Knut Melvær er interaksjonsdesigner i Netlife Research. Han har i mange år jobbet med å utvikle nettsider. Parallelt tar han doktorgrad innen religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. For noen år siden ble «skyen», eller «The Cloud» som det heter på engelsk, allemannseie. Skyen har blitt stedet vi putter kontakter, bilder, dokumenter og andre digitale eiendeler vi ikke vil skal gå tapt i en husbrann. Takket være skyen må du ikke koble telefonen din til en datamaskin for å laste over CD-samlingen din eller alle appene du har lastet ned siden sist gang du investerte i ny telefon. Apple lanserte nettopp en smartklokke med mobilnett, og dermed mulighet for å strømme «40 millioner sanger fra armen». Med skyen har vi på forbrukersiden definitivt fått en enklere hverdag. Så enkel at det er lett å ta denne skyen for gitt. I næringslivet har skyen blitt stor butikk. For de fleste er det ganske appellerende å slippe å bekymre seg for at det som står i kontorets serverskap er sikkert, pålitelig og ikke minst, tilgjengelig til enhver tid. For utviklere er det fantastisk å kunne konfigurere det miljøet man trenger med noen få tastetrykk, i motsetning til mange timer med nitidig oppsett som de fleste måtte gjøre for noen år siden. Store utgifter Men skyer er ikke alltid uskyldige ulldotter på en ellers klar himmel, de kan også være tunge formasjoner som kan skape ødeleggelser og store utgifter. For det er ikke sånn at skyen bare svever tilforlatelig i på den teknologiske himmelen. For å drifte en sky av en betydelig størrelse trengs det nemlig store mengder menneskelig og materiell infrastruktur. Det trengs strøm, sikkerhet, overvåkning, ledninger, maskinvare, kjølesystemer og, ikke minst, masse folk som kan vedlikeholde dette og kommunisere med kunder. Selv om det å oppgradere datakraften for tjenesten sin kan karikeres som et tall som justeres på i et regneark, så er det ikke trivielt å gjøre dette mulig. For at skyen skal være enkel for alle oss andre, har den blitt avansert for de som skal holde den i live. Var nede Tidligere i år kunne plutselig ikke utviklerne i Netlife dytte kode opp til GitHub, en skytjeneste som vi og millioner av andre tastaturarbeidere bruker for å holde oversikt over kodeendringer. Når den går ned er det nesten sånn at vi bare kan gå hjem fra jobben. Grunnen var at Amazon sin sky var nede, og hadde tatt med seg andre tjenester som Instagram, Trello og IMDB.com i samme slengen. Feil fra èn person Jeg tror mange følte på hvor skjør den digitale infrastrukturen kan være, spesielt når det viste seg at nedetiden skyldtes at én ansatt feilsøkte i faktureringssystemet. Noe lignende skjedde med et populært alternativ til GitHub, nemlig GitLab. En liten kommando og en rekke feil i backup-oppsettet de hadde i Microsoft sin sky – Azure – førte til at de mistet seks timer med data, som berørte anslagsvis 5 000 prosjekter og 700 brukere. Selv om slik nedetid ikke skjer alt for ofte, så er det grunn til å være skeptisk til at en stor del av nett-tjenestene våre er sentralisert hos teknologigigantene. Blade Runner Skyens sårbarhet ble gjort til et underliggende poeng i filmen Blade Runner 2049 hvor en elektromagnetisk puls kalt The Blackout hadde ført til et kulturelt digitalt hukommelsestap. Skyens fall er altså noe som har trådt inn i vår postapokalyptiske fantasi. Tenk på det selv: Hva skjer med alle bildene, sangene, tekstene, filmene, programmene, nettstedene og regnearkene våre om skyen detter ned på grunn av politiske konflikter, menneskelig svikt eller oversvømmelser i datasentrene? Kortreist datalagring Det er en betenkelighet at vi tilsynelatende ukritisk legger alle eggene våre i kurvene til de amerikanske selskapene Amazon‚ Apple, Google og Microsoft. Selv i en globalisert tidsalder er det grunner til å satse på kortreist datalagring. Den norske tjenesten Jottacloud, som er et alternativ til Dropbox, har allerede bevist at det kan være mulig. Om fiberkabelen mellom Vestlandet og Storbritannia blir realisert, kan digitale bytes bli vår nye eksportvare som vi dytter ut i verden med lysets hastighet. Lokal skydannelse Det er allerede noen som har begynt å utforske slike muligheter. Aktører som Lefdal Mine vil nå tilby sikker infrastruktur i fjellhaller, og Regn Datacenters på fornybar energi. Les også: Åpnet gruven med rekordkontrakt Grønt lys til Green Mountain Nasjonalbiblioteket har i mange år jobbet med langsiktig datalagring, og da snakker vi 1 000 års perspektiv. Med en teknologisk opplyst bransje ligger forholdene til rette for skydannelser her i landet også. Men det krever en del pågangsmot, kompetente folk, og metall. Kanskje skyen er det vi kan leve på etter oljen. Les også tidligere kommentar fra Knut Melvær på Sysla:  Er @else din neste personalsjef? Maskinlæring for mennesker