En rapport fra Waterkeeper Alliance viser funn av olje i våtmarker som er kritiske for vannkvaliteten på Bahamas, etter utslippet fra Equinor sitt anlegg på South Riding Point under orkanen Dorian.
Til sammen 54 vannprøver ble tatt på fem ulike steder, og undersøkt på en lab i USA. Prøvene er konsistent med sammensetningen av tungolje, ifølge organisasjonen.
Et funn ble gjort mer enn en mile unna anlegget, tilsvarende over 1,6 kilometer.
Olje i våtmarker i et område på fire kvadratmiles der utslippene har falt ned. Foto: Waterkeeper Alliance.
Equinor har tidligere anslått at 119.000 fat olje slapp ut av selskapets tanker på øyen under orkanen Dorians herjinger. Fredag halvverer selskapet dette anslaget til 55.000 fat, etter nye målinger gjort av Equinor og to eksterne selskaper.
Samtidig opplyser selskapet at de nå har samlet opp 50.000 fat, men legger til at sammenlikninger av mengden olje som er sluppet ut og oljen som er samlet opp trolig aldri vil matche fullt ut som ettersom den oppsamlede oljen også inneholder vann.
Miljøorgansisasjoner har tidligere kritisert Equinors beredskap og ment at oppryddningsarbeidet går for sakte.
En av bekymringene har vært at oljen skal nå grunnvannet.
Skog farget svart av olje fra Equinors anlegg på Bahamas. Foto: Waterkeeper Alliance
Våtmarkene der det nå er funnet spor av olje utgjør en kritisk rensemekanisme for grunnvannet på øyen Grand Bahama, ifølge Waterkeeper Alliance. De er også en livsviktig buffer mot havet, samt habitat for flere fuglearter, heter det i rapporten.
Bekymret for ferskvannet
– Ferskvann er en knapp ressurs på Bahamas. Øyene i nord er dekket av furuskog, som fanger reinvannet i lenser under baken, sier Rashema Ingraham, direktør i organisasjonen Save The Bays og et lokallag av Waterkeepers Bahamas.
– Furuskogen nær anlegget ble fullstendig rammet av dette utslippet. Når vi ser på hvordan disse økosystemene er koblet sammen, er det skremmende, sier Ingraham.
På kort sikt frykter hun for dyrelivet i området, men på lengre sikt er det sikkerheten til denne ferskvannskilden hun er bekymret for.
Olje på et tre rundt en mile unna Euiqnors anlegg på Grand Bahama. Foto: Waterkeeper Alliance
Olje i våtmarker en mile fra Equinors anlegg på Bahamas. Foto: Waterkeeper Alliance
I en rapport fra Save The Bays, gjengitt i avisen Eyewitness News, slås det fast at en restaurering av området kan bli svært kostbar. Myndighetene vil måtte inngå et forlik med Equinor om fordeling av kostnadene, ellers vil saken gå til søksmål, heter det.
Burde ryddet opp etter norske standarder
Pete Nichols, sjef for Waterkeeper Alliance
Pete Nichols, organisasjonsdirektør i Waterkeepers Alliance, mener Equinor ikke kan ha en annen standard for Bahamas enn for Norge.
– Equinor er et norsk selskap. Dette utslippet burde vært ryddet opp i det minste etter norske standarder. Vi oppfordrer Eqinors konsernsjef Eldar Sætre til å forsikre om at området forlates like rent som det ville vært hadde utslippet funnet sted i hans hjemland Norge, sier Nichols.
Gruppen etterlyser en omfattende studie av utslippet.
Vil lage plan for restaurering
Equinor har tidligere uttrykt forståelse for bekymringene for grunnvannet.
– Dette er en bekymring vi har forståelse for at folk har. Vi legger planer for å følge opp, i dialog med myndighetene. Vi har fullt fokus på dette arbeidet, uttalte Erik Haaland, kommunikasjonsdirektør i Equinor, til Sysla forrige uke.
Fredag sier Haaland at Equinor vil utarbeide en plan for tilbakestilling av området.
