– Min opplevelse er at det er en litt vel høy optimisme. Jeg tror prisene skal falle tilbake igjen, sier råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB. Oljeprisen har steget kraftig på håp om at oljeprodusenter i og utenfor Opec vil lande en avtale som redusere olje fra markedet som er i full krise. Den foreløpige planen er et møte torsdag i den utvidede gruppen kalt Opec+, som består av Opec-land og samarbeidsland som Russland. Ifølge Bloomberg kan det også bli et møte mellom energiministrene i G20-landene på fredag. – Jeg tror ikke produksjonskuttavtalen blir tilstrekkelig nok. Det er fortsatt utrolig mange løse tråder, sier Schieldrop. – Det er langt fra garantert at det blir noen avtale, og selv om det blir en avtale vil vi fortsatt ha et overskudd i oljemarkedet, sier han. Oljeprisen falt fra rundt 60 dollar per fat i februarm til 23 dollar fatet på det laveste i slutten av mars. Deretter har prisen steget nesten 50 prosent til 34 dollar per fat. Bjarne Schieldrop i SEB. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Anslår kollaps i etterspørsel – Etter vårt syn, ut fra bølgen av optimisme reflektert i oljeprisen de siste dagene, tar markedet fortsatt ikke inn over seg alvorlighetsgraden i tilbudsproblemet som kommer i april og mai, sier analysesjef Bjørnar Tonhaugen i Rystad Energy. Oljeforbruket i verden har ligget på rundt 100 millioner fat per dag, men svikten i etterspørsel fra blant annet fly og kjøretøy utgjør så mye som 28 millioner fat om dagen i april og 21 millioner fat per dag i mai, ifølge Rystad. Grunnen til kollapsen er viruskrisen, som har barbert etterspørselen etter olje. På toppen av dette gikk Saudi-Arabia og Russland til priskrig. Frykten er at verdens oljelagre raskt blir fylt opp, med en fullstendig kollaps i prisene som resultat. – Styrker sannsynligheten for avtale Mange oljeprodusenter må nå uansett kutte, fordi oljeproduksjonen nå er altfor stor i forhold til konsumet, påpeker Schieldrop. – Det er mange som har fått erfare allerede at de klarer ikke å få transportert produksjonen. Rørledninger er fulle og mellomlagre er fulle på mange lokale steder, sier Schieldrop. – Gitt at du kommer i møtet med Opec+, og vet at du uansett må kutte, kan du like gjerne gå med på en avtale med Opec+. Men egentlig er det ikke overlagte kutt, det er bare noe som skjer av seg selv. Det styrker sannsynligheten for at det blir en eller annen avtale, sier han. Analytikerens vurdering er et avtalt kutt på i beste fall 10 millioner fat per dag, målt mot et mulig overskudd på opp mot 30 millioner fat om dagen. – Vi vil likevel ha et voldsomt overskudd, stigende lager og fortsatt økende trykk nedover på prisene. Det er noe av det store problemet her. En kuttavtale avhenger av både landene som er med Opec-samarbeidet og de oljeprodusentene i G20 som i dag står utenfor blir med, tror Schieldrop. Han trekker frem det politiske spillet i oljemarkedet. – Det er et politisk trykk fra Donald Trump. For Russland og Saudi-Arabia er det fornuftig å kunne si at «vi har tilbudt oss å kutte, men det er ingen andre som er villige til å kutte tilsvarende og tilstrekkelig sammen med oss – det er ikke vår skyld at denne avtalen falt fra hverandre». – Ferdig med å jage pris Schieldrop tror Saudi-Arabia uansett har lagt om strategien på lengre sikt, fra pris til volum etter det forrige Opec-møtet, og at det innebærer lave priser i tiden fremover. – Russland ga tydelig beskjed på møtet 6. mars, at de er ferdig med å jage pris ved å kutte produksjonen. Da kan ikke Saudi-Arabia kjøre det løpet alene. – For alle de sterke spillerne så er egentlig dette en mulighet til å se de svake spillerne kaste kortene. Hvis man nå kutter, og redder de svake spillerne, hvordan komme man da tilbake i markedet med større volumer etterpå, sier han. Les også: Oljeleverandør: – Ekstremt krevende selv med krisepakke The post Oljeprisen kraftig opp før dramatisk Opec-møte: – Det er en litt vel høy optimisme appeared first on SYSLA.

Tirsdag morgen melder Wintershall Dea at de har gjort funn på sin undersøkelsesbrønn 6406/3-10. Saken oppdateres! The post Wintershall Dea har gjort mulig storfunn i Norskehavet appeared first on SYSLA.

