Det skriver selskapet i en melding mandag.
25. oktober i år meldte selskapet om brudd på lånebetingelsene for krav til egenkapital og arbeidskapital, som følge av tap på prosjekter under ferdigstillelse hos datterselskapet Havyard Ship Technology (HST).
Det er byggingen av fem ferger for Fjord1 selskapet nå har konstaterer tap på, skriver Nett.no.
Selskapet har tidligere tapt penger på byggingen av en fiskebåt til et fransk rederlag, og byggingen av brønnbåten Ronja Storm til Sølvtans, skriver avisen.
Etter en gjennomgang av nye prognoser for skipene HST har under bygging, og en helhetsvurdering av datterselskapets økonomiske stilling, har styrene i datterselskapet og morselskapet konstatert ytterligere tap på prosjektene, heter det i meldingen.
Som følge av dette er egenkapitalen i datterselskapet HST tapt. Selskapet er dermed i brudd med lånebetingelsene per tredje kvartal.
Møter med bankene
Selskapet har holdt møter med banker og garantister for å sikre ferdigstillelse av de pågående prosjektene ved HST.
Videre vil selskapet nå innlede dialog med kunder og leverandører. Målet er å sikre utrustning av prosjekter under ferdigstillelse ved HST, samt “tilfredsstillende løsninger” for øvrige prosjekter.
Driften vil nå videreføres på såkalt sikret grunnlag, med oppgjør i kontanter eller med bankgaranti. Dette skal sørge for at posisjonene vil de nåværende kreditorene ikke forverres.
Inntil ytterligere avklaringer foreligger, har styret i HST imidlertid innført betalingsstans for all gjeld påløpt per dags dato.
Havyard vil nå foreta en analyse av konsekvensene av tapet av egenkapitalen i datterselskapet for konsernet. Rapporten ventes ferdig til fremleggelsen av rapporten for tredje kvartal.
The post Havyard taper penger på bygging av flere skip appeared first on SYSLA.
Strømprisen kan gjøre flere kortvarige hopp fremover når sol- og vindkraft erstatter mer av de stabile kraftkildene kull- og kjernekraft, spår Energi Norge.
Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Energi Norge forbereder nå kundene sine på at strømprisen kan variere mye fremover, skriver E24.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
På kort sikt vil prisene øke, men på lengre sikt venter Energi Norge at prisene i kraftsystemet vil falle fordi det produseres mye sol- og vindkraft. Det kan føre til prissjokk om vinteren, men ekstra billig strøm på sommeren når det er stort overskudd i markedet.
Kraftorganisasjonens antakelser samsvarer med både Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat sine anslag, ifølge E24.
Les også: Denne vindparken skal gi strøm til 30.000
Kunder bør imidlertid ikke la seg skremme av større svingninger i strømprisene, sier direktør Toini Løvseth i Energi Norge.
– Når det blir den type ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, går prisene opp. Men slike variasjoner over kort tid er knapt merkbare på strømregningen, sier Løvseth.
Les også: Slik skal Edvard Grieg-feltet drives på strøm
I oktober økte strøm og nettleie i Norge med 5,4 prosent, ifølge den siste Konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå.
Les også: – Gi kommunene mer av vindkraftinntektene
The post Mer ustabil strømpris i vente, ifølge kraftorganisasjon appeared first on SYSLA.
– Vi må ta innover oss at flere selskaper i tiden framover kan komme til å synes det er utfordrende å finne sin plass i tariffsystemet. Tiden er i ferd med å løpe fra oss, og det er et behov for fornyelse, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til Dagens Næringsliv.
Almlid mener det er fare for at det norske tariffsystemet kan risikere å bli irrelevant i møte med det han kaller «den nye økonomien». For en tid siden fikk syklistene i leveringsselskapet Foodora etablert en tariffavtale.
– Når vi ser hvilke type bedrifter vi kommer til å skape i tiden som kommer, så kommer det til å bli en utfordring. Da må vi sørge for å gjøre jobben vår, og forsikre at tariffsystemet, som står veldig sterkt, fortsetter å være relevant, sier NHO-sjefen.
