– Jeg gjør aldri intervjuer. Du prater med noen i 40 minutter, og så blir én setning tatt ut og presentert ute av sammenheng. Jeg skriver bøker og lar dem snakke for meg. Václav Smil gjør det umiddelbart klart at dette er en situasjon han ikke trives utpreget godt i. 75-åringen er kjent som svært privat og snakker sjelden med pressen, men gjorde et unntak da han denne uken besøkte Stavanger. Her var han hovedtaler på førsteutgaven av fornybarfondet Nysnøs konferanse Driva. Bøker har det imidlertid blitt mange av – 40 er han oppe i nå. I tillegg er nesten 500 artikler publisert. Smil er en av verdens ledende eksperter på globale energisystemer og var i en årrekke professor ved University of Manitoba i Canada, som han fremdeles er tilknyttet. Hundretusener klimastreiker over hele verden Bill Gates, Microsoft-gründer, filantrop og en av verdens rikeste personer, er blant Smils største fans og skal ha lest de fleste bøkene. «Jeg venter på nye Smil-bøker slik noen venter på den neste Star Wars-filmen,» skrev Gates på sin blogg i 2017. I dag er Smils fagfelt brennhett. Bokstavelig talt. Kloden varmes opp, og vi står midt i en klimakrise det blir vanskelig å reversere. Det som er sikkert, er at bruken av fossile energikilder må ned. – Det er enkelt å stoppe utviklingen. Problemet er bare at det innebærer endringer som svært få er villige til å gå med på, sier Smil. Vi skal snart komme tilbake til hva som ifølge professoren kreves. Fakta Forlenge Lukke Václav Smil Født: 9. desember 1943 i Plze? i dagens Tsjekkia. Bor: Winnipeg i Canada. Hva: Professor emeritus ved University of Manitoba. Fagfelt: Energisystemer, matproduksjon og teknologisk innovasjon. Publikasjoner: 40 bøker og nesten 500 artikler. Har også talt på over 400 konferanser over hele verden. Aktuell: Var denne uken foredragsholder på Nysnø-konferansen Driva i Stavanger. Rømte fra kommunismen Václav Smil ble født i Plze? i dagens Tsjekkia i desember 1943. Han vokste opp under kommunistisk styre i Tsjekkoslovakia, men avslo tvert å bli med i kommunistpartiet. Det skulle bli et avgjørende valg. Avslaget begrenset mulighetene i hjemlandet kraftig. Det var ikke snakk om å få en akademisk stilling eller å undervise på universitetet i Praha. Slike jobber var forbeholdt lojale partifolk. – Dermed befant jeg meg i et slags indre eksil, sier Smil. Klimafond får 100 millioner ekstra i revidert nasjonalbudsjett Han så ingen annen utvei enn å forlate hjemlandet, og sommeren 1969 dro han og kona Eva vestover til USA. Deretter gikk ferden videre til Canada, der de har blitt siden. Timingen var god. Noen måneder senere stengte myndighetene grensen og gjorde det umulig å reise ut. Landet var lukket fram til Berlinmurens fall i 1989. – Oppveksten i et slikt regime har gjort meg immun mot «store planer» – enten det er kommunistiske eller grønne ideer. Det er naivt. Verden fungerer ikke sånn. Å endre menneskeheten tar lang tid og er svært vanskelig, mener Smil. – Det går alltid treigere enn planlagt. Det er som et stort skip – det tar lang tid å snu det uansett hva du ønsker. Det er faktisk en veldig nyttig sammenligning. Han viser til tyskernes Energiewende som et eksempel. Tyskland har lagt omfattende planer for å kutte utslipp og bruken av fossile energikilder, og det er investert store summer i blant annet sol- og vindkraft. – Men i dag bruker Tyskland fortsatt svært mye kullkraft og har de nest høyeste energiprisene i Europa. Energiewende har vært dyrt og lite vellykket, mener Smil. I august 1968 gikk sovjetiske soldater inn i Praha for å stoppe et gryende opprør i befolkningen. Året etter flyktet Václav Smil og kona. Foto: NTB Scanpix – Gi gass Hva så med Norge? Vi ønsker