Da markedet sviktet i Norge, holdt Oiltec Solutions seg flytende. Årsak: økende eksport av teknologi og store, nye kontrakter i Mexico.
– Vi har jobbet lenge med å komme inn på det meksikanske markedet. Det har tatt tid, mye på grunn av krevende prosesser. Men ting falt på plass, og dermed sikret vi oss to viktige kontrakter, sier Tom Bremer, daglig leder i Oiltec Solutions.
Fall i produksjon
Ifølge Bremer har Mexicos nye energireform åpnet for nye muligheter. Selskapet har også fått rådgiving og bistand fra Norwegian Energy Partners, det sammenslåtte INTSOK og INTPOW.
Fakta
OILTEC SOLUTIONS
Etablert i 2009
Hovedkontor på Forus i Stavanger
Leverer avansert simulatorteknologi til oljebransjen samt kransimulering
15 ansatte i Norge
Har også kontor i USA, konsulenter i Ukraina og Kina
Eies av HitecVision (51 prosent) og ansatte
Statskontrollerte Petroleos Mexicanos’ (Pemex) er midt i en stor omstilling. Selskapet jobber nå for å møte konkurransen med andre store oljeselskaper som får tilgang til Mexicos olje- og gassmarked.
– Nå som Mexico vil øke sin olje- og gassproduksjon, er det behov for treningsfasiliteter. På bare fem år har produksjonen i Mexico falt med nesten 200 millioner fat per år, noe som utgjør enorme tapte verdier for både Pemex og Mexico, sier Bremer.
Pemex-kontrakter
Oiltec har inngått kontrakter med Pemex, som blant annet innebærer at selskapet har levert produkter og tjenester til et treningssenter i Dos Bocas.
– Her har vi bygget opp et kompetansesenter, hvor simulatoren vår blir navet i treningen. Det skal bores komplekse brønner, og gjøres vanskelige operasjoner. Treningen er derfor et viktig element, og en av nøkkelfaktorene for å lykkes, sier Bremer.
I fjor var første gang Mexico holdt anbudsrunde for dypvanns olje- og gassblokker. Til sammen ble 10 dypvannsblokker lagt ut for anbud. Statoil ble tildelt to av disse.
Trener crewet
– Flere meksikanske crew skal trenes opp. Vi har vært mange turer til Mexico det siste året. Der har vi også fått oss noen overraskelser. Første gang vi var nede for å installere, ble vi møtt av en metallstruktur med et jordgulv. Simulatorbygget ble ferdigstilt samtidig som vi skulle installere teknologien vår. Men vi kom i mål, sier Bremer.
Eivind Rovik (t.v.) og Tom Bremer i Oiltec. Foto: Ane M. Knoph
I Norge har Oiltec et tett samarbeid med eDrilling og Maersk Training. Sammen har de tre selskapene to simulatorer i sitt treningssenter på Forus. Hele borecrew kommer hit for å øve på det som kan skje offshore.
– Å drille på sikkerheten er utrolig viktig. En ting er å lære det i teorien, men det å ha egen erfaring fra simulatortrening, kan være skillet mellom en potensiell ulykke og det å kontrollere hendelsen på en sikker og trygg måte, sier Eivind Rovik, teknisk direktør i Oiltec.
Er optimistiske
Oiltec har hatt krevende år, men har likevel unngått røde tall. Da Norge opplevde paniske kutt, leverte selskapet teknologien sin til flere andre land.
– I 2015 omsatte vi for 33 millioner kroner og hadde et EBITDA-resultat på vel 3,2 millioner kroner. 2016 ble noe svakere på omsetning og resultat. Men vi er optimistiske for 2017. Vi ser at både olje- og gassomsetningen innenlands, samt eksport tar seg opp, sier Bremer.
Arbeiderpartiet og Høyre må beskytte olje- og gassnæringen og ikke lytte til små partier som ønsker å begrense den, mener direktøren i Norsk olje og gass. Det skriver E24.
– Jeg frykter det vi har sett tendenser til, at Venstre og SV prøver å påvirke eller tvinge henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet til å føre en oljepolitikk som er en trussel for norsk velferd, sier han.
