Kategoriarkiv: lus

– Større sjanse for å lukkast med oppdrett på land

Det er mengda av aktørar som no satsar på oppdrett på land som gjer det meir sannsynleg med eit gjennombrot. Dess fleire idear og metodar som blir testa ut, dess større sjanse for at nokon lukkast. Kapitalutvidinga for å få bygd det landbaserte oppdrettsanlegget til selskapet Salmon Evolution i Fræna er det førebels siste steget på vegen mot å flytte oppdrettsanlegg på land. Les også: – Vi produserer laks for Tesla-segmentet Salmon Evolution – med investorar frå Romsdal og Sunnmøre i ryggen – planlegg eit anlegg med ein kapasitet som tilsvarer 22 konsesjonar i sjøen med ein prislapp på over tre milliardar kroner. Det er snakk om eit mellomstor norsk oppdrettselskap, der ein suksess for selskapet også kan bli eit gjennombrot for storskala oppdrett på land. Suksessen er ikkje garantert, men Salmon Evolution er ikke åleine. Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør episoden av «Det vi lever av»:  Ved Miami i Florida har Atlantic Sapphire, med forretningsadresse i Vikebukt, eit landbasert anlegg under bygging. Målet er å kunne levere 9500 tonn slakteklar laks i midten av 2020, og produksjonen er alt i gang. Selskapet er børsnotert, og blei fredag verdsett til 5,6 milliardar kroner av investorane på børsen. Ber sidan årskiftet har verdien av selskapet auka med over ein milliard kroner. 15. mai i fjor var første dagen Atlantic Sapphire blei handla på børsen. Då var kursen 47,5 kroner pr. aksje. Fredag var sluttkursen 90 kroner. Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land I Vågsøy er Onshore Farming Solutions i gang med å planlegg eit anlegg i Barstadvika, mellom Raudeberg og Måløy. I Florø er grunnleggarane av INC Gruppen, som blant anna står bak oljebasen Fjord Base, største eigar i Havlandet RAS Pilot, som skal bygge eit pilotanlegg for landbasert oppdrett på base området i Florø. På lang sikt er målet å bygge eit anlegg som produsere 10.000 tonn slakteklar laks i året, skreiv Intrafish i fjor. Det er cirka ein tredjepart av kva Salmon Evolution har som mål å produsere. Selskapet Fredrikstad Seafoods er i gang og bygge eit anlegg i Fredrikstad, som skal han en kapasitet på 6200 tonn laks i året når byggetrinn to er ferdig, skriv Fredrikstad Blad. Morselskapet til Fredrikstad Seafoods, Nordic Aquafarms, står også bak planer om å bygge et landsbasert anlegg i Maine i USA i følge avisa. På Andøya skal Andøya bygge eit anlegg med 10.000 tonn kapasitet, skreiv Andøyposten i november i fjor, då selskapet fekk løyvet til så sette i gang. I tillegg til dette kjem oppdrettselskap si satsing på å la settefisken vekse seg større i smoltanlegga før den blir sett i sjøen. Lærdomen frå dei anlegga er også nyttig for utvikling av heilt landbaserte anlegg. Det same er lærdomen frå lukka anlegg til sjøs. Teknologien som kan brukast i eit lukka anlegg i sjøen kan truleg i stor grad brukast på land. Eit lite reknestykke viser kva som er drivkrafta bak satsinga på land. Å drive oppdrett i sjøen krev konsesjon, og styresmaktene har halde veksten i nye konsesjonar svært låg i fleire år. Grunnen er problem med å handtere lakselus (ein krepseart som lever som parasitt på aure og laks, både vill og i oppdrettsanlegg), røming frå oppdrettsanlegg, miljøbelastning frå fôrspill, kjemikaliebruk og avføring frå fisken. Les også: – Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort Samstundes har etterspørselen etter oppdrettslaks gått opp, og verdien av konsesjonane med dei. Skulle Salmon Evolution kjøpt seg konsesjonar i sjøen som gir ein tilsvarande produksjonskapasitet som selskapet planlegg måtte det ut med godt over tre milliardar kroner berre for konsesjonane. Å få konsesjon til å drive på land kostar ikkje noko. Legg til at sjølve oppdrettsanlegga i sjøen ville koste over ein milliard kroner. Då blir ikkje ein prislapp på over tre milliardar kroner for anlegget i Fræna så urimeleg dyr. Men planlegginga må lukkast. Både investorane som har gått inn no og dei som skal inn i neste runde må ta risikoen på at bygginga av anlegget ikkje endar med ein kostnadssmell. Den andre risikoen er sjølve biologien. Den potensielle gevinsten er at oppdrettaren får kontroll på temperatur, kan filtrere vatn som skal inn i anlegget og kan samle opp avfallstoff. Ei ulempe med lukka anlegg – i sjøen eller på land – er at om det først kjem smitte eller andre ugreie ting inn i anlegget, eller teknikken sviktar, kan det gå heilt gale. Risikoen kan reduserast ved at kvar tank med fisk er eit system for seg, drive uavhengig av kvarandre. Om denne risikoen kan reduserast ned til eit nivå som sikrar lønsam oppdrettsproduksjon i stor skala på land gjenstår å sjå, men med alle som satsar på land har i alle fall sjansen blitt større.

