I en ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) er konklusjonen at utslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år fram mot 2030 hvis målet skal nås.
Les også: Norske velgere har talt: Klima er viktigst
Målet blir av mange forskere regnet som lite realistisk. CO2-utslippene fra verdens fossile energikilder har steget i over 150 år, og det siste tiåret har veksten vært på omtrent 1,5 prosent hvert år.
UNEP erkjenner at det ikke er noe nå som tyder på at de globale klimautslippene vil begynne å falle i løpet av de neste årene.
Les også: IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje med fornybar energi
– Hvis vi ikke raskt tar grep og sørger for svært betydelige kutt i de globale utslippene, vil vi ikke nå 1,5-gradersmålet, sier UNEP-sjef Inger Andersen.
Omfattende og umiddelbare tiltak for å trappe ned bruken av fossilt brennstoff ville vært nødvendig for redusere CO2-utslippene med 7,6 prosent hvert år.
Les også: Gigantbank struper fossile investeringer
Det eneste landet som har hatt et så bratt utslippsfall i nyere tid, er Sovjetunionen da unionen kollapset, skriver The Guardian.
Selv om verdens land skulle nå sine egne nasjonale utslippsmål, går utviklingen så langt i retning av global oppvarming på over 3 grader, ifølge UNEP. Konsekvensene antas i så fall å bli «omfattende og destruktive».
Hør Sysla-podkasten Det vi lever av om hvordan klimaendringer kan påvirke den norske økonomien:
The post FN: CO2-utslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år appeared first on SYSLA.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet varsler at bachelorprogrammet i petroleum- og prosessteknologi blir nedlagt fra og med høsten 2020.
Årsaken er omstillingen i energibransjen, fra olje og gass til fornybar energi.
De siste årene har søkertallene stupt, både til petroleumteknologi og geovitenskap. Fagene har tradisjonelt vært en inngangsport til petroleumsnæringen.
Les også: Søkere til oljefag ved Universitetet i Stavanger stiger igjen
I toppåret 2013 var det over 470 førsteprioritetssøkere til de to fagene. I år var det i underkant av 10 førsteprioritetssøkere til petroleumteknologi, og 35 til geovitenskap.
– Det har vært et dramatisk fall, sier dekan Helge K. Dahle.
Han påpeker at energibransjen er en av sektorene hvor det vil komme størst omstilling på grunn av klimaendringene.
Les også: Aldri før har så mange søkt maritime utdanninger
– Arbeidsmarkedet innenfor fornybar energi er økende, med større oppmerksomhet om vindkraft, hydrogen og karbonfangst og lagring. Det er store industrielle muligheter på dette området, sier Dahle.
Han mener omleggingen av studiet er nødvendig fordi deler av dagens energinæring ikke vil eksistere når dagens studenter har kommet et godt stykke ut i karrieren.
– Samtidig vil industrien på Sandsli bestå i mange år fremover, og de trenger geologer og teknologer for å drifte feltene.
En av løsningene for UiB blir å tilby en femårig master i energi, som inkluderer både petroleumteknologi og dagens sivilingeniørprogram med hovedvekt på fornybar energi.
– På den måten får vi en mer helhetlig energiutdanning med større bredde, sier dekanen.
Hør Sysla-podkasten om rekruttering til oljebransjen, i lys av oljekrise og klimakrise, her:
The post UiB legger ned petroleumfag appeared first on SYSLA.
De 25 selskapene er oppført med negativ skatt, viser en oversikt fra Skatteetaten.
– Dette er spesielt for oljeselskapene, forklarer skattedirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.
– Et negativt beløp betyr at selskapene får utbetalt penger fra staten. Bakgrunnen for dette er to særegne refusjonsordninger for oljeselskaper, sier han.
Les også: Petroleumsselskaper betalte 147 milliarder kroner i skatt
Gjennom leterefusjonsordningen refunderer staten skatteverdien av letekostnader for selskaper som går i minus. I 2018 ble det utbetalt 3,4 milliarder kroner til 21 selskaper gjennom denne ordningen, opp 100 millioner kroner fra 2017.
Les også: Dette er de tolv største produsentene på norsk sokkel
Den andre særegne refusjonsordningen gjelder opphør av petroleumsvirksomhet. I 2018 fikk fire selskaper utbetalt til sammen 418 millioner kroner gjennom denne ordningen.
Les også: Se oversikt: Dette er årets oljefunn
Det var selskapet Wellesley Petroleum som fikk mest tilbake fra staten i 2018. Selskapet står oppført i skattelistene med null i inntekt og en negativ skatt på 997 millioner kroner.
