– Man kan ikke misbruke regelverket til å opptre proteksjonistisk, sier Høyre-topp Ove Trellevik til Sysla, om nærings- og fiskeridepartementets håndtering av slaktebåt-saken.
Slaktebåten Norwegian Gannet skulle settes i drift like før jul i fjor, men møtte motstand fra departementet, som fryktet at båten kunne skade omdømmet til norsk laks.
Norwegian Gannet er konstruert for å hente fisk direkte fra merdene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via mottakssentral i Hirtshals.
Da båten skulle settes i drift satte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og påpekte at ifølge fiskekvalitetsforskriften paragraf 17 skal sortering og feilretting av oppdrettsfisk skje innenlands.
Dette til tross for at Mattilsynet tidligere hadde gitt båten grønt lyst til å gjøre sorteringen i Danmark.
Medhold i tingretten
Forrige uke fikk rederiet Hav Line, som eier båten, medhold fra Bergen tingrett i at de kunne transportere usortert fisk til Danmark, som departementet så langt har nektet båten å gjøre.
Departementet har på sin side varslet at de holder fast på sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken.
Dette har vagt sterke reaksjoner i Vestland Høyre. Lørdag vedtok arbeidsutvalget en resolusjon som kritiserer departementets håndtering av saken.
Vestland Høyre vil la slaktebåten seile som planlagt, og ber regjeringen justere regelverket til dagens marked.
Klikk på boksen for å lese uttalelsen fra arbeidsutvalget i Vestland Høyre.
Fakta
Forlenge
Lukke
Uttale fra Vestland Høgre
Arbeidsutvalget i Vestland Høgre vedtok i sitt møte 12. Januar følgende uttale
«Norwegian Gannet» må få seile som planlagt
Bergen Tingrett har fastslått 7.januar 2019 at båten kan seile som planlagt, og at dette er innenfor gjeldende regelverk. Samtidig signaliserer fiskeriministeren mottrekk. Regjeringen må heller justere regelverket til dagens behov og marked. Den nye slaktebåten har siden den ble planlagt mottatt støtte fra ulike deler av de offentlige støtteordningene.
En fullastet båt vil kunne fjerne hele 80 trailere fra veiene og sikre at laksen kommer raskere frem til markedene i Europa. Båten viser at det går an å tenke nytt og innovativt i forhold til slakting og transport av laks. CO2 utslipp går ned, dødelighet og fiskevelfred bedres, produkt kvalitet forbedres, smittefare ved for eksempel ILA reduseres betraktelig, og sist men ikke minst nye norske arbeidsplasser skapes. Noen mener at dette setter Norske arbeidsplasser i fare. Noe underlig når det er Norske sjøfolk som bemanner båten.
Siden september 2018 har det fra ulikt hold blitt prøvd å stoppe båten fra å komme i drift. Men etter at Mattilsynet sitt hovedkontor har gitt de tiltalelsene som behøvdes er det enda mer uforståelig at departementet overprøver dette.
Arbeidsutvalget i Vestland Høgre ber regjeringen legger til grunn vedtaket i Mattilsynet, og lar båten seile, og heller sikrer et regelverk som likebehandler verdikjedene innen oppdrett, og som fremmer konkurranse innen EØS avtalens rammer.
Konkurransekraft skapes ved å fokusere på rammebetingelsene til produsenten sin verdikjede, og ikke ved tiltak og regelverk som oppfattes som proteksjonisme.
Vil bli kvitt høy toll
– Forskriften hadde mye for seg da den ble født. Da var det veldig mye rar fisk på markedet. I dag er verdikjeden helt annerledes, og når man handler i butikken kan man selv se hvor fisken kommer fra, sier Trellevik om fiskekvalitetsforskriften som ble innført i 1996.
Paragraf 17 i forskriften slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik de foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men Norwegian Gannet vil gjøre dette i Danmark og har fått tillatelse fra Mattilsynet.
Trellevik mener paragrafen er utdatert, og sier regjeringen heller må jobbe for å bli kvitt den høye tollen på foredlet laks i EU.
– Det er ikke Norwegian Gannet som truer arbeidsplassene innen langs kysten. Tollen utgjør en mye større trussel. Samtidig må vi ta innover oss at for aktører i næringen kan det være svært gunstig at foredling gjøres nært konsumentene, sier han.
Både ivaretakelse av omdømmet til norsk laks og arbeidsplasser langs kysten har blitt brukt som argument mot slaktebåten. Departementet hevder at vedtaket utelukkende handler om omdømme, mens sjømatorganisasjonene mener saken handler om arbeidsplasser.
– Skandale
Trellevik sier han har forståelse for at mange er redde for at norske arbeidsplasser skal forsvinne, men mener det ikke kan brukes som argument mot innovasjon i næringen. Han trekker også frem at båten skaper 100 norske arbeidsplasser.
Etter kjennelsen fra Bergen tingrett fortalte administrerende direktør i Hav Line, at rederiet så frem til å sette båten i drift. Det betyr ikke nødvendigvis at siste ord i saken er sagt. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium.
Vestland Høyre håper regjeringen vil tvinge departementet til å endre sin avgjørelse.
