Equinor inngår nye rammeavtaler med fem selskaper for drift av alle installasjonene både på norsk sokkel og på land i Norge.
Selskapene som får kontrakt er Kongsberg Maritime, Siemens, ABB, Honeywell og Emerson. Se listen over installasjoner og selskap nederst i saken.
Kontraktene har en fast periode på fem år, i tillegg til opsjoner på tre ganger fem år, avhengig av de ulike installasjonenes levetid.
Samlet er verdien av den faste delen av kontraktene beregnet til i overkant av fem milliarder kroner, ifølge en melding fra selskapet.
Ny kompensasjonløsning
I avtalene er det et nytt system for kompensasjon, som skal bidra til å øke effektiviteten, heter det i meldingen fra Equinor.
– I avtalene har vi lagt inn nye kompensasjonsformat som innebærer at det vil lønne seg å oppnå sikre og effektive leveranser. Med det ønsker vi å få til tettere samarbeid og smartere vedlikehold og modifikasjoner, sier Peggy Krantz-Underland, direktør for Anskaffelser i Equinor.
Krantz-Underland sier selskapet er glade for å få i stand nye avtaler med alle sine leverandører av sikkerhets- og kontrollsystemer.
Sikkerhets- og automasjonssystemene på installasjonene er “hjernen” i anleggene. Kontraktene gjelder daglig drift og ivaretagelse av kontinuerlig vedlikehold, modifikasjoner og oppgraderinger, heter det i pressemeldingen.
– Sikkerhets- og automasjonssystemer er sentrale for at vi skal klare å jobbe sikkert på norsk sokkel. Disse kontraktene skal bidra til at vi klarer å ivareta våre krav til sikkerhet, samt fornye norsk sokkel for fortsatt høy verdiskaping og lave utslipp de neste tiårene, sier Frode Abotnes, direktør for teknisk flerfeltsoperasjoner i Driftsteknologi, i Utvikling og produksjon Norge.
Fem selskaper
Slik ser listen over selskapene som har fått kontrakt for drift av Equinors installasjoner ut:
Kongsberg Maritime får kontrakt for installasjonene Norne, Heidrun A og B, Åsgard A og B, Kristin, K-lab Kårstø, Statfjord A, B, C og Johan Sverdrup. Mariner har egen avtale.
Siemens får kontrakt for installasjonene Troll C, Oseberg feltsenter, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Njord A + B, Visund og Snorre A og B.
ABB får kontrakt for Kårstø, Kollsnes, Mongstad, Sture, Tjeldbergodden og Snøhvit (alle landanlegg). Troll A, Oseberg C, Gullfaks A, B, C, Sleipner, Aasta Hansteen, Johan Castberg, Draupner, Grane, Gudrun, Heimdal og Veslefrikk. Peregrino har egen avtale
Honeywell får kontrakt for Valemon, Kvitebjørn og Troll B. Kalundborg har egen avtale.
Emerson får kontrakt for Gina Krog og Martin Linge.
The post Equinor inngår driftsavtaler for over 5 milliarder appeared first on SYSLA.
I 2014 bokførte Fred. Olsens investeringsselskap Bonheur oljeplattformer og boreskip til en verdi av 21 milliarder kroner. Fred. Olsen Energy, datterselskapet som eide og drev plattformene, hadde inntekter på rundt syv og en halv milliard kroner, og var Bonheurs viktigste eiendel.
Les også: Vil konkurrere om 50 milliarder i havvind de neste fire årene
Fem år og et oljeprisfall senere gikk oljeselskapet, nå omdøpt til Dolphin Drilling, konkurs. Mye av flåten hadde ligget passiv under oljenedturen. Etter hvert fikk kreditorene nok av sviktende innbetalinger, og tok kontroll over eiendelene i selskapet. Fred. Olsen ble sittende igjen med smuler av de tidligere riggverdiene, samt eierskap til et verft i Irland – i sin tid bygget Titanic og en gang var verdens største – som ettervert også skulle gå under.
Les også: Fossile investeringer vil bli dyrere
Men i den samme perioden steg Bonheur betydelig i verdi. Aksjekursen gikk fra 80 kroner per aksje i 2014 til over 140 kroner ved konkursen i april i år. Deretter har den bare fortsatt å stige, og ligger i skrivende stund på over 180 kroner. Så hva skjedde?
Grønn posisjon
Skipsrederkjempen Fred. Olsen sporer sin virksomhet tilbake til 1848. På slutten av attenhundretallet var de tidlig ute med å bytte fra seilskip til damp, og senere til diesel. De siste tiårene har familiebedriften tatt en definitiv sving i grønn retning.
Gjennom Fred. Olsen Renewables eier selskapet helt eller delvis nå elleve vindkraftanlegg, hovedsakelig i Storbritannia, og planlegger utbygging av nye parker på land i både Frankrike, Storbritannia, Norge og Sverige, samt til havs i Irland og USA.