– Vi produserer laks for Tesla-segmentet

Det høres ut som en brusende foss. De halvmørke lokalene blir bare opplyst av lysrør i taket. I åtte store betongsiloer svømmer 200.000 laks rundt og rundt. Det er ikke mer enn i en full oppdrettsmerd i en vestlandsfjord, men danskene har fått produksjonen av matfisken opp på land. Slik miljøbevegelsen i Norge i årevis har mast om at norske lakseoppdrettere må gjøre. Og slik norske lakseoppdrettere i like mange år har vært skeptiske til. Her i Hvide Sande mener selskapet Atlantic Sapphire alvor. Nå har de brukt nye 120 millioner kroner til enda flere tanker. De vil tredoble produksjonen i Danmark – fra 800 tonn til 3000 tonn laks i året. I tillegg bygger selskapet et gigantisk oppdrettsanlegg på land i Florida, USA, tuftet på resirkulering og gjenbruk av vann. Teknologien er hentet fra Hvide Sande, men den årlige produksjonen er mangedoblet og planlagt til hele 90.000 tonn. Det er mye, også når målestokken blir internasjonal. I august eksporterte Norge, verdens største laksenasjon, 100.000 tonn laks. I USA skal landlaksen markedsføres som laks fra miljøriktige anlegg, der vannet renses, resirkuleres og brukes flere ganger. Fisken er helt fri for lus og sykdommer, og påvirker ikke økosystemet i sjøen. Oppdretteren Thue Holm fyller på med litt ekstra mat til laksen som svømmer rundt i betongsiloene. Foto: Eirik Brekke Griseoppdrett til havs. Noen sier at oppdrett av laks på land er det samme som å ale opp slaktegris til havs. Det mener ikke Thue Holm. Som biologistudent dro han for over 10 år siden til Chile og bygget de første landanleggene for lakseyngel. Nå er han teknisk direktør i Atlantic Sapphire, og driver landanlegget på Hvide Sande. Thue Holm senker håven ned i vanntanken, og trekker opp en sprellende fisk. En blank, atlantisk laks på drøye fire kilo, som aldri har sett sjøen. Dit skal den heller ikke. Den skal til forbrukerne i USA. – I USA bygger vi nå opp et varemerke. Vi produserer laks for Tesla-segmentet, folk som tror teknologien er med og løser verdens miljøutfordringer. Dette segmentet er blitt stort. Laks produsert på land treffer dem, sier Holm til Bergens Tidende. – Så det er lettere å selge laks som har vokst opp på land, enn i fjordene på Vestlandet? – Ja, i hvert fall i deler av markedet i USA. Vi kan markedsføre laksen som «Made in USA», uten lang flyfrakt fra Europa, med lave Co?-utslipp og med god helse. Vårt brand er en kortreist, amerikansk laks, sier Holm. Det blåser nesten alltid i Hvide Sande. Utenfor de endeløse sandstrendene danser surferne på bølgene. Sommerhus og ferieleiligheter ligger på rekke og rad i det paddeflate landskapet. Turistsesongen er på hell, men ferierende tyskere vandrer fremdeles rundt på kaiene og ser de små fiskebåtene komme inn med dagens fangst. Hvide Sande er en av Danmarks største fiskehavner. Oppdrettslaksen som svømmer i kjempetankene i Danmark markedsføres som lusefri og sykdomsfri – og med at den ikke påvirker sjøens økologi. Foto: Eirik Brekke På den populære restauranten Røgeriet serveres fiskebuffé med rødspette, røkt torsk, ål og fiskefrikadeller – og norsk laks. På motsatt side av veien durer gravemaskiner og lastebiler mellom store hauger av sand og stein. Et nytt gigantisk, turkis industribygg reises. Inni finnes nye kjempetanker som skal øke produksjonen av landlaks. Fakta Forlenge Lukke Landoppdrett i Norge Innovasjon Norge har nylig bevilget 15 millioner kroner i støtte til et pilotprosjekt med landbasert lakseoppdrett i Florø. Det er INC Gruppen i Florø som står bak, og anlegget har en kostnadsramme på 50 millioner kroner. Nordic Aquafarms AS har landproduksjon i Danmark, og er i ferd med å etablere et landanlegg i Fredrikstad. Planen er at den første småfisken skal settes ut før nyttår, og at produksjonen skal starte på 2000 tonn. Akvafarm Rjukan har godkjenning til å etablere landanlegg for laks- og