– Vi jobber nå med å rense opp utslippet, og legge til rette for mitigering av konsekvensene. Det inkluderer en langsiktig plan for hvordan man kan tilbakestille området så nært som mulig til den opprinnelig tilstanden, sier Haaland til Sysla.
Kart over oljeutslippet og hvor vannprøvene ble tatt. Illustrasjon: Waterkeeper Alliance.
Han sier selskapet vil bore brønner for å etablere en grunnstandard for kvaliteten av grunnvannet, som de vil sammenligne senere målinger mot.
I begynnelsen var det fokus på å rydde opp oljen rundt terminalen, og nå beveger selskapet seg utover, sier han.
Equinors anlegg på Bahamas. Foto: Waterkeeper Alliance
– Enkelte steder har vi fjernet vegetasjonen, der det har vært det enkleste tiltaket for å fjerne oljen. Det er en avveining i dette arbeidet, opprydningen har jo også en effekt på naturen, sier Haaland.
Han sier selskapet ikke har noen tidsplan for opprydningsarbeidet, og at det vil ta den tiden det trenger.
Terminal skadet for 1,9 milliarder
I Equinors rapport for tredje kvartal går det frem at selskapet anlegg fikk skader for 206 millioner dollar. Det tilsvarer rundt 1,9 milliarder kroner.
Selskapet oppgir også en kostnad på 537 millioner dollar, tilsvarende rundt 4,9 milliarder kroner, for oppryddning etter oljeutslippet samt en ventet kostnad relatert til en transportkontrakt til Nord-Amerika.
Produksjonen er i gang igjen ved fabrikken til Norsun i Årdal, etter strømbruddet som rammet fabrikken 8. oktober.
Selskapet trekker dermed tilbake permitteringsvarselet, som ble sendt ut til 230 ansatte etter at produksjonsstansen i tilfelle fabrikken måtte ha en lengre nedstengning.
Les også: 230 ansatte i Årdal kan bli permittert
Fabrikken måtte opprinnelig ta ut 49 av de 71 smelteovnene, eller trekkerne, på fabrikken. Nå er 60 tilbake i drift.
– NorSun har god framdrift i arbeidet med å starte opp krystalltrekkerne etter det omfattende strømbruddet og spenningsforstyrrelsene. Av våre 71 trekkere er 60 alt tilbake i normal drift, sier administrerende direktør Svenn Ivar Fure i en pressemelding.
Selskapet jobber videre for å sikre trygg oppstart av de resterende trekkerne før helgen, legger han til.
Gransker strømbruddet
Strømbruddet er fremdeles under gransking, men bruddet skjedde på sentralnettet til Statnett.
Statnett bekreftet til Sysla forrige uke at strømbruddet skjedde som følge av en feil i transmisjonsnettet, som de har ansvaret for. Hendelsen kom under planlagt arbeid ved Fortun transformatorstasjon som ligger i området, ifølge pressevakt Martha Hagerup Nilson i Statnett.
Les også: Smelteovndrama hos solcelleprodusent
I forbindelse med strømbruddet ble elektronisk utstyr og batteribanker i styrings- og sikkerhetssystemene til Norsun skadet.
Dette gjorde at manuell nødkjøling av produksjonsenhetene måtte igangsettes for første gang i selskapets historie. Flere av trekkerne fikk synlige merker på utsiden. Som en følge av dette, måtte trekkerne gjennomgås nøye før oppstart.
Tirsdag fikk DOF støtte fra en gruppe långivere til å utsette en innbetaling, gitt at de tilbyr mer informasjon til långiverne innen sjette november. Selskapet har samtaler med både kreditorer og aksjonærer for å finne en langsiktig løsning.
Så hva er situasjonen for selskapet?
1. Hvordan er det mulig at markedsverdien til DOF ASA er på 298 millioner kroner, når de eier skip som er verdt nesten 19 milliarder kroner?