Arbeiderpartiet og Høyre må beskytte olje- og gassnæringen og ikke lytte til små partier som ønsker å begrense den, mener direktøren i Norsk olje og gass. Det skriver E24.
– Jeg frykter det vi har sett tendenser til, at Venstre og SV prøver å påvirke eller tvinge henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet til å føre en oljepolitikk som er en trussel for norsk velferd, sier han.
På tross av nedbemanninger i oljeindustrien, spesielt på Vestlandet, ønsker ingeniørstudentene å finne seg jobb her.
Studentene ønsker hovedsakelig å få seg jobb i området der de har studert. Det er NITO Studentenes ferske medlemsundersøkelse som viser dette. Også i områder der det i dag er mange arbeidsledige ingeniører, svarer studentene at det er der de planlegger å finne seg jobb. Selv om mange ingeniører, spesielt i Rogaland, er i omstilling, er studentene optimistiske når det gjelder jobbmuligheter på Vestlandet.
Vil bite seg fast
Oljekrisen har ikke gjort Vestlandet til en uattraktiv region. Studentene vil bite seg fast og finne seg jobb også i områder det har vist seg å være færre ledige ingeniørstillinger.
Trenden er at studentene vil bli i området der de har vært de siste årene. En kan jo si at studentene helst vil bo og jobbe hjemme. Det er ganske naturlig at de som studerer i landsdelen også er fra landsdelen og også ofte ønsker å bli boende. Det er her de vil slå seg ned og etablere seg.
Like populært
Unntaket er Midt-Norge og Østlandet. NTNU i Trondheim tiltrekker seg mange studenter fra hele landet, og som flytter igjen etter endt utdanning. Østlandet har stor tilstrømning fra alle steder, da det her er et større jobbmarked.
Men Vestlandet er like populært som Østlandet når det gjelder førstevalg om hvor studenter ønsker å jobbe.
Over hele landet
Ingeniørkompetanse trengs overalt, den må være god alle steder. Ingeniører bidrar til innovasjon og sikrer verdiskapingen. Det er bra at ingeniørstudentene ønsker å være over hele landet.
Gode kompetansemiljøer er viktig for videreutvikling. De regionale studiestedene må derfor forsterkes. Ingeniørutdanningene her må satses på, de må være oppdatert og tilført nok ressurser.
Ingeniørkompetanse i distriktene bidrar til å sikre eksisterende arbeidsplasser og bidrar til å skape nye. Det er viktig at innovasjon og etablering av arbeidsplasser ikke bare skjer i såkalte pressområder. Ingeniørstudentene vil bidra til at verdiskaping skjer over hele landet.
Csub i Arendal har hentet inn friske penger og satser nå på videre vekst.
Selskapet, som lager store komposittstrukturer, leverer hovedsaklig undervannsløsninger til olje- og gassindustrien. I 2015 fusjonerte de med HichComp, som leverer til havbruksnæringen.– Våre hovedmarkeder er for øyeblikket subsea og akvakultur. Men vi leverer også til havneanlegg, broer, skip og har utviklingsprosjekter innen elektrisk infrastruktur og fornybar energi, sier administrerende direktør Anders Holm i Csub.
FaktaCsub
Utvikler og vakuumstøper strukturer og produkter i glassfiberarmert polyester (GRP).
Har hovedkontor i Arendal og rundt 150 ansatte.
Startet i 2003, først og fremst med subsea-produkter i kompositt.
Skiftet navn fra Sørkomp for et par år siden.
Økte omsetningen
De to selskapene hadde en omsetning på 160 millioner i 2015. Inntektene økte til nesten 200 millioner kroner i fjor. I 2015 endte samlet resultat rundt 5 millioner. Det forventes et noe bedre resultat i 2016, men regnskapene er ikke ferdigstilt.
– Vi har vokst nokså jevnt og trutt de siste årene selv om oljemarkedet totalt sett har gått ned. Våre metoder for å vakuumstøpe strukturer i glassfiberarmert polyester gjør det kostnadseffektivt å erstatte konvensjonelle materialer som stål og betong i bærende konstruksjoner, sier Holm.
Lave oljepriser og større kostnadsbevissthet i oljebransjen, har dermed slått positivt ut for Csub.
– Vi ser at oljebransjen er mer åpen for nye løsninger, sier Holm.
