Eni har lang historie i Norge. Forløperen Norsk Agip etablerte seg her allerede i 1965, og var dermed blant de første oljeselskapene i Norge. Etter hvert fikk selskapet andeler i Ekofisk-lisensen og var med da feltet ble det første som kom i drift på norsk sokkel i 1971. I 2003 ble Agip, også det italiensk, kjøpt opp av Eni. Dermed skiftet det norske datterselskapet navn fra Norsk Agip til Eni Norge. Eni er i dag en internasjonal petroleumsgigant. Selskapet har virksomhet i 71 land og totalt om lag 33.000 ansatte på verdensbasis. Skandalen I 1997 ble Norsk Agip operatør for Goliat-lisensen i Barentshavet. I 2000 ble det gjort funn på feltet. Det tok mange år før det ble sendt inn utbyggingsplan for prosjektet, men i 2009 fikk den første oljeutbyggingen i Barentshavet grønt lys av stortinget. Prosjektet skulle imidlertid utvikle seg til en av historiens største skandaler på norsk sokkel. Da utbyggingsplanen ble godkjent, skulle Goliat koste 31,3 milliarder kroner. Ved oppstarten i 2016 hadde prisen økt til 50,8 milliarder kroner, en overskridelse på 19,5 milliarder kroner – eller 62 prosent. Gjennom en rekke artikler i vår avdekket Aftenbladet hvordan norske myndigheter ble holdt for narr av Eni. Løfter om at det skulle være en ferdig plattform som skulle reise til Norge fra Hyundai-verftet i Sør-Korea, ble ikke holdt. Og feil som ble rapportert som ordnet, var ikke det. Plattformen kom til Norge i april 2015, nesten to år etter planen. Men det skulle gå ytterligere ett år før Eni Norge mente den var klar for drift, og først 12. mars 2016 startet produksjonen. Problemene var imidlertid ikke over. Det første halvannet året var preget av store vanskeligheter, og fram til desember i fjor var plattformen i produksjon bare 60 prosent av tiden. Snittet for plattformer på norsk sokkel er ifølge Rystad Energy 85 prosent. Eni Norge i dag Eni er i dag partner og operatør for 55 lisenser på norsk sokkel. I 2017 omsatte selskapet for 15,8 milliarder kroner og hadde et resultat før skatt på 4,8 milliarder på norsk sokkel.