LO-leder Hans Christian Gabrielsen understreker viktigheten av å ha trygghet gjennom gode vilkår. Han sier at arbeidstakernes grunnleggende behov ikke endres, selv om teknologi og organisering endrer seg.
– Det er viktig at det er tariffavtalene som skal sette normen for den uorganiserte delen av arbeidslivet, og ikke omvendt, sier han, men legger til at tariffavtalene avtalene endrer seg over tid for å tilpasse seg endringer i arbeidslivet.
The post NHO mener arbeidslivets tariffsystem må endres appeared first on SYSLA.
1. Debatten om lakseskatt raser videre
Denne uken takket konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Mowi for seg, etter ti år i sjefsstolen. Hans etterfølger, tidligere finansdirektør Ivan Vindheim, benyttet anledningen til å hoppe rett inn i debatten om lakseskatt.
Vindheim ga uttrykk for at en ny skatt ville presse oppdretterne vekk fra norske fjorder, og over på blant annet landbaserte løsninger. Senere i uken fikk den Bergensbaserte oppdrettskjempen støtte av statsminister og Erna Solberg, som gjentok noe av det samme budskapet.
Ivan Vindheim, ny konsernsjef i Mowi ASA.
Debatten startet forrige uke da Havbruksskatteutvalget anbefalte at oppdrettere burde betale en skatt på 40 prosent av overskuddet. Ifølge utvalget er det en såkalt grunnrente i oppdrettsnæringen, som blant annet kommer av at man utnytter en begrenset havressurs som tilhører fellesskapet.
Professor og medlem av utvalget, Linda Nøstbakken, slo tilbake mot Vindheim og Solberg, og kunne garanterte at teknologiutvikling var tatt høyde for i utredningen. – Jeg tror ikke alle har fått lest rapporten like grundig ennå, konkluderte hun.
Ellers kom det også frem denne uken at en gruppe forskere som har vært aktive i debatten har fått betalt av laksenæringen, uten å opplyse om dette. – En glipp, sier en av professorene.
2. Fallende inntekter for oppdrettere
Debatten om lakseskatt baserer seg på de skyhøye inntektene for næringen de siste årene. Denne uken kom resultatene for tredje kvartal for to store aktører.
Salmar fikk et kraftig fall og rapportere et operasjonelt driftsresultat på 613 millioner kroner i kvartalet, ned fra i underkant av en milliard kroner i samme kvartal i fjor. Lerøy fikk på sin side et driftsresultat før verdijusteringer på 5 milliarder kroner, ned fra 6,6 milliarder i samme kvartal i fjor.
– Konsernets havbruksvirksomhet har vært mer utfordrende enn ventet i tredje kvartal 2019, konkluderte Lerøys Henning Beltestad i kvartalsrapporten, hvor selskapet også benyttet anledningen til å advare mot en ekstra skatt på laks.
3. Moderne og omstridt borestart
Denne uken startet to nye borekampanjer. Den splitter nye boreriggen «West Mira» har startet på den første letebrønnen for Wintershall DEA. Riggen er en av de mest moderne og nyeste på norsk sokkel, med automatiserte boreoperasjoner og egen batteripakke for å optimalisere energiforbruket.
«West Mira». Foto: Arne Aarvik
Samtidig startet riggen «West Hercules» den omstridte boringen i Trænarevet sør for Lofoten. Oljeselskapet Wintershall Dea har møtt kraftig motstand fra fiskerlag og miljøorganisasjoner som med mange midler har prøvd å stoppe oljeletingen i dette området.
4. Skattejeger legges ned, 151 mister jobben
Bergenbaserte Swire Seabed legges ned, etter beslutning fra det singaporske morselskapet Swire Pacific Offshore. Selskapet har gjort seg internasjonalt bemerket gjennom å finne savnede skatter, ubåter og enorme tankskip på havets bunn. 151 personer mister jobben.