The post Negativ skatt for 25 oljeselskaper appeared first on SYSLA.
Det viser tall fra Skatteetaten.
Alt i alt betalte de 23 selskapene 147 milliarder kroner i skatt i 2018, en økning på 53 milliarder kroner fra året i forveien.
Årsaken til økningen er i hovedsak økte olje- og gasspriser, skriver Skatteetaten i en pressemelding.
– De 23 selskapene som betaler petroleumsskatt, står for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge. 332.000 selskaper bidrar med de resterende 37 prosentene, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Oljeselskaper betaler ordinær selskapsskatt på 23 prosent pluss en særskatt på 55 prosent på inntekten fra sokkelvirksomhet. Den totale skattesatsen ligger dermed på 78 prosent.
The post Petroleumsselskaper betalte 147 milliarder kroner i skatt appeared first on SYSLA.
Nedgangen i resultatet før skatt skyldes lavere utnyttelse, skriver selskapet.
Haugesundsbasserte Reach leverer fjernstyrte undervannsfartøy, ROV-er, med bemanning og skip, og tilbyr tjenester til olje- og gassindustrien.
Den samlede utnyttelsen av ROV-flåten ble på 59 prosent i tredje kvartal, mot 62 prosent i samme kvartal i fjor. Selskapet hadde til sammen 1.004 ROV-dager tilgjengelig, hvorav 589 dager ble solgt.
Resultatet inneholder også et tap på en million kroner fra salg av eiendeler.
Tre av ti stått ubrukt
“Styret er ikke fornøyd med årets tilbakeslag i utnyttelse og lønnsomhet”, skriver selskapet i kvartalsrapporten.
At selskapet har tre av ti ROV-er stående ubrukt og utilgjengelige for markedet forklarer mye av den lavere utnyttelsen og det svakere resultatet, heter det.
Dette vil imidlertid adresseres fremover, etter skipet Viking Neptun som huser to av de ubenyttede ROV-ene har fått mellom 120-200 dager ROV-relevant arbeid i både 2020 og 2021. Selskapet planlegger også å benytte den siste ROV-en på et nytt skip fra 2020.
Fortsatt tøft
Selskapet skriver at subsea-industrien fortsatt er karakterisert av overtilbud av tonnasje og utstyr, som resulterer i et en tøff konkurranse og press på ratene.
2019 viser seg å bli svært likt 2018 med tanke på prising, skriver selskapet.
Selskapet oppfatter imidlertid noen tegn til bedring, i form av en høyere anbudsvirksomhet. I tillegg har henvendelser fra kunder for neste sesong kommet tidligere i år enn før. Dette er delvis en effekt av at selskapet er del av en rammeavtale, som de fikk til delt i fjor.
Selskapet skriver i rapporten at de fortsetter å se etter mulige kjøp av eiendeler, dersom muligheten byr seg.
Omsetningen ble på 153 millioner kroner i kvartalet, ned fra 179 millioner i fjorårets tredje kvartal.
The post Lavere resultat for Haugesundsrederi appeared first on SYSLA.
Wintershall Dea Norge, som er operatør for utvinningstillatelse 896 ved Trænarevet på Helgeland, gjorde et lite oljefunn. Det var riggen West Hercules som utførte boringen.
Ikke lønnsomt
Funnet beregnes foreløpig til en million standard kubikkmeter utvinnbar olje, men vurderes ikke til å være lønnsomt. Det skriver Oljedirektoratet i en melding tirsdag.
Brønnen ble boret ned til 1.874 meters dybde under havflaten. Havdypet er 357 meter i området.
Brønnen er nå permanent plugget og forlatt.
The post Gjorde oljefunn ved Trænarevet appeared first on SYSLA.
Det går fram av nye tall fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren var i fjor den høyeste på minst 3 millioner år.
Les også: Norske velgere har talt: Klima er viktigst
Utslippene av metan og nitrogenoksid, som også bidrar til å varme opp kloden, steg også til nye rekordnivåer i 2018.
– Det er ingen tegn til noen oppbremsing, og slett ingen nedgang, i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, tross forpliktelsene i Parisavtalen, sier WMO-sjef Petteri Taalas.
Les også: Investorer setter press på energibyrået IEA – mener mer må gjøres for klima
Han minner om at temperaturen på kloden var mellom 2 og 3 grader varmere forrige gang det var like mye CO2 i atmosfæren som nå – for flere millioner år siden. Havnivået var mellom 10 og 20 meter høyere.
