Brønnen er boret om lag 10 kilometer sør for Gyda-feltet, tilsvarende om lag 280 kilometer sørvest for Stavanger, i den sørlige delen av Nordsjøen.
Brønnen er boret i utviklingstillatelse 019C. Aker BP er operatør og eier 80 prosent av lisensen, mens MOL Norge eier 20 prosent.
Les også: Se oversikt: Dette er årets oljefunn
Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er mellom 0,5 og 1,5 million standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter. Det tilsvarer mellom 3,1 og 9,4 millioner fat oljeekvivalenter.
Funnet vurderes imidlertid som ikke drivverdig. Brønnen, som starter på 66 meters dyp, blir nå permanent plugget og forlatt, skriver Oljedirektoratet.
Les også: Equinor med oljefunn i Barentshavet
Brønnen ble boret av Maersk Interceptor, som nå skal bore en utvinningsbrønn på Ivar Aasen-feltet i Nordsjøen, der Aker BP også er operatør.
Hva trodde ekspertene på forhånd om 2019? Få et gjenhør med denne episoden hvor sjeføkonom Kyrre Knudsen, kommentator Hilde Øvrebekk og journalist Ola Myrset spår oljeåret 2019:
The post Aker BP med lite funn sør for Gyda-feltet appeared first on SYSLA.
– Jeg tror misunnelse er et element i diskusjonen, sa Nilsen i Politisk kvarter på NRK onsdag.
Debatten handlet hvorvidt oppdrettsnæringen skal skattlegges ekstra for bruk av norske fjorder, som er fellesskapets ressurser. Mandag kom et regjeringsoppnevnt utvalg med en anbefaling om å innføre en slik skatt.
Les også: KrF varsler omkamp i regjeringen om lakseskatt
Arbeiderpartiet vil arbeide videre med lakseskatt, mens tre av fire regjeringspartier har sagt nei. Finansminister Siv Jensen (Frp) kan ikke love at forslaget blir lagt dødt.
Til Dagbladet sier Nilsen, som sitter i næringskomiteen på Stortinget, at han tok for hardt i tidlig på morgenen.
Les også: Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen
– Det er synd dersom dette skal avspore en viktig debatt. Jeg mener ikke at verken utvalgets utredning eller hoveddelen av debatten er bygget på misunnelse, ei heller kommunenes ønske om sin rettmessige del, sier han onsdag kveld.
Han forklarer utsagnet med det han mener er et ensidig søkelys på hvor rike selskapene og de som eier dem, er. Ligningstallene fra i fjor viser at den samlede formuen til de 18 største lakseeierne i landet er på ni milliarder kroner, skrev Klassekampen onsdag.
Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon
Cecilie Myrseth fra Ap mener kollegaen i næringskomiteen dummer seg ut ved å bruke misunnelsesargumentet.
– At fellesskapet vil ha noe igjen for bruk av fellesskapets ressurser, er slik det norske samfunnet er bygget opp. I motsetning til Høyre er rettferdig fordeling det viktigste vi som politikere kan bidra til og sikre, sier hun til Dagbladet.
Les også: Finansministeren vil ikke si at forslaget om lakseskatt er dødt
The post Høyrepolitiker snur etter å ha beskyldt Ap for misunnelse i skattedebatt appeared first on SYSLA.
Mandag anbefalte lakseskattutvalget at oppdretterne bør betale mer skatt fordi de tjener penger på få bruke fellesskapets naturressurser. Allerede i vår sa landsmøtene til Venstre, Frp og Høyre nei til en slik grunnrenteskatt.
Partiene har gjentatt at skatten er uaktuell etter at utvalget kom med sin innstilling. KrF er eneste parti i regjeringen som ønsker skatten velkommen.
Les også: Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen
– Vi i KrF mener flere av våre regjeringspartnere for tidlig avlyser en diskusjon om et eventuelt nytt skattesystem for havbruksnæringen, sier Steinar Reiten (KrF) til Nationen.