ørretoppdrett på Tinn i Telemark. – Alt foregår på land og i lukkede tanker – fra vi får rogn fra Island, til oppdrett av smolt i ferskvannsavdelingen, til fisken vokser til fem kilo i saltvann, og slaktes, pakkes og sendes ut til forbrukerne, sier Holm. – Er smaken den samme som laks fra de norske fjordene? – Jeg synes vår laks smaker litt mildere. Mer nøytral, men også av mineraler. Og det passer godt i det amerikanske markedet, sier Holm. Thue Holm mener den høye prisen på laks stimulerer til utvikling av ny teknologi som kan konkurrere ut sjøoppdrett av laks. Snart starter produksjon av laks i disse nye kjempetankene i Danmark. Deretter bygges like store tanker i USA, som skal konkurrere ble laks fra norske fjorder. Foto: Eirik Brekke Ifølge den danske lakseoppdretteren er laks på land mindre fet enn laks i sjøen. – Jeg kjenner folk som vanligvis ikke spiser røykelaks, men som sier at de elsker vår. I tankene svømmer laksen mer, og får mer muskler og mindre fett enn i merder i sjøen. Der blir den ikke aktivisert på samme måte, sier Holm. Villige investorer Oppdretterne på land har enda ikke tjent penger. Men da Atlantic Sapphire i fjor sommer hentet inn ny kapital for å investere i Florida, fikk de inn 640 millioner kroner. Pengene kom i hovedsak fra norske interessenter. I selskapets pressemelding heter det at DNB i tillegg har gitt tilsagn om rundt 600 millioner kroner, dersom prosjektet i løpet av det neste året klarer å hente inn ytterligere 300 millioner kroner. Investorene har likt tanken på laks på land. – Hva er det dere har forstått som lakseoppdretterne i Norge ikke har skjønt? – Jeg vet ikke helt. I Norge skjønner de i hvert fall verdien av matfiskkonsesjonene i sjøen, og vil beholde disse, sier Holm. Han viser til at produksjonen av smolt foregår på land også i Norge. De fleste bygger i tillegg landanlegg eller lukkede anlegg i sjø for såkalt postsmolt – fisk opp til ett kilo. Da er den mer robust til å tåle lus og sykdom, og blir satt ut i sjøen. Der vokser den til slaktemoden alder. Men i Danmark er fisken på land helt til siste slutt. – Med dagens høye kostnadsnivå kan landbasert produksjon konkurrere med fisk oppdrettet i sjø. Men om problemene med lakselus blir løst, og oppdretteren slipper å bruke milliarder på å bekjempe av lus, tror vi ikke at landbasert produksjon i Norge eller Danmark nødvendigvis er lønnsomt, sier Holm. Han synes både Danmark og Norge har både de beste forutsetningene og mest å vinne på å utvikle løsninger for laks på land. Landproduksjonen i Danmark blir nå tredoblet i det nye anlegget som reiser seg i Hvide Sande, før teknologien og produksjonsformen tas i bruk i det gigantiske landoppdrettet for laks i Florida i USA. Foto: Eirik Brekke Forretningsideen til Atlantic Sapphire er at det er billigere å produsere laks nær forbrukerne, enn å sende laks med fly fra Vestlandet til USA. – Å produsere et kilo laks koster om lag 35 kroner. Skal du sende et kilo laks fra Vestlandet til Midtvesten i USA, koster flytransporten 15 kroner, sier Holm. Da er du oppe i rundt 50 kroner kiloen. Kan laksen produseres i USA, koster det bare noen få kroner å få den fraktet til Midtvesten. Et kilo ferdig levert laks produsert på land i USA vil koste 35–36 kroner, ifølge Holm. Han mener regnestykket viser at landproduksjon av laks da er lønnsomt, til tross for at det blir en ekstraregning for strømforbruket på tre kroner. – Selv om det i fremtiden skulle bli mye billigere å produsere laks i sjøen, tror vi landproduksjonen i Florida vil være konkurransedyktig. For flytransporten blir ikke billigere i årene som kommer. Snarer tvert imot, sier Thue Holm. – Betyr det at laks egentlig kan produseres hvor som helst i verden? – Nei, det er noen forutsetninger. For det første tilgang på saltvann. Selv om vannet renses og resirkuleres, må anlegget ha tilgang på noe nytt vann, sier Holm. I de åtte