Oppdrettsnæringen har generert betydelig grunnrente i havbruksnæringen i senere år – det vil si
profitt ut over det som er normalt.
De siste årene ligger denne superprofitten på 20 milliarder kroner
årlig, viser studier. Og det er stor optimisme om at den høye lønnsomheten i oppdrettsnæringen skal
vedvare.
Les også: Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen
De store summene havbruksselskapene i dag legger på bordet for å få økt
konsesjonskapasitet illustrerer dette, ikke minst her i vest. Eksempelvis kunne vi i slutten av
september lese nyheten om at tre oppdrettsselskaper i regionen betaler kr 1240 millioner for seks
oppdrettskonsesjoner i Rogaland og Hordaland gjennom oppkjøpet av Norway Royal Salmon sitt
datterselskap Sør Farming.
Dette innebærer at de verdsetter hver oppdrettskonsesjon til over kr 200
millioner.
Mandag denne uken presenterte Havbruksskatteutvalget NOUen om grunnrentebeskatning i
havbruksnæringen.
Utvalget ble bedt om å utrede alternative modeller for å skattlegge grunnrente i havbruk. Vi og
resten av flertallet foreslår en tredelt skattlegging av grunnrenten. På denne måten sikrer vi at
fellesskapet – både lokalt der verdiene skapes, og nasjonalt – får glede av det ekstraordinære
overskuddet fra laks- og ørretoppdrett i de velegnede områdene langs kysten vår.
Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
Dette skattesystemet sikrer at både havbrukskommunene og hele det norske folk får andeler av
ekstraordinært overskudd på eksisterende oppdrettstillatelser, i tillegg til at auksjonsinntekter fra
tildeling av nye tillatelser kommer både nåværende og framtidige generasjoner til gode.
Vi foreslår å beskatte 40 prosent av det ekstraordinære overskuddet i oppdrett av laks og ørret til
havs, en skattesats som er på linje med vannkraft. Det vil si at hele 60 prosent av dette overskuddet
forblir i oppdrettsnæringen, i tillegg til den normale avkastningen på arbeidskraft og kapital.
Vi ønsker å gi havbrukskommunene en del av særskatteinntekten, for at man også lokalt skal få del i
verdiskapingen som skjer med utgangspunkt i naturressursene langs kysten. Fordelingsnøkkelen som
sikrer havbrukskommunene skatteinntekter, er en produksjonsavgift, basert på kapasitetsbiomasse.
Videre forslår vi at nye tillatelser auksjoneres ut, slik som i dag. I motsetning til dagens modell,
foreslår vi at inntekten fra auksjonen går inn i et fond, og at kun avkastningen på dette fondet brukes
hvert år. Begrunnelsen for dette er todelt. For det første auksjonerer staten bort en
produksjonskapasitet som er begrenset, bestemt av hva som er teknisk og biologisk mulig. I tillegg
reflekterer auksjonsinntekten den forventede framtidige verdien av grunnrenta, som kan sies å også
tilhøre framtidige generasjoner.
Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon
Ved å bruke disse inntektene umiddelbart, slik dagens Havbruksfond tillater, utbytter man potensielt framtidige generasjoner. Vårt forslag med et fond sikrer at de ekstraordinære inntektene kommer alle generasjoner til gode, slik også Norges oljefond fungerer.
Vi mener mindretallets forslag ikke hensyn til framtidige generasjoner, ved at de ønsker at all
forventet framtidig grunnrente fra nye tillatelser blir delt ut umiddelbart. Vi stusser over at både
fagforeningene og kommunenes representant i utvalget synes å foretrekke å fylle kapitalistenes
lommer ytterligere fremfor å sikre at flertallet av befolkningen også får ta del i grunnrenta.
Hva om vi hadde tenkt på samme måten om grunnrenta fra olje og gass?
Det norske petroleumsforvaltningssystemet er en suksesshistorie, kanskje nettopp fordi grunnrenta
har kommet flere til gode uten at dette har gått på bekostning av innovasjonsevne eller vekst.
Det kan være fristende å argumentere mot skatt på enkeltnæringer, som havbruksnæringen.