– Utvalget leverer langt på vei en tilråding som kommer KrFs forutsetninger i møte. De anbefaler en avgift til kommunene som vil sikre dem årlige faste inntekter. Det gjør at vi vil være veldig klare på at denne debatten skal ikke avlyses for tidlig, sier Reiten videre.
Båt ved Salmars oppdrettsanlegg i Frohavet. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon
Flertallet i Havbruksskatteutvalget mener selskapene bør betale 40 prosent skatt av den ekstra avkastningen de får på grunn av eksklusiv tilgang til felles havressurser. Det kan gi Norge sju milliarder kroner i inntekter, som utvalget vil fordele mellom staten og havbrukskommunene.
Opposisjonen har stilt spørsmål ved om det hele er en skinnprosess, ettersom regjeringspartiene gikk mot skatten før utvalget hadde konkludert. Finansminister Siv Jensen (Frp) kan ikke utelukke at det skatten blir innført.
Les også: Finansministeren vil ikke si at forslaget om lakseskatt er dødt
– Det som er viktig for regjeringen, og for meg både som partileder og finansminister, er å sørge for at vi har gode og konkurransedyktige betingelser for havbruksnæringen og andre næringer, sa hun til NTB onsdag.
The post KrF varsler omkamp i regjeringen om lakseskatt appeared first on SYSLA.
Området, som olje- og energidepartementets forslag kalles Sandskallen – Sørøya Nord, blir kategorisert av NVE som et høyaktuelt område for vindkraftutbygging. NVE anser området som velegnet både teknisk og økonomisk, og som et område der det råder få interessemotsetninger.
Les også: Equinor får 2,3 milliarder til havvind i Nordsjøen
Fiskeridirektoratet mener imidlertid at det er stor fiskeriaktivitet i området, som vil bli svært skadelidende ved etablering av anlegg for havvind. I tillegg trekker direktoratet fram at området grenser til det marine verneområdet Loppa, og at det ikke er gjort utredning av hvilke konsekvenser havvindutbygging vil ha for verneområdet.
Les også: – Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge
Også olje- og energidepartementets foreslåtte havvindanlegg i området kalt Utsira Nord møter motstand i Fiskeridirektoratet, som anbefaler at området blir justert av hensyn til fiskeriindustri i området.
Direktoratet anbefaler også redusering av området kalt Sørlig Nordsjø 2, der primært av hensyn til tobisfiske.
Les også: – Gi kommunene mer av vindkraftinntektene
Havvind har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Fiskeridirektoratet sier nei til havvind ved Sørøya appeared first on SYSLA.
Selskapet fikk et driftsresultat før avskrivinger på 26,3 millioner dollar i tredje kvartal, mot 53,1 millioner i forrige kvartal og 31,3 millioner dollar i samme kvartal i fjor.
Les også: Prosafe øker utnyttelsen av riggene
Nedskrivingen på 341,4 millioner dollar gjør at driftsresultatet ender på minus 339,3 millioner dollar, tilsvarende 3,09 milliarder kroner.
Vil gå i dialog med långivere
Selskapet skriver at aktiviteten i boligriggmarkedet har fortsatt å falle i 2019, og at utsiktene for 2020 derfor er tatt betydelig ned, med den største effekten i Nordsjøen.
Les også: Prosafe vil ta selskapet hjem til Stavanger
Selskapet skriver videre at det har en tilstrekkelig likviditet utover 2020, basert på faste avtaler, men vil gå i dialog med sine långivere for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet på lang sikt.
Vil redusere organisasjonen
Fremover vil selskapet fokusere på å fortsette å skalere ned organisasjonen, som respons på det reduserte og volatile aktivitetsnivået, for å redusere kostnader og bevare kontantbeholdningen.
Selskapet vil også forsøke å entre nye geografiske markedet og nye segmenter, heter det i rapporten.
Selskapet fortsetter arbeidet med å få tillatelse til en sammenslåingen med Floatel International, for å kunne skape et mer robust selskap.