Swire Seabed opererer fire skip som er spesialiserte på subsea-operasjoner. Her er Seabed Worker inne til vedlikehold på Laksevåg i Bergen.
5. ONS vil bli best på havvind
Havvind-ballen fortsetter å rulle, og byene kniver om å være den naturlige arena når planene skal legges. Nå lanserer oljemessen ONS 2020, på folkemunne kalt «Oljemessen i Stavanger», en plan om å bli best i verden på havvind. Initiativet kommer blant annet etter misnøye med at statsminister Erna Solberg la en havvind-konferanse til Bergen, og en havvindkonferanse i Stavanger ble utsatt til 2020 ettersom den krasjet med en tilsvarende konferanse i Oslo.
The post Laksekrangel, borestart og nedleggelse appeared first on SYSLA.
Ivan Vindheim er ny konsernsjefen i Mowi, verdens største oppdretter av atlantisk laks og det fjerde største selskapet på Oslo Børs målt etter markedsverdi.
Selskapet har hovedkontor i Bergen, og John Fredriksen som største eier.
Les også: Konsernsjefen i Mowi går på dagen
Vindheim overtar etter Alf Helge Aarskog, som går på dagen etter å ha sittet i sjefsstolen i nesten ti år.
Vil sette preg over tid
Aarskog har vært sjef siden 2010. Vindheim på sin side har vært finansdirektør nesten like lenge, siden 2012, og representerer dermed kontinuitet når han tar over.
– Jeg har nå vært her en stund, og begynner ikke helt på nytt, sier Vindheim til Sysla.
Planen fremover er å levere på selskapets og styrets strategi, sier han, og understreker at Aarskog leverer fra seg et selskap i “ship shape”. Etter hvert vil den nye ledelsen imidlertid også sette sitt preg.
Les også: Rekordhøy omsetning for Mowi – men bunnlinjen skuffer
– Styret og jeg har naturlig nok noen tanker om fremtiden, og over tid vil vi selvsagt sette vårt preg på selskapet. Men vi må ta dette i naturlig rekkefølge. Dette har først og fremst vært et personskifte, og det blir business as usual, sier Vindheim.
Alf-Helge Aarskog (t.h.), avtroppende konsernsjef, og Ivan Vindheim, påtroppende konsernsjef i Mowi Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
52 år gamle Vindheim kommer fra Jølster i Sogn, og har tidligere blant annet gått på NHH og vært finansdirektør hos konkurrenten Lerøy Seafood.
– Det jeg brenner for er driften, og arbeidet rundt det strategiske. Det er mine to virkelig store interesseområder, sier Vindheim.
I tillegg vil han fokusere på organisasjonsbygging, og understreker at man blir aldri bedre enn folkene man har. Mowi har i dag nesten 15.000 ansatte, fordelt på 25 land.
Mener grunnrenteskatt vil flytte investeringene
I det siste har debatten om grunnrenteskatt i oppdrettnæringen rast, etter at et utvalg la frem en anbefaling om en skatt på 40 prosent av overskuddet.
Utvalget, som ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, slår fast at naturgitte fortrinn for oppdrett samt reguleringer fra myndighetene har gitt opphav til en betydelig grunnrente i næringen, som de mener delvis burde tilfalle fellesskapet.
Les også: Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen
Mowis nye konsernsjef mener en slik skatt ville vært ødeleggende for næringen i Norge. Han viser til at skatt er en kostnad som alle andre, og kapitalen vil bli investert der kostnadene er lavest.
– Laks er ikke stedbundet, vi må ikke gjøre dette i Norge. Men vi gjør det her fordi det er her vi har lavest kostnader, sier Vindheim.
Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon
– Samtidig er det et begrenset antall steder i verden som egner seg for oppdrett?
– Ja, hvis du begrenser deg til sjøen. Men man holder på å bygge en industri på land. Det eneste som kan gjøre at vi vil drive i fjorden i fremtiden, er at det er lavest kostnader der, og det vil en grunnrenteskatt ødelegge, sier Vindheim.