Olje og fisk
Kundene er større olje- og oljeserviceselskaper over hele verden.
Samtidig har selskapet valgt å satse mer på havbruksnæringen.
– 90 prosent av omsetningen kom fra olje og gass i 2015. Denne andelen vil være redusert til cirka 60 prosent i år, sier Holm.
Fremover venter han vekst innen olje og gass, men også fra nye markeder som akvakultur, maritim sektor og landbaserte strukturer.
Lukket merd
Innen havbruk leverer selskapet tanker og merder både til anlegg på land og i sjøen. HighComp, som nå er fusjonert inn i Csub, leverte komposittstrukturen i den første lukkede merden til sjøs. Denne viste først lovende resultater, før fisken ble syk, og en ny merd måtte bygges.
– Vi ser for oss en stor vekst innen lukkede merder både på land og i sjøen, og der tror vi glassfiberarmert polyester vil bli det foretrukne materialet, sier Holm.
Nye eiere
Selskapet hentet nylig inn 26 millioner kroner gjennom en lukket emisjon. Blant dem som kjøpte seg inn er Sam C. Syvertsen, som blir ny finansdirektør i selskapet i mai.
– Nå skal vi legge planer for å ta selskapet videre sammen med de nye eierne, sier direktøren.
Målet er å vokse, og nøyaktig hvordan det skal skje er noe av det de skal ta stilling til.
– Vi er i et vekstmarked. Kompositt får stadig gjennomslag i nye anvendelser, sier Holm.
48 investorer var interesserte i å kjøpe Reinertsen.
Det kommer frem i pressemeldingen fra advokatfirmaet Arntzen de Besche, som representerte Reinertsen i salgsprosessen som endte med at Aker Solutions kjøpte familieselskapet for 212,5 millioner kroner.
– Vi har arbeidet kontinuerlig i tre måneder for å finne en løsning etter at styret i Reinertsen AS den 19. desember i fjor gikk til Sør-Trøndelag tingrett med begjæring om gjeldsforhandlinger. Dette har vært en av de mest krevende sakene vi noensinne har jobbet med. Det har vært mange svært kompliserte problemstillinger å løse og nye utfordringer som har dukket opp hver eneste dag underveis, sier advokat Joar Grimsbu i pressemeldingen.
Nesten dobbel gjeld
Underveis i prosessen har det blant annet blitt avdekket at det familieeide selskapets gjeld var langt større enn selskapet først oppga i begjæringen om gjeldsforhandlinger. Arbeidet i gjeldsnemnda avdekket at gjelden i realiteten er på over 1,6 milliarder, ikke 900 millioner som tidligere oppgitt.
– Det skyldes at det ikke var tatt høyde for alle krav som var knyttet til reklamasjoner, som hang igjen fra tidligere bygge- og anleggsprosjekter, sier Grimsbu til Sysla.
– Hvor nært var man en konkurs?
– Mye stod og falt på at man fikk denne avtalen på plass. Hvis ikke den hadde kommet i havn, hadde det ikke vært noe annet alternativ enn å slå Reinertsen konkurs. Det var ingen annen utvei, sier Grimsbu.
Høyeste bud, færrest forbehold
Aker Solutions ønsket torsdag ikke å kommentere prosessen som har pågått i forkant av avtalen om oppkjøpet, men sier den posisjonerer selskapet for en markedsoppgang. Advokatfirmaet opplyser på sin side i pressemeldingen at 48 investorer har meldt sin interesse for å kjøpe Reinertsen siden desember.
Til slutt endte altså valget på Aker Solutions.
– De hadde det høyeste indikative budet. De andre tilbyderne lå vesentlig lavere og med alt for mange forbehold, blant annet på finansiering. Prisen vi har fått, er vi svært fornøyde med, og den ble i tillegg justert ned i forhold til det indikative budet, blant annet fordi det var en betydelig negativ arbeidskapital i selskapet, sier Grimsbu.
Flere seriøse interessenter
Advokaten ønsker ikke å opplyse hvor mye det indikative budet fra industrikonsernet var på.
– Hvilke andre var interesserte?
