Det er meldt om en gasslekkasje på landanlegget for ilandføring av gass fra Ormen Lange-feltet på Aukra i Møre og Romsdal. Minst tre personer er eksponert. – Det er i hvert fall tre personer som er eksponert for gassen. De sjekkes av helsevesenet på stedet nå. Man har ikke gått gjennom bygget ennå, sier operasjonsleder Rolf Anders Korstad i Møre og Romsdal politidistrikt til NTB. Politiet ble varslet om gasslekkasjen klokken 16.24. – Et eget industrivern på stedet skal gå gjennom bygget etter hvert. De tror ikke at det er flere personer inne i det aktuelle bygget. De jobber nå med å finne ut hva slags gass det er snakk om. Deretter er planen å gå gjennom bygget, sier operasjonslederen. Statoil har nylig hatt mange gasslekkasjer. Det tar Petroleumstilsynet alvorlig. – Når dette nå skjer, i stort monn, er det rett av Ptil og kalle inn Statoil. Det er på tide at operatørene tar ett skritt tilbake og går grundig inn i de beslutninger ledelsen har foretatt. Eksempelvis er det typisk at kutt i vedlikehold ikke vil føre til maskinhavari «dagen etter». Havari vil fort ta tid. Nå har det vært kutt over en lav sko over 1-2 år, det er lett å tenke at det kan være en sammenheng, sa Rysst til enerWE tidligere denne måneden.

Petroleumstilsynet vil iverksette gransking av gasslekkasjen på Statoils Mongstad-anlegg i forrige uke. I tillegg varsles det tilsyn av selskapets IKT-sikkerhet. I alt 600 personer måtte evakueres da det oppsto en hydrogenlekkasje i oljeraffineriet på Mongstad i forrige uke. Ifølge Statoil, som er operatør på anlegget, kunne det være fare for eksplosjon dersom gassen hadde tatt fyr. Tirsdag besluttet Petroleumstilsynet seg for å åpne en gransking av hendelsen. – Målet med granskingen er blant annet å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra til læring og erfaringsoverføring, skriver tilsynet på sine nettsider. Det er fjerde gang på en måned at tilsynet åpner en gransking av Statoil. Pressekontakt Øyvind Midttun legger ikke skjul på at dette er svært spesielt. – Det er svært mange granskinger i løpet av kort tid. Vi spør oss hvorfor dette skjer. I tillegg til disse fire hendelsene, har det vært andre uønskede hendelser på Statoil sine anlegg eller felt, sier han til NRK. I tillegg varsler tilsynet en ny tilsynsaktivitet rettet mot Statoil etter at det har kommet fram påstander om en rekke alvorlige hendelser innenfor området IKT-sikkerhet i selskapet. (©NTB)

