– Hvis du lukter på disse, kjenner du eimen av olje og gass! Nick Ashton (46) sitter på Equinors kjerneprøvelager på Lura og lukter på gamle steiner. Kalksteinene han nå har foran seg, er flere hundre millioner år gamle. De er hentet opp fra letebrønnen Lille Prinsen på Utsirahøyden, 200 kilometer vest for Stavanger. – Det er ikke så ofte vi får ta på steiner lenger – nå jobber vi mest med datamaskiner. Men som geolog er det jo steiner som er gøy, sier Ashton til Sysla. Beste leteår siden krisen 1. mai ble engelskmannen Equinors letesjef for norsk og britisk sokkel. Det mellomstore oljefunnet Lille Prinsen i sommer var det første under hans ledelse. Det var også Equinors aller første funn etter at Statoil-navnet ble skrinlagt. Nå er det Ashtons ansvar at selskapet finner de petroleumsressursene som skal produseres på norsk sokkel om 10, 20 og 30 år. – Det er et veldig stort ansvar. Dette er en viktig rolle for selskapet og Norge, som jeg har tatt over med ydmykhet. Men jeg er stolt over å få muligheten, sier han. Fakta Nicholas “Nick” Ashton Født i Liverpool i 1972. Utdannet geolog i Aberdeen og Edinburgh. Ansatt i Statoil i 1997. Har jobbet i selskapet hele karrieren. Bosatt på Våland i Stavanger. Gift, to barn på fem og syv år. Aktuell: Ble tidligere i år Equinors nye letedirektør på norsk og britisk sokkel. Starten har vært god. 2018 er Equinors beste leteår siden oljekrisen rammet bransjen. Totalt er det gjort ti kommersielle funn. Ikke siden 2013 er det funnet mer olje og gass. – Det er fint å snu en negativ trend. Leting er noe av det første som blir rammet i nedgangstider. Totalt har Equinor boret 21 letebrønner som operatør og partner i år. Ytterligere seks er satt i gang og blir boret gjennom julen. Songa Enabler er den ene av to rigger som borer for Equinor i Barentshavet i år. Foto: Fredrik Refvem Hasteoppdrag Framover er det lagt opp til et omfattende leteprogram. De neste årene skal det årlig bores mellom 20 og 30 brønner. Det årlige letebudsjettet for norsk sokkel er på om lag 600 millioner dollar, drøyt fem milliarder kroner. Målet er å gjøre et nytt storfunn, og det begynner å haste. Når Johan Sverdrup og Johan Castberg er ferdig i 2022, står det ingen store prosjekter i køen. Det kan få dramatiske følger for norsk leverandørnæring. Dette er årets oljefunn I tillegg ligger det an til et kraftig produksjonsfall på norsk sokkel. Uten betydelige funn kan produksjonen halveres på 15 år fra 2025 til 2040, ifølge tall fra analytikere i Rystad Energy. – De neste fem årene blir svært avgjørende, erkjenner Ashton. Fagforeningene og Oljedirektoratet (OD) er blant dem som har uttrykt bekymring for manglende storfunn. Direktoratet mener også at selskapene leter for lite etter gass. Gassrørene på havbunnen begynner å få ledig kapasitet og trenger påfyll for å holdes i live. Ashton lover at Equinor skal jakte både gass og olje. – Gass blir en viktig prioritet for oss, og vi leter målrettet etter den. Gass er tradisjonelt litt mindre lønnsomt enn olje, men vi har mye infrastruktur vi vil utnytte. I det siste er det også gjort flere funn, sier han. Nick Ashton med steinprøver fra Lille Prinsen. Foto: Jarle Aasland Mest norsk? Nick Ashton ble født i Liverpool i 1972, da Beatles var fersk historie og byens røde fotballag i startgropen av sin storhetstid. Etter hvert dro han nordover for å studere geologi i Skottland, og etter fullførte studier gikk turen enda lenger nord. I 1997 dukket det nemlig opp en spennende jobb hos Statoil i Harstad. – På intervjuet var de mest opptatt av hvor glad jeg var i å stå på ski. De ville at jeg skulle vite hva jeg gikk til der oppe, ler Asthon. Han trosset snø, kulde og mørke og takket ja til jobben. Det mener han er det beste valget han har tatt. I 2002 flyttet briten til Stavanger, der han bortsett fra kortere opphold i Bergen og Libya har blitt siden. – Nå vet jeg ikke lenger om jeg er mest norsk eller engelsk, sier Asthon på prikkfritt norsk, som har større innslag av nordnorsk dialekt enn britisk