Striden rundt tre av Norges nyeste losbåter har pågått i over ett år.
Fredag 8. desember i fjor kantret en losbåt utenfor Helsingfors i Finland, og de to som var om bord omkom.
Havarikommisjonen kom i fjor til at ulykken skyldtes flere uforutsette forhold.
Les vår oppsummering av den finske havarikommisjonens rapport etter ulykken i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
8. desember 2017 fulgte losbåt L-242, en Kewatec 1500, etter fartøyet MT Sten Nordic fra losstasjonen på Emsalö.
Det var da 4 meter bølger og 21 sekundmeter vind. Om bord i losbåten var to personer – losbåtføreren og losen som skulle om bord i skipet.
MT Sten Nordic svingte babord for å beskytte mot været, mens losbåten nærmet seg på skipets babord side.
I sjøgangen fikk L-242 slagside og mistet stabilitet. Den slingret noen ganger frem og tilbake, før den la seg over på venstre side cirka 20-30 meter fra MT Sten Nordic klokken 16.58.
Cirka ti minutter etter kantret båten, som ble liggende med kjølen opp hvorpå den sank.
De to som var om bord ble senere funnet omkommet i styrhuset på losbåten, med redningsdrajtene på.
I september i fjor kom ulykkesrapporten etter den fatale kantringen i Finland.
Den finske havarikommisjonen konkluderer med at flere uheldige omstendigheter ledet til ulykken:
Den finske sjøredningsmyndigheten var ikke tilstrekkelig forberedt, og nødkommunikasjon ble ikke iverksatt i henhold til radioreglementet.
Losbåtens risiko for å kantre var ikke kartlagt, da det ikke finnes klare krav til yrkesbåter i Finland.
Etter å ha gjennomført tester konkluderer havarikommisjonen med at losbåten mister inntil 70 prosent av stabiliteten sin i kraftig sjøgang, og at en plutselig og kraftig ekstern påvirkning, som vind eller rorbevegelser, kan føre til kantring.
«Disse faktorer var ikke identifisert i forbindelse med planleggingen, byggingen eller anvendelsen av båten», står det i rapporten, som slår fast at besetningen om bord ikke hadde grunn til å tro at båten skulle kantre.
To omkom i ulykken i Finland. Foto hentet fra havarikommisjonens rapport.
Losbåten, en Kewatec Pilot 1500, var av lignende type som de som da var stasjonert på Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland, som er av typen Kewatec Pilot 1620.
Det vil si at de norske båtene var noe lengre, og omtrent fire tonn tyngre enn båten som kantre i Finland.
Johannes Sivertsen, leder i Norsk losforbund, ba umiddelbart etter ulykken om at de norske båtene skulle legges i ro, i frykt for at noe lignende skulle skje her.
Da ble han ikke hørt.
Losdirektør Erik Blom i Kystverket mente båtene var trygge.
Krenget i Korsfjorden
To måneder senere snudde han, og beordret de tre norske båtene til kai.
Los 125, 126 og 129 i Tananger havn, hvor de fikk installert nødluker etter å ha blitt beordret til kai. Foto: Andreas Askildsen
Beslutningen kom etter at en av losbåtene hadde havnet i en situasjon som ble beskrevet som ubehagelig i Korsfjorden:
Losbåten fra Viksøy i Sund syd-øst for Bergen i Hordaland, fikk om lag 15 graders krengning da den kom inn i propellstrømmen til et skip, opplyste Bukser og Berging.
Skal operere i Tyskland
I juni i fjor snudde losdirektør Blom igjen, og beordret de omstridte losbåtene tilbake i drift.
Det skjedde etter protester både fra verneombud og tillitsvalgte.
Nå har Bukser og Berging, som vant anbudet på tilbringertjenesten for loser da tjenesten ble konkurranseutsatt fra Kystverket, sendt båtene til Tyskland.
– Båtene får base i Bremerhaven og skal sørge for transport av havnelosene inn og ut til skip som anløper Bremerhaven, skriver Jon Steinar Danielsen i Bukser og Berging i en e-post til Sysla.
Roligere farvann
Den fungerende sjefen i selskapet med hovedkontor på Lysaker er til vanlig finansdirektør i selskapet.
– Hvorfor sender dere akkurat disse båtene til Tyskland?
– Vi trengte tre fartøy for Bremerhaven-kontrakten. Det beste er da tre søsterbåter, og 1820-båtene ble unødvendig store og dyre i drift. De eldre fartøyene overtatt fra Kystverket var ikke aktuelle og nybygg rakk vi ikke, skriver Danielsen.
Dermed er floken løst.