– En ny 2015-situasjon på toppen av eller etter en koronakrise vil bli ekstremt krevende og vil kunne avstedkomme betydelige negative og irreversible ringvirkninger for norsk leverandørindustri og deres leverandører. Det er derfor viktig at pågående og planlagte prosjekter fortsetter og ikke utsettes, og gjerne at nye prosjekter modnes og besluttes raskt, sier Aibel-direktør Mads Andersen til Aftenbladet. Forrige lørdag ble en ny modul til Snorre A løftet fra Aibels verft i Haugesund. Løftet var besørget av «Sleipnir», et av verdens største løftefartøy. Modulen, en 650 tonns støttemodul for stigerør, skal så snart været tillater det videre til Snorre A-feltet. I den store nordsjøhallen i Haugesund er det stor aktivitet. Aibel er også i gang med byggingen av prosessplattformen til Johan Sverdrup fase 2. Store tap selv med krisehjelp Men aktiviteten vitner nødvendigvis ikke om de mørke skyene som nå lurer over bedriften og andre oljerelaterte bedrifter som rammes både av oljekrise og koronakrise. Aibel har sendt ut varsel om permitteringer til 3200 ansatte på grunn av de usikre tidene. Per dags dato er 11 ansatte permittert. – Jeg har selvsagt tro på at industrien kommer gjennom koronakrisen på et aller annet tidspunkt, men ikke uten betydelig tap av verdier og arbeidsplasser. Dette til tross for at myndighetene har iverksatt gode tiltak for å avhjelpe situasjonen. Men vi er videre bekymret for hva utsiktene til lav oljepris vil medføre for aktivitetsnivået på norsk sokkel framover, sier Andersen til Aftenbladet. I januar kunne Andersen se lyst på situasjonen ved Aibel som hadde nye bein å stå på og varslet milliardinvesteringer fra havvind. Nå er situasjonen snudd helt på hodet. Aibel-direktør Mads Andersen er bekymret for aktivitetsnivået på norsk sokkel framover. Foto: Jon Ingemundsen Vedlikehold og leting på vent Akkurat det har Mads Andersen stor grunn til. Signalene generelt fra oljeselskapene har vært at det er store kostnadsreduksjoner som vil skje framover. – Olje- og gasselskaper globalt og i Norge har meldt om kostnadskutt på mellom 20 og 30 prosent i 2020. Equinor kutter med 20 prosent i Norge, mens Petrobras kutter med 29 prosent i Brasil. Dette betyr at aktiviteter må utsettes eller blir kansellert. Det som typisk da vil være utsatt er prosjekter som ikke er besluttet, vedlikehold og modifikasjoner som ikke er sikkerhetskritiske, samt seismikk og leting, sier Tore Guldbrandsøy, rådgiver i Rystad Energy i Stavanger. I forrige uke uttalte forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi til Aftenbladet at oljeselskapene nå må ta sin del av ansvaret for å holde hjulene i gang og kjøre alt av prosjekter og aktivitet så langt det lar seg gjøre. Det samme påpekte forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe. Selv har oljebransjen, via aktører som Norsk olje og gass og NHO, i spissen lansert forslag om skatteutsettelse for oljeselskaper. I praksis betyr forslaget at når oljeselskapene investerer, får de trekke av nesten hele summen fra inntekten, framfor dagens praksis med avskrivinger over seks år. Norges Rederiforbund, Norsk Industri og LO-forbundene Industri Energi og Fellesforbundet har stilt seg bak forslaget. Les også: Norge vurderer å delta på oljemøtet torsdag Rådgiver Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy ser at oljeselskapenes kutt vil så hardt inn på leverandørbransjen. Foto: Jon Ingemundsen Tore Guldbrandsøy påpeker at det for selskaper med internasjonal aktivitet også vil være en vurdering av hvilke land de skal kutte i. Her vil det være en avveining av hva som er mulig å utsette og hvor selskapene kan få størst inntjening eller kontantstrøm på kort sikt. – Til en viss grad er selskapene trent på dette etter oljenedturen i 2014, men nå skal det i tillegg tas hensyn til koronakrisen samt energitransformasjonen som er i full gang, men som har kommet noe i skyggen av koronaepidemien. For selskapene, Stavanger og Norge er det viktig at produksjonen holdes oppe for å dekke inn mye av de utgiftene som nå skal finansieres. Videre er det selvsagt viktig at aktiviteter som er drivere for arbeidsplasser i industrien og tilhørende næringer blir opprettholdt, sier Guldbrandsøy og legger til at ingen selskaper på norsk sokkel har stengt ned produksjonen som følge av koronakrisen. Heerema-fartøyet «Sleipnir» tok seg av et løfteoperasjon hos Aibel I Haugesund. Foto: Øyvind Sætre / Aibel Jotun går som planlagt Selv om Vår Energi selv står overfor kostnadskutt, påpeker selskapet at det til tross for trange tider vil kjøre Balder Future-prosjektet som planlagt. Her skal det anslagsvis