– Det er en skandale hvis regjeringen følger fiskeriministeren og departementet i denne saken. Arbeidsplasser må være basert på fri konkurranse, og ikke proteksjonisme, sier Trellevik.
I BT av fredag 28. desember står stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Lars Haltbrekken (SV) frem og maner til CO?-kutt i oppdrettsnæringen. I Dagens Næringsliv fredag 21. desember skriver statsminister Erna Solberg i spalten «Med egne ord» at utslippene skal ned, næringslivet må bli smart, grønt og nyskapende.
Norge eksporterer rundt 1,2 millioner tonn oppdrettslaks i året. Dette tilsvarer nesten 67.000 vogntog, eller et vogntog ut av landet hvert åttende minutt.
I november 2018 sto slaktebåten «Norwegian Gannet» ferdig, registrert i norsk skipsregister (NOR), bemannet med norsk mannskap og med hjemmehavn Bergen. Båten skal slakte laks rett fra merdene, ta den skånsomt om bord, bedøve fisken, sløye den og transportere den i kaldt sjøvann direkte ut i markedet. Med denne båten spares flere håndteringer av laksen, brønnbåt-transport fra merd til land og trailertransport ut av Norge.
Foto: Privat
En fullastet «Norwegian Gannet» får 50 laksetrailere og 36 trailere med tomkasser vekk fra veiene. Men aller best, som svar på stortingspolitikere og statsministerens utfordring: CO?-utslippet pr. kilo laks transportert blir redusert med 46 prosent. Dette er betydelig.
Statsministeren skriver at Norge har forpliktet seg til 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. Vi er klar allerede nå til å levere på statsministerens og stortingsrepresentantenes utfordring til næringslivet.
Den hurtige og gode nedkjølingen på båten gir også fisken inntil syv dager lenger holdbarhet enn ved dagens konvensjonelle logistikk. Dette er også et viktig miljøargument og forebygger matsvinn. I tillegg gjør denne nedkjølingen at det er behov for mye mindre is, noe som igjen gir mer laks og mindre is pr. transportert kubikk.
«Norwegian Gannet» ligger klar. Folk er ansatt. Alle tester tilsier at båten kan levere på det som er lovet. Tillatelsene foreligger. Men så – helt uten forvarsel trekker Nærings- og fiskeridepartementet tilbake tillatelsen vi har fått fra Mattilsynet. De stopper et norsk milliardprosjekt som leverer på alle forhold norske politikere ønsker seg i klima- og miljøpolitikken.
Departementet viser til at det av «omdømmemessige» årsaker ikke er lov å sende produksjonsfisk ut av landet, og derfor skal det ikke være tilstrekkelig å sortere ut denne fisken når den kommer til Danmark.
Vi har full forståelse for og er enig i at enkeltfirma ikke skal kunne skade omdømmet til norsk oppdrettslaks. Det ville også være dumt av selskapet å sende dårlig kvalitet ut til kundene. Men risikoen for det er ikke reell, fisken vil bli sortert og feilrettet i Danmark på samme måte som i Norge før den når markedet.
Bestemmelsen bygger på en utvendig, visuell kontroll av fisken, en praksis som i dag er utdatert. Nå blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Mattilsynet, som er departementets fagorgan på området, vil også ha dette forbudet ut av Kvalitetsforskriften.
Ingen andre lakse-produserende land har en slik regel. Ministeren stopper altså vårt milliardprosjekt, tuftet på en utdatert paragraf i en forskrift som var i ferd med å skrives om. Dette er ikke lett å forstå.
Det er fristende å vise til lederartikkel i BT 29. september under overskriften «Nyvinningar bør ein ønskje velkomen» om slaktebåten «Norwegian Gannet». Vidare står det at «Løysinga er ikkje å legge hindringar i vegen for slike nyvinningar, men å møte utfordringa slik næringa har gjort heile vegen: Gjennom nye løysingar og teknologisk innovasjon.»
Jeg vil utfordre stortingspolitikerne til å engasjere seg i denne saken, for arbeidsplasser til norske sjøfolk, for bedre fiskevelferd, og for å styrke innovasjonen både i maritim og marin næring. Men først og fremst for å skape troverdighet for sine egne mål for et mer miljøtilpasset Norge.
Dette leserinnlegget var først publisert i Bergens Tidende.
Fredag fikk rederiet Hav Line beskjed om at de ikke får bruke slaktebåten Norwegian Gannet til å levere produksjonsfisk i Danmark.
– Med dette avslaget betyr det at vi må legge båten til kai. Men vi kan ikke gi opp. Skuten skal gå, men jeg er veldig i villrede. Jeg synes det er sørgelig, sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen til NRK Hordaland, som først omtalte avslaget.
Ligger til kai
Da Sysla først omtalte saken i midten av desember, hadde rederiet klaget på Nærings- og fiskeridepartementets vedtak om at båten ikke får ta produksjonsfisk ut av Norge.
Slaktebåten mer ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark.
Men nå har rederiet fått avslag på klagen.
Slaktebåten er nå på verft utenfor Kristiansand for å få utført reklamasjonsarbeid som skulle gjøres på CCB Ågotnes, da flytedokken plutselig sank i slutten av november, forteller Arnesen til Sysla.
Vil ta saken til retten
Etter avslaget blir båten liggende til kai, men rederiet vil klage til kongen i statsråd.