aksent. I dag er han bosatt på toppen av Våland i Stavanger, med to barn på fem og sju år og kone som er overlege på Stavanger Universitetssjukehus. – Hvordan går det å kombinere småbarn og familieliv med en krevende toppjobb? – Det er annerledes. Tidligere hadde jeg mange hobbyer, men de må vike nå. Nå er det familie og jobb som gjelder. Men jeg fikk først barn som 39-åring og hadde mange år på egotripp før det, så jeg føler ikke jeg går glipp av noe. Jeg har reflektert en del over disse spørsmålene, sier Ashton. Vil lete mye i nord Årene i Harstad har gitt ham varme følelser for Nord-Norge. Derfor har han sterke meninger om petroleumsvirksomhet i landsdelen. Det gjelder også Lofoten og Vesterålen, som i mange år har vært en het potet i norsk debatt. Motstanderne mener området er for sårbart, men Equinor har alltid stått hardt på at regionen bør konsekvensutredes og åpnes for leting hvis utredningen gir klarsignal. Ifølge Oljedirektoratets estimater kan det ligge om lag 1,2 milliarder fat oljeekvivalenter der. Det er omtrent halvparten av det laveste anslaget for hva som finnes på giganten Johan Sverdrup alene.?Hvorfor er det så viktig å åpne området selv om potensialet er relativt begrenset? – Nye områder kan skape muligheter. Alt nytt areal hjelper for framtiden, sier Ashton. Men det sentrale for oss er å følge myndighetenes beslutninger. Dette området er jo ikke åpnet for petroleumsaktivitet i dag. Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor Også enda lenger nord har letesjefen store forhåpninger. Ifølge OD ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel i Barentshavet. Etter flere års pause begynte Equinor å lete der igjen i 2017. Totalt er det gjort tre funn de to siste årene, men ingen så store at de forsvarer en selvstendig utbygging, slik selskapet hadde håpet. Ashton nekter likevel å kalle resultatene en skuffelse. – Alle funn bidrar. Det er også viktig å huske på at dette er enorme områder med få borede brønner. Potensialet er stort, og allerede neste år har vi spennende muligheter der, sier Ashton. Oljevirksomhet utenfor Lofoten er omstridt. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix Klimakrisen Mens Equinor kjører på i Barentshavet og på resten av norsk sokkel, står verden overfor en stadig mer tiltakende klimakrise. Parisavtalen fra 2015 har satt som mål å begrense den globale oppvarmingen til under to prosent sammenlignet med førindustriell tid. Flere rapporter har slått fast at verden må bruke mindre fossilt brennstoff om målet skal nås. Noen miljøforkjempere hevder norsk oljeindustri derfor raskt må legges ned, men flere mener vi bør slutte å lete etter nye ressurser. – Burde ikke stillingen som letesjef legges ned hvis kloden skal reddes? – Nei. Hver dag er jeg veldig stolt over å komme på jobb for å lete etter olje og gass. Det er ingen tvil om at vi står overfor en stor klimautfordring, men den løses ikke ved å strupe letingen. Selv i et togradersscenario vil det være behov for mye ny olje og gass. Her kan norsk sokkel med lave utslipp fra produksjonen spille en sentral rolle. I 2050 vil verden ha ti milliarder mennesker, og de trenger energi, sier Ashton. Han får delvis støtte av klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero. – Det er et gyldig argument i den forstand at vi ikke kan stenge ned olje og gass over natten. Det ville vært verre enn selve klimakrisen, fordi samfunnet må rulle videre. Samtidig er det helt opplagt at bruken av olje, gass og kull må ned til null om ikke veldig mange tiår. Med dette bakteppet må Equinor ta en økonomisk beslutning om hvorvidt det er lønnsomt å lete etter mer, sier Samset. Nick Ashton peker også på at Equinor jobber med nye løsninger, som fornybar energi og karbonlagring. Ifølge letetoppen er problemstillinger rundt klimaet og oljens rolle et tema han er svært opptatt av. – Det er det jeg aller helst snakker om på møter og konferanser. Selv på fest snakker jeg ikke om annet enn klimakrisen. Det kommer jeg ikke til å slutte med.