Kategoriarkiv: silo

– Vi produserer laks for Tesla-segmentet

Det høres ut som en brusende foss. De halvmørke lokalene blir bare opplyst av lysrør i taket. I åtte store betongsiloer svømmer 200.000 laks rundt og rundt. Det er ikke mer enn i en full oppdrettsmerd i en vestlandsfjord, men danskene har fått produksjonen av matfisken opp på land. Slik miljøbevegelsen i Norge i årevis har mast om at norske lakseoppdrettere må gjøre. Og slik norske lakseoppdrettere i like mange år har vært skeptiske til. Her i Hvide Sande mener selskapet Atlantic Sapphire alvor. Nå har de brukt nye 120 millioner kroner til enda flere tanker. De vil tredoble produksjonen i Danmark – fra 800 tonn til 3000 tonn laks i året. I tillegg bygger selskapet et gigantisk oppdrettsanlegg på land i Florida, USA, tuftet på resirkulering og gjenbruk av vann. Teknologien er hentet fra Hvide Sande, men den årlige produksjonen er mangedoblet og planlagt til hele 90.000 tonn. Det er mye, også når målestokken blir internasjonal. I august eksporterte Norge, verdens største laksenasjon, 100.000 tonn laks. I USA skal landlaksen markedsføres som laks fra miljøriktige anlegg, der vannet renses, resirkuleres og brukes flere ganger. Fisken er helt fri for lus og sykdommer, og påvirker ikke økosystemet i sjøen. Oppdretteren Thue Holm fyller på med litt ekstra mat til laksen som svømmer rundt i betongsiloene. Foto: Eirik Brekke Griseoppdrett til havs. Noen sier at oppdrett av laks på land er det samme som å ale opp slaktegris til havs. Det mener ikke Thue Holm. Som biologistudent dro han for over 10 år siden til Chile og bygget de første landanleggene for lakseyngel. Nå er han teknisk direktør i Atlantic Sapphire, og driver landanlegget på Hvide Sande. Thue Holm senker håven ned i vanntanken, og trekker opp en sprellende fisk. En blank, atlantisk laks på drøye fire kilo, som aldri har sett sjøen. Dit skal den heller ikke. Den skal til forbrukerne i USA. – I USA bygger vi nå opp et varemerke. Vi produserer laks for Tesla-segmentet, folk som tror teknologien er med og løser verdens miljøutfordringer. Dette segmentet er blitt stort. Laks produsert på land treffer dem, sier Holm til Bergens Tidende. – Så det er lettere å selge laks som har vokst opp på land, enn i fjordene på Vestlandet? – Ja, i hvert fall i deler av markedet i USA. Vi kan markedsføre laksen som «Made in USA», uten lang flyfrakt fra Europa, med lave Co?-utslipp og med god helse. Vårt brand er en kortreist, amerikansk laks, sier Holm. Det blåser nesten alltid i Hvide Sande. Utenfor de endeløse sandstrendene danser surferne på bølgene. Sommerhus og ferieleiligheter ligger på rekke og rad i det paddeflate landskapet. Turistsesongen er på hell, men ferierende tyskere vandrer fremdeles rundt på kaiene og ser de små fiskebåtene komme inn med dagens fangst. Hvide Sande er en av Danmarks største fiskehavner. Oppdrettslaksen som svømmer i kjempetankene i Danmark markedsføres som lusefri og sykdomsfri – og med at den ikke påvirker sjøens økologi. Foto: Eirik Brekke På den populære restauranten Røgeriet serveres fiskebuffé med rødspette, røkt torsk, ål og fiskefrikadeller – og norsk laks. På motsatt side av veien durer gravemaskiner og lastebiler mellom store hauger av sand og stein. Et nytt gigantisk, turkis industribygg reises. Inni finnes nye kjempetanker som skal øke produksjonen av landlaks. Fakta Forlenge Lukke Landoppdrett i Norge Innovasjon Norge har nylig bevilget 15 millioner kroner i støtte til et pilotprosjekt med landbasert lakseoppdrett i Florø. Det er INC Gruppen i Florø som står bak, og anlegget har en kostnadsramme på 50 millioner kroner. Nordic Aquafarms AS har landproduksjon i Danmark, og er i ferd med å etablere et landanlegg i Fredrikstad. Planen er at den første småfisken skal settes ut før nyttår, og at produksjonen skal starte på 2000 tonn. Akvafarm Rjukan har godkjenning til å etablere landanlegg