– Vi vil også prøve saken rettslig, sier Arnesen.
Det er frykt for omdømme som skaper trøbbel for slaktebåten Norwegian Gannet. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser, såkalt produksjonsfisk, ikke kan sendes direkte til utlandet. Årsaken til dette er at denne typen fisk kan skade omdømmet til norsk laks.
Sjømatorganisasjonen har også engasjert seg i slaktebåt-saken, og viser til at forskriften også er viktig for å verne om norske arbeidsplasser.
Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge, er på sin side svært kritisk til eksportforbudet. De mener det er i strid med EØS-avtalen og har klaget forbudet inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA.
– Hensikten med båten er å slakte fisken om bord og ta den direkte til verdensmarkedet via mottaket i Hirtshals. Bestemmelsen som departementet lener seg på er utdatert. I dag blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Dette er en teknikalitet som brukes til å stanse innovasjon i næringen, sier Arnesen.
Båten, som er blitt beskrevet som en revolusjonerende for næringen, fikk først tillatelse fra Mattilsynet, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned.
– Jeg forstår ikke begrunnelsen om at dette handler om omdømme. Argumentasjonen henger ikke sammen, sier Poul Melgaard Jensen, direktør i Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge i Danmark.
I oktober klaget organisasjonen inn eksportforbudet for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen.
I klagen skriver Danish Seafood Association at de anser forbudet til å være i konflikt med artikkel 12 og 13 i EØS-avtalen, som skal forhindre eksportrestriksjoner.
Poul Melgaard Jensen Foto: Privat
– Ingen tvil om at det handler om arbeidsplasser
– Den eneste legitime begrunnelse for at denne fisken skal holdes igjen i Norge er hensyn til liv og sunnhet, og jeg kan ikke se at det spiller inn her. Vi har samme hygieneregler i Danmark og Norge, og danske bedrifter er fullstendig kapable til å behandle denne fisken.
Melgaard mener Nærings- og fiskeridepartementets avgjørelse er tatt for å beskytte den norske næringen.
– Det er ingen tvil om at dette handler om arbeidsplasser i Norge og konkurranse. At dette handler om omdømme, er vi ikke enige i, sier han.
Fakta
Dette er striden
Hav Lines slaktebåt Norwegian Gannet vil frakte fisk fra merder på Vestlandet til en splitter ny lakseterminal i Hirtshals i Danmark
Hav Line ønsket å gjøre sortering av fisk i Danmark, og søkte om å få lov av Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer(kvalitetsforskriften) paragraf 17, subsidiert en dispensasjon fra forskriften. Den paragrafen sier at sortering må skje i Norge.
28. september fattet Mattilsynet region Sør og Vest vedtak om at Hav Line ikke fikk dispensasjon.
Hav Line påklagde vedtaket, og fikk medhold da Mattilsynets hovedkontor i et brev 5. november mente at forskriften ikke kom til anvendelse for slaktebåten.
3. desember omgjorde Nærings- og fiskeridepartementet Mattilsynets hovedkontors vedtak, og bestemte at omdømmet til norsk fisk hindrer rederiet i å sortere fisk i utlandet.
Sjømat Norge beskriver saken som krevende, da de både har medlemmer som er for og imot forbudet mot eksport av produksjonsfisk.
– Norsk laks har et veldig godt omdømme, og forbudet kom nettopp for å ta vare på dette, ikke for å sikre råstoff til foredlingsbedriftene, sier Trond Davidsen, som er viseadministrerende direktør i Sjømat Norge.
Reaksjoner på utseende i Tyskland
Dersom slaktebåten Norwegian Gannet skulle få tillatelse til å levere produksjonsfisken i Danmark, mener Sjømat Norge at det må iverksettes andre tiltak for å sikre omdømmet til fisken.
Slaktebåtrederi krevde at ministerens habilitet ble vurdert
Davidsen husker selv da forbudet mot eksport av produksjonsfisk ble innført i 1996, og understreker at det var høyst nødvendig.
– Før forbudet ble innført kom det blant annet mange reaksjoner fra Tyskland på fiskens utseende, at den var skadet og hadde sår. Med kvalitetsforskriften sikrer vi at dette ikke skjer igjen. Fisk som ser udelikat ut skal ikke havne i utlandet, sier han.
Styresmaktene har gjeve 29 millionar til båten. Så satte departementet ned foten.
Selv om produksjonsfisken har sår og misdannelser kan den likevel selges i norske butikker etter filetering.
– Det er ikke nødvendigvis noe galt med fisken, den kan være fin inni og spises, men prinsippet er at fisk som der udelikat ut ikke skal havne i utlandet, sier Davidsen.
Vil hindre at arbeidsplasser blir eksportert ut
Han mener at Danish Seafood Association bommer med kritikken.
– De er opptatt av å sikre tilgangen på råstoff, og det farger selvsagt deres syn. Hvis forbudet var til for å sikre norske arbeidsplasser hadde de nok lettere fått gehør hos ESA, men forskriften er til for å sikre omdømmet. Derfor bommer de nok litt i kritikken sin, sier Davidsen.
Trond Davidsen. Foto: Sjømat Norge
Bransjeforeningen Sjømatbedriftene mener det er flere grunner til å beholde eksportforbudet. De påpeker at det både sikrer omdømme og norske arbeidsplasser.