Samtidig er det slik at den norske velferdsstaten er avhengig av skatteinntekter. Det beste er å skatte
noe vi ønsker mindre av, som forurensende aktivitet. Det gir en dobbelgevinst – skatteinntekter og
mindre forurensing. Dessverre må vi også skatte aktivitet som er ønskelig, for å få inn nødvendige
skatteinntekter. Vi betaler skatt på arbeidsinntekt, selv om det er ønskelig at folk skal være i arbeid
og motta lønn. Det samme gjelder en rekke andre skatter – de virker vridende, ved at de får oss til å
gjøre mindre av noe som er bra.
Et unntak er grunnrentenæringer. En skatt på grunnrenta vil ikke ha
de samme vridende effektene som skatt på annen type aktivitet. Dette er grunnen til at
grunnrentenæringer er særlig aktuelle for særbeskatning – de representerer en fornuftig måte for
samfunnet å skaffe nødvendige inntekter, uten negative bivirkninger. Skatt på grunnrente bidrar til å
holde nivået på vridende skatter nede.
The post – Nytt skatteregime er nødvendig appeared first on SYSLA.
Seadrill har fått en toårs kontrakt med Petrobras for boreskipet West Tellus i Brasil.
Kontraktsverdien ventes å være rundt 170 millioner dollar, tilsvarende rundt 1,55 milliarder kroner, skriver selskapet i en melding.
Selskapet venter å starte kontrakten i fjerde kvartal 2019, i en direkte fortsettelse med en nåværende kontrakt med Petrobras.
The post Milliardkontrakt for Seadrill-boreskipet West Tellus appeared first on SYSLA.
Muri har vært konsernsjef for Akva Group siden fjerde november 2016.
– Etter å ha vært konsernsjef i tre år, tror jeg det er tid for å gi lederposisjonen i Akva videre, og la andre ta over utfordringen om å utvikle Akva videre, sier Muri i en pressemelding.
Styreleder Knut Nesse er utnevnt som midlertidig konsernsjef i selskapet.
Nesse uttalte forøvrig i fjor at han var lei livet som toppleder da han sluttet som konsernsjef i Nutreco.
Knut Nesse. Foto: Fredrik Refvem
Les også: Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula
The post Går av som sjef i Akva Group appeared first on SYSLA.
På rekordtid har Aibel med hovedkontor på Forus og verft i Haugesund og Thailand opparbeidet seg en solid portefølje fornybarjobber. Det betyr travle dager for selskapets cirka 2000 ansatte i Rogaland.
– Nesten 40 prosent av ordrereserven vår er fornybar nå mot under fem prosent for ett år siden. Vi har tatt inn ordrer i dette segmentet på over 8 milliarder kroner i år, sier Mads Andersen, administrerende direktør i Aibel. Han er på reise og snakker ivrig i telefonen.
Aibel toppet allerede i 2015 eksportlisten for fornybar teknologi med Dolwin beta, verdens største omformeranlegg for høyspent likestrøm. Havvind-kjempen jobber nå i tysk farvann. Foto: Øyvind Sætre / Aibel
Omstilling i knall gult
Rett innenfor døra på hovedkontoret kan vi så og si se omstillingen til Aibel med egne øyne. En knallgul plattform, møysommelig satt sammen i lego pynter opp ved resepsjonen. Men helikopterdekk og boligkvarter ser den ut som en hvilken som helst oljeplattform. Men det er den så absolutt ikke. Her skal ikke en dråpe olje eller gass produseres.
Les også: Aker Solutions skal utvikle havvind i Sør-Korea
– Dette var den første omformerplattformen for strøm vi leverte til en havvindpark. Den gikk til Tyskland i 2015, kontrakten fikk vi i 2011. Det har vært en teknologisk reise, sier Nils Arne Hatleskog, konserndirektør for feltutvikling og havvind i Aibel.
Han lener seg over utstillingen, fikler litt med en hvit vindturbin og forklarer. Plattformens hovedfunksjon er å konvertere vekselstrøm generert av vindturbinene til høyspennings likestrøm (HVDC) for effektiv strømoverføring til land.
Olje til fornybar
Det er litt av en reise Aibel har vært gjennom. Fra serviceselskap for olje og gass til å gå i front også innen fornybar industri.