Det første svaret på dette er gjeld. DOF ASA har som mange andre selskaper i denne sektoren høy gjeld. Selskapet hadde ved utgangen av første halvår en bokført gjeld på 20,4 milliarder kroner.
De har en flåte på 67 skip som stort sett er i arbeid. Disse skipene har en bokført verdi på 19 milliarder kroner. Bokført egenkapital er på 5,6 milliarder kroner. Aksjekursen viser imidlertid at markedet ikke er villig til å betale i nærheten av dette for selskapet. Samlet markedsverdi er tirsdag ettermiddag på under 300 millioner kroner.
?!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Dette kan skyldes flere ting, men det svake markedet for offshoreskip, samt den store usikkerheten rundt gjeldsforhandlingene som foregår nå, er nok viktige faktorer. Dagens aksjonærer kan være redde for at aksjene vil bli utvannet i en fremtidig aksjeutvidelse, slik selskapet også har åpnet for.
2. Hvorfor er situasjonen kritisk for DOF nå?
I tillegg til at markedet for offshore-båter har vært svært svakt de siste årene, har flere banker ønsket å redusere utlånene sine til sektoren. Dette har ført til at DOF har hatt betydelige problemer med å få refinansiert sine banklån.
I første kvartal i år meldte selskapet at de trolig kom til å bryte lånebetingelsene, og ikke klare å betale tilbake eller refinansiere lånene sine, innen kort tid. Måneden etter, i juni i år, fikk selskapet utsatt en innbetaling på 537 millioner kroner frem til utgangen av november.
Les også: Dette står på spill i DOF
På bakgrunn av dette har DOF sett behovet for å finne en ny langsiktig finansieringsløsning. For å sikre en “tilfredsstillende finansiering og likviditet” for konsernet har selskapet nå gått i samtaler med både banker, obligasjonseiere og aksjonærer.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
3. Er DOF i en særstilling?
DOF er langt fra det eneste offshorerederiet som har problemer. Da oljeprisen raste og oljekrisen begynte sommeren 2014 var offshorerederiene blant de som ble hardest rammet. Oljeselskapene investerte mindre penger på norsk sokkel, og dermed ble det mindre bruk for skip som støtter arbeidet ute i havet.
Mens oppturen for lengst har kommet for oljeselskapene og mange av leverandørene, sliter rederiene fortsatt. Det er fortsatt langt flere skip tilgjengelig enn det er behov for.
Særlig verdt å nevne er kanskje Solstad Offshore, som ifølge siste kvartalsrapport har 30 milliarder kroner i gjeld og negativ egenkapital. Hvert tredje av selskapets skip ligger nå i opplag.
Les også: Solstad Offshore i krise: 1 av 3 skip ligger i opplag uten arbeid
Gjeldsmarerittet til offshorerederiene har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
4. Hvorfor selger de ikke bare noen skip?
For å selge et skip, må noen være villige til å kjøpe det. I dagens marked er det få kjøpere av den typen skip DOF eier. Dessuten er de fleste av DOFs skip tross alt i arbeid.
I forlengelsen kan man jo spørre seg om verdien virkelig er så høy som de oppgir. Estimatene på skipsverdiene er det imidlertid ikke selskapet selv som kommer med. Hvert kvartal henter de inn estimerte verdier fra flere meglere, for at flåteverdien skal være så korrekt som mulig.
En del av problemet er også at flåten av ulike type offshore-fartøy er stor. Dette er en konsekvens av at det over mange år ble bygget mange slike skip, samtidig som det er lite stålverdi i å skrape dem.
Det er heller ingen stor kostnad i å legge skipene i opplag sammenlignet med for eksempel en borerigg, og dermed vil rederier heller legge skip i opplag enn å kvitte seg med dem.
5. Hva skjer nå?
For å få rom til å jobbe med en ny finansieringsløsning har selskapet bedt om å få utsatt en obligasjonsinnbetaling med forfall 22. oktober frem til 20. desember. Dette fikk selskapet tirsdag støtte for av en gruppe obligasjonseiere, som tidligere har ment at de ikke har fått nok informasjon til å ta stilling til dette.