betongsiloene svømmer det like mange laks som i en oppdrettsmerd på Vestlandet. Foto: Eirik Brekke I tillegg kommer omgivelser som kan ta imot og håndtere avfallet fra laksen. Og områder som er utsatt for jordskjelv – tenk Japan eller California – vil ikke fungere. Det vil koste for mye å sikre anleggene mot naturen. Sykdom og massedød I Chile ble Holm opptatt av problemene med sykdom, høy dødelighet og lus som laksen i sjømerdene ble utsatt for. ILA-viruset (infeksiøs lakseanemi) spredde seg fra merd til merd, og la nesten hele den chilenske oppdrettsindustrien i ruiner. Ideen om oppdrett på land, der man selv styrer vannet som kommer inn og ut av anlegget, engasjerte. I 2011 overtok Thue Holm et resirkuleringsanlegg for ål i Hvide Sande, bygget det om og startet med laks. Det har vært mye prøving og feiling. I 2014 brøt den smittsomme sykdommen furunkulose ut. Hele produksjonen ble utslettet. Høststormene hadde ødelagt filtreringssystemet, og sykdommen slapp inn i anlegget. – I sjøen kan fisken medisineres, og strømmene drive smitten bort. I et landsystem resirkuleres vannet. Sykdommen blir værende. Før anlegget kan friskmeldes, må fisken avlives og anlegget desinfiseres, sier Thue Holm. Hendelsen førte til innkjøp av nytt resirkuleringsanlegg til 20 millioner kroner, med sterk filtrering og UV-lys som desinfiserer vannet. Ifølge Thue Holm har de siden den gang ikke hatt sykdommer eller sykdomsfremkallende mikroorganismer. Men i 2017 ble anlegget på nytt rammet av massedød. Nærmere 300.000 laks døde i løpet av få timer, på grunn av giftgassen hydrogensulfid i kombinasjon med oksygenmangel. De klarte ikke å oppdage forgiftningen. Nå, sier de, har de hentet teknologi fra oljeindustrien for å måle og passe på. Lerøy Seafood, en av de to største oppdretterne på Vestlandet, vil ikke snakke med Bergens Tidende om sine holdninger til oppdrett på land. Atlantic Sapphire baserer businessen sin på å være nær kundene. Det blir det mindre transportkostnader av. Foto: Eirik Brekke Marine Harvest, verdens største oppdrettsselskap, sier de følger utviklingen på land nøye. – Vi ser at det er store utfordringer med biologien i landproduksjon. Kostnadene blir høye. Energiforbruket er høyt, og med det blir det større utslipp av klimagasser. Men hvis landoppdrett lykkes, og kan produsere på en mer kostnadseffektiv måte, kan vi få et skifte. Jeg tror det er langt frem, sier informasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Marine Harvest. Nyutnevnt fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) har heller ikke stor tro på matfiskproduksjon på land. – Det er kysten som er vårt fortrinn. Kystlinjen er nesten skreddersydd for oppdrett, med gjennomstrømming av vann. Laksen er i sitt rette habitat, sier Nesvik. Han mener laks på land vil legge beslag på uforholdsmessig store landområder, men han vil ikke nekte noen å investere pengene sine i landanlegg. – De som ønsker å prøve ut nye teknologier og nye måter å gjøre ting på, er hjertelig velkommen. Men i overskuelig fremtid kommer lakseoppdrett til å skje i sjøen, sier Nesvik. – Kan de store miljøproblemene med lus, bruk av kjemiske avlusing og høy dødelighet tvinge oppdrett på land? – Nei, overhodet ikke. Dette er utfordringer næringen selv vil løse, og da i samarbeid med myndighetene og forskningsmiljøene, sier Nesvik. I Hvide Sande mener Thue Holm at interessen de møtte da de utvidet kapitalen i selskapet, viser tiltroen miljøet har til dem. For eksempel har verdens største avlsselskap for kylling gått inn som eier. – Tror dere landlaks kan bli viktigere enn oppdrettslaks fra sjøen? – Forbruket av laks vokser, og nye produksjonsløsninger utvikles. Våre landanlegg skal bli mer kostnadseffektive, men det tar tid. Feilene og problemene til tross, Thue Holm har klokkertro på sitt prosjekt. – Som landoppdretter har vi gjort mange feil. Men vi gjør aldri samme feil to ganger.