I 2018 fikk Aibel en total ordreinngang på over 13 milliarder kroner sammenlignet 5 milliarder kroner i 2017, ifølge hovedeier Ferd Capitals oppsummering. Nå har selskapet en ordrereserve på 20 milliarder, med en fornybardel på drøyt 40 prosent, ifølge konserndirektøren.
– Vi har leveranser til 2025. Vi har ikke snakket så høyt og mye om det. Vi bare gjør det, sier Hatleskog.
Tiden før, under og etter oljenedturen, har vært en berg og dalbane. Nå står Aibel plantet med ett bein i olje og gasseventyret og ett bein i den voksende fornybarindustrien.
– Jeg er fortsatt «høy og mørk», spøker Hatleskog og tar med seg den gode følelsen inn i kantina der hundrevis av Aibel-ansatte venter på kake.
Aibel vokser på fornybarsatsing. Dag Lloyd Vaule feirer med Johan Sverdrup-kake. Foto: Jon Ingemundsen
– Ikke mulig uten Johan Sverdrup
Ni solide marsipankaker er satt fram under glasstaket i kantina, som ligger i et romslig atrium. Alle pyntet med bildet av Johan Sverdrup-feltet. Det er operatør Equinor som takker for samarbeidet med å invitere til kakefester hos leverandørene til suksessfeltet.
– Det var helt fantastisk å få Doggerbank-kontrakten. Av fem omformerplattformer som skulle tildeles på verdensmarkedet i år, så gikk fire til oss. Men uten Johan Sverdrup hadde vi ikke vært det selskapet vi er i dag, sier Hatleskog.
For da det så som mørkest ut i februar 2015, kom statsminister Erna Solberg til Forus og feiret med da Aibel fikk oppdraget med å bygge plattformdekket til boreplattformen på Johan Sverdrup-feltet. Den gang ble det også spist kake og alle visste at flere tusen jobber var reddet i årevis framover. Totalt er det blitt hele åtte kontrakter til en verdi på opp mot 25 milliarder norske kroner på Johan Sverdrup for Aibel. I snitt vil selskapet ha hatt rundt 2000 personer i arbeid hver dag fra oppstarten i 2015 til levering i 2022. Nå står byggingen av prosessplattformen til fase to av gigantprosjektet for tur. Det første stålet ble kuttet ved Aibels verft i Thailand i mars.
– Vi er helt klart den største enkeltleverandøren til Johan Sverdrup. Akkurat nå jobber 5000 for oss på dette prosjektet.
Les også: Satser på havvind med hydrogen-klare båter
Hatleskog tar en bit krem og marsipan og får til og med en klem. Køen for kake er lang.
– En gledens dag! Om ikke rørt, si i alle fall stolt. Det er jeg, sier Gunvald Gundersen som jobber med konstruksjon. Han sitter med kakestykket sitt på et langbord.
– Jeg er stolt over det vi har fått til med Johan Sverdrup og nå tar vi med oss alt vi har lært av olje og gass inn på havvind og fornybar. Vi skal jobbe med begge deler, sier han.
– Vi har håpet og drømt
Da det onsdag ble kjent at Aibel skal levere to omformerplattformer med en opsjon på en tredje plattform til Equinor-prosjektet Doggerbank på britisk sektor, var det hardt arbeid og strategisk planlegging som ble belønnet.
– Vi har levert en i 2015 til den tyske delen av Nordsjøen og tidligere i år vant vi en til som også skal til Tyskland. Nå skal vi i tillegg levere to plattformer til offshore UK med opsjon på å levere en til. Så nå kan si vi er ledende på dette markedet, sier Mads Andersen, administrerende direktør.
– Hadde du trodd dette for ett år siden?
– Vi har håpet og drømt om dette siden starten innenfor dette markedet i 2009–2010. Det ser ut til at havvindmarkedet på kontinentet og i UK er i kraftig vekst. Det er noen markedsanalytikere som tror på en tripling innen havvind fra 2020 til 2030. Det gir oss ytterligere muligheter, sier Andersen.