Les også: Forbyr Prosafes oppkjøp av Floatel
Konkurransetilsynet har tidligere vedtatt at Prosafe ikke får kjøpe Floatel International Limited.
The post Prosafe skriver ned verdien på rigger for 3,1 milliarder appeared first on SYSLA.
Skattelistene ble gjort offentlig tilgjengelig tirsdag klokka 7. En oversikt Dagens Næringsliv har laget viser at følgende fem er oppført med de høyeste formuene:
1. Kjell Inge Røkke: 18,6 milliarder kroner
2. Frederik Wilhelm Mohn: 6,5 milliarder kroner
3. Margaret Boel Garmann: 6,4 milliarder kroner
4. Odd Reitan: 6,0 milliarder kroner
5. Trond Mohn: 5,7 milliarder kroner
Kjell Inge Røkke, som er storeier i Aker ASA, lå også på formuetoppen i fjor.
Frederik Mohn
Ifølge E24 er tre av de 20 rikeste i Norge kvinner. Som nevnt ligger Margaret Boel Garmann på tredjeplass på formueslisten. Hun styrer konsernet Awilhelmsen som driver med cruisevirksomhet, offshore, finans og detaljhandel.
Else Helene Sundt ligger på 9. plass med en formue på 4,1 milliarder kroner. På tredjeplass over landets rikeste kvinner ligger Rannfrid Rasmussen med en formue på 2,7 milliarder.
Inntektstopp
Investor Trond Mohn er på topp på listen over dem med de høyeste inntektene i 2018. Der ser topplisten slik ut, ifølge DN :
1. Trond Mohn: 443 millioner kroner
2. Bjørn Stray: 275 millioner kroner
3. Jan Tellef Thorleifsson: 258 millioner kroner
4 Torleif Ahlsand: 235 millioner kroner
5. Terje Tom Høili: 207 millioner kroner.
Mohn har figurert i toppen av skattelistene flere av de siste årene, og i 2016 var bergenseren på topp i både inntekt, formue og betalt skatt.
Unøyaktig
Skattelistene gir ikke et nøyaktig bilde av hva folk har tjent og opparbeidet i formue, blant fordi det er fradrag på inntektene og fordi gjeld trekkes fra nettoformuen.
Eiendeler som bolig føres også opp med en ligningsverdi som er langt lavere enn den reelle verdien.
Totalt ga fjorårets skatteoppgjør 600 milliarder kroner i skatteinntekter for staten.
Det samlede skatteoppgjøret for fjoråret viser at lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende til sammen har betalt 514 milliarder kroner i skatt og avgift på inntekt og formue. Samtidig har 332.000 selskaper betalt 85 milliarder kroner, viser tall fra Skatteetaten.
– De fleste treffer godt med å betale riktig skatt gjennom hele året. Har du fått restskatt eller skatt til gode, skyldes det at dine økonomiske forhold ble annerledes enn grunnlaget for det beregnede skattetrekket ditt. Du kan unngå dette ved å justere opplysninger i skattekortet gjennom året, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Skattelistene ligger nå ute på skatteetatens hjemmesider. Hvem som helst kan søke på andres inntekter, formue og betalt skatt, men søket blir synlig for den man søker på.
The post Røkke er rikest, Frederik Wilhelm Mohn er på andreplass appeared first on SYSLA.
– Ugland har kontinuerlige vurderinger av sikkerhetssituasjonen i områder der våre fartøy opererer. I lys av den pågående hendelsen vurderer vi om skipene våre skal seile i dette området, skriver rederiet i en oppdatering mandag ettermiddag.
Det var lørdag morgen at pirater gikk om bord i det 189 meter lange lasteskipet utenfor det vestafrikanske landet Benin og bortførte ni personer, blant dem kapteinen på skipet.
Les også: Norsk rederi etter skipskapring i Benin: – Det jobbes intenst med saken
Rederiet beskriver situasjonen som alvorlig, og opplyser at de jobber på spreng for å få de ni besetningsmedlemmene i sikkerhet. I en oppdatering som ble lagt ut tidligere mandag, fortalte Ugland at de jobber med samle familiene til de bortførte filippinske sjøfolkene.