– Vi mener det er viktig å ta vare på norske arbeidsplasser langs kysten, og hindre at flere arbeidsplasser blir eksportert ut. Hav Line Gruppen har for eksempel bygget en kassefabrikk vegg i vegg med mottaket i Hirtshals. Her vil det neppe være norske ansatte som jobber, sier Lars Klungreseth i Sjømatbedriftene.
– Det er ikke næringen alene som vil lide av mulighet for eksport av produksjonsfisk, men også servicenæringen knyttet til bransjen. Ringvirkningene for norsk industri er negative.
Mandag kveld viser AIS-sporingen til MarineTraffic at den mye omtalte slaktebåten seiler i 0,7 knops fart i Skagerak, midt mellom Norge og Danmark, skriver iLaks.
Den er på prøvetur.
Skjermdump fra Marine Traffic
Returnerer «prodfisk»
– I desember startet vi testseilas med frakt av et kommersielt ubetydelig volum fisk. Det gjør vi frem til vi har fått en eventuell dispensasjon, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i Hav Line, til iLaks.
Testseilasene er en vanlig prosedyre for å teste systemene ombord i skipet og i pakkeriet på Hirtshals. I tillegg har «Norwegian Gannet» et NOR-registrert mannskap som må trene. Den såkalte produksjonsfisken vil sorteres på Hav Lines tollager i Hirtshals, og returneres til videreforedling i Norge.
– Under prøveturene sender vi ikke produksjonsfisken ut i markedet, sier Arnesen.
Slik ser det ut i slakteriet til Norwegian Gannet. Foto: Aslaks Berge/iLaks
Tror på dispensasjon
Hav Line har fått innvilget alle nødvendige godkjennelser og sertifikater for slakting og frakt, men departementet, i motsetning til Mattilsynet, mener også at Hav Line må innrette frakten etter Kvalitetsforskrift § 17.
– Til tross for at departementet har en annen oppfatning enn oss og Mattilsynet om hvordan bestemmelsen skal forstås, har vi likevel stor tro på at departementet gir oss dispensasjon fra bestemmelsen. Noe annet vil være rart. Norwegian Gannet er en del av fremtiden for norsk oppdrettsnæring, med mer gods på sjø, mindre CO2-utslipp, bedre fiskevelferd og bedre kvalitet på fisken, avslutter Arnesen.
Nærings- og fiskeridepartementet har avslått søknaden til slaktebåten Norwegian Gannet om å få levere produksjonsfisk i Danmark.
Det sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line til Sysla.
– Vi venter fortsatt på tilbakemelding fra departementet. Inntil videre har jeg ingen flere kommentarer, sier Arnesen. Hav Line, som eier slaktebåten, vil påklage departementets vedtak om at båten ikke får føre produksjonsfisk ut av Norge.
Brudd på forskrift
Slaktebåten er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut på markedet.
Men en forskrift fra Mattilsynet setter nå en stopper for den revolusjonerende båten, skriver IntraFish, som først omtalte saken. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift for fisk slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet.
Slik det foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men i og med at Norwegian Gannet drar rett til Danmark, vil slik fisk måtte bli sortert bort der. Det vil i så fall representere et brudd på denne forskriften.
Dåp av båten i Bergen i november. Foto: Marita Aarekol / Bergens Tidende
Ga dispensasjon fra forskriften
I oktober i år ga Mattilsynet Norwegian Gannet dispensasjon fra paragraf 17, men nå har Nærings- og fiskeridepartementet opphevet dispensasjonen fra loven.
– Det vil ikke være reell risiko for at denne fisken (produksjonsfisken, journ. anm) vil bli solgt, slik at dårlig kvalitet vil komme ut i markedet. Den vil bli sortert og feilrettet i Hirtshals på samme måte som i Norge før den går ut i markedet. Dette kan sikres og dokumenteres på minst like god måte som i Norge, sier Carl-Erik Arnesen til Intrafish.
Videre sier han til avisen at forskriften er overmoden for revisjon, da den har sin opprinnelse i en tid hvor salg av hel fisk gikk direkte til forbruker, ifølge ham.
Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) har tidligere uttalt at han ikke vil fjerne paragraf 17, til tross for at et utkast til ny forskrift fra Mattilsynet om mulig fjerning av paragraf 17 da var til vurdering, ifølge Intrafish.
Norwegian Gannet ble i november døpt med brask og bram i Vågen i Bergen. Båten er kontroversiell, der kritikerne mener at arbeidsplasser står i fare når fisken ikke kommer til land i Norge før den sendes ut. Fiskerminister Nesvik er blant dem som har ytret bekymring.
I bygging av båt og terminal i Hirtshals er det investert rundt 800 millioner kroner.
En flytedokk gikk ned på Ågotnes mandag formiddag. Skipet Norwegian Gannet var på vei inn i dokken, og kaptein Sigmund Våge var på broen da dokken begynte å synke.
Sigmund Våge er kaptein på Norwegian Gannet. Foto: Privat
– Vi var på vei inn i dokken da vi fikk beskjed om å evakuere, og komme oss ut, sier han.
Tekniske problemer
Båten fikk beskjed om at det var tekniske problemer med dokken.