Frå august av skal de telje lus automatisk

– Me byggjer pilotanlegga no, og så skal me levere i midten av august, seier dagleg leiar i Ecotone, Ivar Erdal, til iLaks. Ivar Erdal. FOTO: Ecotone. Snart skal altså Lerøy og Måsøval Fiskeoppdrett for alvor ta i bruk automatisk luseteljar, etter å ha vore med på prototypeprosjekt med trondheimsbaserte Ecotone. Betre presisjon Det skal, ifølgje selskapet, gi færre timar på merdkanten, mindre handtering av fisken, betre oversikt over lusepresset i tillegg til betre og breiare avgjerslegrunnlag. – Me er med fordi me tykkjer dette ser spanande ut. Me vonar dette kan lære oss meir om lus og dynamikken i lusesmitte. No kan me sjå endringar i lusa, slik at ein får betre presisjon i estimata me gjer, seier fiskehelsesjef i Måsøval, Arnfinn Aunsmo, til iLaks. Han vedgår det er mykje å gå på når det gjeld handtering av lus. Dei har sett på ulike lokalitetar på Frøya, men har ikkje fastsett lokalitet for pilotanlegget.– Me har ein del å hente på lus. No får me betre overvaking, seier Aunsmo vidare. Glad for å ha med Lerøy Lerøy har heller ikkje fastsett lokalitet, og iLaks har ikkje lukkast å få tak i fiskehelsesjef Bjarne Reinert i arbeidet med denne saka. – Lerøy har ikkje bestemt seg enno, men det kan godt vere det blir på Vestlandet, seier Erdal i Ecotone. – Dei har vore med heile vegen. Me er veldig glad for å ha hatt med oss Lerøy heile vegen gjennom, seier han vidare. Berre substitutt førebels  Arnfinn Aunsmo. FOTO: Måsøval Fiskeoppdrett. Sensorteknologien vil inntil vidare, under pilotfasa, nyttast som eit subsitutt til vanleg luseteljing. – Dei er framleis påboden å telje på vanleg måte, men me held fram med dialogen med Mattilsynet, slik at dei er klar over kva som føregår. Det løpet vil nok gå over ganske lang tid. Målet er ganske klart – Lerøy ynskjer å gå over på automatiserte system, seier Erdal i Ecotone. Ved hjelp av sensor tek SpectraLice eit hyperspektralt bilete av laksen og analyserer fargesituasjone til kvar einaste piksel i biletet. Dette skal identifisere lusa basert på dei ulike fargesignaturane.