Mads Andersen, administrerende direktør i Aibel. Foto: Jon Ingemundsen
Doggerbank-kontrakten med Equinor og partnere gjelder havvind som skal leveres fra vindturbiner som er montert til havbunnen. Men Aibel jakter også oppdrag i markedet for flytende havvind.
Mads Andersen var blant toppsjefene som tidligere i høst diskuterte Norges muligheter til å bli best på flytende havvind med statsminister Erna Solberg.
Les også: Rapport: – Havvind kan dekka verdas totale energibehov
– Forskjellen er at markedet for bunnfast havvind er mer modent. Flytende havvind er i en mye tidligere fase. Men vi var med for fullt i Equinors Hywind Scotland-prosjekt. Jeg synes det er spennende at regjeringen åpner opp for flytende havvind utenfor norskekysten og tilrettelegger for industrien skal bli lønnsom – noe den ikke er i dag, sier Andersen.
Kostnadene i flytende havvind ennå høyt, mye høyere enn bunnfast havvind. I forbindelse med den bunnfaste Doggerbank-utbyggingen forventer britiske myndigheter for første gang at prisen på fornybar energi vil være under markedspris og blir produsert uten at forbrukerne får en ekstraregning.
Equinor har derfor sikret seg milliardstøtte til Hywind Tampen-utbyggingen, med 11 flytende turbiner, på norsk sokkel.
– Er dette et prosjekt Aibel vil kjempe om kontrakter?
– Vi kommenterer ikke på hvilke prosjekter vi tilbyr på, men jeg kan si at vi følger med på det. Men fortsatt vil olje og gass være størst for oss i mange år – tiår framover. Fornybarprosjektene kommer i tillegg til olje og gass, ikke istedenfor, sier Aibel-sjefen.
Havvind har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Havvind-milliardene renner inn hos Aibel appeared first on SYSLA.
– Dersom utvalget foreslår å innføre en statlig grunnrenteskatt, og svekke eller avvikle Havbruksfondet, så vil det være et brudd med norsk industripolitikk og distriktspolitikk, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til avisa.
Havbruksskatteutvalget ble oppnevnt i september fjor og er ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe. Utvalget har vurdert hvordan et skattesystem for havbruk bør utformes.
Ikke enstemmig konklusjon
Mandag klokken 10.00 legger utvalget fram sin innstilling til finansminister Siv Jensen (Frp). Hovedkonklusjonen blir ifølge Fiskeribladet en anbefaling om å innføre grunnrente på norsk oppdrettsnæring.
I dag er det bare olje- og vannkraftnæringen som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
Debatten dreier seg om hvorvidt fiskeoppdrettere også skal betale denne grunnrenten, populært kalt lakseskatt. Både Venstre og Høyres landsmøter sier nei til den såkalte lakseskatten. Også Frp er kritiske.
Utvalget skal ikke ha vært enstemmig i konklusjonen, men Ulltveit-Moe har ikke ønsket å kommentere utvalgets konklusjon før mandag.
«Distriktsfiendtlig»
I dag er det 174 havbruksselskap i Norge. De aller fleste er små og mellomstore havbruksselskap med lokalt eierskap som er organisert i Sjømatbedriftene og Sjømat Norge.
Robert Eriksson i Sjømatbedriftene peker på at grunnrente blir en særskatt for oppdrettsnæringen.
– Distrikter blir hardt rammet. Det er rett og slett distriktsfiendtlig politikk og en effektiv politikk for å sage av grenen man sitter på, sier Eriksson.
Grunnrenteskatt på havbruk kan bli innført neste år.
The post Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen appeared first on SYSLA.
Wintershall DEA har tildelt Solstad Offshore en mellomlang kontrakt som skal støtte selskapets drift i Norge.
Les også: Solstad Offshore med solid kvartalstap
Kontrakten er del av en etablert rammeavtale, og vil vil starte opp i løpet av fjerde kvartal 2019.
Den ventede varigheten er mellom 120 og 200 dager. Det er PSV-en Normand Skude som vil dekke kontrakten, skriver selskapet.
Les også: Solstad Offshore i krise: 1 av 3 skip ligger i opplag uten arbeid
The post Solstad får mer jobb for Wintershall DEA appeared first on SYSLA.
