– Det eksisterende skattesystemet gjør at oppgraderinger av vannkraftverk som er lønnsomme for samfunnet, ikke er lønnsomme for investorene. Resultatet blir da at det ikke investeres, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar energi i Energi Norge, til Stavanger Aftenblad. Det som vurderes innført av skatteskjerpelser i petroleumsbransjen kan på enkelte områder sammenlignes med det som kraftbransjen har hatt siden 2007. Kraftbransjen har i flere år påpekt hvordan skatteskjerpelsene slår negativt inn i bransjen, spesielt når det gjelder å regne hjem nye kraftutbygginger, men også oppgraderinger av eksisterende kraftverk. Vannkraftprodusentene betaler seks ulike typer skatt: Selskapsskatt, grunnrenteskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Mens selskapsskatten er redusert fra 28 til 22 prosent de senere årene, er grunnrenteskatten økt fra 27 til 37 prosent. Dette har gitt en netto skatteskjerpelse for vannkraftprodusentene på 800-900 millioner kroner årlig. – Vi har tilfeller hvor enkelte vannkraftanlegg faktisk har en skatteprosent på over 400 prosent. For mange er det et problem at jo svakere resultatet er for et lånefinansiert kraftverk, jo høyere blir skattesatsen, på grunn av finanskostnadene, påpeker Heløe til Aftenbladet. Fakta Forlenge Lukke Vannkraftbeskatningen omfatter ordinær overskuddsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. I tillegg betaler næringen konsesjonsavgifter og avgir konsesjonskraft. Grunnrenteskatt er en særskatt som legges på naturressurser, som petroleumsindustri og vannkraftbransjen, for å sikre at ressursene, som anses som fellesskapets eiendom, kommer fellesskapet til gode i form av skatteinntekter. Skjermingsrenten brukes til å gi fradrag for kapitalkostnader i grunnrenteinntekten. Dette skal kompensere for at ikke alle investeringer kommer til fradrag umiddelbart, men må skrives av i løpet av 67 år. Siste fastsatte skjerminsgrente var 0,4 prosent for inntektsåret 2017. Lyse merker problemer Med kraftskattereformen i 1997 ble det innført en modell med grunnrenteskatt hvor alt overskudd utover det som en kunne oppnå i andre bransjer ble ekstra beskattet. Denne modellen ble betydelig skjerpet i 2007 da det ble gått over til å beskatte all avkastning utover risikofrie pengeplasseringer med grunnrenteskatt. – I praksis har vi en effektiv skattesats som langt overstiger marginalskattesatsen. Den høye skatteleggingen fører direkte til at kraftutbygginger eller store rehabiliteringsprosjekt ikke kan gjennomføres, sier økonomisjef Hans Wilhelm Vedøy i Lyse. Vedøy viser til at NVE har pekt på at det de neste 40 årene kreves rundt 150 milliarder kroner i investeringer for å rehabilitere eldre vannkraftverk. Med dagens grunnrentesats påpeker han at dette vil være vanskelig å gjennomføre. – Det er krevende å regne hjem nye prosjekter, sier Vedøy. Skatter mest Eivind Heløe i Energi Norge understreker at ingen andre næringer i Norge skattlegges hardere enn vannkraftbransjen. Det økende skattetrykket svekker også vannkraften i konkurranse med andre teknologier og land. Til sammenligning besluttet nylig Sverige å fjerne særskatten på vannkraften. -Vi syns det er et paradoks at den fornybare kraften, som alle ønsker mer av, skattelegges hardere enn alle andre bransjer, inkludert petroleumssektoren. Resultatet er at investeringer vris bort fra vannkraft, Vi ønsker at den effektive skattesatsen reduseres og vi får et system hvor skattesatsen ikke påvirker investeringsbeslutninger. I så måte ser vi fram til det nedsatte utvalget leverer sin rapport i oktober, sier Heløe. I sommer bestemte regjeringen å sette ned et ekspertutvalg som skal se på hvordan skatteleggingen slår ut for kraftbransjen. Spesielt ble utvalget bedt om å vurdere om dagens beskatning av vannkraft er til hinder for samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekt. Utvalgets innstilling skal være klar 1. oktober i år.