Båtene er allerede seilt ned, og tar fatt på den nye kontrakten i dag, 1. februar, skriver han.
Bukser og Berging eier halvparten av selskapet Deutsche Lotsenboot Reederei GmbH i Tyskland.
Rederiet har fått en fem års kontrakt, med opsjon på tre år til, i Bremerhaven.
Den andre eieren er tyske Offcon GmbH med hovedkontor i Kappeln, som vil stå for den daglige driften.
– I forhold til den losbåtkjøringen vi har kysten rundt i Norge for Kystverket, blir dette mer i kategorien «taxibåt-kjøring», skriver Danielsen.
Det er betydelig roligere farvann ut fra Bremerhaven enn på norskekysten.
Fornøyd med de nye båtene
Johannes Sivertsen i Norsk losforbund, som fagorganiserer losene, sier hans medlemmer er fornøyde med at de omstridte båtene ikke lenger er i drift langs norskekysten.
– Jeg tror båtene nå er kommet til en plass der de er bedre egnet, sier han til Sysla.
De 10 nye losbåtene Bukser og Berging har fått levert de siste to årene, er losene veldig fornøyde med, sier han.
– Det er moderne båter, som er større og tyngre. Losene har ingen betenkeligheter med å bruke dem.
Les også: Det finske verftet som bygget ulykkesbåten skal levere to nye losbåter til Norge
– Vi er enige om å være uenige, men har kommet til en løsning alle kan leve med, sier losdirektør Erik Blom i Kystverket.
Etter at han benyttet seg av styringsretten som arbeidsgiver for losene, og beordret de omstridte losbåtene tilbake i drift, har det vært flere møter mellom Blom, fagforeningen til losene og vernetjenesten.
Klikk på faktaboksen under for å oppdatere deg på hva som har skjedd tidligere i denne saken
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Fredag 8. desember i fjor kantret en losbåt utenfor Helsingfors i Finland, og de to som var om bord omkom.
Losbåten, en Kewatec Pilot 1500, var av lignende type som de som er stasjonert på Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland.
Været i Østersjøen da ulykken skjedde, skal ha vært cirka 2 meter sjø og 15 sekundmeter vind.
Ifølge avisen Øyene viste de foreløpige rapportene etter ulykken at dragsuget fra en tankbåt som skulle bordes kastet losbåten rundt idet den lå i sving for å skape le for losbåten ved bordingen.
Johannes Sivertsen, leder i Norsk losforbund, ba umiddelbart etter ulykken om at båtene skulle legges i ro, men ble ikke hørt da.
I februar i år fant en ny hendelse sted med denne typen losbåter, denne gangen i Norge.
Hans Martin Sand, som er ansvarlig for losbåtene i Bukser og Berging, sier at hendelsen som utløste at båtene nå blir lagt i ro, fant sted med båten Los 129.
Losbåten, som er stasjonert i Viksøy i Sund syd-øst for Bergen i Hordaland, fikk om lag 15 graders krengning da den kom inn i propellstrømmen til et skip, opplyser Sand.
Ingen kom fysisk til skade i hendelsen.
Etter ulykken i Finland ble det innført som fast praksis at losbåtene ikke skal komme nærmere akterenden av et skip enn 50 meter.
Losdirektøren beodrer båtene tilbake i drift, men skjerper de opprinnelige kravene til værrestriksjoner.
Strengere begrensninger
Torsdag kom de til enighet. Dagen etter sendte Blom ut et brev til alle i lostjenesten, hvor det står at de tre nyeste losbåtene, Los 125, Los 126 og Los 129, skal tilbake i aktivitet.
Saken fortsetter under bildet
De tre losbåtene i Tananger. Foto: Andreas Askildsen
Selv om verneombudet ikke formelt har opphevet kravet om stans i arbeidet fra februar i år, kommer de tre båtene i drift fra mandag av.
Det er imidlertid strenge begrensninger for når de skal brukes, og disse kravene ble ytterligere skjerpet i det siste møtet mellom losdirektøren og representantene for de ansatte.
– Det som er viktig for meg er at de som skal bruke båtene føler at de blir hørt, sier Blom.
Maks 2 meter bølger
De skjerpede kravene ser ut som følger:
hekkbølge skal krysses så nær 90 grader som mulig
passeringsavstand minimum 100 meter fra hekken på lossøkende fartøy.
Hekkbølgen skal krysses før fartøyet begynner å lage le.
vindstyrke maks 15 m/s
bølgehøyde på maks 2 meter, signifikant bølgehøyde.
Varsel kan hentes på https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/ og det er været på det angjeldende losmerke som skal være styrende.