Les også: Gigantbank struper fossile investeringer
I tillegg har datterselskapet Fred Olsen Windcarrier tatt en ledende posisjon innen installasjon av havvind. Så langt i år har selskapet stått for installasjonen av rundt 44 prosent av den nye vindkraften til havs i Europa, opp fra en markedsandel på rundt 30 prosent i andre halvår i fjor. Av samtlige halvvindturbiner i Tyskland – en ledende nasjon på feltet – har selskapet så langt installert rundt halvparten.
Les også: EU enig om hva som er “grønt”
Anette Olsen, eneeier av Fred. Olsen & Co og femte generasjon Olsen på toppen av selskapet, sier til Sysla at de nå opplever stor interesse for fornybar energi. Et tydelig politisk fokus, og en betydelig allokering av kapital fra store selskaper, driver utviklingen, sier hun.
– Prisen for elektrisk kraft basert på bunnfast havvind er blitt konkurransedyktig satt opp mot andre energikilder, i form av konkrete lange strømavtaler. I en verden som trenger mer ren energi er det en sterk driver for å bruke de enorme havvindsressursene som finnes, sier Olsen.
Anette Olsen. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Olsen sier selskapet tidlig skjønte at fornybar energi ville bli viktig. Den første vindparkinvesteringen kom i 1994, mens havvind-selskapet Fred. Olsen Windcarrier ble grunnlagt i 2008.
– Når skjønte dere at havvind kom til å bli et attraktivt marked?
– Det så vi – og flere andre – omtrent i 2008, med bakgrunn i det politiske initiativet som ble tatt fra EU sin side, med de svært ambisiøse målsetningene som ble tatt i 2007, sier Olsen.
Les også: Her er EUs nye klimaplan
I 2007 vedtok EU at 20 prosent av energien i unionen skulle komme fra fornybare kilder innen 2020. I 2008 var andelen rundt 10 prosent.
Oppjekkbare skip
De største eiendelene til Fred. Olsen Windcarrier er fire såkalte jack-up-fartøy. Skipene kan heve og senke svære bein, som settes på havbunnen på opp til 55 meters dyp. Når skipet står trygt på bunnen, og har løftet seg selv opp av vannet, brukes en kran til å løfte vindmøllene på plass i sjøen.
Det oppjekkbare fartøyet Brave Tern, med en lengde på 132 meter og bredde på 39 meter. Beinene, som her er hevet, er 92 meter lange. Foto: Fred. Olsen Windcarrier.
To av disse oppjekkbare skipene fikk selskapet på slutten av 2012 og begynnelsen av 2013. Det tredje og fjerde har selskapet fått på plass siden desember i fjor. I tillegg eier selskapet mesteparten av Global Wind Services, et bemanningsselskap for installatører med rundt 1.000 ansatte globalt.
Stadig større
Trenden innen vindkraft er at møllene blir stadig større. En større mølle fanger både mer vind på grunn av sitt større vingespenn, og nyter også godt av at vindene er raskere høyere oppe.
Dermed trengs også stadig større skip til frakt og installering. Nederlandske Jan De Nul bestilte tidligere i år det som vil bli verdens største jack-up skip, med en løftekapasitet på 3000 tonn i hovedkranen mot Fred. Olsens 800.
Les også: Kjøper seg opp i polsk havvind
Som en av seks ledende selskaper på turbininstallasjon er det naturlig for Fred. Olsen å følge utviklingen i markedet, sier Anette Olsen, men understreker at løftekapasitet bare er én dimensjon som spiller inn i vurderingen av skipene.
Hun slår imidlertid fast at havvind vil være et viktig område for selskapet fremover, og vil vurdere nye muligheter ettersom markedet utvikler seg.
Hub i Dankmark
Skipene til Fred. Olsen Windcarrier har seilt mye ut fra byen Esbjerg på vestkysten av Jylland i Danmark. Byen huser blant annet vindturbinprodusenten Vestas sin offshore-virksomhet, og har utviklet seg til en slags hub for havvind.
Mulighetene er absolutt til stede for at Norge kan bli en stor aktør innen flytende havvind, mener Olsen, med både aktører, kompetanse og evne til å investere. Det mangler imidlertid et solid rammeverk fra myndighetene sin side, mener hun.
– Myndighetene må etablere et tydelig ambisjonsnivå for utbygging, og et konsesjonssystem som sikrer et bredt og mangfoldig aktørbilde, sier Olsen. Det kan skape et havvindmiljø fostret på et hjemmemarked, både til lands og til havs, mener hun.
Havvind har nylig vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
?
The post Har gått fra olje til vindkraft appeared first on SYSLA.