å være en ansvarlig nasjon, men produserer samtidig masse olje – som er en stor del av problemet. Tidligere i år bestemte regjeringen at Oljefondet skal selge seg ut av en del oljeaksjer. Den beslutningen fnyser Smil av. – Vær iallfall ærlige. Dere tjener store penger på fossil energi, men vil selge dere ut av det. Det stinker, sier han. Dansk energigigant hoppet av oljekarusellen og tjener mer penger på vindkraft Oljebransjen viser ofte til at norsk olje produseres mer miljøvennlig enn i mange andre land. Smil er enig i at det er bra oljeproduksjonen skjer med minst mulig avtrykk. Han gir imidlertid enda mer støtte til et av oljebransjen andre kronargumenter: Norsk gass er en bro til fornybarsamfunnet fordi den erstatter kull. – Bytt ut kull med naturgass! Utslippene er omtrent halvparten. Det vil være den grønneste løsningen akkurat nå, fordi det kan skje relativt raskt. Norge bør øke produksjonen av gass, sier Smil. Virkelighetsfjerne? – Er klimaendringene mer eller mindre alvorlige enn folk flest tror? – Selv vi som studerer dette feltet, må være så ærlige å si at det vet vi ikke. Vi lærer mer hvert år. Hvordan situasjonen vil se ut en gang i framtiden, avhenger av hva vi gjør mellom nå og da. – Er du en energioptimist eller -pessimist? – Det er feil spørsmål! Jeg er vitenskapsmann. Ting er som de er. – Hva ville vært riktig spørsmål, da? – Analyserer du tingene riktig? Ser du virkeligheten som den er? Og der vil jeg si ja. Jeg har brukt hele livet på nettopp det. Mange som er opptatt av grønn omstilling, ser ikke virkeligheten som den er, sier Smil. Grønne bønner i januar Poenget hans er at samfunnet er gjennomført fossilavhengig. Sykehus og universiteter er «maskiner som sluker energi». Og matvarene våre fraktes fra hele verden ved hjelp av dieselmotorer. – Kommer dette til å endres fort? Nei. Folk har vendt seg til å spise grønne bønner i januar. Hvor kommer de fra? Med fly fra Kenya! BKK og BIR satser på sol og varme Og da har han ikke begynt å snakke om private flyreiser ennå. Han peker på at fly er den mest energiintensive transportmetoden som finnes, og den formen for energiforbruk som øker mest. – I dag kan man fly til Kypros for 29 euro. Det skulle aldri vært godtatt, sier Smil. 29 euro tilsvarer om lag 300 kroner. – Ingen jeg kjenner som forstår globale energisystemer, vil si at fossile brennstoffer ikke kommer til å dominere i 2050. Det vil de garantert. Hva som skjer etter det, avhenger av hva vi gjør i mellomtiden. – Lommebøkene må rammes Smil vil altså ikke karakterisere seg selv som optimist eller pessimist, men man kan jo få inntrykk av at det heller mot sistnevnte. Professoren er likevel ikke i tvil om at en fossilfri verden er mulig. – Og det vil skje til slutt. Men det kommer til å ta tid. Rask omstilling krever endringer de fleste ikke en gang vil vurdere. Folk er blitt vant til bedre tider. Rundt 1960 brukte vi halvparten av dagens energi. Var livet uutholdelig da? Selvfølgelig ikke. Men ingen fløy til Kypros for 29 euro. Smil mener han enkelt kunne designet et bærekraftig samfunn. Men der blir det ingen grønne bønner i januar. Ingen cruiseferier. Ingen flyturer til Mauritius. Færre vil gå på universitet. Og alle vil ikke ha en SUV – store biler som bruker mye drivstoff. Hvis alle aksepterte å leve med bangladesheres energiforbruk, ville problemet vært løst, hevder han. – Mange er villige til å endre livsstil, og flere kan bli tvunget til det ved å ramme lommeboka deres. Vil du fly til Thailand? Fint, men betal 400 prosent avgift. Vil du kjøpe SUV? Fint, men betal dobbel pris. Vi kan påvirke menneskers atferd enormt med økonomiske virkemidler. Det er derfor så mange nordmenn kjøper Tesla.