Det har tidligere vært flere branner om bord i boreriggen Scarabeo 5, som opplevde en ny brann tirsdag. Arbeidet går nå igjen som normalt på riggen. Ifølge Stavanger Aftenblad brant riggen på Visund-feltet i 2012 og på Åsgård-feltet i 2009. Dette var mindre branner som ble raskt slukket. I 2013 oppsto det brann om bord i Scarabeo 5 ved et verft i Nederland. Tre personer ble lettere skadd i denne brannen, som brannvesenet brukte flere timer på å slukke. Boreriggen varslet om brannen klokken 17.30 tirsdag. Tre timer senere var brannen under kontroll. Alle tilbake på jobb Det var 106 mennesker ombord da det begynte å brenne. Av dem ble 33 fløyet vekk fra riggen med helikopter. De vil bli hentet tilbake til riggen i løpet av dagen, opplyser Ola Anders Skauby, pressekontakt i Statoil, til NTB. – Situasjonen om bord er normalisert, sier Skauby. Én ble sendt til legesjekk i Kristiansund med mistanke om røykskader, men han er sjekket ut og er i fin form, ifølge Statoil. Statoil er operatør på Njord-feltet, der riggen lå ankret. Riggen skulle jobbe med en brønn, men var ikke koblet til da det begynte å brenne. Det er Saipem Norwegian Branch som eier riggen og har det meste av personellet ombord. Blir gransket Nå skal Saipem granske hendelsen, med deltakelse fra Statoil. – Det blir viktig å få kartlagt årsaksforholdene, for å sørge for at noe lignende ikke skjer igjen, sier Skauby. – Dette er en hendelse som vi mener er alvorlig, og som vi kommer til å følge opp, sier Øyvind Midttun, pressekontakt i Petroleumstilsynet, til NTB. Midttun sier at det er for tidlig å trekke linjer til tidligere hendelser, og at det heller ikke er avgjort ennå om tilsynet vil granske brannen. Vi må ta en beslutning på grunnlag av informasjon, ikke spekulasjon, sier Midttun. (©NTB)

Brannen på boreriggen Scarabeo 5 er slokket, opplyser Statoil. Ingen personer kom til skade i brannen, som oppsto på riggen på Njord-feltet i Norskehavet tirsdag ettermiddag. Rundt klokken 20.30 var brannen slokket, og skadestedet var under kontroll, opplyser Statoil i en pressemelding tirsdag kveld. 33 evakuert Til sammen 33 av et mannskap på 106 ble evakuert da brannen oppsto i babord maskinrom på riggen. Statoil opplyste tidlig at alle var gjort rede for og at ingen ble skadd i brannen. 19 av de evakuerte ble fløyet til Kristiansund, mens 14 ble fløyet til nærliggende installasjoner. – Klokken 18.45 var det 73 personer igjen om bord, og ingen flere planlegges flyttet fra riggen. Personene om bord er heller ikke mønstret i livbåtene lenger, og kan flytte tilbake til lugarene, opplyser Morten Eek i Statoil til NTB. Han er mediekontakt for selskapets utvikling, produksjon og letevirksomhet på norsk sokkel. Sterk varme Scarabeo 5 opereres av Saipem Norwegian Branch. Boreriggen varslet om brannen klokken 17.30. Tre timer senere var altså brannen under kontroll. – Vi vil fortsatt jobbe med skadestedet for å sikre det. Det er fortsatt veldig varmt på stedet, sier Eek, som foreløpig ikke kan si noe om årsaken til brannen. Det lå tirsdag kveld tre beredskapsfartøy ved boreriggen for å bistå, blant annet med nedkjøling av det svært varme området. Blant dem var fartøyene Ocean Response og Troms Sirius. Tirsdag kveld var også tre helikoptre tilgjengelig i forbindelser med hendelsen. Seks røykdykkere har vært inne i området der det brant og hvor temperaturen ble svært høy. Beredskap iverksatt Scarabeo 5 har to maskinrom og i alt åtte motorer. Det pågikk ikke boreoperasjoner da hendelsen inntraff. Statoil opplyser videre at den offentlige redningstjenesten og myndighetene ble varslet om situasjonen. Samtidig ble Statoils egen beredskapsorganisasjon mønstret, og ressurser mobilisert for å bidra i håndteringen av hendelsen. Scarabeo 5 er for tiden den eneste installasjonen på Njord-feltet. (©NTB)