investeres 19 milliarder kroner i levetidsforlengelse, og produksjonsskipet Jotun skal inn til Rosenberg Worley i Stavanger for oppgraderinger. – Balder Future-prosjektet er et svært viktig prosjekt for oss. Vi er i gang med å stenge ned produksjonsskipet Jotun A offshore, og det skal etter planen ankomme Stavanger denne sommeren. Vi vurderer nå i hvilken grad koronasituasjonen vil påvirke prosjektet. Planen er fortsatt oppstart i andre halvdel av 2022, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Vår Energi. Vår Energi og direktør Kristin F. Kragseth er innstilt på fullt kjør med Jotun-prosjektet. Produksjonsskipet kommer til Rosenberg og Jan T. Narvestad for oppgradering i sommer. Foto: Kristin Jacobsen AkerBp har tidligere gjort det klart at bemanningen skal slankes. Hvor mye blir tydeligere etter påske. Pressekontakt Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea sier det er for tidlig å gjøre opp noen status om hvilke følger oljeprisfallet og koronasituasjonen har for selskapet.Nå rettes oppmerksomheten inn mot å opprettholde produksjonen og drive utbyggingsprosjektene Nova og Dvalin videre. – Vi gjør fortløpene vurderinger av om vi må sette i verk egne tiltak for å møte utfordringene. Samtidig er vi opptatt av at hele industrien, både olje- og gasselskapene og serviceindustrien, klarer seg så godt som mulig gjennom situasjonen vi står oppi. – Ekstrem situasjon Neptune Energy, som er operatør på Gjøa-feltet, opplyser til Aftenbladet at selskapet går gjennom hele porteføljen innen drift, leting og prosjekter for å redusere utgiftene. Her er også aktivitetsreduksjonene på mellom 15 og 20 prosent. Direktør Odin Estensen i Nepteune Energy Norge er tydelig på at strategien om videre vekst i Norge ligger fast, men sier selskapet er nødt til å tilpasse seg de endrede rammebetingelsene. – Neptune er godt rustet til å takle usikkerheten i markedet, og strategien vår om ytterligere vekst i Norge ligger fast. Men situasjonen akkurat nå er ekstrem, og vi som andre aktører er nødt til å ta grep og tilpasse oss de endrede rammebetingelsene. Aktiviteter som ikke er kritiske for å opprettholde sikker og stabil drift på våre operasjoner kan bli kansellert eller utsatt, påpeker han. Hva skjer med Wisting? Målet med oljekrisepakken fra regjeringen skal være at aktiviteten kan opprettholdes og prosjekter gå som planlagt. Aftenbladet har tidligere skrevet at enkeltpolitikere vil at regjeringen skal gripe inn for at Equinor og AkerBp skal få fart på Noaka-utbyggingen. Prislappen for utbyggingen ligger trolig på rundt 45 milliarder kroner. «Noa» står her for Alvheim nord-området, mens «ka» står for Krafla/Askja. Wisting-prosjektet i Barentshavet er en annen utbygging hvor konsept ikke er avklart. Equinor overtok i 2019 utbyggingen fra østerrikske OMV i utbyggingsfasen. OMV hadde planer om å levere plan for utbygging og drift til myndighetene i løpet av 2021. Equinor har ikke tidfestet dette. Equinor opplyste nylig at selskapet har satt i gang tiltak for å spare rundt 33 milliarder kroner i 2020. – Når det gjelder Wisting jobber vi med evalueringen av feltet for å finne den beste utbyggingsløsningen, og videre planer for feltet og konkretisering av milepæler må vi komme tilbake til på et senere tidspunkt, forklarer Morten Eek, pressekontakt i Equinor til Aftenbladet. Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy trekker fram at både Noaka og Wisting ville vært gode prosjekter å hatt fart i nå. Men likevel poengterer han at det er viktigere å opprettholde produksjonen enn at det skyves på prosjekter som ikke er besluttet. – Ingen tvil om at det er krevende tider. Spørsmålet er hvordan oljeprisen utvikler seg med så mye olje i markedet. For det neste kvartalet er det så stor ubalanse at det kreves meget store begrensninger fra Opec og Russland, og eventuelt andre land som vil bidra, for å gi noen effekt i denne perioden, sier Guldbrandsøy. Han sier videre at det neste planlagte Opec-møtet i juni eller et ekstraordinært før dette, må legge opp til store produksjonskutt over tid om det skal ha noen effekt. Her har olje- og energiminister Tina Bru uttalt at det også for Norge kan bli aktuelt å delta i produksjonskutt. – Men vi må være forberedt for at dette kan bli langvarig, og må nok heller ikke bli overrasket om prisen går under 20 dollar fatet, selv om prisen mandag var 33 dollar fatet. Dette er en syklisk bransje, og jo lavere prisen faller og jo lengre nede den er, desto sterkere vil den trolig komme tilbake, sier Guldbrandsøy. The post Oljeleverandør: – Ekstremt krevende selv med krisepakke appeared first on SYSLA.