DOF Subsea har inngått et 50/50 joint venture med Kværner for å samarbeide og levere marine operasjoner til Hywind Tampen. Det opplyser selskapet i en melding torsdag.
Les også: Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen
Omfanget av prosjektet inkluderer blant annet prosjektledelse, prosjektering, ledelse av sammenstillingsområdet og installasjon av de flytende vindturbinene på Tampen-området.
Kværners opplyser torsdag at de har fått en kontrakt for Hywind Tampen med en verdi på rundt 1,5 milliarder kroner. De marine operasjonene tilknyttet prosjektet vil bli utført i partnerskapet mellom Kværner og DOF Subsea som en underleveranse til denne hovedkontrakten.
Skandi Skansen
Flere konstruksjonsskip vil anvendes, blant annet Skandi Skansen, opplyser selskapet.
Konsernsjef Mon Aase i Dof Subsea sier Hywind Tampen vil være vesentlig for industrialiseringen av havvind-løsninger og reduksjonen av kostnader for fremtidige havvindprosjekter.
Les også: Equinor-topp: Urealistisk at havvindparken Hywind Tampen vil bli lønnsom
– Markedet for dypvanns flytende fornybar er på kanten av kommersialisering, og derfor har denne kontrakten strategisk verdi for DOF Subsea, sier Aase.
Kontrakter for 3,3 milliarder kroner
Torsdag morgen signerer Equinor kontrakter for en samlet verdi til 3,3 milliarder kroner for havvindsatsingen Hywind Tampen.
Les også: – Hywind Tampen er viktig for norske leverandører
Kontraktene går til Kværner, Siemens Gamesa Energy, JDR Cable System og Subsea 7.
The post DOF Subsea og Kværner inngår 50/50 partnerskap for Hywind Tampen appeared first on SYSLA.
Østensjø Rederi har nylig bestilt fire nye skip som skal støtte utbyggingen av vindkraft til havs.
Rederiet mer enn dobler dermed flåten som skal betjene fornybar energi til havs, og vil ha syv skip under fornybar-fanen. Til sammenligning har rederiet åtte skip innen offshore olje og gass.
Les også: Rapport: – Havvind kan dekka verdas totale energibehov
Slepebåter forblir imidlertid den største delen av selskapets flåte, med 20 større og mindre fartøy.
Hydrogen mulig fra 2025
Skipene skal leveres fra tidlig 2022. I starten skal skipene gå på diesel i kombinasjon med batteri, som sammen med nye tekniske løsninger bidra til lavere drivstofforbruk og minst 30 prosent lavere utslipp sammenlignet med lignende skip.
Les også: Anbefaler samarbeid mellom hydrogen og batteri
Samtidig forberedes skipene også på å kunne gå på hydrogen. Det vil i så fall gjøre skipene til utslippsfrie. Konsernsjef Kenneth Walland sier skipene skal kunne være klare til å gå på hydrogen etter 2025, dersom både myndigheter og oppdragsgivere bidrar med nødvendig drahjelp.
Kenneth Walland Foto: Østensjø Rederi
– Vi har en veldig fremoverlent prosjektavdeling som over en god periode har jobbet sammen med andre parter for å tilpasse skipene til hydrogendrift, sier Walland.
Han sier selskapet har fått et godt bilde av hvordan de kan løse hydrogendrift.
– Dette betinger at det er befraktere som ser behovet, for det vil ha en prislapp. I tillegg må vi ha tilgang til hydrogen. Det er en utfordring i dag, sier han.
Les også: Får støtte til etablering av verdikjede for hydrogen
Han sier det er en del potensielle oppdragsgivere som synes dette er spennende, og ønsker å få det på plass.
– Vi er ikke der i dag, men sånn vi leser det er det høyst aktuelt å få dette på plass i fremtiden. Vi tenker det er mulig å levere dette i 2025 dersom vi får den nødvendige drahjelp, og så får vi se om noen trykker på knappen, sier han.
Les også: Får nærmere 50 millioner til hydrogenfartøy
I tillegg vil støtte fra myndighetene, gjennom Enova og lignende, være en betingelse for at tilleggskostnaden skal bli akseptabel.
Hydrogen som maritimt drivstoff har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her, eller i din podkastapp.