– Vi jobber med situasjonen og gjør vårt ytterste for å få mannskapet i sikkerhet, heter det.
Kan dra hjem
Myndighetene i Benin ble varslet om hendelsen av gjenværende mannskap kort tid etter hendelsen lørdag, og skipet fortsatte inn til havnebyen Cotonou i Benin.
– Vi har vært i og har kontinuerlig kontakt med det gjenværende mannskapet om bord. Tilstanden deres anses som god, tatt i betraktning hva de har vært igjennom. Helsehjelp og oppfølging tilbys etter behov, opplyser rederiet, som har base i Grimstad.
Hele mannskapet på lasteskipet Bonita er fra Filippinene.
Nyhetsgrafikk NTB/Per Andre Omsveen
Ifølge havnemyndighetene i Benin ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. Skipet var da ankret opp i påvente av å bli tildelt havneplass for å losse inngående frakt.
Skipet er forsikret av Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK), som er eid av den norske rederinæringen i fellesskap.
– Jeg kan bekrefte at MV Bonita er forsikret hos oss. Vi samarbeider nå med rederiet om å finne en løsning i saken, sier administrerende direktør Svein Ringbakken i DNK til NRK.
Farlig område
Guineabukten, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder. Angrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.
Kapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.
Les også: Forsker tror Ugland-kaprere har økonomisk motiv
Globalt har riktignok antallet pirathendelser og væpnede ran til sjøs gått ned i løpet av årets ni første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. Men fortsatt omtales Guineabukten som farlig av International Maritime Buerau (IMB).
– Regionen står for 86 prosent av sjøfolk som blir tatt som gisler, og 82 prosent av verdens totale bortføringer, ifølge IMBs rapport for tredje kvartal.
– Økonomisk motiv
Seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener kaprerne trolig har økonomiske motiver.
– Med den begrensede informasjonen jeg har, så er det mye som tyder på at dette er økonomisk motivert, skriver han i en epost til NRK.
Han beskriver følgende scenario for hva som kan ha skjedd:
– Kaprere entrer båten, finner ikke så mye verdisaker som de har tenkt og ender opp med å ta gisler for å komme i dialog om løsepenger med rederiet. Jihadister hadde neppe gått etter filippinske gisler. For dem har de liten symbolsk verdi.
Bøås, som for tiden befinner seg i Benins naboland Niger, utelukker ikke at gislene kan bli, eller allerede er, fraktet til et av Benins naboland.
– De kan hende at gislene er tatt ut av Benin og over til Nigeria. Da kan denne situasjonen bli mer langvarig, sier han til NRK.
The post Rederiet Ugland vurderer å endre ruter etter skipskapring i Benin appeared first on SYSLA.
Oppdrettsnæringa kan smile heile vegen til banken. Alt tyder på at den slepp innføring av ein grunnrenteskatt, slik vasskrafta og oljenæringa har. Førebels, i alle fall.
Rapporten Havbruksskatteutvalet la fram måndag, vart torpedert av landsmøta i alle dei borgarlege partia, inkludert Senterpartiet, allereie for eit halvt år sidan. Altså lenge før dei såg forslaget.
Som om ikkje det var nok, er utvalet delt. Interesseorganisasjonane LO, NHO og KS utgjorde mindretalet som var mot grunnrenteskatt. Men det er ein mektig troika. LO er i mot fordi dei organiserer folk som jobbar i oppdrettsbransjen. Det gjer òg Ap lunken til forslaget.
Les også: Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen
Kunnskapsbasert politikk har vore ein styrke i det norske systemet, og der har Noregs offentlege utgreiingar (NOU) vore nøkkelen.
Det er eit prinsipp som våre folkevaldet tilsynelatande er i ferd med å forlate, som politisk redaktør Kjetil Bragli Alstadheim i DN påpeikte nyleg.