for laks- og ørretoppdrett på Tinn i Telemark. – Alt foregår på land og i lukkede tanker – fra vi får rogn fra Island, til oppdrett av smolt i ferskvannsavdelingen, til fisken vokser til fem kilo i saltvann, og slaktes, pakkes og sendes ut til forbrukerne, sier Holm. – Er smaken den samme som laks fra de norske fjordene? – Jeg synes vår laks smaker litt mildere. Mer nøytral, men også av mineraler. Og det passer godt i det amerikanske markedet, sier Holm. Thue Holm mener den høye prisen på laks stimulerer til utvikling av ny teknologi som kan konkurrere ut sjøoppdrett av laks. Snart starter produksjon av laks i disse nye kjempetankene i Danmark. Deretter bygges like store tanker i USA, som skal konkurrere ble laks fra norske fjorder. Foto: Eirik Brekke Ifølge den danske lakseoppdretteren er laks på land mindre fet enn laks i sjøen. – Jeg kjenner folk som vanligvis ikke spiser røykelaks, men som sier at de elsker vår. I tankene svømmer laksen mer, og får mer muskler og mindre fett enn i merder i sjøen. Der blir den ikke aktivisert på samme måte, sier Holm. Villige investorer Oppdretterne på land har enda ikke tjent penger. Men da Atlantic Sapphire i fjor sommer hentet inn ny kapital for å investere i Florida, fikk de inn 640 millioner kroner. Pengene kom i hovedsak fra norske interessenter. I selskapets pressemelding heter det at DNB i tillegg har gitt tilsagn om rundt 600 millioner kroner, dersom prosjektet i løpet av det neste året klarer å hente inn ytterligere 300 millioner kroner. Investorene har likt tanken på laks på land. – Hva er det dere har forstått som lakseoppdretterne i Norge ikke har skjønt? – Jeg vet ikke helt. I Norge skjønner de i hvert fall verdien av matfiskkonsesjonene i sjøen, og vil beholde disse, sier Holm. Han viser til at produksjonen av smolt foregår på land også i Norge. De fleste bygger i tillegg landanlegg eller lukkede anlegg i sjø for såkalt postsmolt – fisk opp til ett kilo. Da er den mer robust til å tåle lus og sykdom, og blir satt ut i sjøen. Der vokser den til slaktemoden alder. Men i Danmark er fisken på land helt til siste slutt. – Med dagens høye kostnadsnivå kan landbasert produksjon konkurrere med fisk oppdrettet i sjø. Men om problemene med lakselus blir løst, og oppdretteren slipper å bruke milliarder på å bekjempe av lus, tror vi ikke at landbasert produksjon i Norge eller Danmark nødvendigvis er lønnsomt, sier Holm. Han synes både Danmark og Norge har både de beste forutsetningene og mest å vinne på å utvikle løsninger for laks på land. Landproduksjonen i Danmark blir nå tredoblet i det nye anlegget som reiser seg i Hvide Sande, før teknologien og produksjonsformen tas i bruk i det gigantiske landoppdrettet for laks i Florida i USA. Foto: Eirik Brekke Forretningsideen til Atlantic Sapphire er at det er billigere å produsere laks nær forbrukerne, enn å sende laks med fly fra Vestlandet til USA. – Å produsere et kilo laks koster om lag 35 kroner. Skal du sende et kilo laks fra Vestlandet til Midtvesten i USA, koster flytransporten 15 kroner, sier Holm. Da er du oppe i rundt 50 kroner kiloen. Kan laksen produseres i USA, koster det bare noen få kroner å få den fraktet til Midtvesten. Et kilo ferdig levert laks produsert på land i USA vil koste 35–36 kroner, ifølge Holm. Han mener regnestykket viser at landproduksjon av laks da er lønnsomt, til tross for at det blir en ekstraregning for strømforbruket på tre kroner. – Selv om det i fremtiden skulle bli mye billigere å produsere laks i sjøen, tror vi landproduksjonen i Florida vil være konkurransedyktig. For flytransporten blir ikke billigere i årene som kommer. Snarer tvert imot, sier Thue Holm. – Betyr det at laks egentlig kan produseres hvor som helst i verden? – Nei, det er noen forutsetninger. For det første tilgang på saltvann. Selv om vannet renses og resirkuleres, må anlegget ha tilgang på noe nytt vann, sier Holm. I de