Losbåtfører og los er begge ansvarlig for å vurdere om det er forhold til å benytte båtene. Instruks LOS 09.02 – Bording av skip underveis eller til ankers med båt vil uansett være gjeldende.
For at Kewatec 1620 skal benyttes til et gitt oppdrag skal det være enighet om at båten kan benyttes også om vind og bølgehøyde tilsynelatende er innenfor maks begrensningene. «Godt sjømannskap» skal utøves og ved uenighet vedrørende værforhold skal alternativ båt benyttes.
Installerte nødluker
Kravet om at losene får veto i hvert enkelt oppdrag holdes altså fast, etter at drøftingene nå er fullført. Det ligger også et krav inne om at tyngre båter skal være tilgjengelige som reservebåter til enhver tid ved de tre losstasjonene det gjelder.
– Vi har hatt gode diskusjoner i disse møtene, sier Blom.
Det er Bukser og Berging, som drifter tilbringertjenesten for loser etter at tjenesten ble privatisert, som har tatt regningen i denne saken.
De har ifølge Blom hatt merutgifter knyttet til bruken av tyngre og eldre båter mens de nyeste båtene har vært beordret til kai. I tillegg har de installert to nødluker på hver av båtene, for å bedre sikkerheten.
Nesten halv million
Blom opplyser at de har fått et krav fra Bukser og Berging på 454.000 kroner for inndekning av faktiske kostnader ved at båtene har ligget i ro siden februar, med følgende punkter.
Innleie av Los 099 totalt kr 240 000.
Diesel kr 80 000.
Ekstra mannskapskostnader i forbindelse av flytting av båter 134.000,-
– Vi vil gå i dialog med Bukser og Berging vedrørende dette kravet, sier Blom.
– Har prøvd å gjøre det billig
Hans Sand, som er ansvarlig for losbåtene hos Bukser og Berging, vil ikke kommentere kostnadene knyttet til denne saken. Han vil heller ikke si noe om hvem de mener skal betale.
– Det jeg kan si er at vi har klart å opprettholde tjenesten ved bruk av reservebåter. De har vi stort sett hatt internt. Vi har prøvd å gjøre det så billig som mulig, sier han.
Båtene har ligget i Tananger for installasjon av to nødluker på hvert fartøy, som er samme tiltaket som ble gjort med de lignende i Finland etter dødsulykken der.
To finske losbåtførere omkom før jul, da losbåten kantret og de ikke kom seg ut.
Les også: Beordrer tre losbåter ut av drift
Før helgen startet forflytningen av de to båtene som skal til henholdsvis Viksøy utenfor Bergen og Egersund. Den siste opererer ut fra Tananger.
– Vi er glade for at vi nå får båtene tilbake i drift, sier Sand.
Steile fronter
Lederen i Losforbundet, som er fagforening til losene, er ikke like begeistret for at båtene nå tas i drift igjen.
– Men vi er så fornøyde som vi kan bli. Det har vært en langvarig prosess, og det er godt at vi har kommet til enighet, sier Johannes Sivertsen.
Det tjener ingen at frontene er så steile som de har vært, sier Sivertsen, som er er fornøyd med at losene har fått vetorett på bruk av båtene.
– Det er det viktigste, og at det finnes to båter ved stasjonene. Det viktigste for oss er at sikkerheten ivaretas på samme måte som den gjorde da Kystverket drev tilbringertjenesten selv, sier Sivertsen.
Venter på rapport fra Finland
– Vil medlemmene dine slå seg til ro med dette?
– Det får jeg inderlig håpe. Med vetoretten brukes ikke båten hvis de ikke føler seg trygge.
– Noen av kriteriene for bruk er skjønnsbaserte. Hvor vil terskelen ligge for å bruke den vetoretten for losene?
– Det vil være reelle vurderinger i hvert tilfelle. Det foreligger ingen føringer på det, sier Sivertsen.
Når rapport fra dødsulykken i Finland foreligger vil losdirektøren sammen med vernetjenesten foreta en ny vurdering av værbegrensningene, skriver Blom i brevet som gikk ut før helgen.
I februar i år ble tre av de nyeste losbåtene lagt til kai, etter at verneombudet påberopte seg § 6-3 i Arbeidsmiljøloven: Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid.
Helt siden to personer omkom i en ulykke med en lignende båt i Finland i fjor, har losene bedt om at båtene måtte legges i ro.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om bakgrunnen for saken
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Fredag 8. desember i fjor kantret en losbåt utenfor Helsingfors i Finland, og de to som var om bord omkom.