– Vi kom oss ut uten problemer, og det ser ut til at det har gått fint med båten, sier Våge.
Ifølge politiet gikk både flytedokken og en lekter til bunns ved CCB-basen.
Årsaken til ulykken er ikke kjent og ingen personer skal ha blitt skadet.
Dokken har sunket. Foto: 2211-tipser
– Aldri sett maken
Det var 19 personer om bord i båten da ulykken skjedde. Et mannskap på 18 og 1 person fra CCB-basen.
Båten ligger nå et stykke utenfor basen, og avventer videre beskjed.
– Heldigvis gikk alt bra med både mannskap og båt. Det er dramatisk når en dokk går ned, jeg har aldri sett maken, sier kapteinen.
Den gamle dokken på Laksevåg gikk ned ved Ågotnes mandag. Arkivfoto: Sysla
Administrerende direktør ved CCB-basen Kurt Rune Andreassen forteller til Sysla at de hadde planlagt en dokkingoperasjon av skipet hele helgen.
– Vi har gjort undersøkelser, stresstestet og forberedt oss. For meg er det en gåte at dette kunne skje, sier Andreassen, som er på vei til Ågotnes mandag formiddag.
Slakter laks om bord
Norwegian Gannet er fortsatt i en testfase, og hadde derfor ikke fullt mannskap om bord.
– Vi skulle bare inn til en sjekk i dokken, sier Våge.
Den splitter nye båten har slakteri om bord, noe som betyr at den kan frakte fisk rett fra merdene og ikke gå til land. Skipet ble døpt i Bergen 17. november.
En ny lakseterminal er bygget i Hirtshals, hvor den ferdige slaktede fisken skal tas imot og settes på trailere.
Første tur ut til oppdrettsanleggene og videre til Danmark er planlagt i desember.
Navnet betyr den norske havsule, fuglen som lever av fisk. Båten har vakt oppsikt allerede før den ble døpt.
Om bord finnes en teknologisk løsning som kan komme til å endre oppdrettsbransjen.
Laksebåten kan nemlig legge inn til hvilket som helst oppdrettsanlegg og gjennom et stort rør kan den suge laksen om bord. Der slaktes fisken og kjøles ned i sjøvann som holder minus 0,5 grader.
– Dette er et helt spesielt skip. Vi kan ta fisken i merdene, kjøle den ned og frakte den til frem til mottak. Slik hopper vi over mange ledd og laksen blir mindre stresset, forteller reder Kjell Haugland til BT.
Det var en stor dag for reder Kjell Haugland.
Det er oppdrettsselskapene Haugland Gruppen og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra som står bak nyskapningen.
Eierne har tidligere uttalt til BT at båten vil gi betydelige miljøgevinster.
– Vi erstatter 53 trailere fullastet med laks. I tillegg spares enda 35 trailere med tomkasser til lakseslakteriene. I Hirtshals er det egen kasseproduksjon i fabrikken. I sum innebærer en full slaktebåt 85 færre vogntog på smale norske vestlandsveier til Europa. Veiene blir tryggere og klimaet spares, sa Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line til BT i september.
Rederne Olav Østervold og Helge Møgster var til stede under dåpen lørdag.
Totalt har selskapene bak investert rundt 800 millioner kroner for båt og fabrikk. Båten alene koster en plass mellom 400 og 500 millioner kroner.
– Det er mange penger. Men dersom planen med henting, slakting, frysing og levering funker, kommer dette til å bli et bra prosjekt, sier han.
Utstyrt med 14 store sløyemaskiner har den vesentlig større kapasitet enn et hvilket som helst landbasert lakseslakteri i Norge. Teoretisk sett kan «Norwegian Gannet» sluke unna hele slaktebehovet til Hordaland, 160.000 tonn laks per år. Foto: Trine Forsland, Ilaks
Første tur ut til oppdrettsanleggene og til videre til Danmark skjer innen 20 dager.
Les også: Her er den revolusjonerende laksebåten i Hirtshals for første gang
INTERIØRET: Det skal også være mulig å slappe av om bord på «Norwegian Gannet» .
Laksebransjen har aldri sett noe liknende.
Slaktebåten «Norwegian Gannet» varsler en ny tid, og kan overta jobben både til lakseslakterier og brønnbåtindustrien.
Tilbake i Norge er fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) bekymret for konsekvensene for norske arbeidsplasser.
Ansatte i foredlingsindustrien og Aps talskvinne i oppdrettsspørsmål, Ruth Grung, frykter Norge ender opp som ren råvareleverandør også i lakseproduksjonen. Enda mer av verdiskapningen flyttes inn i EU.
For andre gang skal saken på Stortingets dagsorden.
– Vi tror fordelene med å sende fisken raskere ut på markedet oppveier ulempene for laksepakkerier og arbeidsplasser i Norge. Skal næringen vokse femgangen som forskere og politikere mener, så har vi ikke veinett til å få fisken ut i Europa, sier admiknistrerende direktør Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line.
Han er en av de mest erfarne oppdrettsfolkene på Vestlandet, med bakgrunn fra tidligere Mowi, 16 år som leder av Ola Braanaas sitt Firda Seafood-konsern i Sogn og siden sjef hos Gerhard Alsakers Alsaker Fjordbruk i Sunnhordland.