Per Sæviks Havila kontrollerer nå drøyt 70 prosent av aksjene i Fjord1 sammen med det amerikanske investeringsfondet Vision Ridge Partners, etter å ha kjøpt seg opp fra en eierandel på 51 prosent på tirsdag.
Hensikten med kjøpet er “å utvikle Fjord1 til et integrert transport- og reiselivsselskap, herunder gjennom en potensiell konsolidering med Havila Kystruten”, heter det i en børsmelding.
Les også: Mohn trekker seg fra styret i Fjord1
Havila-sjef Per Sævik sier til Sysla at det imidlertid ikke er gitt at det blir en sammenslåing av Fjord1 og Havila Kystruten med det første.
– Grunnen til at vi tok med det i meldingen er at aksjonærene skal være klar over at det på et eller annet tidspunkt kan bli en problemstilling. Men det er ikke gitt at det blir en sammenslåing. Kanskje det blir mer at man lager en struktur der begge er under felles eierskap, sier Per Sævik til Sysla.
Les også: Konkurstruet verft kansellerer Havilas nye kystruteskip
Sævik sier han nå er fornøyd med situasjonen, og vil undersøke mulighetene den nye posisjonen gir. Med med 70 prosent eierskap vil han kunne foreslå en del grep, sier han, men understreker at han ikke har dårlig tid.
– Med to tredjedelers flertall så har du visse rettigheter til å gjennomføre ting. Så får vi komme tilbake til det senere, sier han.
– Har dere en stor nok eierandel til å kunne gå videre med planene uten å kjøpe flere aksjer i Fjord1?
– Det er vel ikke unaturlig å tenke slik, sier han.
Mohn ut av styret
Frederik Mohn er nest største eier i Fjord 1 med 7,75 millioner aksjer, tilsvarende 7,8 prosent av aksjene. Onsdag trakk han seg fra styret i Fjord1.
– Det er klart at hvis man er uenig i det majoritetseieren gjør, så kan det være et utfall, sier Sævik om Mohns avgang.
Havila tilbød å kjøpe aksjer fra samtlige aksjonærer til en pris som landet på 45 kroner pr aksje. Til Dagens Næringsliv gir Mohn uttrykk for at prisen var for lav, og at han mener de reelle verdiene er langt høyere.
På spørsmål om styreavgangen har sammenheng med at Sævik tok kontroll over selskapet uten å informere sine medaksjonærer på forhånd, svarer Mohn kort at “alle aksjonærer må likebehandles”.
Per Sævik mener de ikke har gjort noe galt i forbindelse med kjøpet.
– Jeg ser kommentaren, og det er hans rett å mene det. Så mener vi at vi har fulgt boken i forhold til å gå ut med et tilbud til alle, sier han.
Les også: Gjeldsmarerittet forsetter: 12 Havila-skip kan bli solgt
Heller ikke tredje største eier i Fjord1, verdipapirfondet DNB Norge, var informert om kjøpet på forhånd. Til DN sier forvalter Odd Einar Lillebostad at de kjøpte aksjer i selskapet “basert på utsiktene for fergevirksomheten, ikke for et integrert transport- og reiselivsselskap”.
– Jeg har ikke hatt tid til å sitte å følge med på hva de forskjellige måtte mene. Men vi har aldri gått inn i dette med en statisk tilnærming herfra til evigheten, sier Sævik.
– Har ikke ømme tær
Sævik sier han ikke har snakket med Frederik Mohn de siste dagene, og viser samtidig til at det er mest naturlig om styreleder i Fjord1, Vegard Sævik, tar seg av den løpende kommunikasjonen.
– Men det ligger vel et signal i det at han trekker seg. Han har vel ikke så store intensjoner om å ha en nær dialog med majoritetseieren, sier Sævik.
Han utelukker imidlertid ikke at han kan gjøre forretninger med Mohn i fremtiden også, og sier døren i hvert fall ikke er stengt fra deres side.
– Vi har lite ømme tær i det forholdet, og det håper jeg han også har, sier Sævik.
The post Sævik om Fjord1-kjøp: – Ikke sikkert det blir sammenslåing appeared first on SYSLA.
Den sterke vinden mandag morgen skaper trøbbel for avviklingen av helikoptertrafikk til og fra Nordsjøen. Fra Stavanger lufthavn, Sola, er noen avganger innstilt, mens andre har utsettelser.
Ifølge Yr.no er vindstyrken oppe i stiv kuling på Stavanger lufthavn, Sola. På Obrestad fyr meldes det om full storm.
Les også: Frykter at dårlig økonomi svekker helikoptersikkerhet
En avgang som skulle ha gått 07.00 til Johan Sverdrup og Grane, hadde avgang 08.15, mens en annen avgang til samme sted er blitt kansellert. Kansellert er også en avgang til Jotun A og Balder.
Foreløpig er det ikke kommet opp nye meldinger om avgangene til Ekofisk feltsenter, her har avgangene gått som planlagt.