Torsdag den 3. november samles flere bransjer for erfaringsoverføring. Den røde tråden er Sikkert arbeid i høyden. Klikk her for å se deltakerliste og konferanseprogram Mer enn 130 deltakere I år er det mer enn 130 deltakere påmeldt, forteller Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE. Vi er utrolig godt fornøyde med at det er så stor interesse for arrangementet. Hvem fortjener HMS-prisen? Høydekonferansens HMS-pris skal tildeles en person eller en bedrift som har utmerket seg når det gjelder sikkert arbeid i høyden. Juryen for Høydekonferansens HMS-pris består av medlemmene i programkomitéen for konferansen. Kandidater til Høydekonferansens HMS-pris 2016 Arne Valaker, Arbeidstilsynet SEF (stillas entreprenørenes forening) Sigmund Andreassen, Petroleumstilsynet H. M. Albretsen Verktøysikring AS Prisen deles ut av en representant fra Standard Norge. Et initiativ fra AAK Safety AAK Safety er initiativtaker til Høydekonferansen, som første gang ble arrangert i 2007. I 2014 overtok enerWE ansvaret for konferansen, men AAK Safety er fortsatt tungt involvert i den faglige delen av arrangementet. – AAK Safety mener at det er viktig med et slik fora som Høydekonferansen hvor ulike aktører kan treffe hverandre og utveksle erfaringer, forteller Sverre Bersås, Daglig leder i AAK Safety. På Høydekonferansen møtes selskap som selv har arbeid i høyden, produkt- og kompetansetilbydere som oss selv, andre tjenestetilbydere, myndigheter med mer. Så da bør vi vel alle sammen kunne gå hjem fra konferansen å være litt klokere enn da vi kom. Behov for tydelig regelverk Svein Olav Høysæther, Managing Director i Langset Rope Access ser frem til årets Høydekonferanse. – Vi ønsker erfaringsoverføring mellom selskaper og god diskusjon rundt regelverk for arbeid i høyden. Vi ønsker også å vise våre produkter samt brede kompetanse på arbeid i høyden. – Hva mener du er de største utfordringene med arbeid i høyden? – Det finnes så mange utfordringer, men det vi ser på nå er det uklare regelverket rundt fallsikring.  Vår mening er at når det gjelder opplæring så er det kun praktisk trening som gjør en god og trygg og slik er det dessverre ikke i dag. Det finnes for mange varierende kurstyper innen opplæring på fallsikring som ikke bør være der, sier Høysæther. Viktig å være en synlig støttespiller for Høydekonferansen Samarbeidsorganet for tilkomstteknikk (SOFT) er en bransjeorganisasjon for leverandører og brukere av arbeid i tau (tilkomstteknikk). Tore Rønstad er fagleder i SOFT. Han deltar også i år på Høydekonferansen. – Som bransjeorgan for arbeid i høyden generelt mener vi det er viktig å være en synlig støttespiller for slike arrangement, forteller han. Videre kan dette bidra til styrket dialog mot medlemmene i SOFT. Det er også viktig å synliggjøre oss inn mot myndigheter og store byggherrer. Gjennom dette vil vi kunne styrke samarbeid med nettopp disse. Ønsker å knytte kontakter Hytorc Norge har vært med på Høydekonferansen flere ganger, og ser frem til årets arrangement. I år deltar de også som utstillere. – Vi ønsker at deltager etter konferansen skal ha oss i tankene når det kommer til industrielle bolteløsninger Morten Helgevold som jobber med teknisk salg i Hytorc. – Hva mener du er de største utfordringene med arbeid i høyden? – For vår del er det å kunne jobbe sikkert, ergonomisk og effektivt også i høyden selv om man til tider skal ha med seg omfattende verktøysystemer, forteller Helgevold. ST. Dahl har også deltatt flere ganger på Høydekonferansen, og også de har i år valgt å bli med som utstillere. – Vi håper å møte andre i bransjen som er opptatt av “Sikkert arbeid i Høyden” og markedsføre oss som en kunnskapsrik importør og leverandør, forteller Oddbjørn Lennart Granlund, Product Manager i ST. DAHL. – Hva mener du er de største utfordringene med arbeid i høyden? –  For liten kunnskap hos mange brukere og innkjøpere. Feil valg av type utstyr, og feilbruk, svarer Granlund. Mange relevante foredrag Mintra Group deltar i år både med foredrag og som utstillere på Høydekonferansen. Vi har tatt en prat med Geir Kalleberg. Geir Kalleberg Vice President Marketing & Sales skal også ha foredrag på Høydekonferansen der han skal dele erfaringer fra den rolen Mintra Group har for å hjelpe til å dele erfaringer fra uønskede hendelser på tvers av selskaper. – Ja, det gleder jeg meg til å fortelle mer om, sier han. I tillegg skal både Skanska, Statnett, ConocoPhillips, Skagerak Energi, Arbeidstilsynet, Norsk Akkreditering, SOFT, BKK Enotek, Samarbeid for Sikkerhet, Fellesforbundet og AAK Safety holde foredrag. – Vi ser frem til en veldig spennende konferanse, avslutter Per-Tore Meiholm, salgsdirektør i enerWE. Det opplyses om at enerWE as er arrangør av Høydekonferansen 2016.