Stortinget har allerede bedt regjeringen om å komme med forslag til tiltak for olje- og gassindustrien og norsk leverandørindustri i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram i midten av mai. Men nå diskuterer stortingspartiene om dette skal strammes ytterligere opp. – Jeg tror situasjonen er blitt så krevende at vi må gå sammen, på tvers av partiene, og presse på, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB. Foreslår ny tidsfrist Vedums håp er at Stortinget nå kan gå sammen om å be regjeringen komme tilbake med forslag allerede innen utgangen av april. Han signaliserer at spørsmålet vil bli diskutert i løpet av ettermiddagen mandag. Men Vedum vil ha flertallet med seg. Han utelukker å fremme noe fra Senterpartiets side som bare blir nedstemt av de andre. Diskusjonen er kommet opp etter at bransjen selv har ropt kraftig varsku de siste dagene. Dagens Næringsliv meldte i helgen at fagforeningene i Aker, Equinor og Aibel har skrevet et felles brev til partiene der de ber om endringer i skatteregimet for oljeselskapene. Samtidig har bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass lagt fram et eget forslag til hvordan de nye skatteordningene kan se ut. Påskeinnspurt Oljespørsmålet er nå kommet inn som et nytt element i forhandlingene om den nye kompensasjonsordningen for kriserammede bedrifter. Stortinget har gått til det uvanlige skritt å ta påskeuka til hjelp for å komme i mål med forhandlingene, og planen er nå å førstegangsbehandle saken tirsdag, slik at ordningen kan rulles ut like over påske. Ordningen, som i utgangspunktet har bred politisk støtte, skal dekke uunngåelige faste utgifter for bedrifter som har opplevd betydelig omsetningssvikt som følge av de kraftfulle tiltakene myndighetene har iverksatt for å slå ned koronaviruset. Les også: Oljebransjen vil ha utsatt skatt Felles innspill Etter det NTB kjenner til, ble opposisjonspartiene Ap, Frp, Sp og SV søndag kveld enige om et felles sett med innspill til forhandlingene. Disse innspillene ble mandag diskutert videre med regjeringspartiene og departementene, med mål om å nå enighet i løpet av kvelden. – Det er stor grad av enighet om intensjonen, som er å redde bedrifter og arbeidsplasser. Den store diskusjonen er innretningen på det, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes til NTB. Han betegner samtalene som konstruktive. Arbeiderpartiets Terje Lien Aasland advarer for sin del mot å la forhandlingene trekke ut. – Det som er viktig for Arbeiderpartiet nå, er at vi får gjennomført og landet saken på en god måte, slik at vi ikke kommer i en situasjon hvor vi forstyrrer eller forsinker utbetalingene som bedriftene trenger for å trygge arbeidsplassene, sier han. Frykter misbruk Et kjernespørsmål i forhandlingene har vært hvilke krav man skal stille til mottakerbedriftene for å sikre at pengehjelpen ikke brukes til for eksempel utbytte eller bonuser. – Vi har en av de mest romslige kompensasjonsordningene i Europa for å redde bedrifter og arbeidsplasser. Da har det vært et poeng for oss at med rettigheter følger det også plikter, sier Fylkesnes. – Disse ordningene må ikke misbrukes slik at penger havner i lommen til noen få. The post Stortinget diskuterer ny giv for olje og gass appeared first on SYSLA.