Avlusning i varmt vann kan være smertefullt for laksen

Termisk avlusning blir stadig mer brukt for å fjerne lakselus. I 2014 ble det foretatt tre termiske behandlinger, mens det i fjor ble foretatt 1.308 behandlinger. Metoden er i dag den vanligste formen for ikke-medikamentell behandling av laks og regnbueørret mot lakselus. Ved termisk avlusning holdes fisken i vann på 28–34 grader i 30 sekunder, men i en ny fagartikkel i Norsk veterinærtidsskrift kommer det fram at laksen kan ta skade av denne behandlingen. Les også: Slår fast at lakselus og rømt fisk er de største miljøproblemene – Økt dødelighet forekommer etter slik behandling, sier Trygve T. Poppe, som er en av forfatterne av artikkelen, i en pressemelding. Artikkelen dokumenterer at det forekommer alvorlige skader på fisken etter at den har vært utsatt for termisk avlusing. Sannsynligheten er også høy for at metoden er smertefull for fisken, ifølge forfatterne. Les også: Alt du trenger å vite om lakselus

Forskningsgigant håper dyp foring gjør at laksen skyr lusen

På Aqkva-konferansen på Sandsli i Bergen torsdag, møttes en havbruksnæring som prøver å løse problemene med rømming og lakselus. Giganten Centre for Aquaculture Competence (CAC) snakket om sistnevnte. Av en rekke eksperimenter er de nå i gang med undervannsfôring. De plasserer fôrsprederen på syv meters dyp, med et rør som ender i åtte forskjellige utganger. herfra er det også belysning, som vil “lure” fisken til å holde seg så langt under overflaten. Foto: CAC Mest lus nær overflaten Lusen liker seg nemlig ved overflaten av merdene. – Vi gjør dette for å unngå at fisken er i øvre vannlag der det er mest lus, sier global produktsjef Sissel Susort i Skretting på Aqkva-konferansen på Sandsli i Bergen. Mellom desember og april vil de bruke antikjønnsmodningslys, og et annet lys mellom mai og november. Forskningsselskapet basert på Hjelmeland i Rogaland er eid av Marine Harvest, Skretting og AKVAGroup. De har Norges største forskningstillatelse, og har forsøk i fullskala. Sissel Susort i Skretting. Foto: Adrian Nyhammer Olsen Ikke blitt færre lusbehandlinger Resultatet så langt er færre påslag på lus. Samtidig har de derimot ikke hatt færre behandlinger. Susort tror årsaken kan være lite representative prøver. – Det er krevende å drive forsøk i felt, og det er vanskelig å måle. Det kan være smitte mellom merdene for eksempel, sier hun til Sysla. Fakta Forlenge Lukke Centre of Aquaculture Competence Forskningsselskapet basert på Hjelmeland i Rogaland. Eid av Marine Harvest, Skretting og AKVAGroup. Har Norges største forskningstillatelse, og har forsøk i fullskala. 123 millioner i omsetning i 2016. 556.000 i resultat før skatt. Kilde: Havforskningsinstituttet I arbeidet med forsøket merket de at temperaturen kan være mer gunstig syv meter under enn ved overflaten. – Veksten er bedre når det er kaldt ved overflaten og varmere under, sier Susort. – Det er interessant, selv om det gjelder mer produksjonsoptimalisering enn lusforebygging.

Så mye må du ut med for å teste IBMs Watson-hjerne

Årets julegave til oppdretteren som er i villrede om hva som skal gjøres med luseutfordringen? Kanskje et forprosjekt med kunstig intelligens kunne friste? På Sysla Live under Ocean 2017-konferansen i slutten av november fikk Norden-sjef for IBMs Watson-plattform direkte spørsmål om hva det vil koste å kjøre et prosjekt med teknologi-gigantens Watson-hjerne. Startpris: 1-3 mill. Etter å ha dratt på spørsmålet i godt og vel ti sekunder, kom svaret: – Si at man tar et innledende prosjekt som spenner fra fire til seks uker, så trenger du et eller annet sted mellom én til tre millioner norske kroner. Det starter der, svarte Hovet. Temaet under sesjonen var det ferske samarbeidet som IBM har inngått med klyngeorganisasjonen NCE Seafood Innovation Cluster: Aqua Cloud. – Kan vokse så mye man vil Som Sysla først meldte i midten av november, har bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid. Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel (i midten). Foto: Adrian Søgnen Klyngeleder Tanja Hoel påpekte at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.  – Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sier Hovet. På scenen under Sysla Live, utdypet også Norden-sjefen hva som trengs for at Watson-teknologien skal  komme til sin rett. Vil utvide samarbeidet – Det forutsetter at du har et godt forhåndsdefinert problem, tilgjengelige data, og at du har fagekspertisen på dataen. Det vil for eksempel innenfor oppdrettsnæringen bety at du har biologene eller andre. Gjennom Aqua Cloud-prosjektet har vi erfart at oppdrettsnæringen har gode muligheter for å utnytte mulighetene som ligger i Watson, sier IBM-toppen. På nyåret vil Seafood Innovation-klyngen og IBM diskutere den videre planen for bruk av Watson i kampen mot luseproblemet. Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter. – På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngeleder Tanja Hoel. Under kan du se hele intervjuet med Hovet, NCE Seafood Innovation-leder Tanja Hoel og Renate Pedersen fra YoungFish:  .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET

Nå ser Watson lakselusen to uker før den kommer

– Målet vårt var å finne ut om Watson kunne varsle luseoppblomstring to uker frem i tid, helt ned på merdnivå, sier daglig leder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel. Hun snakker ikke om en nyansatt spåmann med et britisk-klingende navn. Nei, oppdrettsnæringens nyeste våpen mot den tilsynelatende uknekkelige lakselusen, er IBMs system for kunstig intelligens. Fakta Forlenge Lukke Watson IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring. Navngitt etter IBM-grunnlegger Thomas J. Watson, som åpnet selskapets forskningsdivisjon i 1945. Watson kan analysere en rekke ulike datakilder og “forstå” dem basert på avanserte algoritmer. IBM har frem til nå stort sett markedsført Watson-teknologien mot service-, utdannelse og finanssektoren. Mange mener imidlertid at stadig flere næringer kan utnytte kunstig intelligens i sin virksomhet. I 2011 ble teknologien lagt merke til av allmennheten, da en versjon av teknologien knuste to av tidenes mestvinnende deltakere i kunnskapsprogrammet Jeopardy på amerikansk TV. – Kan bidra til å knekke luse-koden Se nøye på grafen under. Den blå streken er den faktiske luseoppblomstringen i den angitte tidsperioden. Den grønne streken er hva Watson spådde kom til å skje, to uker i forveien. Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster – I over ti år har vi jobbet for å få kontroll på luseproblemene i næringen. Det brukes over 15 milliarder kroner årlig på å bekjempe lusen, som uten tvil er næringens største utfordring. Selv etter ti år med forskning og ny teknologi, lar den seg ikke knekke, sier Hoel. – Er dette løsningen? – Det er i hvert fall en ny teknologi som kan gi oss helt ny innsikt og forståelse, som kanskje i tur kan føre til at vi får kontroll på problemene, sier klyngelederen. Fakta Forlenge Lukke Aqua Cloud Samarbeidsprosjekt hvor data fra alle de store, norske oppdrettsselskapene samles. Håpet er at analyse av dataene skal gi bedre forutsetninger for bekjempelse av lakselus. Lerøy, Marine Harvest, Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Salma og Fiskeridirektoratet er blant de som bidrar med data. Analysen gjøres av IBMs plattform for maskinlæring, Watson. Pilotprosjektet startet i mars i år, og vurderes utvidet på nyåret. Oppsiktsvekkende resultater I mars offentliggjorde NCE Seafood Innovation Cluster (se faktaboks under) sine planer om et stordatasamarbeid. Med på laget hadde de fått alle de store oppdrettselskapene. Fakta Forlenge Lukke NCE Seafood Innovation Cluster Verdens største sjømatklynge med medlemmer innenfor hele verdikjeden. Jobber etter eget utsagn for å skape verdi for eiere, partnere og medlemmer gjennom samarbeid innenfor forskning, innovasjon og entreprenørskap. Kilde: Seafoodinnovation.no Siden den gang har prosjektet Aqua Cloud duret og gått. Resultatene du ser over har aldri blitt omtalt i pressen før. – Resultatene er fullt på høyde med de modeller som eksisterer i dag, som er blitt utviklet over flere tiår. Det som er oppsiktsvekkende med Watson og Aqua Cloud er at vi oppnådde så gode resultatet etter seks ukers bruk, sier Björgólfur Hávarðsson, innovasjonsleder i NCE Seafood Innovation Cluster. Næringsdrevet prosjekt Prosjektet møtte kritiske røster i oppstarten. – Mange mente at dette var forsøkt før, uten hell, forteller klyngeleder Tanja Hoel. Men hvorfor strandet prosjektene, undret klyngen seg. Det viste seg at mange av de tidligere datainnsamlingsprosjektene sprang ut av prosjekter ledet av ulike forskningsmiljøer. Problemstillingene ble derfor definert av akademia. Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster Med Aqua Cloud-prosjektet ønsket klyngen å  løse en utfordring for næringen, på næringens egne premisser. Tanja Hoel er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no. – Vi gikk ut og spurte oppdretterne hva de ønsket seg. Svaret var et verktøy som kunne forutse lus, to uker før de kom. Disse resultatene tilsier at vi nå er nære ved å nå det målet, sier Hoel.  – Unikt samarbeid Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og flere andre, deler andre data fra sine anlegg for å bidra til prosjektet. – Jeg vil karakterisere det som unikt at så mange store aktører deler data for å oppnå noe sammen, sier Hoel. Tanja Hoel mener Aqua Cloud-prosjektet (se faktaboks) gir uante muligheter. Foto: Chris Ronald Hermansen Deler uten innsyn Dataene maskeres, slik at det ikke skal være mulig for ett selskap å snoke i konkurrentens data. IBMs erfaring med sensitive data var et av de utslagsgivende momentene da klyngen gikk for den amerikanske giganten som leverandør. – I tillegg hentet vi tidlig inn juridisk bistand for å sjekke at alt gikk riktig for seg. Det har vært et suksesskriterium, sier Hoel. Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter. – På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngelederen. Fakta Forlenge Lukke NCE: NCE står for Norwegian Innovation Clusters NCE-status er den øverste klyngestatusen som kan oppnås i Norge, og det finnes per i dag 14 klynger med slik status. NCE-status gis etablerte klynger med et nasjonalt nedslagsfelt, og statusen gis av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Nye verktøy gir lusevarsel langs kysten