– Jeg vil ikke gå ut med navn, men det har vært både store, seriøse og mindre aktører. Til slutt stod vi igjen med fem indikative bud, hvorav Aker Solutions var det beste, sier Grimsbu.
2500 abonnenter har allerede et konkurransefortrinn: For under fem kroner per dag kan du og dine kollegaer også få full oversikt over de viktigste bransjene i Norge. Send oss en epost for tilbud på bedriftsabonnement. Hvis du vil prøve Sysla i en måned for 1 krone, klikk her.
Point Resources tidobler oljeproduksjonen ved å kjøpe feltene oljegiganten Exxon opererer på norsk sokkel til nærmere åtte milliarder kroner.
Det skriver DN.
Selskapet har sikret seg ExxonMobils egenopererte oljefelter på norsk sokkel. Det vil i praksis si fullt eierskap av Balder- og Ringhorne-feltene. Med det tidobles oljeselskapets produksjon til drøyt 60.000 fat per dag.
Flere felt
Exxon hadde i 2015 en samlet produksjon – som partner og operatør – på 233.000 fat per dag på norsk sokkel. Det tilsvarer rundt seks prosent av all produksjon av olje og gass i Norge, skriver selskapet på hjemmesiden sin – og nesten seks prosent av oljegigantens produksjon på verdensbasis.
I Norge er Exxon Mobil operatør for feltene Balder, Jotun, Ringhorne og Sigyn.
Positiv
Klubbleder Bjørn Sætervik i Safe i Exxon Mobil ser positivt på å bli kjøpt opp.
– Det er spennende tider for oss. Vi er veldig klare for å gå i gang med å jobbe for nye eiere, sa Sætervik til Aftenbladet for to uker siden, da forhandlingene fortsatt pågikk.
Han tror nye eiere i Point Resources vil være en god løsning for aktiviteten i Norge.
– Exxon har ikke vært så agressive til å utvikle feltene sine. Dette kan gi oss en ny giv, hvis det går i orden. Vi har fått et veldig godt inntrykk av det nye selskapet når det har presentert seg, og jeg tror det vil være positivt med flere norske eiere på sokkelen. Vi tror de vil være villige til å lete mer og ha en helt annen giv enn Exxon har hatt i det siste, sa Sætervik.
Point Resources overtar både Exxon-bygget på Forus og mesteparten av Exxons folk, skriver DN.
Add Energy sikrer treårig rammeavtale med Statoil.
Rammeavtalen vil gi spesialiserte tjenester innen brønnplanlegging, risikovurdering, blowout og kill simulations til Statoil i løpet av de neste tre årene. Avtalen inneholder opsjon på to perioder på ett års forlengelse.
Kontrakten vil gjelde for en lisens på norsk sokkel hvor Statoil er operatør, samt andre operasjoner i Norge hvis påkrevd.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Oljeanalytiker Thina Saltvedt synes det lukter valgår av 24. konsesjonsrunde, som nå er ute på høring. Hun frykter for høy aktivitet kan gi en ny kostnadseksplosjon.
– Nå må vi kjøre på litt, sa olje- og energiminister Terje Søviknes da han tidligere i år lyste ut rekordmange blokker i Barentshavet.
Analytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets frykter at det kan komme for mange nye prosjekter samtidig.
– Ikke alt lønnsomt
– Faren er at det kan bli en ny kostnadseksplosjon. Jeg er skeptisk til at det skal gjøres i et sånt tempo. Hvis vi får en boom, samtidig med fallende oljeetterspørsel, øker faren for stranded assets, sier hun til Sysla.
Med stranded assets mener hun oljeressurser som ikke lenger har noen verdi.
– Jeg tror vi må innstille oss på at ikke alle prosjekter vil bli lønnsomme. Før var det sånn at bare man hadde tilgang på prosjekter, ble de lønnsomme. Der er man ikke i dag, sier hun.
Ser lys i tunnelen
Saltvedt tror oljeprisen vil ligge på dagens nivå, rundt 50 dollar per fat, de neste årene. Fra 2019 eller 2020 tror hun den vil stige til 80 dollar fatet, men at den så kan falle igjen både på grunn av økte utslippskrav og ny teknologi.
