Anne Myhrvold har fått forlenget sitt åremål som sjef for Petroleumstilsynet (Ptil). Myhrvold har ledet tilsynet siden 2013 og blir nå sittende til 2025.
Hennes nåværende åremål går ut 1. mai.
– Myhrvold har i sin første åremålsperiode bidratt til å utvikle og profesjonalisere Petroleumstilsynet i takt med utviklingen. Hun er en faglig solid og utviklingsorientert leder som evner å skape de nødvendige samarbeidsrelasjonene, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en melding.
Utnevnelsen skjedde i statsråd på fredag.
I Riksrevisjonens svært kritiske rapportom Petroleumstilsynet (Ptil) kommer det fram at statsadvokatene etter 1986 har gitt 60 forelegg for kritikkverdige forhold i oljenæringen. Men ingen av disse foreleggene kom som følge av en politianmeldelse fra Ptil, skriver Stavanger Aftenblad.
Tilsynet har nemlig aldri politianmeldt noe som helst. Også politiet er overrasket.
«Kunne vært unngått»
Dette står i Riksrevisjonens rapport:
«Sør-Vest politidistrikt opplever at de noen ganger kommer for sent på banen, og at dette kanskje kunne vært unngått dersom saken var anmeldt av Petroleumstilsynet.»
– Hvorfor har Ptil aldri politianmeldt noen saker til politiet gjennom alle disse årene?
– Selv om det ikke har vært noen formelle politianmeldelser fra vår side, så har vi et svært tett og godt samarbeid med politietaten, sier Anne Myhrvold til Aftenbladet.
Har hatt effekt
Hun mener at Ptil sine pålegg og kritiske innvendinger til oljenæringen har hatt god effekt i det fleste tilfellene.
– Det er jo også slik at dersom vi politianmelder, så overfører vi den videre behandlingen og etterforskningen av saken til politiet. Fra vår side er det ofte ønskelig å gjøre dette selv. Men for all del, jeg utelukker ikke at vi i framtiden vil politianmelde forhold der vi mener at det er nødvendig. En anmeldelse er et av verktøyene vi har, og vi har varslet at vi er beredt til å bruke dem alle.
Vanskelige år
Myhrvold minner om at det har vært noen vanskelige år for oljenæringen i det siste.
– Er det av hensyn til oljeselskapene at dere ikke har politianmeldt noen?
– Slett ikke. Hovedforklaringen er at andre framgangsmåter har vært mer relevante, og også effektive.
– Allerede Engen-rapporten i 2013 ga signaler om at Petroleumstilsynet burde bruke kraftigere virkemidler, og tilsynet sa at det ville skje. Er det ikke da lettvint at dere gjentar det samme budskapet i dag, mange år seinere?
– Signalene fra den gang ble fulgt opp av oss, blant annet i tilsynet med Goliat. Nå har vi fått enda sterkere signaler om å skjerpe praksisen, og det tar vi alvorlig, sier Myhrvold.
– Vi er i tettere oppfølging av selskapene, når det gjelder avvik, vi har gitt flere pålegg og vi jobber mye med å vurdere hvordan tilsynene våre skal gi effekt, sier Myhrvold til Aftenbladet.
Bakgrunnen, sier hun, er at stortingsmeldingen om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen, som kom i fjor vår, slo fast mye av det samme.
Riksrevisjonren med sterk kritikk av Petroleumstilsynet
– Hvordan kommenterer du kritikken i rapporten?
– Riksrevisjonen vurderer deler av vår tilsynspraksis og retter kritikk på flere punkter. Det tar vi på alvor. Samtidig er rapporten bygget på fire dybdestudier og er sånn sett ikke dekkende for alt vi gjør. Når vi skal vurdere arbeidet vårt, er det viktig at vi ser det opp mot alt vi gjør.
– Er det noe i rapporten som overrasker deg?
– Nei, og vi har jo også sett utkast underveis i arbeidet.
– Er det konklusjoner eller anbefalinger her du er uenig i?