Nå leder han Hav Line, som er blitt den mest omdiskuterte nyvinningen i næringen. På et nytt svært laksemottak på Industrikaj i Hirthals skal det tas imot laks direkte fra merdene på Vestlandet. Arnesen mener dette blir et supplement til slakting og pakking av laks i Norge
Siden januar har Arnesen pendlet mellom rederiets hovedkontor på Marineholmen i Bergen og Hirtshals.
Havnebyen i Danmark har allerede hundrevis av jobber som håndterer norsk laks. Flere er på vei.
Denne formiddagen står Carl-Erik Arnesen på Industrikajen, foran den splitter nye grå fabrikkbygningen som på få måneder har reist seg.
Det er et kjempebygg på 9000 kvadratmeter, med 13 kjøreporter hvor like mange vogntog kan lastes samtidig.
Hvert 1,5 sekund skal fabrikken sende ut en ny kasse pakket norsk laks til kunder verden over.
Laksen skal suges fra slaktebåten og inn i det nybygde prosesseringsanlegget i Hirtshals.
Rederiet har bygget fabrikken for å ta imot slaktebåten. Aldri har et laksepakkeri jobbet mer effektivt.
– Den nye lakselinjen er bedre for miljøet, bedre for fisken og bedre for kundene. Fisken er to dager tidligere fremme hos forbrukere i Europa og Japan enn om den skulle blitt transportert med vogntog, sier Arnesen.
Måkene skriker alltid over Hirtshals. Det lukter fisk i Danmarks største fiskerihavn. Danskene vil ha enda mer råvarer fra nordmennene. Det skal de få.
I Danmark utvikles verdens største oppdrett på land. Det er laks for Tesla-segmentet.
Verftet Astilleros Balenciaga ligger på Spanias nordkyst, ut mot Biskayabukten. Her gjøres siste finpuss på «Norwegian Gannet», den 90 meter lange slaktebåten med 14 slaktemaskiner som er bygget for å tømme oppdrettsmerder sør for Stad.
«Norwegia Gannet» klargjøres nå på det spanske verftet. Foto: David Vincente, Hav Line
Skipet kan frakte 1000 tonn pr. tur, men om båten hadde slaktet for full maskin hele døgnet, kunne den ha tatt med seg all laks på Vestlandet.
I midten av november ankommer «Norwegian Gannet» Hirtshals med den første lasten.
Ambisjonen er at den første året skal suge opp 65.000 tonn fisk fra oppdrettsanleggene.
Det er mer enn ti prosent av laksen som produseres på vestlandskysten.
I arbeidsbrakken på Industrikajen i Hirtshals avvikler Carl-Erik Arnesen møter på løpende bånd. Det er jobbintervjuer, møter med entreprenører og leverandører og fremtidige kunder. Tegninger og skisser ligger strødd ut over det store arbeidsbordet.
– Jeg skjønner ikke helt diskusjonen om arbeidsplasser. Dette er bare en ny måte å gjøre tingene på. Vi har de siste månedene ansatt 100 nye personer her i Hirtshals og på båten. Vi har sjøfolk fra hele norskekysten – Molde, Bømlo og Solund. Dette blir så bra at mange vil kopiere oss, sier Arnesen.
Slaktebåt trenger 100 nye ansatte
Det er de to oppdrettsselskapene Haugland Gruppen, med adresse Christian Michelsens gate i Bergen, og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra som står bak nyskapningen.
Oppdretterne har bak seg mange gode år: Haugland Gruppens Erko Seafood har de siste fem årene hatt fortjeneste på over 600 millioner kroner. Sekkingstad på Sotra i underkant av 250 millioner kroner.
Prosjektet «Norwegian Gannet», med laksebåt og fabrikk i Hirtshals, innebærer investeringer på rundt 800 millioner kroner.
«Norwegian Gannet» betyr den norske havsule, fuglen som lever av fisk og har en kropp formet som en torpedo.
I 100 kilometer i timen stuper den ned mot sjøen og fanger fisk.
Laksebåten kan legge til ved hvilket som helst oppdrettsanlegg.
Gjennom et stort rør suges fisken om bord, bløgges, slaktes og kjøles i sjøvann som holder minus 0,5 grader.
Så settes kursen mot Hirtshals, der fisken igjen suges ut av båten og inn i den nye fabrikken.
Her pakkes den i kasser med is, før den sendes videre med vogntog inn i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA.
Noe går også til foredling. I Hirtshals er fire foredlingsfabrikker klare til å ta imot råvarene, i tillegg til fabrikker i Nederland, Polen, Tyskland og Frankrike.
Arnesen argumenterer med miljøfordeler.
– Vi erstatter 53 trailere fullastet med laks. I tillegg spares enda 35 trailere med tomkasser til lakseslakteriene. I Hirtshals er det egen kasseproduksjon i fabrikken. I sum innebærer en full slaktebåt 85 færre vogntog på smale norske vestlandsveier til Europa. Veiene blir tryggere og klimaet spares, sier Arnesen.
Enova som deler ut offentlig støtte til ny teknologi, har subsidiert slaktebåten med 6,5 millioner. Begrunnelsen er at motoren er en hybrid med elektrodiesel som gir lavere CO2-utslipp.
Arnesen mener også fiskevelferden får et løft.