Flere aktører har satset på utvikling av landbasert oppdrett, men foreløpig har ingen fått det til å bli lønnsomt. Dersom oppdrett på land lykkes vil imidlertid produksjonen trolig plasseres nærmere markedene, sier Vindheim, og legger til at “det er ikke i Norge”.
Les også: Finansministeren vil ikke si at forslaget om lakseskatt er dødt
– Så jeg er redd for at en grunnrenteskatt vil resultere i færre arbeidsplasser langs kysten, og dermed også lite i skatt, sier Vindheim.
Dermed tror han ikke at politikerne ikke vil gå inn for forslaget, og sier han er trygg på at denne ballen blir lagt død.
Les også: KrF varsler omkamp i regjeringen om lakseskatt
Satser på fjordene
Mens andre oppdrettsselskaper har satset store penger på oppdrett lenger til havs, og forsøk på å flytte hele produksjonen på land, har Mowi vurdert å skrote sine planer for nyvinning “Egget” på grunn av høye kostnader.
Les også: Mowi kan komme til å droppe Egget
Oppdrettsgiganten ville også bruke milliarder på oppdrett på havbunnen, men fikk avslag fra fiskerimyndighetene.
– Vi noterer oss at det foregår prosjekter både offshore og på land. Vi har lagt inn våre ressurser i fjordene. Men det betyr ikke at vi utelukker andre måter å gjøre dette på. Vi følger med, og hvis ting endrer seg så må vi tilpasse oss, sier Vindheim.
Han sier selskapet har tro på at produksjon i fjordene vil være den mest effektive måten å produsere på også fremover.
– Det er enormt mange prosjekter, og vi kan ikke være med på alt. Men vi har vår andel forskning og utvikling, og det har høy prioritet. Det er det som driver verden fremover, sier Vindheim til Sysla.
Grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen er tema i siste utgave av Sysla-podkasten. Hør blant annet NHH-professor Linda Nøstbakken, som satt i Havbruksskatteutvalget, forklare hvorfor hun mener det er på tide at næringen skattlegges hardere.
The post Mowis nye sjef er trygg på at politikerne skrinlegger lakseskatten appeared first on SYSLA.
Mandag brøt det ut brann i maskinrommet i skipet Polar Marquis, som drives av GC Rieber og eies av Shearwater Geoesrvices.
Brannen ble slukket, og situasjonen er nå under kontroll, skriver selskapet i en melding.
Skipet befinnes seg utenfor Senegal, og har et mannskap på 55 personer ombord.
Det er ikke rapportert om skader i forbindelse med brannen.
30 personer er flyttet til et støttefartøy som er i området, og det vurderes om flere skal flyttes. Skipet er nå under tauing, og været i området skal være rolig, skriver selskapet.
GC Rieber har sendt et team til Senegal for å bistå mannskapet.
The post Brann ombord GC Ribeber-skip appeared first on SYSLA.
I slutten av oktober 2017 kom meldingen om at Eldar Sætre ikke ville benytte seg av muligheten til å bruke avtalen han hadde om å gå av med pensjon når han skulle fylle 62 år i februar 2018.
Sætre tok over midlertidig ledelsen av Nordens største selskap i oktober 2014, da Helge Lund gikk av. Så ble sunnmøringen utnevnt til stillingen 4. februar 2015.
I den nye avtalen ble det klart at Sætre vil gå av med pensjon senest når han fyller 67 år – i februar 2023 – men at han også har rett til å gå av tidligere. Da skal han varsle styreleder ni måneder i forkant.
Leter etter etterfølger
Nå er arbeidet med å finne Eldar Sætres etterfølger og ny konsernsjef i Equinor i gang, bekrefter flere kilder uavhengig av hverandre til Aftenbladet.
– Prosessen er i gang. Dette er alvor, sier en.
– Ikke satt sluttdato
I slutten av oktober i år – to år etter at Sætre ga beskjed om at han ikke ville benytte seg av avtalen han hadde med å gå av ved 62 år – spurte Aftenbladet ham om hvor lenge han var motivert for å stå i jobben.