Olje- og energidepartementet bekrefter overfor E24 at de vurderer å bli med på oljemøtet som har blitt initiert av Opec-landene senere denne uken. – Norge er muntlig invitert til å delta på møtet som er planlagt torsdag, og har sagt vi vil vurdere å delta som observatør på embetsnivå hvis det er bred deltagelse, skriver Kommunikasjonssjef Ole Berthelsen, i en e-post. Han bekrefter samtidig at Norge fortsatt vurderer å bli med på produksjonskutt. – Dersom en bred gruppe av produsenter blir enige om vesentlige kutt i produksjonen, vil Norge vurdere et ensidig kutt hvis det bidrar til å støtte opp under vår egen ressursforvaltning og økonomi, slik vi har gjort enkelte ganger tidligere. Opec består av 13 oljeproduserende land, deriblant Saudi-Arabia, Iran, Irak og flere av golflandene. Oljekartellet har de siste årene også alliert seg med blant andre Russland for å begrense tilbudet av olje i det internasjonale markedet. Nå vurderer altså flere land, deriblant Norge, å bli med på kollektive kutt. Kan bli første kutt siden 2002 Etter at Opec-landene og Russland ikke kom til enighet om hvor mye olje de skal sende ut på markedet, har både Saudi-Arabia og Russland varslet priskrig. En slik priskrig vil gå ut på at landene øker hvor mye olje de slipper ut på markedet. Det kan sende oljeprisene rett i bånn, etter at prisene allerede har falt massivt som følge av manglende etterspørsel på grunn av corona-krisen. Prisen på nordsjøolje lå mandag ettermiddag på 33,26 dollar per fat. Et videre fall i oljeprisene vil føre til at oljeaktørene taper enda mer penger på produksjonen, og bli katastrofalt for økonomiene til landene som har olje som viktigste industri. Olje- og energiminister Tina Bru (H) beskrev i helgen den nåværende situasjonen i oljemarkedet som «utfordrende», og fortalte at departementet følger utviklingen tett. – Dersom en bred gruppe med produsenter blir enige om å kutte produksjonen betydelig, vil Norge vurdere et ensidig kutt dersom det støtter ressursforvaltningen og økonomien vår, sa Bru. Det er første gang siden 2015 at Norge deltar på et slikt møte, og vi må helt tilbake til 2002 før vi finner et tilfelle hvor Norge har gjennomført et ensidig kutt i egen produksjon. Den gang kom kuttet i kjølvannet av angrepet på USA den 11. september året før. Les også: Anonyme investorer med adresse Saudi-Arabia gjør milliardkjøp i Equinor Krisemøte fredag Fredag er det innkalt til krisemøte for oljeministrene i G20-landene, som består av 19 land samt Den europeiske union (EU). Norge er ikke del av G20. Møtet skjer på oppfordring fra Saudi-Arabia og det Det internasjonale energibyrået (IEA), ifølge Financial Times. Landene vil forsøke å finne en løsning på fallet i oljeetterspørsel som følge av coronaviruset, og hvordan de kan holde markedet og den globale økonomien stabil mens pandemien herjer. Samtidig har USAs president Donald Trump oppfordret Saudi-Arabia og Russland til å kutte egen produksjon med minst 10 millioner fat per dag, og advart dem mot å starte priskrigen begge land har varslet. The post Norge vurderer å delta på oljemøtet torsdag appeared first on SYSLA.

Investorene som har handlet via forvalterkontoen med adresse Saudi-Arabia har blitt den tolvte største eieren i Equinor på en uke, viser ferske aksjonærlister mandag. Posten på nær 14,5 millioner aksjer er kjøpt i løpet av uken frem til forrige onsdag, for anslagsvis 1,8 milliarder kroner basert på kursene i perioden. Saken ble først omtalt av Finansavisen. Tror kjøpet har bidratt til kursløft Kjøpene har bidratt til kursoppgang, tror analytiker Christian Yggeseth i Danske Bank. – Det er vanskelig å si konkret, men vi så at Equinor var veldig sterk uten at det var veldig mange andre gode forklaringer på det. Dette, og eventuelt andre kjøp, kan virke som har bidratt til den styrken, sier han til E24. – Vi har registrert det over en