Statoil vil granske sin egen IT-sikkerhet på grunn av flere uheldige hendelser etter at IT-arbeidet ble satt bort til et selskap i India. – Arbeidet skal bringe full klarhet i aktuelle forhold, og vi gjennomgår på ny hendelser, tidligere bekymringsmeldinger og relevante interne rapporter. Gruppen vurderer om det er nødvendig med nye tiltak for å styrke IT-sikringen i Statoil, sier Anders Opedal, konserndirektør for sikker og effektiv drift i Statoil, til NTB. Statoil måtte fredag møte hos Petroleumstilsynet for å redegjøre for situasjonen etter flere tilfeller der sikkerheten ved Statoils anlegg kan ha blitt satt i fare. Etter at Statoil i 2012 satte bort IT-arbeidet til et indisk selskap, har det vært en rekke potensielt farlige situasjoner på Statoils anlegg og plattformer, ifølge NRK. På innsiden av Mongstad NRK har funnet dokumentasjon på 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere har brutt barrierer til Statoils plattformer og landanlegg og til Statoil sentralt– men flere kilder opplyser til NRK at omfanget er mye større. Sikkerhetsbristen ble oppdaget etter en hendelse på Mongstad i 2014. En indisk IT-operatør hadde ved en tastefeil stanset bensinlasting på Mongstad-raffineriet. Tastefeilen førte hm samtidig inn i en server han ikke skulle hatt tilgang til, og han kom bak brannmuren i datasystemet til landets største raffineri. – Gjennomgangen etter hendelsen på Mongstad viser at det har vært flere hendelser der medarbeidere hos vår leverandør har hatt tilganger de ikke burde hatt, og dette har medført tiltak og forbedringer av sikkerheten, sier Opedal. Vurderer kontrakt – Viser hendelsene at IT-sikkerhetsarbeidet i Statoil ikke har vært godt nok? – Vi jobber systematisk med IT-sikkerhet og har et sterkt fagmiljø på området, men til grunn for alt vårt sikkerhetsarbeid ligger en holdning om at vi alltid kan bli bedre. Derfor går vi åpent og grundig inn i dette med mål om å styrke sikkerheten ytterligere, sier Opedal. – Skal utvalget vurdere om IT-arbeidet bør hentes hjem igjen til Norge? – Vi skal vurdere hvordan vi kan styrke IT-sikkerheten i Statoil. Dette kan også få konsekvenser for hvordan vi organiserer arbeidet, men det er for tidlig å konkludere her, sier Opedal. Han forteller at selskapet vil få gjennomført en tredjepartsverifikasjon av risikoforhold når Statoil skal vurdere om kontrakten med den indiske leverandøren skal forlenges eller ikke. Han sier forhold som fremkommer under utvalgets arbeid og aktuelle aksjoner, vil bli drøftet med tillitsvalgte. – Samtidig ber vi om forståelse for at i noen tilfeller kan åpenhet om sikkerhetsvurderinger og sikkerhetstiltak i seg selv utfordre integriteten til våre barrierer, sier Opedal. (©NTB)

Nye opplysninger om Alexander Kielland-ulykken gjør at fagforeningen Safe ønsker en ny gransking. Men kollegene i Industri Energi er uenige. Stavanger Aftenblad har de siste dagene hatt en rekke artikler om Alexander Kielland-ulykken i mars 1980 der 123 mennesker omkom. Avisen har fått innsyn i dokumenter og avtaler som ikke er offentliggjort i Norge, og skrev lørdag at norske aktører hadde mer ansvar for ulykken enn de hittil har innrømmet. En fransk granskingsrapport viste at plattformen var brukt feil og slitt i stykker. Nå krever fagforeningen Safe ny gransking. – Det må reises krav om nye undersøkelser, og det må gjøres en sjekk med dem som har noe å fortelle. Nye beregninger må også kunne gjøres, sier fagforeningsleder Hilde Marit Rysst. Flere arbeidere fra Kielland-plattformen forteller til avisen om arbeidsrutiner som ikke ble fulgt, manglende opplæring og at driftshåndboka for plattformen ikke ble etterlevd. Fagforeningsleder Leif Sande i Industri Energi mener derimot det ikke er mye å hente på en ny gransking. – Vi vil helt sikkert ikke få en 100 prosent sikker konklusjon da heller. Og det vil være opprivende for alle de som må inn og avlegge nye vitnemål. Det vi kan lære av Kielland, har vi lært, mener Sande. (©NTB)

Arbeiderpartiet vil vurdere muligheten for å fremme krav om norske lønns- og arbeidsvilkår til sjøs. – Sjøfolk, skipsoffiserer og maskinister er ryggraden i norsk maritim kompetanse. Jeg er redd for at det vil bli færre av dem og at unge mennesker ikke vil satse på å bli en del av næringen, fordi de ser en næring med dårlig standard og lav lønn, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Klassekampen. Ap vil sørge for å få utredet muligheten til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i norske farvann. Det er fagforbundene til sjøs som slår alarm om et nedadgående press på lønn og vilkår som følge av at oljekrisen treffer den maritime næringen stadig hardere. – Mine medlemmer opplever at de står og lærer opp utenlandsk bosatt arbeidskraft og så må de gå ned landgangen og bli erstattet av dem, sier Hege-Merethe Bengtsson, generalsekretær i Det norske maskinistforbund. Johnny Hansen, leder i Norsk Sjømannsforbund, understreker at den utviklingen ikke bare gjelder for frakteskipene, men også i fiskeflåten. – Det gjelder norske lønns- og arbeidsvilkår for andre som jobber på norsk sokkel, om bord i rigger og andre deler av offshorenæringen, men ikke for sjøfolkene. Det vil vi ha belyst, sier Ap-leder Støre. (©NTB)