Det blir slutt på at fisken først hentes fra merdene med en brønnbåt, pumpes over i en ventemerd, for deretter å pumpes videre inn i slakteriet hvor den bløgges, slaktes og pakkes, før den fraktes mot Europa som last i et vogntog.
– Det er håndteringen av den levende fisken fra merden til slakteriet som utgjør det største velferdsproblemet. Det er da flest skader og høyest dødelighet oppstår. Med «Norwegian Gannet» slaktes fisken ved merdkanten, sier Arnesen.
Hav Line mener kvaliteten på fisken som leveres blir bedre.
– Vi kjøler laksen til lavere temperatur enn det som er mulig på et lakseslakteri og i et vogntog. Det blir behov for mindre is i kassene, samtidig som kvaliteten bevares lenger. Trolig kan fisken holdes fersk i enda fem til syv dager med vårt system, sier Arnesen.
– Hvor vanskelig synes du diskusjonen om tap av norske arbeidsplasser har vært?
– Jeg synes egentlig den har stilnet. Vi ser oss som et supplement. Dessuten representerer vi jo arbeidsplasser vi også. Dette er bare en ny måte å gjøre ting på. Og det er jo slik at da man fant opp dampskip, så fortsatte ikke folk å seile. Verden går fremover, sier Arnesen.
Noen terminalbygg unna Hav Line ligger sjømatrestauranten Hirtshals Fiskehus.
«Stort stjerneskudd» er den mest populære retten på menyen. Det er en tallerken med rødspettefilet, reker, norsk laks og hjemmelaget dressing.
Sammen med ordfører Arne Boelt i Hjørring kommune, sitter vi ved et av utebordene her på Sydvestkajen. Solen skinner, en og annen fiskebåt kommer sigende inn med dagens fangst.
– For 20 år siden var havnen full av fiskebåter. Nå er alt rasjonalisert, effektivisert og det er bare store båter igjen. Jeg kan si til dem i Norge som nå frykter tap av arbeidsplasser: Jeg vet hvordan det er å miste arbeidsplasser, sier Arne Boelt.
Politikeren fra Sosialdemokratene har vært ordfører siden 2011. Han har sett arbeidsplasser flytte til Skagen, som er blitt hovedstaden for sildeforedling, Hanstholm som sentrum for hvitfiskforedling, og ikke minst til Polen og østeuropeiske land der prisen på bearbeiding av fisk er enda lavere.
I flere år har Boelt arbeidet for at den nye slaktebåten skulle få havn i Hirtshals. Han trodde den skulle gi 300 jobber. Det ble 100.
– Jeg er selvfølgelig riktig glad for at Norge står utenfor EU. Det har gitt oss mange samarbeidsprosjekter. Men når jeg snakker med mine kolleger i Bergen, Stavanger og Kristiansand diskuterer vi hvordan vi kan støtte hverandre. For vi har en forbannet hard konkurrent i de østeuropeiske landene, sier Boelt.
Nok en passasjerferge siger inn i havn, og nye laksetrailerne ruller på land. Det er anløp fra morgen til kveld – Color Line og Fjordline fra Norge, Smyril Line fra Island og Færøyene. Og Norline med gods.
Da havneutbyggingen i Hirtshals begynte på 1920-tallet, var det nettopp for å lette transporten av varer fra Norge på vei sørover til Europa.
– «Norwegian Gannet» er viktig, men også alle vogntogene med laks fra Norge. Det betales avgift til havnen for hvert tonn som fraktes i land. Hirtshals er blitt den ledende lakseklyngen i Danmark, sier Boelt.
Ole Hatlebakk (t.h.) og Mogens Mortensen i O.H. Fiskeeksport i Hirtshals håper på tilgang til enda mer norsk laks.
Det aller meste av laks som produseres i Norge sendes ubearbeidet til utlandet.
Tollen for sløyd laks i kasser inn til EU-landene er lav, men tollsatsen er høy for bearbeidet varer som fileter. Vi snakker om satser opp mot 25 prosent.
EU-landene kan på sin side bearbeide norsk laks og transportere ferdigprodukter tollfritt tilbake til Norge.
Det har ført til at norske oppdrettsselskaper investerer stort i Danmark og bygger opp egne fabrikker.
Allerede i 2015 laget SINTEF en rapport som viser at Norge eksporterer 1,2 millioner tonn fisk til EU. Det igjen skaper 21.000 arbeidsplasser i EU.
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) organiserer blant annet ansette i fiskeindustrien. Nestleder Jarle Wilhelmsen er skeptisk til Hav Line.
– Myndighetene burde hatt fokus på hvordan verdiskapningen i Norge kan øke, ikke bidra til at arbeidsplasser i det mange kaller Norges fremtidsnæring går ut av landet, sier Wilhelmsen.
NNN har rundt 3000 medlemmer som jobber innen fiskerisektoren, men regner med at bare halvparten av arbeidstakerne er organisert.
I Arbeiderpartiet er bergenspolitikeren Ruth Grung oppdrettspolitisk talskvinne. I vår tok hun initiativ til debatt om laksebåten i Stortinget. Nå tar hun saken opp igjen.