lengre periode, at oljeaksjene har en tendens til å gå i forkant av større oljeprisbevegelser. – Det er aktører der ute som har bedre oversikt over den type bevegelser enn det andre har. Men det er vanskelig å vite hvem som står bak disse nominee-kontoene i realiteten, sier analytikeren. – Det interessante er hvem som står bak Det er ikke offentlig kjent hvem den reelle kjøperen er fordi aksjene er handlet via en såkalt forvalterkonto hos storbanken JP Morgan Chase. Ordningen innebærer at en forvalter står oppført istedenfor den reelle eieren, og betyr i praksis at investoren holder seg skjult for offentligheten. Kontoen i aksjonærlistene er imidlertid registrert med adresse i Saudi-Arabia. Det er interessant, mener forvalter Jan Petter Sissener. Aksjeforvalter Jan Petter Sissener. Foto: Therese Alice Sanne – Det interessante er hvem som står bak, og hva visste de om forhandlinger, vilje til å kutte, sier han. Forvalteren sikter til det politiske spillet som nå pågår i oljemarkedet mellom Saudi-Arabia i oljekartellet Opec og andre oljeland om mulige kutt i oljeproduksjonen. – Tar du den snille tilnærmingen så er det folk som synes at de får mye olje til en billig pris. Det gjør du ved å kjøpe Equinor, sier Sissener. – Men tar du den konspiratoriske så er det innsidehandel. Det er helt avhengig av hvem som står bak, det kan jeg ikke uttale meg om. Det har jeg null peiling på. Det får være en jobb for Finanstilsynet, sier han. Tilsynet er ordknappe. – Finanstilsynet kan ikke kommentere på spørsmål om eller hvilke saker vi til enhver tid undersøker eller har undersøkt, skriver kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad i en e-post. Equinor opplyser at de ikke kommenterer handel i selskapets aksjer. The post Anonyme investorer med adresse Saudi-Arabia gjør milliardkjøp i Equinor appeared first on SYSLA.

De er det eldste boreselskapet i Norge. I år fyller Dolphin Drilling 55 år. Administrerende direktør Bjørnar Iversen kunne tenkt seg litt andre rammer for markeringen enn koronapandemi og oljepriskollaps. – Vi flytter inn i vårt nye driftssenter på Forus rett etter påske. Markeringen av jubileet har vi allerede valgt å flytte til høsten. Vi hadde gledet oss til å vise fram Dolphin Drilling til kunder og samarbeidspartnere, men vi får ta det når situasjonen tillater det, sier Iversen. Han innser at Dolphin Drillings historie i nyere tid kan være litt forvirrende. I juni i fjor gikk eierselskapet konkurs. Det het tidligere Fred. Olsen Energy, men skiftet i desember 2018 navn til Dolphin Drilling ASA – altså samme navn som boreriggselskapet. Men riggselskapet gikk aldri konkurs – her tok nye eiere over. Bjørnar Iversen sukker litt på videobildet. – Akkurat dette har skapt litt kommunikasjonsutfordringer for oss. Men det viktige er at Dolphin Drilling – boreriggselskapet – aldri har vært konkurs, men tvert imot levert sunn butikk i alle år. Og situasjonen nå er at vi er netto gjeldfrie og har finansene i orden, sier han. Hans jobb er å bygge opp igjen Norges eldste boreriggselskap. Iversen har lang erfaring fra bransjen. Lenge var han i Odfjell Drilling, hvor han blant annet ledet teknologidivisjonen, servicedivisjonen og var med på å bygge en rekke rigger. Så gikk Iversen videre til Songa, hvor han var konsernsjef til Transocean kom inn og kjøpte selskapet i 2019. Gamle rigger? Totalt har Dolphin Drilling nå rundt 300 ansatte. 