– Nei, det er ingen jeg er uenig i, og vi er i gang med å jobbe med disse tingene.
Mener selskapene har hovedansvaret
– Riksrevisjonen påpeker at Ptil ikke avdekker alvorlige sikkerhetsutfordringer. Hvordan kommenterer du det?
– I de tilfellene Riksrevisjonen peker på viser det seg at enkelte forhold ikke er avdekket av oss. Samtidig er det helt avgjørende at selskapene gir oss den informasjonen vi skal ha. Sikkerheten er deres ansvar, vårt ansvar kommer i tillegg, sier Myhrvold.
– Riksrevisjonen påpeker også at Ptil ikke bruker reaksjonsmidler når det er behov for det?
– Vi har tatt det signalet, også fordi det kom i stortingsmeldingen. Vi har gitt flere pålegg den siste tiden.
– Det blir også kritisert at Eni fikk samtykke til å ta i bruk Goliat-plattformen før den var sikkerhetsmessig forsvarlig?
– Goliat har vært et krevende prosjekt, både for operatørene og for oss. Mange uvanlige virkemidler er tatt i bruk og vi har startet et prosjekt som gjelder utbyggingene av Goliat, Ivar Aasen og Aasta Hansteen, for å få ytterligere læring, sier Myhrvold.
Hun mener Goliat er en så spesiell sak at den verken er representativ for norsk petroleumsnæring generelt eller for tilsynets virksomhet.
– Men er du enig i at dette samtykket ikke skulle vært gitt?
– Jeg kan se at vi ga samtykke basert på informasjon vi fikk fra Eni og Statoil. I ettertid ser vi at den informasjonen ikke var riktig. Først og fremst er dette selskapenes ansvar, men vi må sørge for å verifisere de data vi får.
Frykter ikke for jobben sin
I en pressemelding gir hun ellers Riksrevisjonen rett i at Ptil kan ha unnlatt å bruke såkalte reaksjonsmidler i tilfeller der det har vært behov for det.
– Frykter du at denne rapporten kan gi direkte følger for deg eller andre i ledelsen i Ptil?
– Vi er på ballen og jobber med forbedringspunktene, og tenker å fortsette med dét. Vi er godt i gang.
Klar marsjordre fra statsråden
Anniken Hauglie har klar marsjordre til Anne Myhrvold og Petroleumstilsynet:
– Tilsynet skal bli hardere i klypa, være sterkt og tydelig og ta i bruk hele bredden av virkemidler der det er nødvendig. De skal også etterprøve at avvik og pålegg blir fulgt opp, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en uttalelse.
Hun understreker at det er næringens selv som er ansvarlig for sikkerheten på norsk sokkel.
I juni varslet Petroleumstilsynets (Ptil) sjef Anne Myhrvold at tilsynet planla en større gjennomgang av feltutbygginger på norsk sokkel.
Fakta
Goliat
Oljefelt i Barentshavet, om lag 85 kilometer nordvest for Hammerfest
Verdens nordligste oljefelt til havs
Satt i produksjon våren 2016
Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder og var flere år forsinket
Eni Norge (snart Vår Energi) er operatør
Equinor er partner
Nå er det klart hvilke tre felt som skal granskes. Det er Goliat i Barentshavet, Aasta Hansteen i Norskehavet og Ivar Aasen i Nordsjøen. Hele felthistorien fra leting til produksjon skal gjennomgås.
– Vi har sett på en rekke kriterier for å finne ut hvilke utbygginger vi kan lære av. Disse tre oppfylte kriteriene best, sier Myhrvold til Sysla.
Ny Goliat-sjef mener prosjektet har fått ufortjent hard kritikk
Fakta
Aasta Hansteen
Gassfelt i Norskehavet, 320 kilometer vest for Bodø
Plattformen ble installert i vår, om lag ett år forsinket. Produksjonen skal etter planen starte før nyttår
Feltet ligger på 1300 meters dyp
Bygget ut med en såkalt Spar-plattform, som er den første i sitt slag på norsk sokkel
Equinor er operatør
Wintershall, OMV og ConocoPhillips er partnere
Hun understreker at det ikke er snakk om en skandalegransking, selv om Goliat-saken er den direkte årsaken til at den settes i gang. Negative erfaringer blir sentrale, men også positive skal fram i lyset. Målet er å lære mest mulig om hva som må gjøres for at framtidige prosjekter skal gå på skinner.