Lagnaden til Havbruksskatteutvalet er eit godt døme. Det finst gode grunnar til å diskutere om det verkeleg er rett å innføre grunnrenteskatt for oppdrettsnæringa. Men det er for lettvint å avfeie det utan å høyre på rådet frå fagfolka, slik dei borgarlege partia har gjort.
Ein viktig grunn til at næringa har klart å torpedere forslaget, er at den er spreidd rundt i landet. Utsendingane i partia er ombodsmenn for sine regionar. Det gav Sjømat Norge lett spel, ved å truge med utflagging, nedlegging og tap av lokale arbeidsplassar og skatteinntekter.
Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon
For det finst gode argument for å innføre ein grunnrenteskatt på oppdrettsnæringa. Dei brukar ein allmenning som tilhøyrer folket til å dyrke fisk. I dag kan ikkje fisken, i hovudsak laks, dyrkast fram like billig på andre måtar.
Denne retten er strengt regulert, og konsesjonane er difor eit privilegium oppdrettaren har fått tildelt av fellesskapet. Det meste heilt gratis. Ifølgje utvalet er dagens konsesjonar verdt 200 milliardar kroner, medan næringa har betalt rundt sju milliardar.
Tilgangen til allmenningen og streng regulering er ein viktig årsak til den superprofitten næringa har hatt dei siste ti åra. Dette er òg hovudargumentet for å innføre grunnrenteskatt, frå fleirtalet i utvalet.
Næringa forsvarar seg med at dagens boom er forbigåande. Ny teknologi trugar med hard konkurranse frå oppdrett i andre land, anten det er havgåande merdar i Kina, landbaserte anlegg i Danmark og Florida eller sjøanlegg i Chile.
Men som utvalsmedlem og NHH-professor Linda Nøstbakken påpeiker: Næringa betalar for tida opp til 200 millionar kroner for ein oppdrettskonsesjon. Det tyder på at dei forventar høg forteneste i lang tid framover.
Les også: – Nytt skatteregime for havbruksnæringen er nødvendig
Så lenge grunnrenteskatten verkeleg blir ein skatt på overskot, der næringa kan trekke frå investeringar, tenester, forsking og utvikling er det ein god idé.
Når eg skriv «verkeleg» er det fordi utvalet vil bygge på same modell som kraftbransjen. Kraftbransjen meiner Finansdepartementet legg urealistiske føresetnader til grunn (risikofri rente mm), som gjer at dei må betale grunnrenteskatt sjølv når bedrifta går dårleg. Stemmer det, så er ein grunnrenteskatt ein dårleg ide.
Hovudproblemet med fleirtalets forslag, er utslaget det har for kommunane. Fleirtalet foreslår å gje inntektene som kommunane i dag får for nye konsesjonar (havbruksfondet) til staten. I tillegg vil dei fjerne dagens kommunale eigedomsskatt til anlegg i sjø.
I staden skal kommunane få ein del av grunnrenteskatten, som ein fast sum basert på kor mykje fisk det er i kommunen.
Her er det fleire problem. For det første tek ikkje utvalet stilling til kor mykje av grunnrenta kommunane skal få. Kommunanes interesseorganisasjon, KS, fryktar at det blir lite, fordi hovudformålet med skatten er å finansiere velferdsstaten. Ekstrainntekter til oppdrettskommunar står her svakt.
I tillegg skal grunnrenteskatten gå inn som ein del av utjamningssystemet mellom alle landets kommunar. I røynda vil då mykje av inntektene bli smurt tynt utover i Kommune-Noreg, pengar som lett kan hentast inn att av staten ved å redusere overføringane til kommunane.
Til samanlikning blir pengane frå havbruksfondet tildelt utan at oppdrettskommunane får noko frådrag. Det same gjeld eigedomsskatten. Alt tyder difor på at kommunane vil tape på forslaget frå fleirtalet i Havbruksskatteutvalet.
NOUen frå utvalet skal no ut på høyring. I staden for ei lang gravferd bør høyringa brukast til å diskutere framtida til landets nest viktigaste eksportnæring.