Losbåten, en Kewatec Pilot 1500, var av lignende type som de som er stasjonert på Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland.
Været i Østersjøen da ulykken skjedde, skal ha vært cirka 2 meter sjø og 15 sekundmeter vind.
Ifølge avisen Øyene viste de foreløpige rapportene etter ulykken at dragsuget fra en tankbåt som skulle bordes kastet losbåten rundt idet den lå i sving for å skape le for losbåten ved bordingen.
Johannes Sivertsen, leder i Norsk losforbund, ba umiddelbart etter ulykken om at båtene skulle legges i ro, men ble ikke hørt da.
I februar i år fant en ny hendelse sted med denne typen losbåter, denne gangen i Norge.
Hans Martin Sand, som er ansvarlig for losbåtene i Bukser og Berging, sier at hendelsen som utløste at båtene nå blir lagt i ro, fant sted fredag med båten Los 129.
Losbåten, som er stasjonert i Viksøy i Sund syd-øst for Bergen i Hordaland, fikk om lag 15 graders krengning da den kom inn i propellstrømmen til et skip, opplyser Sand.
Etter ulykken i Finland ble det innført som fast praksis at losbåtene ikke skal komme nærmere akterenden av et skip enn 50 meter.
Losdirektøren beodrer nå båtene tilbake i drift, men legger visse kriterier til grunn.
Først etter at en av losene opplevde det som beskrives som en dramatisk hendelse i Korsfjorden 15. februar i år, og verneombudet grep inn, etterkom losdirektøren kravet.
Les også: Beordrer tre losbåter ut av drift
Siden har lostjenesten i Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland vært betjent av erstatningsbåter.
Trosser verneombud
Men nå beordres losdirektør Erik Blom dem tilbake i drift.
Det går frem av et brev han sendte til losoldermennene, tillitsvalgte og verneombud 5. juni.
«Det er Losdirektørens klare oppfatning at ved å sette en vær- og operasjonsbegrensning for båtene fjernes den økte risikoen båtene kan gi», skriver han.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
Det skjer på tross av at verneombudet bekrefter overfor Sysla at han står fast ved sin beslutning fra februar i år.
Blom sier til Sysla at de har jobbet for å komme i dialog med både vernetjenesten og tillitsmannsapparatet etter at båtene ble lagt i ro.
– Vi har jobbet med å finne begrensninger på når båtene kan brukes som alle er fornøyde med, men det har ikke lyktes, sier han.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om de aktuelle losbåtene
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er losbåtene
De tre båtene som inntil videre ligger i ro, ble alle levert av det finske verftet Kewatec i 2016.
Båtene er 14,9 meter lange, bygget av Kewatec, og blant de korteste i flåten som brukes til å frakte loser ut til skipene.
I fjor bygget det finske verftet Kewatec tre nye losbåter til for Bukser og Berging, som ble levert i fjor og i år.
Disse er to meter lengre enn de tre båtene av modell Kewatec 1600 P, som nå ligger fortøyd på ubestemt tid.
15. februar i år ble det kjent at det finske verftet skal levere ytterligere to båter til Bukser og Berging i slutten av 2018.
Disse båtene blir enda større – 18,2 meter lange og med en vekt på cirka 23 tonn.
Kontaktet Arbeidstilsynet
Ifølge Blom toppet det seg i mai i år.
Da erstatningsbåten på Korsfjorden – Viksøy fikk havari, anmodet losdirektøren verneombudet om å få sette inn den nesten splitter nye losbåten som var tatt ut av drift som erstatning.
– Korsfjorden lå speilblank, og vi ba om å bruke den i en ukes tid. Det ville de ikke, sier Blom.
Ifølge losdirektøren konkluderte han sammen med verneombudet med at de da skulle sende saken over til Arbeidstilsynet.
– Vi fikk muntlig tilbakemelding, fulgt opp i skriftlig form derfra om at de ikke ville se på saken, siden losene ikke er underlagt Arbeidsmiljøloven, sier Blom.
Losene i Kystverket er nemlig ikke underlagt verken denne eller annen vernelovgivning.
– Men vi som arbeidsgiver har forholdt oss til det som om de var omfattet av arbeidsmiljøloven, sier Blom.
Inntil nå.
Steile fronter
– Da Arbeidstilsynet ikke ville involvere seg, blir det arbeidsgivers ansvar å fatte en beslutning i saken. Og vi har konkludert med at vi anser det som forsvarlig å benytte disse båtene, sier Blom, som altså anser det slik at saken faller inn under arbeidsgivers styringsrett.
– Dere overkjører både verneombud og tillitsmannsapparatet med dette vedtaket. Hvorfor gjør dere det, når de som skal bruke båtene mener så bestemt at de er farlige?
