– Regjeringen er tydeligvis mot kullkraft, så lenge den er i andre land. Kullkraftverket på Svalbard gjør de lite for å bli kvitt og erstattet med ren og fornybar energi. Det er ganske utrolig at regjeringen ikke vil tilslutte seg den internasjonale alliansen mot kullkraft, sier SVs Lars Haltbrekken til NTB. Han sendte en uke før jul skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) om hvorfor regjeringen ikke har tilsluttet seg Powering Past Coal Alliance. Alliansen har som formål å fase ut bruken av kull. Både Sverige, Danmark og Finland har gjort nettopp det, det samme har land som Belgia og Tyskland. «Andre initiativer» Svaret fra Venstre-statsråden kom julaften: – Norge har bortimot 100 prosent fornybar kraftproduksjon. Regjeringen ser det som mer naturlig at vi retter vår innsats mot andre initiativer for å få ned globale klimagassutslipp, skriver Elvestuen. – En rask utfasing av kullkraft er helt nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Norge støtter arbeidet med utfasing av kullkraft. Vår vurdering er at kullalliansen først og fremst er en allianse av land som har kullkraft som en vesentlig del av sin kraftforsyning, og som ønsker å gjøre noe med dette raskt, fastslår statsråden. – Pinlig Svaret gjorde ikke Haltbrekkens julekveld bedre. Han peker på at SV fremmet forslag om å sette av 30 millioner kroner neste år til en batteripakke som han mener ville vært starten på en ny energiforsyning for Longyearbyen. – Batteriene kunne blitt ladet av sol, som det også er mye av på Svalbard i sommerhalvåret. Hydrogen er også et av de fornybare alternativene for Svalbard. Les også: Gründere vil bygge hotell med egen kraftforsyning på Svalbard Sammenslutningen har 32 medlemsland som har forpliktet seg til å fase ut kull. Miljøstiftelsen Zero kaller det hele pinlig fra regjeringens side. – Det er ingen tvil om at dette for Norge handler om Svalbard. Det er pinlig at det faktum at Norge ikke vil forplikte seg til å fase ut bruken av kullkraft på et av stedene der klimaendringene er mest synlige, gjør at Norge ikke kan ta internasjonal ledelse på å erstatte kullkraft med fornybar energi globalt, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO. – Holder ikke som begrunnelse Alliansen er dratt i gang av Canada og Storbritannia, og at nettopp våre naboland er med, i tillegg til Tyskland, gjør det ekstra pinlig, mener Sbertoli. – Tyskland skal fase ut kullkraft i 2038 og har signert. På Svalbard har lokalstyret nå offensive planer for å erstatte kull med fornybar energi, og ingen tror man vil trenge så lang tid på å stenge ned kullkraften. Da er det pinlig at ikke Norge kan forplikte seg til det, sier Sbertoli. Hvordan klimaendringer kan påvirke norsk økonomi og næringsliv, har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podden Det vi lever av. Hør den her: The post Regjeringen sier nei til allianse mot kullkraft appeared first on SYSLA.

Planen er å erstatte gassturbiner på  oljeplattformene med strøm fra Samnanger i Hordaland.  Blir prosjektet gjennomført fullt ut, kan det gi et utslippskutt på i underkant av 5 millioner tonn CO2 per år,  ifølge initiativtakerne. Det tilsvarer ca 35 prosent av olje- og gassindustriens totale utslipp. BKK og CapeOmega har etablert et fellesselskap, Serene Onshore. Fredag vil dette selskapet levere en forhåndsmelding på en søknad om konsesjon for kraftforsyning til knutepunkteti nordlige Nordsjø. Serene, som den foreslåtte løsningen blir kalt, består av kabel med stor kapasitet som fra Samnanger til et knutepunkt i den nordlige delen av Nordsjøen. Herfra skal det trekkes kabler til olje- og gassinstallasjonene. Kostnadene er beregnet til 11 milliarder i første fase, og henholdsvis 7 og 8 milliarder i andre og tredje fase.  Planen er at CapeOmega vil stå for investeringene i infrastrukturen offshore, mens BKK blir med på eiersiden i anlegget på land. – Vi vil være interessert i å ta eneierandel i prosjeket på inntil 50 prosent, sier Gisle Eriksen, administrerende direktør i CapeOmega,til Sysla. Kan være i gang i 2024 – Elektrifisering gir raske og store kutt i klimagassutslipp sier Jannicke Hilland, konsernsjef i BKK , i en pressemelding.  BKK  har som ambisjon å bli størst i Norge på elektrifisering. Flere operatører har allerede planer om å forsyne oljeplattformene med strøm fra land, og ifølge Hilland er de i gang med å diskutere ulike muligheter med dem. Ifølge Gisle Eriksen har CapeOmega og BKK jobbet sammen om Serene-prosjektet i et års tid.  Vinner de fram med sin løsning, kan første fase av prosjektet være i gang i 2024. F.v. Gisle Eriksen og Lars Jørgen Pamer i CapeOmega. Arkivfoto: Tor Høvik   Les også: De omsetter for moilliarder, men hargått under raderen til de fleste. Nå forteller de sin historie. The post BKK og CapeOmega med milliardplan for landstrøm i Nordsjøen appeared first on SYSLA.