Brann i maskinrommet på rigg. Ingen personer er skadd etter at det brøt ut brann i maskinrommet på boreriggen Scarabeo 5 på Njord-feltet i Norskehavet tirsdag ettermiddag, melder NTB. Riggen er for tiden på oppdrag for Statoil. Til sammen 33 av de 106 som var om bord, ble evakuert, skriver VG. Les også: Fem gasslekkasjer og en brann Boreriggen varslet om brannen klokken 17.30. – Det er 106 personer om bord, alle er gjort rede for og ingen er meldt skadd. Det pågår brannslukking om bord på riggen, som ligger ved Njord-feltet i Norskehavet, opplyser selskapet i en pressemelding. Statoil opplyser videre at den offentlige redningstjenesten og myndighetene er varslet om situasjonen. – Statoils beredskapsorganisasjon er mønstret, og ressurser mobiliseres nå for å bidra i håndteringen av hendelsen. Personell uten beredskapsoppgaver er mønstret ved livbåtstasjonene, og det forberedes nå å evakuere disse med helikopter, opplyser selskapet. Scarabeo 5 ligger for tiden på Njord-feltet, men det pågikk ikke boreoperasjoner da hendelsen inntraff. Det er ikke andre installasjoner på Njord-feltet for tiden. – Bekymring er nå en kronisk tilstand etter den massive rekken av hendelser siste tid, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE til enerWE. Jeg kan enda ikke se noen melding om at brannen er slukket, så jeg frykter at langvarig slukningsarbeid kan medføre røykskader for de som deltar i slukningsarbeidet. Jeg må bare håpe at også denne hendelsen går bra for de som er ombord på Scarabeo 5. Ifølge Statoil er det et beredskapsfartøy på feltet og flere er på vei. Scarabeo 5 opereres av Saipem Norwegian Branch. — Sist oppdatert kl. 20.40.

– Det vil bli stilt spørsmål hvis man ikke kommer tilbake fra inspeksjonsrunden, men da kan det være for sent. LO ønsket i et forprosjekt å se nærmere på ulike HMS-utfordringer ved alenearbeid. Mandag 14. november ble dette notatet presentert. Notatet oppsummerer kunnskapsstatus på feltet, drøfter utfordringer i forbindelse med det å undersøke HMS-utfordringer ved alenearbeid, samt skisserer et opplegg for videreføring av prosjektet i et hovedprosjekt. Mange medlemmer i Industri Energi jobber alene som følge av nedbemanninger I notatet forteller Industri Energi (IE) at mange av forbundets medlemmer jobber alene. Dette gjelder i økende grad yrkesgrupper innen kjemisk-teknisk, vask og rens, forpleining offshore samt prosessoperatører offshore og på land. Mange av oppgavene som utføres er ordinære arbeidsoppgaver. Virksomhetene har strømlinjeformet organisasjonen, og flere har nedbemannet. Dette har medført at en stor del av arbeidsdagen er man alene. De som jobber på natt har ofte 5–8 timer alene, ifølge en informant i Industri Energi. Likevel er det få som jobber alene hele tiden – det er mest snakk om noen timer i løpet av ei arbeidsøkt. Her trekkes inspeksjonsrunder offshore frem som et eksempel. Ingen registrerer om du kommer til måltidet Informanten peker på utfordringer knyttet til at det ikke er noen som registrerer om man er til stede utenom måltidene offshore. I mange tilfeller settes maten fram til de som jobber natt, og da er det heller ingen som registrerer om man kommer til måltidet. Alenearbeid skjer til alle døgnets tider blant yrkesgruppene som IE organiserer, men alenearbeid om natten er det som er mest kritisk om noe skulle skje – da er det færre ansatte på jobb. enerWE.no