– Derfor var det viktig å sørge for bredde i valget av utbygginger. Vi skal finne ut hva som har gått galt, men vi ønsker også å få fram hva som har fungert, forteller Ptil-sjefen.
Skandale og suksess
Erfaringene med de tre valgte utbyggingene har nemlig vært varierte:
Goliat er kjent som en av de største skandalene i norsk oljehistorie. Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og plattformen var flere år forsinket fra verftet i Sør-Korea. Feltet ble satt i produksjon våren 2016, men hadde betydelige problemer også etter oppstart. Eni Norge er operatør, men snart tar det nye selskapet Vår Energi over.
Aasta Hansteen kom på plass i Norskehavet tidligere i år. Produksjonen starter etter planen i desember, et drøyt år forsinket. Også denne plattformen ble bygget i Sør-Korea. Prosjektet ble noen milliarder dyrere enn planlagt på grunn av svak kronekurs. Equinor er operatør.
Ivar Aasen-feltet startet produksjonen på julaften i 2016, i henhold til utbyggingsplanen. Plattformen ble bygget i Singapore. Aker BP er operatør.
Fakta
Ivar Aasen
Olje- og gassfelt i Nordsjøen, om lag 175 kilometer vest for Karmøy
Kom i produksjon 24. desember 2016
Olje og gass transporteres til den nærliggende Edvard Grieg-plattformen, der det blir prosessert
Aker BP er operatør
Equinor, Spirit Energy, Wintershall, Neptune, Lundin og Okea er partnere
Ikke mål å kritisere
Bakgrunnen for prosjektet er at regjeringen i april la fram en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. I meldingen fikk Ptil blant annet i oppdrag å ta lærdom fra store utbygginger.
Både tilsynets og oljeselskapenes roller blir en del av granskingen.
– Hva har vi gjort riktig og hva kunne vi gjort for å forhindre ting som har gått dårlig? Det gjelder både oss og selskapene, sier Myhrvold.
Goliat – historien om skandalefeltet
Det er konsulentselskapet Acona som skal gjennomføre granskingen og levere rapporten. Etter planen skal resultatet være klart neste sommer.
– Vi skal studere all tilgjengelig informasjon og ha møter og intervjuer med personer som har vært involvert i prosjektene, sier Bengt Hope, som er leder for feltutvikling i Acona.
Seks personer innen ulike fagfelt jobber nå med utredningen.
– Dette er ikke en vanlig jobb for oss, verken i omfang eller type. Vi er stolte over å ha fått oppdraget. Målet med undersøkelsen er ikke å rakke ned på noen aktører, men å lære for framtiden, sier Hope.
Allerede i gang
Eni og Equinor imøteser granskingen.
– Vi stiller oss positive til utredningen og vil bidra med kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Erfaringsoverføring på tvers av selskaper er en viktig del av forbedringsarbeidet som hele tiden pågår i næringen. Dette er spesielt viktig innen helse, miljø og sikkerhet. Vi har allerede innledet samarbeid med Acona, og ser fram til sluttrapporten neste sommer, forklarer informasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.
– Vi tror gjennomgangen av feltutbyggingene vil kunne gi læring til hele industrien. Vi vil legge til rette for at Ptil får tilgang til nødvendig informasjon fra Aasta Hansteen-prosjektet. Det blir nyttig å få konklusjonene, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Goliat-skandalen er den direkte årsaken til at granskingen er satt i gang. Foto. Fredrik Refvem.
Håper selskapene lytter
Hilde-Marit Rysst leder fagforeningen Safe. Også hun er fornøyd med at feltutbyggingene nå skal kartlegges.