Selskapet og gruppen har nå blitt enig om et format for prosessen og diskusjonene fremover. Det inkluderer et rammeverk for deling av informasjon og utnevnelse av rådgivere.
Selskapet må nå kalle inn til et nytt obligasjonseiermøte innen sjette november, der det skal tas stilling til et nytt forslag. Dersom dette forslaget ikke går gjennom må selskapet bla opp 22. november.
Les også: Mons Aase tror på en løsning for DOF
DOF jobber samtidig med å få en ny utsettelse på innbetalingen på 537 millioner, som de i juni fikk utsatt til november.
Dersom selskapet ikke kommer til en enighet med partene om nye utsettelser, eller får på plass en langsiktig løsning, vil selskapet havne i mislighold. På grunn av klausuler i låneavtalene kan dette medføre at også annen gjeld blir reklassifisert som kortsiktig og kommer i mislighold. For konsernet DOF ASA omfatter dette til sammen 10,1 milliarder kroner.
Kilder: Oslo Børs, DOF ASA rapport for 2. kvartal 2019, børsmeldinger fra DOF ASA.
En gruppe långivere til Dof Subsea har gått med på å stemme for et forslag om å utsette en innbetaling med forfall i dag.
Det skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.
Gruppen representerer mer enn en tredjedel av stemmerettighetene i obligasjonslånet “Dofsub07”, og hadde opprinnelig avvist forslaget ettersom de mente de hadde fått for lite informasjon.
Selskapet og gruppen har nå blitt enig om et format for prosessen og diskusjonene fremover, inkludert en rammeverk for deling av informasjon og utnevnelse av rådgivere, heter det.
Nytt møte 6. november
Obligasjonseierne i lånet Dofsub07 skal møtes i Oslo i dag klokken ett, der de vil stemme over en utsettelse av innbetalingen som forfaller i dag frem til desember. For at gruppen skal gå stemme for forslaget vil det bli lagt til et tillegg til forslaget.
Der går det frem at selskapet må kalle inn til et nytt obligasjonseiermøte innen sjette november, der det skal tas stilling til et nytt forslag. Dersom dette forslaget ikke går gjennom vil innbetalingen forfalle 22. november.
Det melder hovedredningssentralen på Twitter.
Årsaken skal være maskinstans. 33 personer er om bord, og det er full storm i området, skriver Hovedredningssentralen.
Et redningshelikopter har vært over skipet, og slepebåter er på vei. Skipet har nå fått noe maskinkraft tilbake, heter det i meldingen.
Oljemessen OTD gikk av stabelen i Stavanger denne uken. Tema for messen i år var at optimismen er tilbake, noe som kom til syne i både påmeldingen og budskapet fra deltakerne.
Oljemessen er 40 prosent større i år enn den var i Bergen i fjor, og 20 prosent større enn i Stavanger for to år siden. I år var det ventet 15.000 besøkende fra 50 land.
Sysla intervjuet seks leverandører om hvordan det går nå, etter flere år med vanskelige forhold. Westcon Løfteteknikk sier det “går veldig bra”, og STS-gruppen venter nå å kunne doble omsetningen fra 2016. Can AS melder at de trolig er tilbake der de var før krisen.
Flere melder at lønnsspiralen er tilbake i bransjen, som følge høy aktivitet og mangel på fagfolk. – Vi hadde ansatt 50 nye denne uken hvis jeg fikk tak i de vi trenger, sier STS-gruppen. – Spiralen er her, slår Tess fast, mens NHO advarer mot en for kraftig vekst.
Erik Jølberg. Foto: Jon Ingemundsen
Eksminister blir oljelærling
Ukens klart best leste sak er historien om kyllingbonde og tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe sin nye jobb. Moe er direktør i oljeselskapet Okea, og skal nå gå et kvalifiseringsprogram for å bli plattformsjef på Draugen-feltet.
