I oppslag i media har det blitt påstått at Ptil er for passive når det gjelder tilsyn med dykkerfartøy på norsk sokkel. Framstillingen er uryddig og unyansert. Vårt ansvarsområde er klart definert, og vi fører tilsyn i tråd med regelverket og de fullmakter vi er delegert.
I 2016 blei det ikkje rapportert om hendingar personskade, men eitt tilløp til faresituasjon ved mettingsdykking i samband med petroleumsverksemd. Det har vore relativt få personskadar knytt til mettingsdykking i denne verksemda dei siste 25 åra.
Petroleumstilsynet (Ptil) hadde torsdag ettermiddag invitert til dialogmøte med oljenæringen om den negative utviklingen i sikkerheten de siste par årene.
– 2016 var et krevende år. Vi ser ikke at selskapene tar ut sikkerhetsforbedringer mens en gjør store endringer, sier Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet (Ptil), ifølge Stavanger Aftenblad.
Alvorlige hendelser
I april i fjor så Petroleumstilsynet at sikkerhetsutviklingen gikk i feil retning. Endelige tall for 2016 er ikke klar, men Ptil gransket åtte alvorlige hendelser i fjor, mot ni året før.
Tre gasslekkasjer
To branne
To brannkontrollhendelser
En alvorlig personskade
– Haster å snu trenden
«Trenden skal snus» er tema for tilsynet med norsk oljeindustri i 2017. Ptil stiller krav og har forventninger til næringen.
Les også: Bekymringsboom blant oljearbeidere
– Mange er enig i tema vårt, men det gjelder ikke dem. Det er et problem, mener Myhrvold.
– Store endringer skjer raskt
En faglig gruppe gjorde flere bekymringsfulle funn etter å ha samlet inn informasjon og data om industrien.
– Veldig mye bunnet i de veldig omfattende omstillingsprosessen. De skjer på land og i havet, endringene er komplekse og de skjer parallelt med en utvikling der selskapene har en endret retorikk, ifølge Elisabeth Lootz i Ptil.
Ambisjonene for helse, miljø og sikkerhet er senket, hevder Ptil.
Fra dialogmøtet i Stavanger. Foto: Rune Vandvik
Fra 12 meldinger i 2014, via 20 i 2015 kom det inn 36 meldinger.
– Vi har ikke hatt så mange bekymringsmeldinger før, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet (Ptil) til Stavanger Aftenblad.
Til NTB sier Brundtland at en bekymringsmelding sjelden er knyttet til hendelser, men gjerne er forhold en person har tatt opp internt og opplever at de ikke når fram med.
– Tidligere kom de gjerne fra en person som meldte om ett forhold i ett selskap, men nå ser vi at det gjerne kan være flere og mer komplekse forhold som kan være på bransjenivå, sier hun.
Alvorlighetsgraden er også endret. Der sakene tidligere gjerne gikk direkte på arbeidsforhold, rapporteres det nå mer om forhold som gjelder storulykker, forteller Brundtland.
Sikkerheten
Sikkerhetsnivået på norsk sokkel er høyt, og utviklingen har vært positiv siden tidlig på 2000-tallet og fram til i fjor, sier Brundtland.
– Sikkerhet er ferskvare, vi kan aldri lene oss tilbake. Derfor er det krav til selskapene i regelverket om kontinuerlig forbedring av sikkerheten. Vi maner næringen til å ta tak gjennom en felles dugnad, sier Brundtland.
Andre nestleder og HMS-ansvarlig i arbeidstakerorganisasjonen Safe, Roy Erling Furre, sier tallene fra Ptil stemmer godt med signalene fagforeningen har fått. Han mener det ikke lenger er trygt for arbeiderne på norsk sokkel.
– Med alvorlighetsgraden i hendelsene, både på landanlegg og offshore, har vi mistet den tryggheten vi har hatt, sier Furre til NTB.
“Trenden skal snus”
Ptils motto for 2017 er “Trenden skal snus”, noe som ikke alene er basert på økningen i antallet bekymringsmeldinger, men også på utviklingen over tid, synspunkter og summen av alvorlige saker.
Det er tre temaer som får oppmerksomhet i 2017: Partssamarbeid, robusthet og standardisering.
Brundtland sier til Stavanger Aftenblad at de ser en negativ utvikling i topartssamarbeidet og får flere bekymringsmeldinger om det enn tidligere.
– Denne økningen kan være et tegn på at partssamarbeidet ikke fungerer så bra som det skal. Alle selskaper skal legge til rette for varslinger internt, sier Brundtland til NTB.
Partssamarbeid
Også Furre tror et økt press på partssamarbeidet kan være en årsak til at det er flere bekymringsmeldinger.
– Kostnadskutt og nedbemanninger er nok en faktor, men en stor årsak er også at innspillene fra arbeidstakerne ikke blir tatt hensyn til. Folk føler at de ikke når fram når de tar opp saker med ledelsen, så da ser de ingen annen utvei enn å gå til myndighetene, sier han.
Brundtland i Ptil sier de ikke har noen direkte tall som viser at nedbemanninger svekker sikkerheten.
I 2016 satte arbeidsminister Anniken Hauglie (H) ned en arbeidsgruppe som skal se på HMS-tilstanden i næringen.
– Alvorlig
Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass sier de tar den økende bekymringen på dypeste alvor.
– Jeg har ikke lyst til å spekulere om hva som ligger bak, men det er klart at det er alvorlig at det er et høyt antall bekymringsmeldinger. Sikkerhet er førsteprioritet, og det innbefatter også opplevd sikkerhet, sier informasjonssjef Maiken Ree i Norsk olje og gass.
Om partssamarbeidet sier Ree at de opplever at på bransjenivå er dialogen til stede, og at de etablerte kanalene fungerer etter hensikten.
Ptil-direktør Anne Myhrvold krever at petroleumsnæringen får sikkerhetsutviklingen tilbake på rett spor. - Ord må bli til handling. Den negative utviklingen skal snus, og vi har dårlig tid.