– Det er min overbevisning at båtene er trygge. Når verneombudet har bedt om stans i arbeidet, er det enten verneombudet selv eller Arbeidstilsynet som kan oppheve det. Siden Arbeidstilsynet ikke vil gå inn i saken, må jeg som arbeidsgiver fylle det tomrommet, sier Blom.
– Men verneombudet har jo ikke endret mening her?
– Vi hørte på verneombudet 12. februar, da vi la båtene til kai. Det gjorde vi selv om verneombudet egentlig ikke hadde myndighet til å be om dette, da losene ikke er underlagt Arbeidsmiljøloven. Vi har gjentatte ganger forsøkt å finne frem til en løsning, og komme frem til hvilke begrensninger som skal legges til grunn. Men losene er av den oppfatning at båtene er usikre – punktum.
Saken fortsetter under bildet
Foto: Andreas Askildsen
Strenge værkriterier
Blom sier de ikke tar lett på sikkerheten til verken losene eller losbåtførerne.
– Det primære er at de som bruker båtene skal ha en sikker arbeidsplass. Det sekundære er å få båtene tilbake i drift.
Det er Bukser og Berging som drifter tilbringertjenesten for losene, etter at tjenesten ble privatisert fra Kystverket med virkning fra 1. juni 2016.
Blom understreker at det er lagt strenge kriterier for når båtene skal brukes.
Som det fremgår av brevet til verneombudene og de tillitsvalgt i lossystemet er de som følger:
hekkbølge skal krysses så nær 90 grader som mulig
passeringsavstand minimum 100 meter fra hekken på lossøkende fartøy
vindstyrke maks 17 m/s
bølgehøyde på maks 3 meter, signifikant bølgehøyde.
Losbåtfører og los er begge ansvarlig for å vurdere om det er forhold til å benytte båtene. Instruks LOS 09.02 – Bording av skip underveis eller til ankers med båt vil uansett være gjeldende.
I realiteten betyr dette at alle som skal benytte Kewatec 1620 for et gitt oppdrag skal være enige om at båten kan benyttes også om vind og bølgehøyde tilsynelatende er innenfor maks begrensningene. «Godt sjømannskap» skal utøves og ved uenighet vedrørende værbegrensninger skal alternativ båt benyttes.
– Det siste vil si at vi legger opp til en skjønnsmessig vurdering. De to losbåtførerne og losen må alle være enige om at operasjonen er trygg for at den skal gjennomføres, sier Blom.
Dermed får i praksis losene veto i hvert oppdrag.
– Overkjører verneombudet
I tillegg skal det monteres nødluker på de tre båtene. Jobben skal gjøres av representanter fra byggeverftet Kewatec, som kommer til Tananger for å bistå med jobben.
Losforbundet slår seg ikke til ro med dette.
– Losforbundets posisjon i denne saken er den samme som den har vært hele tiden. Disse båtene burde ikke brukes.
Det sier formann i Norsk losforbund, Johannes Sivertsen, til Sysla.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
– Her bruker arbeidsgiveren styringsretten sin og overkjører verneombudet, sier Sivertsen.
Han mener Kystverket burde respektere verneombudets beslutning i saken, selv om Arbeidsmiljøloven ikke gjelder for losene.
– Det stemmer at i prinsippet så hadde nok aldri verneombudene rett til dette. På en annen side så har alltid Kystverket oppført seg ansvarlig og behandlet losene som at de ligger under arbeidsmiljøloven.
Opp til høyeste hold
Sivertsen har meldt saken inn til Arbeidsmiljøutvalget i Kystverket.
Der skal saken opp på virksomhetsnivå torsdag, bekrefter losdirektør Blom. Det vil si at direktøren i Kystverket blir involvert.
– Kan beslutningen din bli omstøtt?
– Det tror jeg ikke, sier Blom.
Han sier han har vært i kontakt med svenske og finske sjøfartsmyndigheter, som bekrefter at tilsvarende båter der er i drift med like begrensninger som det han nå vil legge til grunn.
– I Finland installerer de også nødutganger, men foreløpig ikke i Sverige, sier han.
– En tung sak for medlemmene
Når rapporten etter hendelsen i Finland foreligger til høsten, vil losdirektøren ta en ny vurdering av saken, går det fram av brevet han sendte forrige uke.
Sivertsen i losforbundet håper at båtene blir lagt i ro en gang for alle.
– Dette har vært en tung sak for våre medlemmer. Vi er uenig i losdirektørens beslutning og støtter våre verneombud i denne saken, sier han.