70 av dem jobber på land. Riggselskapet satser på tre borerigger. To av dem, Blackford og Bideford, har for tiden ikke oppdrag og ligger i opplag. Der holdes de såkalte varme – systemene kjøres som om riggene er i jobb, så de skal være raskt klare for nye oppdrag. Den tredje riggen, Borgland, borer for Shell på Knarr-feltet i Nordsjøen, vest for Florø. Alle de tre riggene er bygget på 70-tallet, men Dolphin-sjef Iversen avviser at de dermed kan kalles «gamle». – De er blitt bygget om betydelig og har det nyeste av utstyr. Det er blitt brukt flere milliarder kroner på hver av dem. Ta Borgland Dolphin for eksempel, så er den blitt kåret til den mest effektive boreriggen i Nordsjøen flere år på rad. Aftenbladet og E24 skrev før helgen om en rapport fra Petroleumstilsynet etter et tilsyn før riggen skulle ut på jobb for Shell. Resultatet var 13 avvik fra regelverket. – Som jeg har sagt, er jeg ikke fornøyd med at tilsynet kunne sette fingeren på så mye. Alt er imidlertid blitt tatt tak i og det ble ikke gitt noen pålegg, så jeg er helt uenig i at Borgland fikk stryk av myndighetene eller at den framstår som gammel. – I rapporten står det at riggen framstår som aldrende? – Borgland ble totalt ombygd i 1999 og 2000, og i så måte er det jo noen år siden den gikk fra verftet. Det finnes andre gode rigger i markedet i dag som framstår langt mer aldrende enn våre. Og når det kommer til utstyr, personell og vedlikehold er vi altså helt i front, sier Iversen. – Forlenger livet til norsk sokkel Sist høst kåret Rystad Energy de to Dolphin-riggene Borgland og Bideford til de aller mest miljøvennlige på norsk sokkel. Rigger med langt nyere byggedato kom nederst på listen. For Iversen understreker dette poenget. – Selv om du bor i en leilighet som ble bygget tidlig på 1900-tallet, kan du jo likevel ha pusset den opp og oppgradert den med det siste nye. Mange rigger med nyere byggedato enn våre bruker såkalt dynamisk posisjoneringssystem, som gir økt bruk av drivstoff. Våre rigger ankres fast til havbunnen. Og med lavere bruk av drivstoff blir det både lavere utslipp og utgifter. – Så vi har ikke gamle rigger. Våre rigger gir billigere og mer miljøvennlig aktivitet på norsk sokkel. Det er bra for klimaet, og det er bra for den norske stat, som tar 78 prosent av regningen ved leteboring. I tillegg vil billigere brønner gi flere brønner, noe som igjen vil gi norsk sokkel forlenget liv og skape store verdier for samfunnet, sier Iversen. Kanskje en fordel Så Iversen opplevde at Dolphin Drilling var i flyten. Nye kontrakter med Wellesley Petroleum og I3 Energy var på plass. Selskapet hadde flyttet fra Oslo og til Tananger – og skal inn i et nytt driftssenter på Forus. – Jeg følte at hele markedet var i ferd med å akselerere. Så kom koronapandemien og ny oljepriskollaps. Det er helt forferdelig. Nå settes mange ting på hold og oljeselskapene skal snu på alle steiner igjen for å spare penger. Samtidig tror Iversen at et presset marked kan gi dem en fordel, siden han mener Dolphin kan tilby langt lavere pris enn konkurrentene. – Vi har effektive rigger og vi må ikke bekymre oss for gjeld. Så jeg har tro på at de mest offensive oljeselskapene vil tenke langsiktig og fortsette med boringen. Det er viktig at de fortsetter sine investeringer, for markedet vil komme tilbake. Norge kommer til å være en sterk oljenasjon i lang tid framover. The post – Vi kan forlenge livet til norsk sokkel. Også med så lav oljepris appeared first on SYSLA.

I en pressemelding mandag melder Equinor at de har funnet en oljeførende kolonne på omtrent 60 meter i Mexicogulfen på amerikansk sokkel. Ikke siden 2015 har Equinor hatt en egenoperert letebrønn i Mexicogulfen, opplyser selskapet. Brønnen ligger på 10 tusen meters dybde, og det var boreskipet Pacific Khamsin som ble brukt. Equinor eier 50 prosent av letebrønnen, sammen med Progress Resources USA (30 prosent) og Repsol E&P USA (20 prosent). – Vi er glade for å ha påvist mobile hydrokarboner i Monument-letebrønnen. Likevel er det nødvendig med ytterligere avgrensningsboring før vi kan fastslå det fulle potensialet av dette funnet, sier Bjørn Inge Braathen, letedirektør for leting i Nord-Amerika, i en pressemelding. Les også: Aker BP gjorde et lite gassfunn i Norskehavet The post Equinor fant olje i egenoperert brønn i Mexicogulfen appeared first on SYSLA.