– Det er veldig positivt. Vi har etterspurt gode granskinger av utbyggingene. Så håper jeg næringen tar til seg det som kommer fram oppi alt snakket om kostnader og effektivisering, sier Rysst.
Hun mener det er riktig at det også skal ses på hva som fungerer i utbyggingsprosesser.
– Jeg tror vi har behov for å lære også av det som går godt. Vi i fagforeningene snakker jo ofte om hvor bra det norske er. Da er det bra å sette fingeren på nøyaktig hva dette er og vise det fram, sier Rysst.
Onsdag ble Petroleumstilsynets (Ptil) årlige topplederkonferanse arrangert i Stavanger. Den første oljesjefen som gikk på scenen, var Kristin F. Kragseth. Hun blir snart øverste leder i det nye selskapet Vår Energi, som er en fusjon mellom Eni Norge og Point Resources.
Fakta
Vår Energi
Nytt olje- og gasselskap
Fusjon mellom Eni Norge og Point Resources
Eies av Eni (69,9 %) og Hitecvision (30,4 %)
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel
Operatør på feltene Goliat, Ringhorne, Jotun og Balder
Daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter
Eierandeler i 10 prosjekter under utvikling
Fusjonen skal være i mål i desember
Dermed blir hun også ansvarlig for skandalefeltet Goliat i Barentshavet, som i dag er operert av Eni. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet for milliardsprekker, forsinkelser og tekniske feil.
Bedre enn før
Kragseth mener kritikken tidvis har vært ufortjent tøff.
– Forbedringsarbeidet Eni har gjort på Goliat de siste årene er imponerende, men det reflekteres ikke alltid i media. Jeg besøkte nylig feltet og ble imponert over anlegget, sikkerheten og stoltheten de ansatte har, til tross for at de rett og slett har fått mye dritt, sier hun til Sysla.
– Det er klart at mye ikke har vært bra på Goliat, men man må også erkjenne at det har vært en framgang. Så må vi fortsette den trenden som Vår Energi, legger hun til.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Kragseth understreker at hun mener det er riktig at det settes lys på det som går galt.
– Det er viktig med oppmerksomhet rundt alt som ikke går bra, enten det er på Goliat eller andre steder. Det er den eneste måten vi kan bli bedre på. Det er proporsjonene av kritikken jeg er opptatt av. Goliat har på mange måter blitt et symbol på alt som ikke er bra i oljenæringen, og der er jeg veldig uenig, sier hun.
Goliat-plattformen. Foto: Fredrik Refvem.
– Særdeles krevende
Roy Erling Furre er forbundssekretær i fagforeningen Safe. Han er ikke enig i at kritikken har vært ufortjent hard.
– Det ser ikke sånn ut. Goliat har hatt alvorlige problemer, og kritikken har vært berettiget. Jeg håper Vår Energi som ny operatør kan være med på å sørge for at ting fortsetter å gå i riktig retning, sier Furre.
Også Ptil-sjef Anne Myhrvold mener det er naturlig at Goliat har vært i søkelyset.
– Goliat og Eni har hatt store utfordringer med sikkerhet, samarbeid og tekniske forhold. Det har vært en særdeles krevende situasjon. Slikt gjør at man får oppmerksomhet, sier Myhrvold, som understreker at Eni har tatt tak i situasjonen.
Varsler mer kontroll
Før sommeren viste Aftenbladet over flere artikler hvordan Eni ikke holdt sine løfter til norske myndigheter. For der lovnaden var at en ferdig plattform skulle ankre opp utenfor Hammerfest, var realiteten noe helt annet:
Goliat var full av feil, noen av dem farlige for en plattform i produksjon. I tillegg ble en rekke feil slettet fra datasystemene. Eni rapporterte også til Petroleumstilsynet om feil som var ordnet, men som viste seg ikke å være det ved nærmere ettersyn.
På gårsdagens konferanse ble Ptils hovedtema for 2019 presentert. Temaet er de tre ordene “Sikker. Sterk. Tydelig.” Ifølge Myhrvold blir en av de konkrete endringene at Ptil framover i større grad skal kontrollere at oljeselskapene gjør noe med de forholdene de får beskjed om å utbedre.