Det neste året skal Ole Borten Moe følge og være en del av det daglige livet på Draugen-plattformen
– Selv om jeg kjenner næringen godt så tror jeg at man får et mye bedre perspektiv etter å ha fått en praktisk erfaring fra felt, sier Moe til Sysla.
Foto: Signe Dons
Toppnivå på oljeletingen
Selv om det er langt mellom de store funnene, står det ikke på innsatsen på norsk sokkel. Ikke siden oljekrisen har man lett så må etter olje og gass på norsk sokkel, ifølge en rapport fra Rystad Energy.
130 brønner vil bli boret i år. Det er det høyeste nivået på oljeletingen siden oljekrisen startet i 2014.
55 letebrønner skal også bores i år, det er en økning på 16 prosent fra i fjor.
Nylig fikk vi også se produksjonsstart ved et av de virkelig store funnene på norsk sokkel. Lørdag 5. oktober startet produksjonen på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Feltet er det tredje største på norsk sokkel og den første gigantutbyggingen siden 1980-tallet. I siste episode av Det vi lever av forklarer Aftenblad-kommentator Hilde Øvrebekk og sjeføkonom Kyrre M. Knudsen hvorfor Sverdrup-feltet er så spesielt, i samtale med Sysla-journalist Ola Myrset.
Samtidig høster Equinor kritikk etter oljeutslippet på Bahamas, der 119.000 fat olje slapp ut fra selskapets lager. En miljøgruppe på øystaten mener selskapet kunne gjort langt mer både før og etter stormen, og mener selskapet ikke blir holdt til ansvar.
40 mill til oppdrett på land
Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land. Bulandet Miljøfisk er siste i rekken til å forsøke det en rekke andre aktører også prøver på.
Bulandet Miljøfisk får 20 millioner kroner i innovasjonslån og 23 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge til oppdrettsanlegg på land.
Planen er å bygge oppdrettsanlegget i øysamfunnet ytterst i Askvoll i Sunnfjord.
Anlegget skal baseres på gjennomstrømmingsteknologi, som innebærer at sjøvann strømmer gjennom anlegget én gang.
Drama i Årdal
Ellers kunne Sysla fortelle om en dramatisk episode på smelteverket til Norsun i Årdal denne uken. Fabrikken, som smelter silisium i ovner som holder opp til 1500 grader, mistet kjølingen til ovnene som da både strømmen og reservestrømmen gikk.
– Vi mistet styringen, sier fabrikksjefen til Sysla.
49 av ovnene ble tatt ut av produksjonen
20 personer jobber nå døgnet rundt for å unngå at 250 personer blir tatt ut i permisjon.
Mest lest:
Denne oljedirektøren er lærling på sin egen plattform
– Lønnsspiralen er tilbake i oljebransjen
Sikret 40 millioner til oppdrett på land
Ukens kontrakter:
«Skandi Vega» får mer jobb av Equinor
Aker Solutions skal utvikle havvind i Sør-Korea
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Det skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding fredag.
Les også: Kritiserer Mattilsynet etter tiltak mot laksesykdom
– Mattilsynet har et viktig samfunnsoppdrag med å sikre trygg mat og trygt drikkevann, og å fremme god plante- og dyrehelse og god dyrevelferd. Jeg er svært fornøyd med at Ingunn Midttun Godal har takket ja til dette viktige samfunnsoppdraget, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
Les også: Lerøy er frifunnet og slipper å betale bot etter lakselusskader
Hun fremhever videre at Godal har solid faglig kompetanse og bred og relevant erfaring som leder både i offentlig og privat sektor.
Les også: Millionbot til oppdrettsselskap for feilrapportering av lus
Ingunn Midttun Godal er født 9. mars 1968, og er utdannet sivilingeniør fra Institutt for kjemiteknikk ved NTH 1992. Godal har hatt ledende stillinger i Det Norske Veritas (DNV), Mattilsynet, Klima- og forurensningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Hun har siden 2016 vært ansatt i DNV GL Business Assurance, heter det i meldingen.
