– Det eksisterende skattesystemet gjør at oppgraderinger av vannkraftverk som er lønnsomme for samfunnet, ikke er lønnsomme for investorene. Resultatet blir da at det ikke investeres, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar energi i Energi Norge, til Stavanger Aftenblad.
Det som vurderes innført av skatteskjerpelser i petroleumsbransjen kan på enkelte områder sammenlignes med det som kraftbransjen har hatt siden 2007. Kraftbransjen har i flere år påpekt hvordan skatteskjerpelsene slår negativt inn i bransjen, spesielt når det gjelder å regne hjem nye kraftutbygginger, men også oppgraderinger av eksisterende kraftverk.
Vannkraftprodusentene betaler seks ulike typer skatt: Selskapsskatt, grunnrenteskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Mens selskapsskatten er redusert fra 28 til 22 prosent de senere årene, er grunnrenteskatten økt fra 27 til 37 prosent. Dette har gitt en netto skatteskjerpelse for vannkraftprodusentene på 800-900 millioner kroner årlig.
– Vi har tilfeller hvor enkelte vannkraftanlegg faktisk har en skatteprosent på over 400 prosent. For mange er det et problem at jo svakere resultatet er for et lånefinansiert kraftverk, jo høyere blir skattesatsen, på grunn av finanskostnadene, påpeker Heløe til Aftenbladet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vannkraftbeskatningen omfatter ordinær overskuddsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. I tillegg betaler næringen konsesjonsavgifter og avgir konsesjonskraft.
Grunnrenteskatt er en særskatt som legges på naturressurser, som petroleumsindustri og vannkraftbransjen, for å sikre at ressursene, som anses som fellesskapets eiendom, kommer fellesskapet til gode i form av skatteinntekter.
Skjermingsrenten brukes til å gi fradrag for kapitalkostnader i grunnrenteinntekten. Dette skal kompensere for at ikke alle investeringer kommer til fradrag umiddelbart, men må skrives av i løpet av 67 år. Siste fastsatte skjerminsgrente var 0,4 prosent for inntektsåret 2017.
Lyse merker problemer
Med kraftskattereformen i 1997 ble det innført en modell med grunnrenteskatt hvor alt overskudd utover det som en kunne oppnå i andre bransjer ble ekstra beskattet. Denne modellen ble betydelig skjerpet i 2007 da det ble gått over til å beskatte all avkastning utover risikofrie pengeplasseringer med grunnrenteskatt.
– I praksis har vi en effektiv skattesats som langt overstiger marginalskattesatsen. Den høye skatteleggingen fører direkte til at kraftutbygginger eller store rehabiliteringsprosjekt ikke kan gjennomføres, sier økonomisjef Hans Wilhelm Vedøy i Lyse.
Vedøy viser til at NVE har pekt på at det de neste 40 årene kreves rundt 150 milliarder kroner i investeringer for å rehabilitere eldre vannkraftverk. Med dagens grunnrentesats påpeker han at dette vil være vanskelig å gjennomføre.
– Det er krevende å regne hjem nye prosjekter, sier Vedøy.
Skatter mest
Eivind Heløe i Energi Norge understreker at ingen andre næringer i Norge skattlegges hardere enn vannkraftbransjen. Det økende skattetrykket svekker også vannkraften i konkurranse med andre teknologier og land. Til sammenligning besluttet nylig Sverige å fjerne særskatten på vannkraften.
-Vi syns det er et paradoks at den fornybare kraften, som alle ønsker mer av, skattelegges hardere enn alle andre bransjer, inkludert petroleumssektoren. Resultatet er at investeringer vris bort fra vannkraft, Vi ønsker at den effektive skattesatsen reduseres og vi får et system hvor skattesatsen ikke påvirker investeringsbeslutninger. I så måte ser vi fram til det nedsatte utvalget leverer sin rapport i oktober, sier Heløe.
I sommer bestemte regjeringen å sette ned et ekspertutvalg som skal se på hvordan skatteleggingen slår ut for kraftbransjen. Spesielt ble utvalget bedt om å vurdere om dagens beskatning av vannkraft er til hinder for samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekt. Utvalgets innstilling skal være klar 1. oktober i år.
I forrige uke gikk enerWE Communication Conference 2018 av stabelen hos DNV GL på Høvik utenfor Oslo. Der sto energibransjens kommunikasjon på aganedaen, og et av temaene som ble behørig omtalt var den opphetede Acer-debatten.
Vi spurte informasjonssjef Aslag Øverås i Energi Norge om de ble tatt på senga av Acer-debatten.
– Det tror jeg hele næringslivet og store deler av politikken også ble. Vi hadde ventet at dette var en sak som gikk gjennom, og isteden ble det en voldsom og veldig følelsesladet debatt, sier Øverås.
Han mener at det i debatten ikke kom godt nok frem hvor viktig det er for Norge at vi har et godt samarbeid med resten av Europa.
– Det vi må lære av den er at vi som næring må bli flinkere til å fortelle hvor viktig energisamarbeid er for norsk næringsliv, for vår sektor og for alle som eksporterer og handler med Europa, sier Øverås.