Fortsetter vind-fokus
Supply-markedet for havvind er delt i to. En type fartøy brukes til installasjon, såkalt commisioning, og en annen brukes til vedlikehold av anlegg i drift. Der sistnevnte gjerne bygges med utgangspunkt i lange kontrakter, bygges installasjonsskipene gjerne uten kontrakt.
Les også: Offshore vind er blitt mye billigere
Ørsted er allerede en etablert aktør innen offshore vind. Seneste i fjor fikk selskapet levert to nye skip som nå går på vedlikeholdskontrakter for det danske vindselskapet Ørsted. De nyeste anskaffelsen er installasjonsskip.
Walland beskriver markedet for supplyskip til havvind som “veldig ekspansivt”, og sier det vil være behov for en god del tonnasje fremover.
Les også: Rosenberg drømmer om vind-eventyr
– På kort sikt så er det i Europa den store utbyggingen finner sted. Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark er landene som i dag har størst behov, sier han.
Østensjø har også etablert seg i USA gjennom et partnerskap med Foss Maritime. Selskapene sikter seg inn på vedlikeholdsmarkedet, ettersom det bygges ut stadig mer særlig langs østkysten.
Les også: Tror norsk offshore har undervurdert vind
For å kunne betjene vindutbygginger USA må man bruke skip som både bygges og driftes i USA. Walland utelukker dermed ikke at det kan komme meldinger om flere nybygg fremover.
Også havvind har vært tema i podkasten Det vi lever av. Hør analytiker Thina Saltvedt i Nordea og Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk klimastiftelse analysere utviklingen i episoden under.
The post Satser på havvind med hydrogen-klare båter appeared first on SYSLA.
Energistyrelsen i Danmark gir grønt lys til at rørledningen kan føres sørøst for Bornholm og viser til at det er dette alternativet som er mest skånsomt for miljøet og for skipsfarten i området.
Les også: Verdens største skip, med base i Kristiansand, jobber på Nord Stream 2
Nord Stream 2 skal etter planen frakte gass fra Russland til Tyskland, men har høstet krass kritikk fra USA, som hevder at rørledningen er «en gavepakke» til Russlands president Vladimir Putin.
Gassrørledningen vil nemlig gjøre det mulig for Russland å eksportere gass direkte til Tyskland under Østersjøen.
Les også: Derfor har prisen på Norges nest viktigste vare falt som en stein
Bekymringen har blant annet vært at dette vil gjøre det mulig for Russland å øke presset på Ukraina. Det skyldes at russerne ikke lenger vil være avhengige av Ukraina som transittland for gass som går til europeiske markeder.
Danmark har for sin del kommet i klemme mellom to allierte. Mens Tyskland har presset på for å få gassrørledningen ferdigstilt, har USA presset på for å få stoppet den.
Les også: Lave gasspriser er dårlig nytt for Barentshavet
Russland står for 40 prosent av gassen som importeres til EU. Norge følger på annenplass med 35 prosent.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Gass har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av.
The post Danmark sier ja til Nord Stream 2 appeared first on SYSLA.
Vake, som har utviklet en teknologi som finner skip i satelittbilder, var en av flere oppstartsbedrifter som hadde “speeddate” med investeringsselskapet Horizons Ventures forrige uke.
Selskapet er eid av Hong Kongs rikeste mann, Li Ka-sing, og har tidligere gjort investeringer i tidlig fase i selskaper som Facebook, Skype og Spotify. Sammen med stiftelsen til Li Ka Sing har de gjort tidlig-investeringer for over 350 millioner dollar.
Forrige uke var Horizons Ventures i Bergen for å møte norske oppstartsbedrifter. Hvert selskap fikk et kvarter med de utsendte fra Horizons.
Selskapene som fanger Horizons interesse vil bli kontaktet igjen om fjorten dager, og kan ende opp med større finansielle muskler og et stort kontaktnett i ryggen.
Skipsovervåkning uten ATS
Selskapet Vake, som holder til i Oslo, har laget en teknologi som finner skip i satelittbilder. Særlig er teknologien aktuell for å finne skip som har slått av sporingsverktøyet AIS, som er installert på alle større fartøy.