Sikkerheten ved Statoils anlegg er flere ganger satt i fare etter at driften av datasystemer ble satt ut til et selskap i India, viser flere interne rapporter. Etter at Statoil i 2012 satte bort IT-arbeidet har det vært en rekke potensielt farlige situasjoner på Statoils anlegg og plattformer. Det viser interne rapporter NRK har fått tilgang til. NRK har funnet dokumentasjon på 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere har brutt barrierer til plattformer, landanlegg og sentralt i Statoil – men flere kilder opplyser til NRK at omfanget er mye større. Blant annet skal en IT-arbeider i India ha stanset produksjonen på Statoils oljeraffineri på Mongstad i 2014 på grunn av en tastefeil, og i en periode samme år hadde over 100 ansatte i det indiske selskapet adgang til hele Statoils dataanlegg. – Vi driver ikke akkurat med sjokoladeproduksjon. Gjøres det feil her, kan det fort oppstå svært farlige situasjoner, sier hovedverneombud Erik Neverdal. Statoils informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen, sier at de etter hendelsen på Mongstad har gjennomført flere tiltak. – Foreløpig har dette bare ført til økonomiske tap, men det kan fort føre til menneskelige tap, sier hovedtillitsvalgt Jan Eirik Feste ved Mongstad Det Indiske selskapet HCL Technologies vil ikke svare på spørsmål, men skriver i en epost til NRK at HCL og Statoil med suksess har jobbet sammen i fire år. (©NTB)

KRONIKK: I juli ble de totale kostnadene for Deepwater Horizon-ulykken presentert etter utblåsningen i Mexicogolfen i 2010. Den totale kostnaden knyttet til ulykken er allerede på 500 milliarder norske kroner før skatt, og det er forventet at kostnadene skal øke. 4,9 millioner fat med olje ble sluppet ut. Elleve mennesker mistet livet. Spørsmålet mange stiller seg i etterkant, er: Kunne dette skjedd i Norge? Etter hendelsen er det gjort flere granskninger som kommer med anbefalinger for forbedringer. International Association of Oil & Gas Producers (IOGP) er den største internasjonale interesseorganisasjonen for olje og gassindustrien. Norsk olje og gassindustri er bredt presentert i IOGP med de fleste større operatørselskap samt interesseorganisasjonen Norsk Olje og Gass. Etter Deepwater Horizon-hendelsen gjorde IOGP noe så sjeldent som å anbefale seg selv i rapport nummer 476 å gjøre omfattende endringer for opplæring for alle ledd i en brønnleveranse. Alt fra kontorpersonell, logistikkpersonell til plattformsjef og ingeniører skal ha en form for trykkontrollopplæring for å forstå viktigheten av at alle detaljene er på plass i en brønnleveranse. At en observerer og rapporterer hendelser og utstyr som ikke fungerer optimalt, samt at en har kompetanse til å forstå faresignaler og stenge inn og sikre en brønn hvor en har en ukontrollert innstrømning. Rapporten kommer med et vedlegg som detaljert beskriver hvilke nivå trykkontrollopplæring de ulike rollene bør ha og hvilken frekvens det bør være på oppfriskningskurs. Kompetansekravene til bore og brønn-personell på norsk sokkel er i dag skrevet ned i Norsk Olje & Gass Anbefalt retningslinje 024. Denne sier i hovedsak at boredekksarbeideren skal ha fagbrev og at arbeidsleder skal ha teknisk fagskole. Personell som har oppgaver av sikkerhetsmessig betydning i planlegging, gjennomføring og oppfølging av bore- og brønnaktiviteter, skal ha nødvendig brønnkontrollkompetanse. Norge har lenge vært verdensledende med disse kompetansekravene og har et unikt undervisningsopplegg gjennom det norske utdanningssystemet. Men retningslinjen sier ingenting om øvrige roller som har innvirkning på den totale sikkerheten rundt brønnleveransen. Norsk olje og gassindustri valgte å ikke implementere de internasjonale anbefalingene fra IOGP 476 da de nylig reviderte retningslinje 024. Når arbeids- og sosialminister Anniken Haugli sier at norsk olje og gassindustri skal være ledende på helse miljø og sikkerhet, gjelder dette også kompetanse, da kompetanse legger grunnlaget for en god HMS-kultur og forståelse. Vi er nå i en situasjon hvor internasjonale standarder for opplæring er i ferd med å forbigå de norske, og hvor land som Danmark har operatørselskap som ved å implementere disse kravene for seg selv og sine leverandører, stiller strengere krav enn det det er for arbeid på norsk sokkel. Norsk olje og gassindustri er inne i en fase der kompleksiteten med brønnene som skal bores øker, en har færre personell tilgjengelig i støttefunksjoner, og sammensetningen av offshorepersonell har endret seg etter nedbemanninger. Dersom Norge skal opprettholde sin rolle som verdensledende på HMS, så må IOGPs anbefalinger implementeres som minimumskrav til industrien i tillegg til eksisterende krav i NOROG 024. Olje og gassindustrien er inne i en veldig omstilling med store kutt, opplæring er et området det er enkelt å kutte. Men dersom en tror opplæring er kostbart; prøv en ulykke.