– Jeg håper og tror at jeg blir, og det er bare én tanke i hodet mitt, og det er å stå på hver eneste dag.
På spørsmål om en sluttdato var satt, svarte Sætre avvisende.
– Hehe, da hadde du sikkert hørt om det, så, nei, jeg har ikke det, sa Sætre.
Etter hva Aftenbladet forstår, har Sætre sine ord i behold. En rekke ting er uavklart, noen sluttdato er ikke satt, men at det er snakk om at konsernsjefen vil tre til side i løpet av neste år.
Verken bekrefter eller avkrefter
Kommunikasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Equinor vil verken bekrefte eller avkrefte at arbeidet med å finne en ny konsernsjef i Equinor er intensivert.
– Det er ikke satt noe tidspunkt for når Eldar Sætre skal fratre. Han har selv nylig uttalt til Aftenbladet at hans eneste fokus nå er å drive selskapet videre. Og så er det helt naturlig at styret og konsernsjefen har en dialog om når det er riktig å gjøre en endring. Styret er alltid ansvarlig for å ha gode kandidater klar for å ta over, også hvis noe uforutsett skulle skje.
Pedersen viser til at verken Sætre eller styret ønsker å gå konkret inn i hvilken dialog de har om dette.
– Kan du avvise at styret har intensivert arbeidet med å finne ny konsernsjef?
– Det er ikke satt noe tidspunkt for når Eldar Sætre skal fratre. Han fokuserer sin arbeidsinnsats mot å drive selskapet videre, som er jobben han har. Som sagt vil verken konsernsjefen eller styret kommentere dialogen de har om dette.
Kun Equinor
Eldar Sætre er sessing, fra Vartdal på Sunnmøre, like utenfor Ørsta. Han har tidligere fortalt Aftenbladet om fascinasjonen for regnskapsbøkene faren førte for det lille bygningsfirmaet sitt.
Senere gikk sønnen videre innen økonomi – først på gymnaset i Volda og så på Handelshøgskolen i Bergen.
Siden har han kun jobbet i Equinor – eller Statoil som selskapet het helt til det under Eldar Sætres ledelse skiftet navn til Equinor våren 2018.
Ville ikke til topps
Sætre, som kjøpte seg enebolig på Lura i Sandnes i 1995, har vært tydelig på at han ikke hadde noen tanker om å drive yrkeskarrieren helt til topps i Equinor.
Etter at Helge Lund gikk av, ga Sætre beskjed om at han ikke var en permanent løsning. Han følte imidlertid en plikt ovenfor selskapet han holder så høyt. Han merket at han fungerte i jobben og at andre også mente det samme.
Aftenbladet spurte Sætre om det var viktig for ham nettopp å lede Equinor, eller om det kunne vært hvilket som helst selskap.
– Nei, det er nok viktig at det er Equinor. Jeg er veldig glad i dette selskapet. Da jeg foreslo å skifte navn fra Statoil, var det av kjærlighet. Selskapet har gitt meg så mye, så mange muligheter. Jeg føler en enorm stolthet for det. Og at jeg nå får lov til å lede det, da har jeg vært ganske heldig og privilegert i livet. Det er jeg takknemlig for, sa Sætre.
The post Equinor har begynt å lete etter ny konsernsjef appeared first on SYSLA.
Selskapet varslet Mattilsynet 7. november 2019 om mistanke om ILA ved lokaliteten etter positive analyseresultater.
Mattilsynet vil om kort tid inspisere lokaliteten og ta ut verifiserende prøver.
Les mer: Laksevirus påvist i Mowi-anlegg
For å forhindre eventuell smittespredning er lokaliteten pålagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse, skriver Mattilsynet.
Dersom ILA diagnosen blir bekreftet, vil Mattilsynet innen kort tid opprette et kontrollområde for å forebygge og begrense spredning av sykdom.
Les mer: Rekordhøy omsetning for Mowi – men bunnlinjen skuffer
Et kontrollområde består av en bekjempelsessone og en overvåkingssone, og vil innebære restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet, heter det i meldingen.