Mulige kunder er både myndighetsinstanser som Kystvakten og lignende, og større selskaper med virksomhet til sjøs, for eksempel oljeselskaper som må ha full kontroll rundt plattformene sine.
Horizons Ventures ville ikke stille til verken intervju eller bilde. Foto: Bendik Støren
Grunnlegger og forretningsansvarlig i Vake, Thomas Stendahl Leira, mener møtet med Horizons hadde perfekt timing for dem. Selskapet har nå penger til å drive selskapet i ett år til, og kan bruke den tiden på å utvikle en relasjon til investorene.
Les også: Skipsovervåkningsselskap får 100-millionerskontrakt
Han sier møtet med Hongkong-investorene gikk bra.
– Det var veldig tilstedeværende folk, med gode spørsmål og observasjoner. Vi fikk det vi hadde håpet på: at noen med en veltrent bullshit-detektor scannet budskapet vårt. Når det ender i en positiv og fremoverrettet dialog er det veldig gøy, sier han.
Karbonfangst fra Bergen
Compact Carbon Capture, som har sitt hovedkontor på Marineholmen i Bergen, fikk femten minutter med investorene. Bergensselskapet ønsker å hente inn i overkant av 15 millioner dollar, tilsvarende i rundt 140 millioner kroner, i løpet av første halvår 2020, og sier møtet med Horizons var spennende.
– Det virket som de hadde god innsikt i det vi driver med. Jeg håper det vil føre til en videre diskusjon fremover, sier daglig leder Torleif Madsen til Sysla.
Torleif Madsen i Compact Carbon Capture. Foto: Bendik Støren
Selskapet har utviklet en kompakt CO2-fangstteknologi som gjør at renseanleggene blir mindre.
Les også: Internasjonal enighet rydder hinder av veien for CO2-rensing
Madsen sier selskapet er i kontakt med flere investorer. Pengene skal de til det som gjenstår av testing, samt salg og markedsføring, og bygging av et transportabelt demonstrasjonsanlegg som kan testes hos ute hos kunder.
Les også: Norge åpner for å ta regningen for CO2-lagring selv
– Vi er på pilotstadiet, og vet at teknologien virker. Vi mangler kontantstrøm i dag, men samtidig er det ikke fryktelig lenge til vi får det, så vi får se hvordan timingen passer for forskjellige investorer, sier Madsen.
Les også: CO2-rensing sliter med imageproblem
Ambisjonen for selskapet er å redusere investeringskostnaden for CO2-fangst med 50 prosent.
Vindkraft frå Voss
Et annet selskap som fikk noen minutter på enerom med storinvestorene var Voss-baserte Kitemill. Selskapet er for tiden i en prosess for å hente inn 50 millioner kroner, og har allerede en industriell investor som er klar til å gå inn med halvparten. Selskapet ønsker å matche dette med en finansiell investor, for å få inn en miks av perspektiver.
– Horizons passer veldig bra inn i dette. Vi setter pris på å komme til bordet og snakke med alle vi kan, sier Thomas Hårklau, grunder og daglig leder i Kitemill, til Sysla.
Thomas Hårklau, grunder og daglig leder i Kitemill. Foto: Bendik Støren
Har sier selskapet er i kontakt med flere interessenter, og håper å lande investeringen så fort som mulig.
Les også: Lager vindkraft uten vindmøller. Voss-selskap får 24 millioner av EU.
– Det å få inn en ny investor er litt som å gifte seg, så en må vite at kjemien stemmer. Men det var god kjemi her, så det er en god start, sier han.
Les også: Google-drage krasjet under testflyging
Han sier selskapet nå har utviklet det meste av teknologien, og at det som gjenstår nå er industrialisering av produktet. Det koster penger, og tar tid, men har mindre risiko. Selskapet vil også gå fra syv til tolv ansatte innen det neste halvåret.
Batteri fra Stavanger
Stavanger-baserte Beyonder, som lager batterier, fikk også møte investorene.
Selskapet har nylig hentet inn 20 millioner kroner. I første kvartal 2020 vil de hente inn ytterligere 150 millioner kroner, i en kombinasjon av egenkapital og annen finansiering.