– Vi vil sjekke at selskapene faktisk gjør det de får beskjed om. Når vi påviser avvik, er det uakseptabelt hvis selskapene ikke gjør noe med det. Det har vi konkrete eksempler på, sier Myhrvold, og peker på nettopp Goliat-saken som et slikt tilfelle.
– Men vi har også sett andre eksempler, sier hun.
Arne Sigve Nylund, som er Equinors konserndirektør for norsk sokkel, mener det er positivt at Ptil i større grad skal kontrollere at påleggene følges opp.
– Det er bra at de sjekker at ting blir gjort. Det skjerper alle operatørene, og det tror jeg vi har godt av, sier Nylund.
Anne Myhrvold snakker med Equinors Arne Sigve Nylund. Foto: Kristian Jacobsen
Mange nykomlinger
Vår Energi er ikke den eneste nye aktøren på norsk sokkel. De siste årene har det vært en trend at utenlandske giganter selger seg ned eller ut, og at det kommer inn nye selskaper. Samtidig har det vært flere fusjoner. Aker BP og Neptune Energy er to andre eksempler på nye operatører.
Ptil følger slike nykommere tett.
– Nye aktører er ikke et problem i seg selv. Alle må gjøre jobben når det gjelder sikkerhet, enten de er ferske eller erfarne. Samtidig ser vi at mange av de nye aktørene er i stor omstilling, at de bruker nye systemer og har andre eiere. Derfor har vi behov for å se hvordan de hpndterer sikkerheten, sier Anne Myhrvold.
– Bra for norsk sokkel med aktører som utfordrer Equinor
Kristin F. Kragseth mener det er naturlig at nye aktører blir satt under lupen.
– Det synes jeg er på sin plass. Ptil må sikre at integrasjonsprosessen går som den skal, at nye systemer fungerer tilfredsstillende og at de ansatte blir hørt og involvert. Vi hadde ikke ventet noe annet.
– Hvordan merker dere det?
– Gjennom et høyere antall tilsyn. Det gir naturlig en ekstra belastning på organisasjonen, men samtidig er Ptil forståelsesfulle dersom vi for eksempel ber om en utsettelse. God dialog er nøkkelen.
Foruten Goliat blir Vår Energi operatør på feltene Balder, Jotun og Ringhorne.
– Jeg har understreket at våre egenopererte felt har førsteprioritet. Der skal det være nok kompetanse og kapasitet. Vi har ikke råd til å feile med disse feltene.
Ifølge Kragseth går fusjonsprosessen som planlagt. Det betyr at den skal sluttføres i desember. Vår Energi blir det fjerde største selskapet på norsk sokkel.
Myhrvold mener ikke situasjonen i bransjen nå er sånn at pålegg fra Petroleumstilsynet ikke blir tatt alvorlig av oljeselskapene.
– Nei, det er ikke vår erfaring. Selskapene kan ikke velge bort å følge pålegg vi gir. De må hele tiden jobbe for å være i samsvar med regelverket, og det er noe de tar alvorlig. Og vi følger opp, sier hun til Aftenbladet.
At tillitsvalgte og verneombud nå har så liten tro på Petroleumstilsynet at de lurer på om det er noen vits i å ta kontakt, gjør henne bekymret.
– Ja, jeg synes det er bekymringsfullt å høre sånne kommentarer via media. Vi er opptatt av samarbeid mellom partene, og det er noe vi har satt høyest på vår agenda i år. Vi er avhengig av å ha en tett og god dialog, også med verneombud og tillitsvalgte, og vi oppfordrer til mer direkte dialog så vi kan forstå hva som foregår. Og det har vi også, vi har møter med fagforeninger og verneombud jevnlig og i våre tilsyn har vi alltid samtaler med verneombudene, sier hun
Myhrvold understreker at for henne er partssamarbeidet mellom ulike aktører i oljebransjen – ansatte, bedrifter og myndigheter – en bærebjelke i industrien.