har kontaktet Statoil for en kommentar. – Vi har ingen planer om å innføre registrering av personell til måltidene offshore, forteller Ola Anders Skauby, mediekontakt i Statoil ASA til enerWE.no. Vi mener kontrollen her er god nok ved at kolleger passer på hverandre og varsler dersom noen ikke kommer til måltidet. Farligere å jobbe natt Informanten viser til at det generelt er mer farlig å jobbe natt på grunn av trøtthet, og at for eksempel vedlikeholdsoppgaver derfor ikke skal utføres på natt. Fysisk skade og psykososiale utfordringer. På spørsmål om hvor omfattende HMS-utfordringene knyttet til alenearbeid er, svarer forbundet at det både vil være snakk om fare for fysisk skade og psykososiale utfordringer. Forbundet har imidlertid fått få tilbakemeldinger fra lokale klubber og tillitsvalgte om at arbeidsgiver har gjort tiltak for å begrense HMS-utfordringene ved alenearbeid. I den grad det skjer risikovurderinger, er disse rettet mot fysiske utfordringer, mens de psykososiale i liten grad blir vurdert – ifølge informanten i forbundet. Hva sier regelverket om alenearbeid? Fafo skriver at det ikke finnes særskilte reguleringer av alenearbeid i de tariffavtalene Industri Energi er part i, og på forbundsnivå har man heller ikke kjennskap til at det er inngått lokale avtaler som regulerer adgangen til alenearbeid. På spørsmål om hvordan forbundet vurderer behovet for ytterligere reguleringer av adgangen til alenearbeid, blir det lagt vekt på at det ikke nødvendigvis er behov for flere reguleringer. Problemet vil være knyttet til oppfølgingen og hvilke tiltak som bør settes inn. IE etterlyser først og fremst en tydeligere definisjon av hva som er alenearbeid, og at dette dreier seg om flere yrkesgrupper enn de som jobber på kontor eller i butikk. Ifølge informanten er det liten oppmerksomhet rundt de som jobber alene 2–3 timer i løpet av arbeidsdagen – noen av disse går med walkietalkie eller mobiltelefon og har på denne måten kontakt med andre hvis det skulle skje noe, men de vil fortsatt være i en utsatt situasjon hvis noe uforutsett skulle skje og de har behov for rask hjelp. Mangler kartlegging og risikovurderinger Det er først og fremst praktiseringen av bestemmelsen om risikovurdering ved alenearbeid Industri Energi mener det er utfordringer med, og det pekes på at man med fordel kunne hatt en egen forskrift som utdyper tydeligere ulike sider ved alenearbeid. Forbundet erfarer at man flere steder mangler kartlegginger og risikovurderinger av alenearbeid, og at vurderingene ofte koker ned til en kost/nyttevurdering for arbeidsgiver. Kan man overvåke de ansatte med GPS? Ifølge forbundet ser man en tendens til at arbeidsgiver utstyrer ansatte med elektroniske sikkerhetstiltak basert på kameraovervåking, sporingsteknologi og GPS, og at de argumenterer for at dette er tiltak som skal øke ansattes sikkerhet på jobb, særlig ved alenearbeid. Forbundet er opptatt av at bruken av slike ordninger må balanseres mot muligheten for å overvåke og kontrollere ansatte i arbeidet. Erfaringen er at arbeidsgiverne i mange tilfeller har lite kjennskap til reglene for bruk av overvåkningsteknologi og til lagring av data, og forbundet har liten tillit til at arbeidsgiverne ikke vil misbruke data fra slike systemer. Industri Energi mener bruk av GPS – om det er en kilde til økt trygghet eller utidig kontroll av ansatte – er et tveegget sverd. enerWE.no har henvendt seg til Datatilsynet for en kommentar rundt GPS-tracking av ansatte. – Vi har tidligere sett på GSP-tracking av ansatte ved fiskeanlegg på sjøen, forteller Henok