Acer er en del av EUs tredje energipakke, og arbeidet med den fjerde energipakken er allerede påbegynt. Vi spurte derfor om hva bransjen må gjøre annerledes til debatten vi må forvente at kommer ved neste korsvei.
– Vi må bli mer offensive i å fortelle hva dette samarbeidet med Europa betyr for Norge, for norsk næringsliv og norsk fornybarnæringen i særdeleshet, sier Øverås.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke særskatten og marginalskatten på vannkraft, samtidig som skjermingsfradraget holdes uendret.
– Dette vil ramme investeringer i fornybar energi, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge i en pressemelding.
Vannkraften skattlegges i dag tyngre enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Kombinasjonen av høyt skattepress og lave kraftpriser gjør at både rehabilitering av gamle kraftverk og investeringer i nye prosjekter blir utsatt eller skrinlagt.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke grunnrenteskatten for vannkraft med 1,3 prosentpoeng til 34,3 prosent. Dette er mer enn regjeringen foreslår å kutte i den ordinære selskapsskatten.
– Mens den svenske regjeringen nylig har foreslått å kutte vannkraftskatten med fem milliarder kroner, gjør norske myndigheter ingenting for å stimulere til investeringer i vannkraftnæringen. Det mener vi er et stort paradoks, når Norge trenger fornybar energi for å kutte 40 prosent av klimagassutslippene og skape nye, grønne arbeidsplasser, sier Ulseth.
Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget før 1970. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner frem mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.
– Regjeringen har selv fremhevet vannkraftens sentrale rolle i energimeldingen, med bred støtte i Stortinget like før sommeren. Men vi savner politiske tiltak som er med på å utvikle vår viktigste fornybarnæring videre. Nå velger mange selskaper mindre reparasjoner av kraftverkene i stedet for å modernisere eller utvide der det ville gi samfunnsøkonomisk gevinst, sier Ulseth.
Kraftprodusentene betaler i dag såkalt grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Det gjør at jo svakere resultat et kraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Dermed får vi eksempler på vannkraftverk som må betale hele resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å oppgradere kraftverk eller investere i nye prosjekter.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke særskatten og marginalskatten på vannkraft, samtidig som skjermingsfradraget holdes uendret.
– Dette vil ramme investeringer i fornybar energi, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge i en pressemelding.
Vannkraften skattlegges i dag tyngre enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Kombinasjonen av høyt skattepress og lave kraftpriser gjør at både rehabilitering av gamle kraftverk og investeringer i nye prosjekter blir utsatt eller skrinlagt.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke grunnrenteskatten for vannkraft med 1,3 prosentpoeng til 34,3 prosent. Dette er mer enn regjeringen foreslår å kutte i den ordinære selskapsskatten.
– Mens den svenske regjeringen nylig har foreslått å kutte vannkraftskatten med fem milliarder kroner, gjør norske myndigheter ingenting for å stimulere til investeringer i vannkraftnæringen. Det mener vi er et stort paradoks, når Norge trenger fornybar energi for å kutte 40 prosent av klimagassutslippene og skape nye, grønne arbeidsplasser, sier Ulseth.
Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget før 1970. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner frem mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.
– Regjeringen har selv fremhevet vannkraftens sentrale rolle i energimeldingen, med bred støtte i Stortinget like før sommeren. Men vi savner politiske tiltak som er med på å utvikle vår viktigste fornybarnæring videre. Nå velger mange selskaper mindre reparasjoner av kraftverkene i stedet for å modernisere eller utvide der det ville gi samfunnsøkonomisk gevinst, sier Ulseth.
Kraftprodusentene betaler i dag såkalt grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Det gjør at jo svakere resultat et kraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Dermed får vi eksempler på vannkraftverk som må betale hele resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å oppgradere kraftverk eller investere i nye prosjekter.
Vannkraft skattlegges mye hardere enn olje og gass, ifølge Energi Norge. I en ny undersøkelse får en slik skattlegging av vannkraften liten støtte blant de spurte.
I det årlige Klimabarometeret, som TNS Gallup står bak, sier bare 6 prosent av de spurte at de er enige i at produksjon av vannkraft bør skattlegges betydelig hardere enn utvinning av olje og gass.
Hele 70 prosent sier de er uenige i dette.
– Dette viser at det store flertallet av folket ser paradokset i at vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass. Vi trenger mer levelige skatteforhold for vannkraften, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Han mener den høye skatten hemmer investeringer.
– Vi har eksempler på selskaper som må betale over 100 prosent av resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke mye igjen til investeringer, sier Ulseth.
Vannkraftverk betaler en grunnrenteskatt til staten i tillegg til alminnelig skatt på overskuddet. For å unngå at dette rammer investeringer, er normalavkastningen skjermet fra beskatning. Energi Norge mener likevel at økt samlet skattetrykk kombinert med lave strømpriser i dag gjør det vanskelig for mange kraftselskaper å gjøre investeringene som trengs.
Begrunnelsen for skatten er at fortjenesten fra vannkraften skal komme hele samfunnet til gode.
