Det har vært vårflom flere steder på Østlandet den siste tiden, og det fører vanligvis til lavere strømpriser ettersom vannkraften da produserer for fullt. Slik har det ikke gått så langt i år. Strømprisen er like høy som i vinter. – Snøsmeltingen fyller opp kraftmagasinene. Økningen i fyllingsgrad var forventet, og vil ikke føre til at strømprisen synker veldig mye, sier vassdrags- og...
Source
NVE forteller på sin hjemmeside at Per Sanderud er nominert som Norges styremedlem i Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) i London. Som en følge av det har han i dag sagt opp stillingen som vassdrags- og energidirektør.
Fra 1. juli vil Anne Britt Leifseth fungere som NVE-sjef inntil ny er utnevnt.
Den totale fyllingsgraden i kraftmagasinene lå omtrent på normalen ved årsskiftet, men sank kraftig i løpet av første kvartal. NVE forteller i en pressemelding at ved utgangen av kvartalet lå fyllingsgraden 8,8 prosentpoeng under normalt, og spesielt i Midt-Norge var ressurssituasjonen knapp.
– Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad ved utgangen av første kvartal som i år, kommenterer Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.
Også i resten av landet har kalde temperaturer og lite nedbør påvirket fyllingsgraden.
– Størsteparten av nedbøren kom i lavlandet i Sør-Norge, i områder uten store kraftmagasiner, fortsetter Sanderud.
Det kalde været bidro til en økning i kraftforbruket. I Norge endte forbruket på 42,1 TWh, noe som var 2,8 TWh høyere enn samme kvartal året før. Til tross for mindre nedbør, økte produksjonen i norske vannkraftverk.
Totalt sett hadde Norge en nettoeksport i første kvartal. Imidlertid har Norge nå hatt fem uker på rad med nettoimport. Dette henger sammen med kaldt vær, en knapp ressurssituasjon i deler av landet og relativt høy vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark.
– Dette viser viktigheten av at Norge er forbundet med resten av Europa via mellomlandsforbindelser. Da kan vi importere den kraften vi har behov for når det er lite tilgjengelig vannkraft her til lands, sier Sanderud.
Kraftprisene i Norge lå rundt 25 prosent høyere sammenlignet med samme kvartal året før.
NVE oppsummerer rapporten slik:
Lave temperaturer og lite nedbør
Kaldt vær bidro til økning i kraftforbruk
Normalt energiinnhold fra snø ved utgangen av første kvartal
Normale forhold for mark- og grunnvann
Kraftig reduksjon i fyllingsgraden i Norge
Normal ressurssituasjon i Sør-Norge
Knapp ressurssituasjon i Midt- og Nord-Norge
3,2 TWh mer produsert kraft enn i første kvartal 2017
Prisene lå rundt 25% høyere enn i første kvartal 2017
Lave temperaturer og økte CO2-priser gav høye kraftpriser
Her kan du laste ned og lese hele Kraftsituasjonsrapporten for årets første kvartal.
Les også:
Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Midt-Norge og Nord-Norge
NVE har undersøkt hva forbrukerne mener om kraftbransjen og hvordan de forstår av kraftmarkedet. Ifølge undersøkelsen er over halvparten av de spurte åpne for å flytte litt av strømforbruket sitt for redusere strømregningen-
– Det er gledelig at forbrukerne er villige til å flytte litt av strømforbruket sitt. Dette kan spare strømkundene for store kostnader ved at behovet for nyinvesteringer i nettet reduseres. Gjennom vårt forslag om å innføre effekttariffer, ønsker vi å stimulere forbrukerne til å jevne ut forbruket over døgnet, for eksempel ved å lade elbil når annet forbruk i husholdningen er lavt, sier Per Sanderud, vassdrags- og energidirektør i NVE, i en pressemelding.
Sentio Research AS har på vegne av NVE spurt et representativt utvalg om hva de mener og kan om kraftmarkedet. De har også gjennomført dybdeintervjuer og fokusgrupper.
Undersøkelsen viser at forbrukerne generelt er opptatt av miljø, og av å spare strøm, men til syvende og sist er det pris som er avgjørende når strømkundene bestemmer seg for hvilken kraftavtale de velger.
I dag har mange nettselskap og kraftleverandører i samme konsern, likt navn og logo. Rapporten viser at forbrukerne er forvirret når det gjelder hvilke oppgaver nettselskapene og kraftleverandørene har. Nettselskaper og kraftleverandør forveksles ofte.
– Vi ønsker at kunnskapen om nettselskapenes monopolvirksomhet og kraftleverandørenes konkurranseutsatte virksomhet, skal bli bedre. Dette skal vi se nærmere på blant annet i forbindelse med innføringen av nye regler om navn, logo og markedsføring, understreker Sanderud.
Om lag 1200 personer deltok i Sentios undersøkelse, som ble gjennomført i oktober – november i fjor.
Her kan du laste ned og lese rapporten.
Mens Europa sparer, fortsetter strømforbruket å øke i Norge. NVE venter en vekst på 14 prosent fram mot 2025.
Strømforbruket vil øke med 18 terawattimer i tiårsperioden fra 2015 til 2025, viser anslag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som ble lagt fram under Energi Norges vinterkonferanse torsdag.
– Vi evner å ta kraften i bruk i Norge, skryter NVE-direktør Per Sanderud.
På lang sikt er utviklingen mer usikker, men NVE venter at strømforbruket vil fortsette å øke også etter 2025. I 2035 anslås det et forbruk som ligger 18 prosent over 2016-nivå.
Økningen har flere årsaker, forklarer Sanderud. Én av dem er mer kraftkrevende industri, som Hydros nye aluminiumsanlegg på Karmøy. Samtidig får Norge stadig flere datasentre, og disse sluker store mengder strøm.
I tillegg skal nye oljeplattformer få kraft fra land, mens stadig flere elbiler finner veien til garasjer og parkeringsplasser rundt om i landet.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier økningen er ønsket.
– Det er et ønske fra vår side at vi skal bruke mer av kraften selv. Det er egentlig et spørsmål om hvor mye vi skal foredle den naturressursen som kraften representerer. Jo mer vi kan foredle, desto bedre, sier han.
I EU går utviklingen i stikk motsatt retning. Der har det totale energiforbruket gått ned med 10,8 prosent de siste ti årene, mot en økning på 2,8 prosent i Norge. EUs plan er å fortsette kuttene fram mot 2030.
(©NTB)