Tesfazghi, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet. Her var det frivillig for ansatte å ta bruk av GPS-tracking som ekstra sikkerhet, og dette ser vi på som uproblematisk. I dette tilfellet var hensikten å minimere risikoen, og GSP-trackingen fungerer som en trygghetsalarm. Tesfazghi understreker at situasjonen er en helt annen dersom GPS-tracking benyttes som kontrollfunksjon. – Ja, da er jeg mer kritisk, sier han til enerWE.no. Man kan for eksempel ikke bruke GPS-tracking til å sjekke for lange lunsjpauser ansatte har. Trude Talberg-Furulund, seniorrådgiver i datatilsynet forteller til enerWE.no at det ved GPS-tracking av ansatte må gjøres en god vurdering av sikkerhet opp mot personvernkonsekvenser. – Ved bruk av GPS-tracking må arbeidstakere få god informasjon om hensikt og bruk av data i forkant, forteller hun. Hun understreker at data fra GPS-tracking av ansatte kun kan benyttes til det formålet det er opplyst om. Statoil vil ikke overvåke ansatte med GPS Ola Anders Skauby i Statoil bekrefter til enerWE at de ikke har planer om å innføre GPS-tracking av ansatte offshore. – Nei, det har vi ikke. Det er også mange aspekter ved dette med tanke på overvåking av ansatte, så vi kommer til ikke til å innføre dette som et sikkerhetstiltak, forteller Ola Martin Skauby til enerWE.no. Lover regulerer GPS-tracking av ansatte Før en virksomhet begynner å bruke elektroniske sporingsenheten må de kjenne til hvilke plikter de har. Bruken er regulert i følgende lovverk: Arbeidsmiljøloven – regulerer på hvilken måte et kontrolltiltak skal drøftes med de tillitsvalgte og informere de ansatte før det iverksettes. Personopplysningsloven – regulerer nærmere arbeidsgiverens plikter samt arbeidstakernes rettigheter. Dette gjelder blant annet arbeidsgivers plikt til å sikre en tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Heller alarmknapp enn GPS-tracking Informanten i Industri Energi forteller i Fafo-notatet at forbundet vurderer alarmknapp som et bedre sikkerhetstiltak for ansatte som er alene på jobb, enn GPS med konstant overvåkning. Bred dekning i prosjektet Følgende forbund har deltatt med en representant hver i dette forprosjektet: Handel og Kontor, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, Fagforbundet og Industri Energi.

To utenlandske dykkere saksøker den norske staten for diskriminering. De er ikke omfattet av erstatningsordningen for nordsjødykkerne. Mens de norske dykkerne etter hvert har fått kompensasjon for skader, er utlendinger som dykket på norsk sokkel ikke omfattet av erstatningsordningen. Den stiller nemlig medlemskap i den norske folketrygden som krav. – Under vann er det ingen som spør hva slags pass du har. Det handlet bare om å gjøre jobben så raskt som mulig, sier britiske James Baker. Sammen med irske Patrick Stevens står han bak søksmålet mot Norge. – Jeg deltok og ble skadd i et prøvedykk til 450 meter i Bergen, sier Stevens. Han forteller at dykket var en del av veien fram til godkjenning av Troll-utbyggingen, et felt som fortsatt er i drift. Dykkerne representeres av advokat Per Danielsen. Han sier i en pressemelding at saken blir en prøvestein for de mange utenlandske dykkerne som jobbet i norske farvann. – Jeg er glad disse to dykkerne har mot til å ta denne saken til domstolen, sier Rolf Guttorm Engebretsen, som har vært sentral i Nordsjødykkeralliansen og som kjempet i en årrekke for å få kompensasjon fra staten. I fjor sommer sa daværende likestillingsombud Sunniva Ørstavik til Dagsavisen at hun mente det var diskriminerende at utenlandske dykkere ikke får kompensasjon fra staten.