åtte betongsiloene svømmer det like mange laks som i en oppdrettsmerd på Vestlandet. Foto: Eirik Brekke I tillegg kommer omgivelser som kan ta imot og håndtere avfallet fra laksen. Og områder som er utsatt for jordskjelv – tenk Japan eller California – vil ikke fungere. Det vil koste for mye å sikre anleggene mot naturen. Sykdom og massedød I Chile ble Holm opptatt av problemene med sykdom, høy dødelighet og lus som laksen i sjømerdene ble utsatt for. ILA-viruset (infeksiøs lakseanemi) spredde seg fra merd til merd, og la nesten hele den chilenske oppdrettsindustrien i ruiner. Ideen om oppdrett på land, der man selv styrer vannet som kommer inn og ut av anlegget, engasjerte. I 2011 overtok Thue Holm et resirkuleringsanlegg for ål i Hvide Sande, bygget det om og startet med laks. Det har vært mye prøving og feiling. I 2014 brøt den smittsomme sykdommen furunkulose ut. Hele produksjonen ble utslettet. Høststormene hadde ødelagt filtreringssystemet, og sykdommen slapp inn i anlegget. – I sjøen kan fisken medisineres, og strømmene drive smitten bort. I et landsystem resirkuleres vannet. Sykdommen blir værende. Før anlegget kan friskmeldes, må fisken avlives og anlegget desinfiseres, sier Thue Holm. Hendelsen førte til innkjøp av nytt resirkuleringsanlegg til 20 millioner kroner, med sterk filtrering og UV-lys som desinfiserer vannet. Ifølge Thue Holm har de siden den gang ikke hatt sykdommer eller sykdomsfremkallende mikroorganismer. Men i 2017 ble anlegget på nytt rammet av massedød. Nærmere 300.000 laks døde i løpet av få timer, på grunn av giftgassen hydrogensulfid i kombinasjon med oksygenmangel. De klarte ikke å oppdage forgiftningen. Nå, sier de, har de hentet teknologi fra oljeindustrien for å måle og passe på. Lerøy Seafood, en av de to største oppdretterne på Vestlandet, vil ikke snakke med Bergens Tidende om sine holdninger til oppdrett på land. Atlantic Sapphire baserer businessen sin på å være nær kundene. Det blir det mindre transportkostnader av. Foto: Eirik Brekke Marine Harvest, verdens største oppdrettsselskap, sier de følger utviklingen på land nøye. – Vi ser at det er store utfordringer med biologien i landproduksjon. Kostnadene blir høye. Energiforbruket er høyt, og med det blir det større utslipp av klimagasser. Men hvis landoppdrett lykkes, og kan produsere på en mer kostnadseffektiv måte, kan vi få et skifte. Jeg tror det er langt frem, sier informasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Marine Harvest. Nyutnevnt fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) har heller ikke stor tro på matfiskproduksjon på land. – Det er kysten som er vårt fortrinn. Kystlinjen er nesten skreddersydd for oppdrett, med gjennomstrømming av vann. Laksen er i sitt rette habitat, sier Nesvik. Han mener laks på land vil legge beslag på uforholdsmessig store landområder, men han vil ikke nekte noen å investere pengene sine i landanlegg. – De som ønsker å prøve ut nye teknologier og nye måter å gjøre ting på, er hjertelig velkommen. Men i overskuelig fremtid kommer lakseoppdrett til å skje i sjøen, sier Nesvik. – Kan de store miljøproblemene med lus, bruk av kjemiske avlusing og høy dødelighet tvinge oppdrett på land? – Nei, overhodet ikke. Dette er utfordringer næringen selv vil løse, og da i samarbeid med myndighetene og forskningsmiljøene, sier Nesvik. I Hvide Sande mener Thue Holm at interessen de møtte da de utvidet kapitalen i selskapet, viser tiltroen miljøet har til dem. For eksempel har verdens største avlsselskap for kylling gått inn som eier. – Tror dere landlaks kan bli viktigere enn oppdrettslaks fra sjøen? – Forbruket av laks vokser, og nye produksjonsløsninger utvikles. Våre landanlegg skal bli mer kostnadseffektive, men det tar tid. Feilene og problemene til tross, Thue Holm har klokkertro på sitt prosjekt. – Som landoppdretter har vi gjort mange feil. Men vi gjør aldri samme feil to ganger.