– Vi har ulike roller. Men vi må få samarbeidet til å fungere for å unngå ulykker og skader, så vi kan ha en forsvarlig industri.
– Har de rett i kritikken av Petroleumstilsynet?
– Vi har forskjellige oppfatning av noen enkeltsaker, men det er viktig å trekke frem at det i mange saker samarbeides godt.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
– Jeg kan bekrefte at vi har besluttet å sette i gang en undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet, og at den etter planen vil bli levert Stortinget og offentliggjort høsten neste år, bekrefter Stein Morch i Riksrevisjonen overfor Stavanger Aftenblad.
Petroleumsdirektør Anne Myhrvold sier hun er positiv til Riksrevisjonens initiativ, og at det trolig vil være ting som kan forbedres.
– Det skal foretas en forvaltningsrevisjon, ikke det vi kaller en granskning, noe vi er positive til fordi dette vil bidra til læring og forbedring, sier hun til NTB.
Alvorlige saker
Både fagforeningen Industri Energi og Bellona har krevd en gransking, men det er Riksrevisjonen som på eget initiativ har bestemt at en undersøkelse av Petroleumstilsynet er nødvendig.
Etter det Aftenbladet kjenner til, er det en rekke graverende saker som har ført til at Petroleumstilsynet granskes. Tilsynet fikk blant annet kraftig kritikk for behandlingen av granskingen etter dødsulykken på boreriggen COSL Innovator 30. desember 2015. En person omkom den gang da en bølge skylte inn gjennom lugarvinduet hvor han oppholdt seg.
– Sakene er godt håndtert
Anne Myhrvold sier tilsynet ennå ikke har fått beskjed om hvilke saker som skal undersøkes, og at hun derfor ikke vil kommentere enkeltsaker. Hun understreker likevel at hun mener sakene som omtales i Aftenbladet, er blitt håndtert på en god måte.
– Det er gjennomført en rekke tilsyn, og det er gitt pålegg i mange saker. Likevel er det læringspunkter og ting som kan forbedres. Vi har jo gjennomgått alt dette internt, men det er også fint å få en ekstern instans til å se på det, sier hun.
Riksrevisjonen har allerede hatt møter med Petroleumstilsynet, og de har fått tilsendt dokumenter i forbindelse med forundersøkelsene som er gjort.
– Når det er klart hvilke områder eller saker som skal gjennomgås, vil vi selvsagt stille med personell som svarer på spørsmål og levere de dokumenter som er ønskelig, sier Myhrvold.
Kritisk Bellona
Frederic Hauge i Bellona mener beslutningen om å granske Petroleumstilsynet er dramatisk for norsk oljeforvaltning. Han sier til NTB at Riksrevisjonen må ha funnet alvorlige ting når den går til det skrittet å granske Petroleumstilsynet og direktør Anne Myhrvold.
Han mener Petroleumstilsynet som tilsynsorgan er helt ute av kontroll, hvor oljebransjen selv har fått altfor stort spillerom overfor et svakt tilsyn.
Tall om varsling er ingen lystig lesning. Tall fra 2016 viser at én av fire varslere opplevde at det de gjorde, fikk konsekvenser, skriver Aftenbladet.
Tidligere hovedvernombud Runar Kjørsvik ved Shells gassanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal er ikke i tvil om at konsekvensen for ham som varsler, var at han mistet jobben.
Under Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynets felles seminar om varsling onsdag, tok Kjørsvik ordet i salen.
– Dere sier at gjengjeldelse mot varslere må løses i linja i selskapene. Det er ganske utopisk å tro at det skal skje. Så er alternativet å gå til retten, fordi gjengjeldelse er ulovlig. Det er en kjempebelastning for den det gjelder. Men hverken Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet tar ansvar for varsleren, sier Kjørsvik.
Shell har tidligere avvist at oppsigelsen av Kjørsvik – en tvist som endte med et forlik – har noe med hans rolle som hovedvernombud å gjøre.
