
Oljefeltet ligger i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest.
Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet (FPSO) tilknyttet et havbunnsanlegg.
Totalt investeringsanslag til i underkant 50 milliarder kroner.
Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat olje.
Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år.
Castberg-feltet ligger i utvinningstillatelse 532. Partnere er Statoil 50 % (operatør), Eni Norge 30 %, Petoro 20 %.
– Vi har vært heldige
På Castberg-prosjektet, som hun ledet, gikk Equinor for separate leverandører. Aker Solutions fikk kontrakten på produksjonssystemet, Subsea 7 skal produsere og legge rør, Ocean Installer utfører marine operasjoner, Oceaneering leverer navlestrenger og singaporske National Oilwell Varco (NOV) skal levere fleksible stigerør.
Likevel har man kunne sett en trend av ulike former for konsolidering av leverandører innenfor subsea. Amerikanske FMC og franske Technip, med 3000 ansatte i Norge, inngikk et fullverdig ekteskap i fjor. Aker Solutions har allianser med flere, deriblant en trekantallianse med Subsea 7 og Aker BP.
Produksjonsfartøyet på Castberg. Illustrasjon: Equinor
I sistnevnte allianse står Aker Solutions for produksjonssystemene under vann («SPS» = subsea productions systems) og Subsea 7 leverer såkalte SURF-tjenester. Det engelske akronymet «SURF» betyr leveranse av undervanns-navlestrenger, stigerør og rørledninger.
SURF og SPS er to hovedinndelinger for store undervannsleveranser.
Før oljekrisen inntraff, var det færre av slike allianser, og operatørene kunne plukke den billigste SPS-leverandøren og den billigste SURF-leverandøren. I et nytt og mer presset marked må både operatører og leverandører tenke nytt.
– Det er fordeler og ulemper ved alle de forskjellige modellene leverandørene baserer seg på. Equinor spiller på hele markedet når vi ser på hvilke leverandører som kan levere de ulike prosjektene våre. Dette avhenger av porteføljen til enhver tid. Når man får store enheter, kan andre falle utenfor. Kompetanse kan bli borte, og de mindre leverandørene kan miste muligheten til å nå opp. De mindre leverandørene kan være enda flinkere innen visse områder, og kan være en korreks for kostnader. Det er en balansegang som er viktig, sier hun.
Hun understreker at de ulike modellene vil passe på forskjellige prosjekter.