Les også: Flere oljearbeidere blir avslørt for rus på heliportene
Men for Ekofisk-feltet meldes det at vindstyrken skal opp i liten storm i løpet av ettermiddagen, før vinden øker ytterligere tirsdag kveld opp mot full storm.
Equinor melder om at trafikken fra Flesland er innstilt inntil videre. Det betyr at alle avganger til felt som Statfjord, Gullfaks, Troll og Brage er utsatt.
The post Været skaper trøbbel for helikoptertrafikken til Nordsjøen appeared first on SYSLA.
Equinor har boret en tørr avgrensningsbrønn ved Echino Sør-funnet ved Fram-feltet i Nordsjøen.
Echino Sør-funnet beskrives som et av årets største funn.
Les også: Equinor med «et av årets største funn»
De utvinnbare ressursene i Echino Sør Funnet ble først anslått til mellom 6 og 16 millioner standard kubuikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter. 16 millioner Sm3 tilsvarer rundt 100 millioner fat olje.
Etter avgrensningsbrønnen oppjusteres det nedre anslaget fra 6 til 7 millioner Sm3
Funnet vil trolig knyttes opp mot eksisterende infrastruktur i Troll-Fram-området.
Les også: Her er årets andre oljefunn – klikk på bildet for oversikt
Avgrensingsbrønnen ble boret av Deepsea Atlanatic, som nå skal bore produksjonsbrønner på Snøhvit-feltet i Barentshavet. Også der er Equinor operatør.
Rettighetshaverne til Ehcino Sør er Equinor med 45 prosent, ExxonMobil Exploration med 25 prosent, Idemitsu Petroleum med 15 prosent og Neptune Energy med de resterende 15 prosentene.
The post Boret tørt ved Echino Sør, men øker minsteanslaget appeared first on SYSLA.
På Postens området på Kokstad skal gründerverksemda Algaepro dyrka algar. Demoanlegget skal byggast i tilknyting til eit nytt forbrenningsanlegg der Bir skal brenna treavfall, og levera varmt vatn inn på BKKs fjernvarmenett. Algane skal fôrast med matavfall frå Bir og dessutan bruka CO? frå forbrenninga.
Verksemda Algaepro AS er eit heileigd dotterselskap under Greentech Innovators AS.
Bir kjøper seg no inn med 1,5 millionar kroner i Greentech Innovators, og skal i neste omgang bruka ti millionar kroner på anlegget for algeproduksjon. Ifølgje informasjonssjef i Bir, Eva Skjold, kan anlegget stå ferdig i 2022–23.
Fakta
Forlenge
Lukke
Bir-konsernet
Eit av Noregs største renovasjonsselskap.
Eigd av ni kommunar.
Ansvarleg for avfallshandteringa for over 360.000 innbyggarar.
Selskapet tilbyr også avfallsløysingar for næringslivet
Kinderegg
Ein engasjert algegründer, Ingmar Høgøy, forklarer at algedyrking, boss og forbrenning av trevirke er ein nær perfekt kombinasjon.
Algane treng oppvarma vatn, og det får dei frå forbrenningsanlegget. Dei må ha mat, og då er biologisk avfall frå Bir beste sort.
– Vi skal dessutan fora med avføring frå larveriet på Voss, seier Høgøy.
Larvedyrkarane på Voss samarbeider alt med Bir om å bruka biologisk avfall som larvemat. Larveskiten blir i neste omgang finfint algefôr.
ALGEPLANAR: Forskaren Hanna Böpple, Eva Skjold som er kommunikasjonssjef i Bir og gründer Ingmar Høgøy har tru på at algar kan bli industri. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Brukar klimagass
Algane treng dessutan klimagassen CO?. Røyken frå forbrenningsanlegget skal gå direkte ned i algesuppa, som brukar CO? i ein fotosyntese som produserer oksygen.
– I Bir er vi opptekne av sirkulærøkonomi, og i vår verdikjede er det store ressursar. Dette er slik sett eit perfekt prosjekt, seier økonomisjef i Bir, Ove Knudsen.
Pilotanlegget på Kokstad skal produsera mellom 30 og 40 tonn algar i året. Algane blir fulle av omega-3, som i neste omgang kan bli fiskefôr.
– Dermed kan oppdrettsnæringa til dømes kutta i importen av soya, seier algeentusiast Høgøy.
Han dreg fram eit glas med eit knallgrønt pulver. Tørka algar. Det luktar litt tran og smakar sushi-sjøgras.
EINCELLA: Skal ein få auga på enkeltindivid frå den knallgrøne mengda, må det mikroskop til. Algane kan sentrifugerast frå vatnet dei veks i og bli ein pasta eller tørkast til pulver. Hanna Böpple stiller inn mikroskopet medan Eva Skjold og Ingmar Høgøy følgjer med. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Norce forskar
Algedyrkaren legg ikkje skjul på at timillionarsanlegget på Kokstad berre er første steg på vegen. Målet er oppskalering til storindustri.