– Oljeprisen har doblet seg siden januar i fjor. Da var den nede på 27 dollar fatet, så det er ikke rart det var dårlig stemning og stor bekymring for hvordan dette skulle gå, sa hun på et møte i regi av Nordea i går.
Nordea venter at veksten i økonomien skal mer enn dobles i år, sysselsettingen vil øke og oljeindustrien nå bunnen.
– For noen begynner lyset å komme, men for leverandørindustrien er det ganske tøffe tider ennå, sier Saltvedt.
Ny teknologi
Hun tror endringene oljeindustrien har vært gjennom, med kostnadskutt og nye grep har gjort at den blir mer robust og konkurransedyktig når de dårlige tidene tar slutt.
Men på lengre sikt tror hun ny teknologi, blant annet innen transport, vil minke etterspørselen etter olje.
– Over halvparten av oljen vi bruker går til transport, og passasjerbiler står for 45 prosent av drivstofforbruket i transportsektoren.
Karbonrisiko
Elbiler, selvkjørende biler, mindre og selvkjørende busser er noe av det som er på vei for fullt, og vil endre etterspørselen etter olje, ifølge Saltvedt. Det samme vil 3D-printing, som vil spare både fraktkostnader og lagerkostnader.
– Samtidig er det en karbonrisiko som vi ikke har tatt helt innover oss. Jeg tror teknologiske og politiske endringer vil komme fortere enn vi tror.
Konkurransen blant oljeselskapene vil bli tøffere, tror hun.
– Man vil skille mer på gode og dårlige selskaper. Det vil bli mer fokus på drift, kostnader og ledelse, sier Saltvedt.
Veksten i økonomien skal mer enn dobles i år, sysselsettingen øker og oljen når endelig bunnen. Men bare noen få kan vente seg fete lønnstillegg, ifølge Nordea.
Når tilgangen til kvalifisert arbeidskraft blir knappere, pleier også lønningene å stige raskere, påpeker Nordea Markets i forbindelse med presentasjonen av den siste makroøkonomiske rapporten tirsdag. Men selv om sjefanalytiker Erik Bruce har lyse utsikter for norsk økonomi i år og neste år, heller han kaldt vann i blodet på dem som håper på nye år med lønnsfest.
Bare de heldigste er så ettertraktet at de kan vente seg en solid reallønnsoppgang. LO og NHO styrer allerede nå mot et moderat oppgjør, som Bruce tror vil ende på mellom 2,5 og 2,75 prosent. Samtidig venter han en prisstigning på 1,8 prosent. Det tilsier en gjennomsnittlig reallønnsvekst på godt under 1 prosent.
Tror oljeprisen skal kraftig opp i høst
– Med en bedring på arbeidsmarkedet vil også normalt tilbudet av arbeidskraft stige, og vi regner derfor med en veldig moderat nedgang i registrert ledighet de kommende årene, skriver Bruce i rapporten.
Men situasjonen vil trolig variere kraftig lokalt, poengterer han.
– I enkelte næringer og områder av landet kan det oppstå knapphet på arbeidskraft, og her kan de lokale lønnstilleggene etter hvert blir relativt gode, skriver Bruce.
Oljen snur
De fleste pilene peker uansett opp, og de få som fortsatt er fallende, vil snu innen neste år, venter Nordea. Det gjelder spesielt oljeinvesteringene og effekten krisen i oljebransjen har hatt på fastlandsøkonomien. Den lave oljeprisen har resultert i kraftige kutt i oljebransjen og lavere etterspørsel etter leverandørtjenester fra fastlandet.
I år venter Nordea at fallet i oljeinvesteringene vil bremse – fra 15 prosent til 7,5 prosent – og nå bunnen i løpet av året, mens investeringsbunnen internasjonalt blir nådd enten i år eller neste år. Ringvirkningene til resten av økonomien vil føre til en vekst på 1,8 i norsk økonomi, Fastlands-BNP, mer enn dobbelt så høy som i fjor.
Samtidig har igangsettingen av nye boliger tatt seg kraftig opp, og vil holde seg høy i år og neste år.
– I 2018 vil det negative draget fra oljeinvesteringene forsvinne. Men veksten blir trolig liggende på 2017-nivå fordi boligbyggingen, som er på et høyt nivå, neppe vil øke ytterligere, skriver Bruce.