Utvalet har gode poeng i argumentasjonen for ei grunnrente. Stadig færre lokale eigarar og fleire store, dels utanlandsk eigde konsern gjer at mindre av inntektene blir att i lokalsamfunna. Det same gjer auka effektivitet og mindre trong om arbeidskraft.
Argumentet om at næringas forteneste er basert på eksklusiv bruk av norsk felleseige er solid. Sjølv om næringa har eit poeng i at ny teknologi kan endre situasjonen, vil ein rett forma ut grunnrenteskatt berre føre til at skatten vil forsvinne viss superprofitten forsvinn.
Oppdrettsnæringa har kanskje vunne kampen så langt, men dei bør ikkje satse på at dette er over. I takt med at oljeinntektene går ned, vil suget etter andre inntekter til å finansiere velferdsstaten auke. Då står oppdrettarane lagleg til for hogg.
Oppdrettsnæringen var nylig tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør siste episode her:
?
The post Oppdrettarane kan ikkje bestemme sin eigen skatt appeared first on SYSLA.
– Det jobbes intenst med saken. Så fort vi har noe nytt å melde, vil vi legge det ut på våre nettsider, opplyser rederiet Ugland til NTB.
I en oppdatering som ble lagt ut mandag, skriver selskapet at de skal samle familiene til de bortførte filippinske sjøfolkene så fort som mulig.
– Vi jobber med situasjonen og gjør vårt ytterste for å få mannskapet i sikkerhet, heter det.
Kan dra hjem
Det var lørdag morgen at pirater bordet det 189 meter lange lasteskipet utenfor det vestafrikanske landet Benin og bortførte ni personer. Myndighetene i Benin ble varslet om hendelsen av gjenværende mannskap samme dag, og skipet fortsatte inn til havnebyen Cotonou i det vestafrikanske landet.
– Det gjenværende mannskapet på båten blir tatt vare på og er i god form til tross for omstendighetene. Skulle noen av dem ønske å mønstre av skipet og dra hjem, vil vi hjelpe til med det, opplyser Ugland-rederiet, som har base i Grimstad.
Ifølge havnemyndighetene i Benin ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. Skipet var da ankret opp i påvente av å bli tildelt havneplass for å losse inngående frakt.
Skipet er forsikret av Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK), som er eid av den norske rederinæringen i fellesskap.
– Jeg kan bekrefte at MV Bonita er forsikret hos oss. Vi samarbeider nå med rederiet om å finne en løsning i saken, sier administrerende direktør Svein Ringbakken i DNK til NRK.
Farlig område
Guineabukten, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder. Angrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.
Kapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.
Globalt har riktignok antallet pirathendelser og væpnede ran til sjøs gått ned i løpet av årets ni første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. Men fortsatt omtales Guineabukten som farlig av International Maritime Buerau (IMB),
– Regionen står for 86 prosent av sjøfolk som blir tatt som gisler, og 82 prosent av verdens totale bortføringer, ifølge IMBs rapport for tredje kvartal.
– Økonomisk motiv
Seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener kaprerne trolig har økonomiske motiver.
– Med den begrensede informasjonen jeg har, så er det mye som tyder på at dette er økonomisk motivert, skriver han i en epost til NRK.
Han beskriver følgende scenario for hva som kan ha skjedd:
– Kaprere entrer båten, finner ikke så mye verdisaker som de har tenkt og ender opp med å ta gisler for å komme i dialog om løsepenger med rederiet. Jihadister hadde neppe gått etter filippinske gisler. For dem har de liten symbolsk verdi.
Bøås, som for tiden befinner seg i Benins naboland Niger, utelukker ikke at gislene kan bli, eller allerede er, fraktet til et av Benins naboland.
– De kan hende at gislene er tatt ut av Benin og over til Nigeria. Da kan denne situasjonen bli mer langvarig, sier han til NRK.
The post Norsk rederi etter skipskapring i Benin: – Det jobbes intenst med saken appeared first on SYSLA.
Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte i 2016 staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven etter å ha åpnet for oljeleting i Barentshavet.