– Det gjelder å gjøre et godt inntrykk der og da, og få de til å fange interessen for prosjektet. Vi er i en fase nå der vi prøver å åpne nye dører hele tiden. Vi jobber bredt for å sikre denne emisjonen, sier daglig leder Svein Kvernstuen til Sysla.
Bjarte Magnussen og Svein Kvernstuen i Beyonder. Foto: Bendik Støren
Selskapet bygger nå et produksjons og utviklingssenter på Forus utenfor Stavanger, der de skal produsere 300.000 battericeller i året. Denne satsingen skal nå finansieres, og Horizon kan være aktuelle her, sier Kvernstuen.
I tillegg vil selskapet å bygge en fullskala fabrikk i Norge. En slik beslutningen vil bli tatt i 2021, og selskapet ønsker å ha fabrikken i drift innen 2023. Det vil bli en milliardinvestering, sier Kvernstuen.
Beyonders hovedprodukt er et batteri som er en hybrid mellom et vanlig batteri og en såkalt superkondensator. Der et vanlig batteri kan holde mye energi, men har begrenset overføringsevne, kan en superkondensator lades opp og ut veldig fort, men har dårligere evne til å holde på energien.
Beyonders hybrid skal ta gode egenskaper fra begge deler, slik for eksempel en ferge skal kunne lades på to minutter og likevel komme seg helt over fjorden.
Energikuler fra Trøndelag
Heimdall Power, som lager sensorer til strømnettet, har akkurat fått med seg BKK, Lyse og Hafslund ECO på laget som investorer. I neste investeringsrunde, om 18-24 måneder, vil være snakk om en investering på rundt 100 millioner kroner. Da vil en investor som Horizons kunne passe bra, sier daglig leder Brage Johansen.
– Vi skal bli en global aktør, og snakker antakelig om hundre tusener av sensorer. Jeg tror det er få selskaper fra Norge som har et slipt potensial, sier Johansen.
Brage Johansen i Heimdall Power. Foto: Bendik Støren
Heimdall Power, som har utspring i Steinkjær og med ansatte både i Norge og Tyskland, lager kuler som festes på høyspentlednigner og overvåker tilstanden på nettet. Dette åpner for en helt annen utnyttelse av strømnettet, som i dag driftes uten direkte overvåkning av kapasiteten på linjene.
I snitt vil for eksempel det amerikanske nettet kunne øke kapasiteten med 25 prosent, sier Johansen. Det kommer godt med når samfunnet blir stadig mer elektrifisert.
Selskapet gjør nå sine første installasjoner i Norge, Sverige og Frankrike, og leverte nettopp sin første kommersielle installasjon i Tromsø.
Vi bygger nå en større teknisk og kommersiell organisasjon, og skal begynne så smått å erobre verden, sier Johansen.
Unik mulighet
Møtene var del av Norway Investor Summit 2019, arrangert av Acceler8 og ledet av Silje Vallestad.
Leira i Vake mener Norge trenger slike tiltak som kan bringe oppstartsselskaper i kontakt med potensielle investorer. Noe av det vanskeligste for en oppstartsbedrift er nettopp å komme i en posisjon til å fortelle budskapet sitt til investorer, sier han.
Et av selskapene Horizons har investert i er Impossible Foods, som lager kunstig, plantebasert kjøtt.
– Horizons sto frem tidlig som det beste investeringsfirmaet i Asia for oss. De er en veldig lidenskapelig organisasjon, sier Nick Halla, konserndirektør for internasjonale kunder og dagligvare i Impossible Foods til Sysla.
Det finnes riktig nok ikke veldig mange som investerer i selskaper i tidlig fase i Asia, vedgår Halla, men understreker at Horizons hadde høy troverdighet.
Nick Halla, konserndirektør for internasjonale kunder og dagligvare, Impossible Foods. Foto: Bendik Støren
Han sier Horizons ser etter visjonære investeringer, og råder norske selskaper til å tenke stort.
Horizons gikk inn i Impossible Foods i 2014. Etter den siste finansieringsrunden i år verdsettes nå selskapet til to milliarder dollar.
The post Disse fikk møte selskapet til Hongkongs rikeste mann appeared first on SYSLA.