Gründeren ser for seg at lukka anlegg i sjø, som produserer fleire millionar tonn algar, er framtida på Vestlandet. For å få dette til trengst mykje kapital, men dette må også til for at algane skal få ein konkurransedyktig pris.
Mykje av forskingsarbeidet på algar går føre seg i Norce i Bergen. Her jobbar forskingsassistent Hanna Böpple med knallgrøne algar som sirkulerer i kunstig lys.
Miljøengasjement gjorde at den tyske studenten har satsa på algeforsking. No er ho med i eit prosjekt som forskar på algar i fiskefôr.
– Vi har tilsett så seks prosent algar i laksefôret, og resultatet er lovande, seier Böpple.
DYRKING: Norce dyrkar algar til forsking på Marineholmen. Dei forskar også ved eit større anlegg som Universitetet i Bergen har på Mongstad. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
– Menneskemat?
Ho fortel at fisken blei raud i kjøtet og fekk mykje omega-3 av fôr som vart tilsett algen Nannochloropsis. Dette er også algen som skal dyrkast i anlegget på Kokstad.
– Korleis kan de vera trygge på at det er denne algen, og ikkje ein giftig variant de får?
– Dette blir ein monokultur i eit lukka system. Vi dyrkar opp den rette typen algar, slik at vi har eit sikkert utgangspunkt, seier Høgøy.
Han fortel at ein viktig faktor i produksjonen av desse eincella organismane er å bruka rett type lys.
– Kan algar også brukast direkte som menneskeføde?
– Det kan dei, og dess lengre ned i næringskjeda vi kjem, dess betre er det, seier gründeren.
Han trur algane til dømes vil ha ei stor framtid som fôr i oppdrett av muslingar og skjel.
PROSESS: Slik illustrerer Bir anlegget på Postens tomt på Kokstad. Foto: Bir
Problemløysing
I prosjektet på Kokstad løyser Bir fleire problem. Så langt er trevirket, som selskapet samlar inn, blitt kverna opp og skipa ut til Sverige og Finland. Virket kan ikkje brennast i omnen i Rådalen, fordi den er konstruert for matavfall og mykje fukt. Med trevirke blir temperaturen for høg.
No får verksemda nytta denne ressursen lokalt. I andre delar av landet blir det bygd biogassanlegg i tilknyting til avfallsplassar. Dette er ikkje eit alternativ for Bir, då jordbruket på Vestlandet ikkje har bruk for restproduktet som då oppstår. Dette kan jordbruket austpå nytta til gjødsel.
Dermed er Bir på utkikk etter alternativ utnytting av biologisk avfall. No kan det altså bli algemat på Kokstad.
The post Algar skal eta boss, reinsa røyk for CO? og bli til laksefôr appeared first on SYSLA.
Kommunane nye Ullensvang, Notodden og Kvinnherad går saman om etablera selskapet Hydrogenvegen AS. Verksemda skal driva fram hydrogenprosjekt og få på plass hydrogenbilar og fyllestasjonar langs E134 mellom Austlandet og Vestlandet.
«Dei tre kommunane med tilhøyrande næringsliv slår kreftene saman i satsinga si på grøn hydrogen for å oppnå store klimakutt og ny grøn næring.», heiter det i ei pressemelding.
Skyt inn 100.000
– Kvar av dei tre kommunane skyt inn 100.000 kroner i det nye selskapet, seier ordførar i Odda Roald Aga Haug (Ap). Han er snart ordførar i nye Ullensvang kommune.
Haug fortel at dei tre ordførarane går inn i styret for verksemda, og at dei ønskjer å utvida styret etter kvart. Øyvind Stueland frå Næringshagen i Odda går inn som dagleg leiar for Hydrogenvegen AS.
Det er ikkje tilfeldig at desse tre kommunane finn saman i ei satsing på hydrogen. I Notodden har verksemda NEL etablert seg som leverandør av hydrogenteknologi. I Tyssedal arbeider smelteverket Tizir med å erstatta kol med store mengder hydrogen i ilmenittproduksjonen.
Kvinnherad kommune planlegg saman med SKL storskalaproduksjon av flytande hydrogen frå vasskraft, og har søkt om elleve millionar kroner til eit forprosjekt for hydrogen som drivstoff til hurtigbåt.
Dermed vil desse tre kommunane, ifølgje pressemeldinga, om få år ha ei komplett verdikjede innan grøn hydrogen: Produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen utan klimagassutslepp.