– Skal sjømatnæringen være viktig for Norge, må mest mulig av verdiskapningen skje i Norge. Vi vet at Norge trenger 300.000 nye arbeidsplasser frem mot år 2030. Derfor må vi kunne forvente at sjømatnæringen bidrar til nye, lønnsomme helårsarbeidsplasser, sier Grung.
Hun mener «Norwegian Gannet» bidrar i feil retning for sysselsettingen.
– Et av formålene med akvakulturloven er å øke verdiskapning langs kysten. Det betyr flere, ikke færre arbeidsplasser til Norge, sier Grung.
Aps Ruth Grung. Arkivfoto: Ørjan Deisz/BT
Fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) sier han kommer til å følge spesielt godt med når «Norwegian Gannet» settes i drift.
– Det dreier seg om ett fartøy, og vi vet egentlig veldig lite om disse tingene fordi båten ennå ikke er satt i drift. Det som er viktig for meg å signalisere er at jeg er opptatt av å ha flest mulig arbeidsplasser i fiskerisektoren i Norge, sier Nesvik.
Han påpeker at «Norwegian Gannet» kan ha miljøfordeler.
– Men skal oppdrettsnæringen ha troverdighet i distriktskommuner som avsetter areal til oppdrett, så må næringen også skape arbeidsplasser der, sier Nesvik.
– Vil du som fiskeriminister jobbe for lavere tollsatser slik at mer av laksen kan bearbeides i Norge?
– Toll er finansministerens ansvar, men jeg vil i samtaler med mine utenlandske kolleger jobbe for bedre markedsadgang for norsk sjømat. Vi jobber kontinuerlig for bedre markedsadgang, sier Nesvik.
Den utflyttede nordmannen Ole Hatlebakk er fiskeeksportveteran i Hirtshals. Han har bygget opp salgs- og produksjonsbedriften O.H. Fiskeeksport øst for sentrum, vegg i vegg med to andre fiskeforedlingsselskaper.
Han har i mange år tjent gode penger på bearbeiding og videresalg av norsk laks, og i tillegg noe fra Færøyene og laks produsert på land i Danmark.
Selskapets spesialitet er salg av fiskefileter, med vakuumpakkede fileter og porsjoner.
Produksjonen går i ett skift, men kan økes til to skift dersom det er råstoff nok.
– Det blir kanskje noen færre arbeidsplasser i Norge, men de norske laksepakkeriene vil aldri forsvinne helt. Det som nå skjer er innovasjon og ny teknologi. For utviklingen kan aldri stoppes, sier Hatlebakk.
O. H. Fiskeeksport tror produksjonen øker når «Norwegian Gannet» settes inn i drift.
– Også i Danmark pleier vi å si at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Sitter man nær på en suksess, får man også selv en del av suksessen, håper Hatlebakk.
Les også: Her blir slaktebåt-teknologien forbetra i rekordfart
Onsdag var en stor dag. Ikke bare for rederfamilier, direktører og verftsansatte. Store deler av den nordspanske småbyen Zumaias 9.800 innbyggere var møtt opp for å feire begivenheten, skriver iLaks.no.
16. mai ble nemlig slaktebåten «Norwegian Gannet» døpt.
Bakgrunn: Komboen med slakt og frakt skal spare veiene for 7000 trailere
Historisk
Dette var også en historisk dag for verftet Astilleros Balencia S.A. som ligger i bunnen av Biscayabukten. Etter nesten 20 måneder, har 94 meter lange «Norwegian Gannet» vokst ut av slippen og skulle sjøsettes. I Spania vies sjøsetting stor oppmerksomhet.
– «Norwegian Gannet» er bygg nummer 409 på dette tradisjonsrike verftet etablert i 1921, og dette er den største båten verftet har bygget, forteller rederidirektør Carl-Erik Arnesen til iLaks.
Hav Line Gruppen, som Arnesen leder, har store ambisjoner for 4.000-tonneren som etter planen skal settes i drift på seinsommeren.
Tidevann
Det har vært travle dager forut for sjøsettingen, med maling, rydding og nedrigging av stilas. Båten ble sjøsatt klokken 18:00, da tidevannet sto høyest.
– Seremonien var høytidelig med representanter for spanske myndigheter, innbudte gjester, over hundre verftsarbeidere samt store deler av befolkningen i Zumaia samlet langs elvebredden, sier Arnesen.
Visjoner
Tilstede ved dåpen var eierfamiliene Sekkingstad og Haugland. Under seremonien ble familiene berømmet for sine visjoner og initiativ i forbindelse med Hav Line-metoden, som skal løse en rekke av næringens utfordringer med transport av laks.
Før champagneflasken dundret i skutesiden, var både norsk folkemusikk og opptreden med baskisk folkedans med tromme og fløyte, hvor en danser i folkedrakt danset til ære for båtens gudmor. Kristin Sandberg hadde fått æren av å være gudmor, og døpte båten med champagne, før den skled ut i elven Urola til jubel fra de tilstedeværende.
Avansert
På dåpsfesten fremhevet Arnesen den gode kvaliteten på arbeidet utført av verftet. Med sine nesten 100 år fremstår dette verftet som topp moderne og velutstyrt og må være blant de beste i Spania, mener han.
Verkstedsindustrien i dette området i Nord-Spania er et cluster med svært avanserte bedrifter som også skipsverftene har glede av.