I slutten av november skjedde en av de alvorlige ulykkene med personskader på norsk sokkel. En 22 år gammel mann ble alvorlig skadet og en 19 år gammel kvinne ble lettere skadet da en gassflaske eksploderte på Heimdal-feltet i Nordsjøen. Fortsatt har ikke Petroleumstilsynet levert gransking etter hendelsen, men ulykken inngår i statistikken for 2019 som viser en økning i antall alvorlige personskader. – Må ikke la oss blende I 2019 ble det registrert 230 rapporteringspliktige personskader på norsk sokkel. I 2018 ble det rapportert 196 slike skader. 32 av disse ble klassifisert som alvorlige i 2019 mot 25 i 2018. Til tross for denne markante økningen i personskader, trekker direktør Anne Næss Myhrvold i Petroleumstilsynet fram at tallene er i bedring da hun i forrige uke la fram status for risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet, de såkalte RNNP-tallene. – Resultatene er gode, men vi må ikke la oss blende, sier direktør Anne Næss Myhrvold i Petroleumstilsynet til egne nettsider. Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet, er tilfreds med at utviklingen er i bedring. Her er hun på en markering på Ekofisk-feltet i forbindelse med 50 års markeringen høsten 2019. Foto: Jon Ingemundsen Mindre timer på vedlikehold Her er noen nøkkelpunkter for 2019: Noe av det som skjuler seg bak tallene er at oljeselskapene har betydelig redusert antall timer for det totale utestående vedlikeholdet i 2019 sammenlignet med året før. Det er en økning i antall personskader fra 2018 til 2019. Det var 19 brønnkontrollhendelser, 18 i laveste kategori og én alvorlig. Dette er en oppgang fra 2018. I 2019 var det 38 hendelser med såkalt storulykkepotensial. Dette var likt som i 2018, men lavere enn gjennomsnittet for 2009 til 2018. Det ble registrert 6 hydrokarbonlekkasjer i 2019 mot 7 i 2018. Dette er det laveste tallet som er registrert. I 2019 ble det registret fem skader på konstruksjoner og maritime systemer, mot seks i 2018. På landanleggene ble det i 2019 innrapportert sju hendelser som oppfyller kriteriene for alvorlig personskade. Tilsvarende tall for 2018 var ni Les også: Oljeprisen faller etter utsatt Opec-møte: – Spenn setebeltet Mindre vedlikehold I Petroleumstilsynets sikkerhetsforum, med ulike aktører for bransjen, er det bekymring for økning i antall personskader og etterslep på vedlikehold. – Dette er ikke bra, og næringen må gjøre grep for å få utført vedlikeholdet slik at vi har den standard som kreves og forventes innen petroleumsnæringen, sier Terje Hansen fra El og IT-forbundet om tilstanden innenfor vedlikehold i en kommentarrekke som Petroleumstilsynet har samlet sammen. Hansen syns på ingen måte tallene når det gjelder alvorlige personskader er oppløftende. – Dette er ikke bra. Landanleggene har hatt reduksjon i frekvens på alvorlige personskader fra 2018 til 2019. Det er bra. Registrerer at 40 prosent av personskadene ikke var rapportert inn på NAV-skjema. Mange av disse skadene var alvorlige. Dette må også næringen gripe fatt i. Det er slik at hvis ikke skjemaer fylt ut og levert inn til NAV, så har ikke personen krav på trygderettigheter fra det offentlige og forsikring selskap kan og holde tilbake utbetalinger, påpeker Hansen. Også Janike A. Myre i Norges Rederiforbund er bekymret for personskadene. – Når det gjelder personskader offshore i 2019, ser vi med bekymring på økning både innenfor antall rapporteringspliktige personskader og antall alvorlige personskader for næringen generelt, men også for flyttbare innretninger. – I dagens usikre situasjon vil vi så sterkt som mulig oppfordre industrien til å holde fast på det gode arbeidet og ikke gjennomføre panikktiltak under en mulig periode med ekstraordinær lav oljepris, sier Halvor Erikstein, Safe. – Trenden er snudd Jan Vidar Markmanrud fra Norsk olje og gass viser til at bransjen har klart å snu utviklingen til en positiv trend de siste årene. – Totalindikatoren som viste en økning i 2015-2016 har snudd til en positiv trend de siste 3 år og bekrefter at vi langt på vei har lykkes i målet om at «trenden skal snus» som ble satt for noen år tilbake. Det er betryggende å se at hydrokarbonlekkasjer er på et historisk lavt nivå og at flere sentrale indikatorer knyttet til sikkerhetskulturen viser en god utvikling, sier Markmanrud, som samtidig er oppmerksom på at bransjen må jobbe videre med å forbedre tekniske barrierer, reduksjon av alvorlige personskader og legge til rette for at det unngås helseplager som fører til en betydelig redusert livskvalitet. – Unngå panikktiltak Til egne nettsider sier forbundssekretær Håkon Solvorn Fjeldsbø at den spesielle situasjonen vi nå er inne i med koronakrise og svært lav oljepris, gjør det viktigere enn noensinne å følge med på det som skjer innenfor sikkerhet og beredskap i petroleumsnæringen. – De omfattende smitteverntiltakene, i kombinasjon med et kraftig fall i oljeprisen, er en helt ny situasjon for næringen. Hvis folk som jobber i bransjen nå er bekymret for smitte og i tillegg har tanker preget av usikkerhet rundt jobb og inntekt, så kan risikoen for skader og ulykker øke, advarer Fjeldsbø. The post Flere alvorlige personskader i oljebransjen appeared first on SYSLA.