The post Mistanke om ILA ved Mowi-anlegg i Rogaland appeared first on SYSLA.
Autonomiklyngen i Trøndelag blir del av Arena-programmet, som er del av det statlig finansierte klyngeprogrammet «Norwegian Innovation Clusters» og er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet.
Autonomiklyngen består av 23 virksomheter som jobber med ubemannet transport i hav.
Les også: Denne fergen seilte autonomt fra kai til kai
Klyngeprogrammet skal bidra til å utvikle og forsterke samarbeidsbaserte aktiviteter som skal gjøre klyngene mer attraktive og styrke innovasjonsevnen i de enkelte bedriftene.
Verdens beste på autonomi til havs
I klyngen er det forsknings- og utviklingsmiljøer, kompetansemiljøer, teknologileverandører, komponent- og systemleverandører, investorer og innovative kunder. De skal bidra til sikrere, mer effektive, og presise operasjoner i havet, og mindre forurensing og klimaavtrykk, heter det i en pressemelding.
Les også: «Er autonome skip uten ansvar?»
– Klyngen skal bli en naturlig representant for våre medlemsbedrifter og resten av autonomimiljøet. Sammen skal vi profilere Trøndelag og Norge som «verdens beste» på autonomi i havrommet, sier Eirik Hovstein, styringsgruppeleder i Autonomiklyngen i en pressemelding.
Autonomi, eller systemer som kan operere helt eller delvis selvstendig, er fortsatt et ungt fagfelt, og det er et stort behov for å teste, verifisere og kommersialisere ulike teknologier.
Les også: Vil bytte ut lastebiler med selvkjørende skip
I dag står de forskjellige aktørene mer eller mindre alene i dette arbeidet. Samtidig er det store muligheter for kommersialisering og eksport av autonome systemer og teknologier, heter det i pressemeldingen.
Håper på etableringer
– Hele verdikjeden skal involveres i utvikling og produksjon av innovative autonome løsninger. Vi ønsker også å forenkle og forbedre tilgangen til test- og demoinfrastruktur for teknologibedrifter og fagmiljø, sier Hovstein.
– Med tettere samarbeid innad i autonomimiljøet og bedre tilgang til områder for testing av teknologien, håper jeg også at flere spin-outs fra forskningsmiljøene og bedriftene vil etablere seg i regionen, sier Hovstein.
The post Autonomiklyngen i Trøndelag styrkes appeared first on SYSLA.
Standard Drilling fikk et driftsresultat på 0,6 dollar i tredje kvartal i år, mot 0,2 millioner dollar i samme kvartal i fjor.
Justert ebitda, som selskapet mener viser resultatet fra den underliggende driften av selskapets plattform supply-skip, ble på 3,3 millioner dollar i kvartalet. I samme kvartal i fjor var det tilsvarende tallet 0,2 millioner dollar.
Les også: Et krevende år for norsk leverandørnæring
Selskapet hadde en flåteutnyttelse på 95 prosent i kvartalet for sine seks heleide PSV-er, mot 85 prosent i samme periode i fjor.
Selskapet har ved utgangen av kvartalet en kontantbalanse på 28 millioner dollar, noe det beskriver som en sunn finansiell posisjon.
Les mer: Solstad får mer jobb for Wintershall DEA
Nå vil selskapet fokusere på å skaffe kontrakter for vintersessongen, samt å ta del i den ventede oppturen i markedet i Nordsjøen til våren og sommeren neste år og videre fremover, skriver selskapet.
– Våre resultater i 2019 viser at markedet for PSV-er beveger seg i riktig retning etter flere utfordrende år, sier Martin Nes, styreleder i Standard Drilling i meldingen.
Les også: Årsbeste for ankerhåndteringsskip
Videre sier han at salget av skipet Standard Provider, som ble solgt for 13,5 millioner dollar, bidro betydelig til selskapets kontantbeholdning.
The post Standard Drilling hadde flåteutnyttelse på 95 prosent i tredje kvartal appeared first on SYSLA.