OMSTILLING: Tizir i Tyssedal og direktør Per Øyvind Sævartveit ønskjer å gå frå kol til hydrogen i produksjonen. Foto: Rune Sævig
– Klimamål
– Kommunen har klimamål. Og vi har Tizir i Tyssedal med enorme ambisjonar om å bruka hydrogen. Dette vil vera eit nasjonalt bidrag til kutt i CO?-utsleppa. Det er dessutan utvikling av teknologi som kan bli viktig for resten av verda. Vi skipar også Norsk hydrogensymposium i Tyssedal, så vi ligg slik sett alt lagt framme på området, seier Haug.
Han peikar på at det derfor er naturleg for dei tre industrikommunane å engasjera seg for overgangen til hydrogen.
Hydrogenvegen AS vil difor jobba med å få på plass hydrogenstasjonar i dei tre kommunane og å organisera ei stor, felles bestilling av hydrogenbilar til kommune, næringsliv og private i Notodden, nye Ullensvang og Kvinnherad.
Symposium: I det gamle kraftverket i Tyssedal vert det skipa eit årleg hydrogensymposium. Frå venstre: Arnfinn Førsund, Gro Kollbotn, Nils Johan Ystanes, Øyvind Stueland, Ida Maage Elstad, Thomas Strand og Heidi Ryste. Foto: Rune Sævig
Vil pressa bilprisen
– Hydrogenbilar er dyre, men ved ei felles bestilling av mange bilar kan vi få ned prisen, forklarar Haug.
Han peikar på at såkalla innestengt kraft kan brukast til produksjon av hydrogen lokalt. Til dømes i Røldal.
Stiftar-kommunane peikar på at hydrogenbilar er ei god løysing i distriktskommunar med store avstandar. Samstundes ligg Notodden, Odda og Kvinnherad mellom Oslo og Bergen.
– Ved å byggja ein hydrogenstasjon i kvar av desse kommunane skaper vi ein hydrogenforbindelse mellom aust og vest, seier Odda-ordføraren.
Han har også tru på at dette kan bli ein stor industri når tungtrafikk, båtar og ikkje minst industrien går over på hydrogen.
The post Eit nytt selskap skal jobba for hydrogenveg over Haukeli appeared first on SYSLA.
Havvind-investeringene i Europa de neste fire årene vil ligge på rundt 25 milliarder dollar, tilsvarende 230 milliarder kroner. Av dette vil norske aktører trolig kunne være med å kjempe om rundt en femtedel, tilsvarende i underkant av 50 milliarder kroner.
Det sier Audun Martinsen, analysesjef for offshore servicetjenester i Rystad Energy, til Sysla.
Les også:Mener havvind overkjører fiskeriinteresser
Det er foreløpig land som Tyskland, Storbritannia og Danmark som leder an i utbyggingen globalt. Etter hvert ventes også utviklingen i Asia skyte fart.
Les også:Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland
På norsk sokkel ventes investeringene å ligge på rundt ni milliarder kroner de neste fire årene, hovedsakelig fra Hywind Tampen-prosjektet, som skal gi strøm til oljeplattformene Gullfaks og Snorre.
20 prosent årlig vekst
Martinsen tror offshore vind vil vinne frem som energikilde i Europa. Etter hvert som volumene blir store vil veksttakten avta, men investeringsnivåene vil holde seg høye, sier han.
– Vi snakker nok om en årlig vekst på 20 prosent de siste årene. Jeg tror denne veksten vil holde seg oppe godt utover på 2020-tallet, sier Martinsen.
Les også: Equinor får 2,3 milliarder til havvind i Nordsjøen
Det internasjonale energibyrået, IEA, venter at veksten vil ligge på 13 prosent per år, og tror det årlig vil bli installert mer enn 20 gigawatt ny kapasitet på verdensbasis innen 2030, opp fra 4,3 gigawatt i 2018.
Les også: – Flytende havvind konkurransedyktig om 5–10 år
Havvind-investeringene er imidlertid fortsatt små sammenlignet med investeringene i olje og gass. I samme periode venter Rystad investeringer i olje og gass på 657 milliarder kroner. Det gir en fornybarandel i investeringene på rundt 1,4 prosent i Norge, mens andelen ventes til rundt 15 prosent i Europa, ifølge Martinsen.
Understell og plattformer
Martinsen tror norske selskaper kan konkurrere særlig om kontrakter for understell og støtteplattformer, installasjon, samt strømkabler mellom turbinene og inn til land.
Blant norske aktører trekker han frem som eksempel Kværner, som leverer understell, og ABB og Aibel som leverer henholdsvis omformersystemer og plattformen denne står på. Blant subsea-seksapene trekker han frem Subsea 7-selskapet Seaways, som har spesialisert seg på å legge strømkabler under vann.
Ifølge IEAs anslag går rundt 15-20 prosent av kostnadene i hvert prosjekt til installasjonen, 20-25 prosent til fundamenter, 20-30 prosent til kabler og 30-40 prosent til selve turbinene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Kontrakter og målsetninger innen norsk havvind
Flere norske offshore-aktører har allerede sikret seg en posisjon innen havvind, eller lagt en strategi for å få det.