Paragraf 112 slår blant annet fast at «naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».
Les også: Equinor skal bore omstridt brønn i Barentshavet
Besteforeldrenes klimaaksjon ble med på søksmålet, som endte med tap i Oslo tingrett i januar i fjor. De tre miljøorganisasjonene ble også pålagt å dekke statens sakskostnader på 580.000 kroner.
Miljøorganisasjonene nekter å gi opp kampen, og tirsdag starter ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Nå har også Naturvernforbundet sluttet seg til saksøkerne.
Les også: Equinor med oljefunn i Barentshavet
– Skal vi klare å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, må vi la olje og gass bli liggende i bakken, slo Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg fast under en pressekonferanse om klimasøksmålet i Oslo mandag.
Kreves drastiske tiltak
I tingretten argumenterte regjeringsadvokaten med at tildelinger av lisenser i Barentshavet er behandlet flere ganger i Stortinget og advarte mot å forrykke maktbalansen mellom de folkevalgte og rettssystemet.
Miljøorganisasjonene viser i sin anke til Norges forpliktelser i Parisavtalen og mener at «det kreves drastiske tiltak for å holde grensene for temperaturstigning som verden er enige om».
Les også: Høyre-topper åpner for vern av nordlige Barentshavet
«Utslipp fra petroleumsproduksjon er Norges klart største utslippsdriver, og Norge er blant verdens største petroleumsprodusenter», påpekes det videre.
«Norge har så langt ikke vært i nærheten av å nå sine utslippsmål», hevder miljøorganisasjonene, som derfor fastholder at staten gjennom tildeling av leteområder i 23. konsesjonsrunde brøt miljøparagrafen i Grunnloven.
Les også: Solberg til Elvestuen: – Vi har ingen plan om å verne Barentshavet
– Vi har signert Parisavtalen, og dermed har vi forpliktet oss til å jobbe for å holde global oppvarming under 1,5 grader. Forskningen viser at de eksisterende feltene tar oss forbi klimamålet, og da kan vi ikke åpne opp nye områder for oljeboring, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
Frarådet
Både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt frarådet i sin tid utdeling av letelisens for flere av de aktuelle blokkene, og miljøorganisasjonene fikk også nylig støtte fra FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd.
Norge bør «slutte å lete etter nye olje- og gassreserver, stanse utbyggingen av oljeinfrastruktur og bruke sin rikdom og oppfinnsomhet til å bli en fossilfri økonomi», slo Boyd fast i september.
Lederen i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, er enig.
– Det siste året har titusenvis av ungdommer i Norge, og millioner globalt, tatt til gatene og protestert mot at politikerne svikter. Vi får ingen framtid om de ikke løser klimakrisen. Det burde ikke vært nødvendig at unge tar lederskap der de voksne politikerne svikter, men vi har ikke noe valg, og derfor tar vi kampen om framtida vår til rettssalen, sier han.
I tråd med norsk lov
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted fastholder i sitt prosesskriv til Borgarting lagmannsrett at miljøorganisasjonenes anke må avvises.
Sejersted viser til at vedtaket om å åpne for leteboring bygde på «grundige faglige, administrative og politiske prosesser, som fullt ut var i tråd med norsk lov».
Regjeringsadvokaten mener videre at miljøorganisasjonenes søksmål bygger på «en radikalt utvidet tolkning» av Grunnlovens paragraf 112.
Sejersted framholder også at det har vært petroleumsvirksomhet i den sørlige delen av Barentshavet siden 1970-tallet, og at Stortinget åpnet for leting i sørøst i 2013.
Etter tre års leteaktivitet i blokkene som var omfattet av 23. konsesjonsrunde, er det ennå ikke gjort drivverdige funn, opplyser Sejersted, som minner om at det ved funn kreves ny vurdering og godkjenning fra staten før eventuell utvinning kan starte.
Leting etter olje og gass i Barentshavet har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Omkamp i lagmannsretten om leteboring i Barentshavet appeared first on SYSLA.