Refset og irrettesatt
For begge tilsynene er det klart at varslingsreglene i lovverket skal styrke ansattes ytringsfrihet og styrke vernet av varslerne. Men samtidig har ikke de myndighet når det gjelder forbudet om gjengjeldelse mot varslere.
Tall som forsker Anne Mette Ødegård fra FAFO viste på Petroleumtilsynets varsler-seminar onsdag, viser at utviklingen går feil vei hvis man ønsker et sterkt varslervern i Norge:
Færre oppnår endringer.
Færre ville varslet igjen.
Flere mottar represalier.
Flere begrunner manglende varsling med frykt for represalier.
– Vi vet ikke hvorfor utviklingen går feil vei. Men omstilling og midlertidige ansettelser er noe av forklaringen, sier Ødegård.
Tallene har hun fra en TNS Gallup-undesøkelse fra 2016. De viser at én av fire varslere forteller at de opplevde sanksjoner i etterkant. Flest svarer at de ble refset og irettesatt (29 prosent) og at de ble fratatt arbeidsoppgaver (23 prosent). Fire prosent svarer at de ble sagt opp som følge av at de varslet.
– Ikke vårt ansvar
Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet viser til at selv om FAFO-tallene ikke er hentet fra oljebransjen, tror hun ikke det er noen grunn til å tro at utviklingen er annerledes her.
– Hva er din reaksjon på kritikken mot tilsynet fra Kjørsvik?
– Det er lett å forstå belastningen med å varsle, og at dette er vanskelig. Jeg ser at det er et gap mellom hva vi har mulighet til å gjøre, og forventningene varslere har. Vi kan ikke gå utover vår rolle og våre hjemler og gå inn i konfliktsaker og dømme hva som er riktig og galt, sier Myhrvold.
Antall bekymringsmeldinger til Petroleumstilsynet har økt de siste årene, fra 12 i 2014, til 20 i 2015, 30 i 2016 og ni så langt i år.
– Strengere lov
For nestleder Roy Erling Furre i fagforbundet Safe er det liten tvil om at Kjørsviks historie er et tydelig eksempel på at varslere har veldig dårlig vern i Norge i dag- og at varsling er en risikosport.
– Noe må skje. Etter oljekrisen ser vi at bedriftene er blitt mye mer aggressive, og konfliktene har økt kraftig. Ingen tar hånd om varsleren, så her må Stortinget vedta mye strengere lover, sier Furre.
Petroleumstilsynet (Ptil) hadde torsdag ettermiddag invitert til dialogmøte med oljenæringen om den negative utviklingen i sikkerheten de siste par årene.
– 2016 var et krevende år. Vi ser ikke at selskapene tar ut sikkerhetsforbedringer mens en gjør store endringer, sier Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet (Ptil), ifølge Stavanger Aftenblad.
Alvorlige hendelser
I april i fjor så Petroleumstilsynet at sikkerhetsutviklingen gikk i feil retning. Endelige tall for 2016 er ikke klar, men Ptil gransket åtte alvorlige hendelser i fjor, mot ni året før.
Tre gasslekkasjer
To branne
To brannkontrollhendelser
En alvorlig personskade
– Haster å snu trenden
«Trenden skal snus» er tema for tilsynet med norsk oljeindustri i 2017. Ptil stiller krav og har forventninger til næringen.
Les også: Bekymringsboom blant oljearbeidere
– Mange er enig i tema vårt, men det gjelder ikke dem. Det er et problem, mener Myhrvold.
– Store endringer skjer raskt
En faglig gruppe gjorde flere bekymringsfulle funn etter å ha samlet inn informasjon og data om industrien.
– Veldig mye bunnet i de veldig omfattende omstillingsprosessen. De skjer på land og i havet, endringene er komplekse og de skjer parallelt med en utvikling der selskapene har en endret retorikk, ifølge Elisabeth Lootz i Ptil.
Ambisjonene for helse, miljø og sikkerhet er senket, hevder Ptil.
Fra dialogmøtet i Stavanger. Foto: Rune Vandvik