– I forbindelse med Equinors utbygging av Hywind Tampen, der til sammen fem milliarder kroner skal investeres, har Kværner allerede fått en kontrakt på 1,5 milliarder kroner for design og produksjon av elleve flytende betongskrog for turbinene. Arbeidet vil starte på Kværners spesialiserte anlegg på Stord før bunnseksjonene og vindturbinene ferdigstilles i Vindafjorden og i Gulen.
– Ikke langt unna Kværners anlegg på Stord har Unitech kjøpt område på 100 dekar, hvor det skal bygges en base for sammenstilling av flytende havvindmøller. Satsingen er del av Norwegian Offshore Wind Cluster, som også Equinor, Aker Solutions og Kværner er en del av.
– I september i år lanserte Kværner to nye satsningsområder, der havvind er det ene. Det andre er bygging av såkalte FPSO-er, som er skip som kan både produsere, prosessere og lagre olje og gass. Målet er å øke omsetningen fra 7,3 milliarder til 10 milliarder kroner i 2023.
– Også Haugesund-baserte Aibel har sikret seg en klar posisjon. I forbindelse med Dogger Bank-utbyggingen i Storbritannia fikk selskapet en kontrakt verdt over 2,5 milliarder kroner for leveranse av to plattformer som skal huse høyspentomformere. Aibel har tidligere i år også vunnet en kontrakt for DolWin-prosjektet i den tyske delen av Nordsjøen av tilsvarende størrelse, som fulgte etter selskapets første havvind-plattform i samme område som ble levert i 2015.
– Aker Solutions lanserte i oktober en grønn strategi, med mål om at 20 prosent av den fremtidige omsetningen skal komme fra fornybar energi, 25 prosent fra lavkarbonløsninger, og den resterende andelen skal komme fra olje og gass – innen 2030. Selskapet har gått sammen med EDP Renewables og kjøpt en “vesentlig andel” selskapet i Korea Floating Wind Power. Selskapets har ambisjon om å utvikle en flytende vindfarm på 500 megawatt utenfor byen Ulsan i Korea.
– Som del av Hywind-kontrakten har Kværner også inngått i et 50/50 partnerskap med rederiet DOF, som skal bidra med prosjektering, prosjektledelse og installasjon av de flytende vindturbinene. I en kommentar til Sysla uttalte DOF-sjef Mons Aase at de ser på partnerskapet som et “strategisk gjennombrudd”, og håper det kan by på tilsvarende jobber senere.
– Rederiet Østensjø har nylig bestilt fire nye supplyskip som skal støtte havvindutbygginger. Fra før har selskapet tre skip spesialisert for fornybar.
Klar for oppgaven?
Martinsen har tidligere vært skeptisk til om norsk offshorenæring har gjort nok for å forberede seg til mulighetene som kommer innen havvind. Etter det ble kjent at Equinor samme med SSE Renewables skal utvikle verdens største havvindpark på Dogger Bank-området i den britiske delen av Nordsjøen, stilte Martinsen spørsmål ved om det norske miljøet var klar for oppgaven.
Les også: – Næringslivet vil ikke satse på flytende havvind nå. Derfor må politikerne stille med penger.
– Jeg tror det var uventet at det kommer en så stor mulighet. Mange i næringen hadde nok tenkt at vindkraft skulle være småskala litt lenger. Skal de ta en posisjon i dette markedet må de omstille seg mer, sier Martinsen.
Les også: Havvindnestor: – Satser vi ikke nå, går toget
Britiske Dogger Bank vil bli verdens største havvindpark, med investeringer på overkant av 100 milliarder kroner. Rystad Energy anslår at prosjektet vil være Equinors største på tvers av hele konsernet i perioden frem til 2026.
Kværner kan være aktuell for å levere understell til Dogger Bank, men Martinsen er i tvil om selskapet har omstilt seg nok i retning vindkraft for å kunne vinne anbudet.
Kommunikasjonsdirektør Torbjørn Andersen i Kværner svarer at selskapet allerede har levert nye løsninger for vindkraft, og har levert enheter til offshore vindutbygginger. Det er mange som planlegger nye offshore vind-prosjekter, og noen av disse er “svært aktuelle” for Kværner, sier Andersen.
Utvalgte aktører godt posisjonert
Mens det er den tradisjonelle vannkraften og landbasert vindkraft som står for størst omsetning innen fornybare næringer i Norge, er det havvind som dominerer på eksport til utlandet.
I en kartlegging gjennomført av Multiconsult på oppdrag av blant andre Olje- og energidepartementet beregnes eksportverdien for 2018 til 4,4 milliarder kroner. Det er en økning på hele 67 prosent fra året før.
Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr
Det er imidlertid fortsatt langt opp til eksportverdiene for olje og gass, som lå på 534 milliarder kroner i fjor. Det utgjorde rundt halvparten av den samlede vareeksporten fra Norge.
I rapporten fra Multiconsult fremheves det at norske selskap kan vise til betydelige internasjonale markedsandeler, til tross for et manglende hjemmemarked for havvind. Fred. Olsen Windcarrier trekkes frem som en ledende aktør for installasjon, og franske Nexans, med sitt produksjonsanlegg i Halden, som ledende på kabler til havvindmarkedet.
“Utvalgte norske aktører er godt posisjonert for vekst i det globale havvindmarkedt”, slår konsulentene fast.
Trillion dollar business
Veksten i det globale havvindmarkedet vil avhenge blant annet av klimapolitikken som føres. Gitt dagens politikk og investeringsplaner venter Det internasjonale energibyrået (IEA) at havvindkapasiteten globalt vil doble seg 15 ganger over de neste to tiårene, og bli en “trillion dollar business”.
Les også: Equinors klare tale: Sats på havvind nå, ellers kan det være for sent
Dersom verden skulle legge seg på et scenario som når klimamålene er imidlertid potensialet mye større, slår IEAs leder Faith Birol fast i en spesialrapport om havvind i år.
“Noen vil kanskje stille spørsmål ved hvorfor jeg vier så mye av IEA’s tid og ressurser til denne rapporten om havvind, en teknologi som i dag bare står for 0,3 prosent av verdens kraftproduksjon. Grunnen er at potensialet er nær ubegrenset”, skriver Birol i rapporten.
Havvind er tema i den nyeste episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Vil konkurrere om 50 milliarder i havvind de neste fire årene appeared first on SYSLA.
EU-parlamentet har blitt enig om et rammeverk for hva som skal kunne kalles “grønne” investeringer, skriver Financial Times.
Regelverket, kalt en taksonomi, er ment til å hindre såkalt grønnvasking ved at selskaper og myndigheter får investeringene til å fremstå mer grønne enn de er.
For at rammeverket skal tre i kraft må det formelt godkjennes også av medlemslandene i EU, som ifølge avisen er ventet innen utgangen av året.
Rammeverket vil være en milepæl for grønne investeringer, ettersom det vil være den første overordnede standarden på området. Rammeverket vil kunne gjøre det enklere for investorer å vri investeringer i grønn retning, som igjen vil kunne føre til lavere finansieringskostnader for grønne virksomheter.
Sjefen for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, har uttalt at hun ønsker å gjøre klima til en helt sentral prioritet for sentralbanken, men at hun venter på dette rammeverket for å avgjøre hva som er “grønt”. Den europeiske sentralbanken bruker månedlig milliarder av euro på kjøp av verdipapirer for å støtte opp om den europeiske økonomien.
Lederen for EU-parlamentets miljøkomite sier ifølge FT at reglene vil “lage en ny gramatikk for finansmarkedene for å avgjøre hva som er grønt og ikke”.
Rammeverket deler inn investeringer i tre grupper: grønn, muliggjørende (enabling) og overgang (transition). Den første merkelappen vil trolig dekke fornybare virksomheter, mens de to siste vil inkludere investeringer som bidrar til reduksjoner i utslipp, slik som innsatsfaktorer til fornybar energi, skriver FT.
The post EU enig om hva som er “grønt” appeared first on SYSLA.
Den europeiske investeringsbanken, som er verdens største offentlige internasjonale bank, har inngått en avtale med The Hydrogen Council om å samarbeide om å utvikle nye måter å finansiere hydrogenprosjekter.
Les også: BKK og Equinor går sammen for å lage flytende hydrogen
Banken vil støtte selskaper som forbereder seg på å lansere storskala hydrogenprosjekter, heter det i en pressemelding.
Den europeiske investeringsbanken hadde i 2018 utlån på 55,3 milliarder euro. I november ble det klart at banken ikke vil finansiere fossile prosjekter etter utgangen av 2021.
Les også: Utsetter klimavennlige hurtigbåter
The Hydrogen Council er en samling konsernledere fra 60 ledende selskaper som ønsker å fremme hydrogenteknologi. Equinor er med i styringsgruppen, i tillegg til flere andre oljeselskaper, en rekke bilmerker og flere andre industriselskaper. Nel Hydrogen og Hexagon Composites er blant rådets støttemedlemmer.
Les også: Får støtte til etablering av verdikjede for hydrogen
Avtalen mellom de to vil blant annet bidra til å identifisere hydrogenprosjekter som kan finansieres av EIB, heter det.
Hydrogen har tidligere vært tema i Sysla-podkasten det vi lever av. Hør episoden her.
The post Den europeiske investeringsbanken vil satse på hydrogen appeared first on SYSLA.