Aker Solutions har sammen med EDP Renewables kjøpt en “vesentlig andel” i utviklingsselskapet Korea Floating Wind Power, eller KFWind i kort.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
Les også: Tror norsk offshore har undervurdert vind
Aker Solutions kjøper andelen fra WindPower Korea, som forblir minoritetseier. Selskapet Principle Power har vært viktig i å bygge opp prosjektporteføljen for KFWind, og vil bidra med fundamentteknologi i prosjektet.
Signert intensjonsavtale
KFWind signerte en intenasjonsavtale med byen Ulsan i januar, for samarbeid om utviklingen av flytende vindprosjekter og å støtte den industrielle utviklingen av Ulsan-regionen slik at den kan tjene som en produksjonshub for offshore vindkraft både til det koreanske markedet og resten av verden.
Les også: Equinor barberer kostnadene i UK
Konsortiet har en ambisjon om å utvikle en en flytende vindfarm på 500 megawatt.
“Vindfarmen vil bruke den ledende WindFloat-teknologien, som tillater installasjon av flytende plattformer på dypt vann der det tidligere ikke har vært tilgjengelig, og hvor de beste vindressursene i Korea kan høstes”, heter det i meldingen.
Vil bli topp fem på vindkraft
Vindfarmen vil inkluderes i EDP sitt joint venture med Engie, som har som mål å bli en av de fem største selskapene for offshore vindenergi i verden. JV-et har nå 1,5 GW kapasitet under bygging, og videre 4 GW i pipeline.
Les også: Aker Solutions med omsetningsvekst femte kvartal på rad
Havnasjonen Norge har alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute? Hør Sysla-podkasten Det vi lever av.
Solenergiselskapet Scatec Solar fikk et resultat før skatt på 87 millioner kroner i tredje kvartal. Til sammenligning fikk selskapet et resultat på 27 millioner i andre kvartal, og 60 millioner i samme kvartal i fjor.
– Vi har avsluttet nok et begivenhetsfullt kvartal med fortsatt vekst og høy aktivitet i alle regioner, sier konsernsjef Raymond Carlsen i en pressemelding.
Les også: Ukraina satser på norsk solkraft
Inntektene gjør et kraftig hopp til 512 millioner kroner i kvartalet, opp fra 376 millioner kroner i andre kvartal og 294 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Det er en økning på hele 88 prosent fra fjoråret. Hovedårsaken er at nye solcelleparker har blitt koblet til strømnettet, blant annet i Honduras, Egypt, Malaysia og Ukraina, skriver selskapet.
Selskapet fikk samtidig et negativt bidrag på -20 millioner fra joint ventures i Brasil og Argentina.
Les også: Equinor og Scatec Solar overtar solprosjekt i Argentina
Økte guidingen
Selskapet økte vekstmålene sine på en kapitalmarkedsdag i september, fra 3,5 GW installert kapasitet innen utgangen av 2021 til 4,5 GW. Selskapet skal deretter ha en årlig vekst på 1,5 GW installert kapasitet per år.
Scatec Solar setter opp og drifter solcelleparker i hele verden. Equinor eier i underkant av ti prosent av selskapet.
Les også: Equinor har kjøpt 11.020.000 aksjer i Scatec Solar
– Etter nok en runde med gode fiskeriforhandlinger med Russland er jeg fornøyd med at vi er kommet fram til en avtale for 2020 som ivaretar fiskerinæringens interesser, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik (Frp) i en pressemelding.
Les også: Fiskekvotene redusert i Østersjøen
Totalkvoten for torsk er fastsatt til 738.000 tonn. Departementet opplyser at torskebestanden er i god forfatning, og at kvoten innebærer en forsvarlig og bærekraftig forvaltning. Kvoten fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år.
For hyse er kvoten satt til 215.000 tonn, mens for snabeluer er den på 55.860 tonn.
Les også: 280.000 laks har rømt fra norske oppdrettsanlegg
Det skal ikke åpnes for loddefiske i 2020.
Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid, skriver regjeringen.
Les også: Får likevel fiske i islandsk sone