Statsminister Erna Solberg (H) er mandag på plass i den spanske hovedstaden for å være med på åpningen av den store forhandlingsrunden COP25. Der er det spesielt ett spørsmål som står åpent: reglene for kvotehandel. For Norge er dette et viktig regelverk. Uten et felles rammeverk for kvotehandel kan det nemlig se stygt ut for målet om at Norge skal bli klimanøytralt innen 2030. – Skal vi nå det, er vi nødt til å ha noen mekanismer å gå på, sier Solberg til NTB. Framskyndet mål Opprinnelig var tanken at Norge skulle bli klimanøytralt innen 2050. Men i 2016 vedtok Stortinget at målet skulle framskyndes med 20 år. Det betyr at innen 2030 skal alle gjenværende utslipp av klimagasser her til lands nulles ut ved hjelp av tilsvarende store utslippskutt i utlandet. Da målet om klimanøytralitet ble vedtatt, var kvotehandel en forutsetning, påpeker Solberg. Hun syns det er vanskelig å se hvordan målet skal kunne nås hvis det ikke fins noe marked å kjøpe kvoter i. – Det ligger jo som en del av Parisavtalen at det skal være slike mekanismer, sier hun. Strid om dobbelt bokholderi Et kjernespørsmål i forhandlingene i Madrid er hvordan utslippskuttene skal bokføres. – Det som er viktig, er at satsingene ikke telles dobbelt opp. De må faktisk komme på toppen, sier Solberg. Det betyr at hvis Norge betaler for utslippskutt i et annet land for å nulle ut effekten av utslipp hjemme i Norge, så skal ikke det andre landet kunne telle med de samme kuttene i sitt eget regnskap. De norske kvotekjøpene må føre til ekstra kutt som ellers ikke ville skjedd. Det tilsier strenge regler for registrering av utslipp og sporing av kvotene som kjøpes og selges. Ikke i boks Men regelverket har vært vanskelig å få på plass. Spesielt Brasil har satt seg på bakbeina, og landet blokkerte for enighet under fjorårets forhandlingsrunde, COP24 i Katowice i Polen. Nå er presset stort for å få en avtale på plass. Men ingenting kan tas for gitt. – Det er ikke sikkert vi blir enige, sier en forhandlingskilde til NTB. I miljøbevegelsen er bekymringen at land som Norge til slutt skal gi etter for presset og godta et uthulet regelverk for å unngå at forhandlingene krasjlander. Hvis ingen enighet kommer på plass i Madrid, vil det riktignok fortsatt være tillatt med kvotehandel. Men da må avtalepartene selv avgjøre hvordan kuttene skal telles. Et slikt fravær av felles standarder kan undergrave den allerede tynnslitte tilliten til systemet. Flyttet i all hast Et annet spørsmål som kommer opp i Madrid, er «tap og skade», det vil si ordninger for økonomisk hjelp til fattige land. Årets forhandlingsrunde skulle egentlig holdes i Chile, men ble i all hast flyttet til Madrid da chilenerne trakk seg på grunn av den politiske uroen i landet. Dermed gjorde også Solberg om på reiseplanene og fikk presset inn et besøk i Madrid før hun drar videre til London tirsdag for å delta på toppmøtet i NATO. Klimaforhandlingene vil fortsette i to uker til fredag den 13. desember. Hør podkast om hvordan klimaendringer kan påvirke den norske økonomien: The post Klimanøytralitet kan ryke appeared first on SYSLA.