Les også: IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje med fornybar energi
– Den vedvarende langsiktige utviklingen betyr at framtidige generasjon vil stå overfor stadig mer alvorlige følger av klimaendringene. Disse inkluderer høyere temperaturer, mer ekstremt vær, knappere tilgang til vann, havnivåstigning og forstyrrelse av økosystemer i havet og på land, sier Taalas.
Les også: Studie: Sol- og vindkraft beste løsning for miljø og folkehelse
Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren i fjor var på 407,8 deler per million (ppm), opp fra 405,5 ppm året før.
Hvordan den norske økonomien vil påvirkes av klimaendringene har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Stadig mer klimagasser i atmosfæren appeared first on SYSLA.
– Boringen gikk raskere enn planlagt, sier kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall DEA til NTB.
Han bekrefter at operasjonen nå er avsluttet, og at boreriggen West Hercules er på vei til neste oppdrag, som er å bore en CO2-brønn for Equinor.
Les også: Wintershall Dea får grønt lys til omstridt leteboring
Den tidlige avslutningen tyder ifølge bransjenettstedet Upstream på at det ikke ble gjort funn i den såkalte Toutatis-brønnen. Wintershall DEA vil ikke uttale seg om dette og viser til at det er Oljedirektoratets oppgave å gå ut med selve resultatet.
Bellona-sjef Frederic Hauge er for sin del lettet over signalene om at den såkalte Toutatis-brønnen kan se ut til å ha vært tørr.
Les også: Her borer «West Hercules» sin første brønn utenfor Lofoten
– Jeg er utrolig glad i dag. Jeg har gått den siste måneden med et bilde av plattformen på den ene siden og Lofoten på den andre, og det er bare så feil, sier Hauge til NTB.
– Nå må det bli stopp på tildeling av nye lisenser i dette området, sier han.
Bellona har kjempet hardt mot leteboringen, som har funnet sted i sårbare områder ved Trænarevet like sør for Lofoten.
Oljeboring i Lofoten var tema i Sysla-podkasten Det vi lever av i mai. Hør episoden her:
The post Boringen avsluttet ved Trænarevet appeared first on SYSLA.
Budene på oljeselskapet, som har virksomhet i Nordsjøen, var på mellom 1,2 og 2 milliarder dollar, skriver Reuters. Det var E24 som først omtalte saken.
Budrunden ble avsluttet syvende november, og inkluderte bud fra Equinor, det Stavangerbaserte private equity-fondet Hitechvision, RockRose og Chrysaor, ifølge Reuters sine kilder.
Les også: Equinor tar avgjørelse om Rosebank i løpet av 2022
Chrysaor skal ha hatt det høyeste budet på to milliarder, og ansees nå som ledende i prosessen.
Eierne av Siccar Point tilbød å selge hele selskapet samlet, samt fem pakker med eiendeler i separate pakker.
Hitecvision bød på en enkelt eiendel, mens Equinor bød på hele eller deler av selskapet, trolig sammen med det canadiske oljeselskapet Suncor Energy, sier Reuters’ kilder.
Siccar Point kjøpte OMVs portefølje i 2017 for 870 millioner dollar, og ble med det en stor spiller i Nordsjøen. Selskapet skal ha rett under 600 millioner fat oljeekvivalenter i ressurser og reserver, skriver Reuters.
Siccar Point eier blant annet 70 prosent av Cambo-feltet, samt henholdsvis 20 og ni prosent av Equinor-feltene Rosebank og Mariner.
The post Equinor og Hitecvision byr på Siccar Point Energy appeared first on SYSLA.
Prosafe har levert anken, og vil fortsette å jobbe for å få en tillatelse til sammenslåingen i Norge, skriver selskapet i en melding mandag.
I Storbritannia er saken kommet til fase to hos det britiske konkurransetilsynet, og selskapet venter å ha mer informasjon i løpet av første kvartal 2020.
Les også: Forbyr Prosafes oppkjøp av Floatel
Prosafe og Floatel er de eneste tilbydere av moderne halvt nedsenkbare boligplattformer på norsk sokkel. Konkurransetilsynet mener fusjonen ville gitt økte priser for bedrifter som etterspør offshore innkvarteringstjenester.
Les også: Varsler mulig stans av storfusjon
– Konkurransetilsynet skal stanse oppkjøp som skader konkurransen. Vi frykter at kundene som etterspør innkvarteringstjenester på norsk sokkel ville hatt få eller ingen konkurrerende leverandører i fremtidige anbudskonkurranser dersom foretakssammenslutningen ble gjennomført, uttalte konkurransedirektør Lars Sørgard i en melding da avslaget kom.
Les også: Prosafe skriver ned verdien på rigger for 3,1 milliarder
The post Prosafe anker avslag på sammenslåing appeared first on SYSLA.