Veterinærinstituttet lanserte torsdag smittepresskartet som gir en grafisk framstilling av lusesituasjonen nå og to uker fram i tid. Kartet forteller hvordan tilstanden er i de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett langs kysten. Teller hver uke – Verktøyet er ikke veldig finstemt, men vi mener det er veldig mye kraft i så mye lusedata som rapporteres. Oppdretterne teller lus hver uke. Hver torsdag morgen får vi inn dataene fra oppdretterne, og utpå dagen kommer det nye beregninger for denne uken og to uker framover, sier forsker Peder Jansen ved Veterinærinstituttet til NTB. Beregningene fram i tid er basert på kunnskap om hvordan og hvor lang tid utviklingen tar fra egg til neste generasjons påslag av nye lus. Modellen er utviklet i samarbeid med Norsk Regnesentral og benyttes i dag av Veterinærinstituttet til å vurdere effekten av tiltak mot lakselus. – Vi regner med at smittepresskartet ikke bare er interessant for oppdrettere og forvaltning. Det er mange i allmuen som er interessert i hvordan det relative smittepresset for lakselus er langs kysten, sier Jansen. Kalkulator I tillegg til det generelle smittepresskartet med lakselusvarsel tilbyr også Veterinærinstituttet et mer finstemt dataverktøy for den enkelte oppdretter. Ved å legge inn egne data i lusekalkulatorenkan oppdretterne få en prognose for hvordan luseinfeksjonen vil utvikle seg de kommende tre ukene. – Prognosen baserer seg på hvor mye lus det er på hver fisk, hvor stor den er, om oppdretteren har sett fastsittende lus og om det brukes rensefisk eller andre tiltak mot lus. I tillegg til disse dataene bruker lusekalkulatoren smittepresstallene som er i det aktuelle området, sier Jansen. Lakselus representerer i tillegg til rømming fra anleggene den største utfordringen for oppdrettsnæringa. Lusa spiser hud, slim og blod på fisken og holder seg ikke bare på oppdrettslaksen som står i merd. Den tar også knekken på smolt og villaks.