– Bergen har sterke kompetansemiljøer innen visualisering, matematikk, økonomi og optimering. I tillegg er det etablert en ny nordisk klynge for spillutvikling som har hovedkontor i Bergen, sier Jarle Hodne, som er kommunikasjonsrådgiver i BKK.
I skjæringspunktet mellom disse fagmiljøene mener BKK det ligger spennende muligheter for utvikling av nye tjenester også til industrien. Det er i første omgang Evanger kraftverk BKK vil bruke som teststasjon.
Visualisering av nøkkeldata
Ti proffe lag av spillutviklere, designmiljø og studenter deltar på GameJam i Bergen.
– Vi møter dem over tre enkeltdager med finale i Media City Bergen torsdag 21. november. Om dette blir en suksess, kan det bli aktuelt å ta i bruk nye løsninger også for andre av våre kraftverk, sier Hodne.
BKK tror det er mulig å visualisere nøkkeldata for å gjøre det lettere å ta de riktige beslutningene.
Les også: Simen (24) kunne jobbet i Hollywood, men valgte verftet på Stord
– Vi må hele tiden gjøre optimale valg for å styre produksjonen av vannkraft på en best mulig måte. Til grunn for valgene ligger data for magasinbeholdning, nedbør, temperatur, forbruk, prisforventninger og en rekke andre faktorer, sier seksjonssjef Kjetil Trovik Midthun.
Han er ansvarlig for fagmiljøet som styrer produksjonen av BKKs kraftverk.
– Vi har veldig avanserte systemer, men er nysgjerrige på om spillutviklere og designere kan hjelpe oss med å gjøre dem enda mer brukervennlige.
Midthun sier at nye verktøy kan gjøre det enklere å følge med på store variasjoner i tilsigsmønster og bevegelser på markedssiden.
– Equinor er et selskap som har tatt i bruk spilliknende løsninger i industrien til blant annet boreplanlegging. Vi ser også for oss at det ligger muligheter her.
– Store verdier i små forbedringer
– Vi vet ikke nøyaktig hvordan morgendagens systemer kommer til å se ut, men det kan ligge store verdier i å gjøre selv små forbedringer i produksjonstilpasningen vår, sier Midthun.
GameJam arrangeres av NEW og Deloitte Digital. Ved siden av BKK deltar Waste IQ (Bir) med et case, basert på sin digitale plattform som samler data fra ulike deler av et avfallsselskap og gjør dem tilgjengelig for alle som har behov for slike data.
Her er lagene som skal løse casene for BKK og Bir: AlfGundersen, Goontech AS, MYREZE, Nagelld – teknisk 3d visualisering og animasjon, Rain Games, Rainfall AS, Sonat AS, Stormgeo, Turbo Tape Games, Vizrt.
Prosjektet involverer også Innovasjon Norge. De deltar blant annet i juryen.
The post Profesjonelle spillutviklere skal hjelpe BKK med å optimalisere kraftproduksjonen appeared first on SYSLA.
Ein må nemleg ti år tilbake for å finne ein periode med fleire sysselsette enn det er akkurat no. Talet på innleigde arbeidarar har sprengt kapasiteten i brakkebyen på Kjøtteinen på Stord, og ført til at ein har måtta innlosjere fleire hundre på Heiane.
– No har me i overkant av 5000 involverte i prosjekta våre. Dette inkluderer eigne tilsette, samarbeidspartnarar, underleverandørar og innleigte. Nokon er heime i rotasjon, men for tida er det omlag 3000 personar her. Me er i det me kan kalle ein bemanningstopp, med veldig høg aktivitet på Njord som no er i sluttfasen, seier mellombels verftsdirektør Terje Johansen.
– Me må tilbake til 2008-2009 for å finne eit år med fleire folk i sving enn kva det er no.
– Korleis merkar ein dette i praksis?
– Det me merkar mest utad er at me har gått ut over leirkapasiteten på området, som er kapasitet for drygt 1000. Me har jo difor utvida kapasiteten med ein ekstra leir på Heiane med 350 og har no hotellkapasitet for over 1400. I tillegg har jo kundane stort belegg på hotella. Det er mykje folk som bur her no, seier Johansen.
Blir markant færre til neste år
Frå utsikten til verftsdirektørkontoret er det kanskje ikkje like lett å fatte at det i løpet av eit døger er 3000 mann i sving på det store verftsområdet. Svære modular til Johan Castberg er begynt å fylle opp området utanfor produksjonshallane, men det er tynt mellom folka.
– Ser me ut vindaugene her, så ser me ikkje dette. Dei er spreidt ut over og jobbar i fabrikasjonshallar, lagerhallar og om bord på Njord.
Kakefest på Kværner Stord då Johan Castberg-kontrakten vart delt ut. Foto: Øyvind Sætre.
Av dei over 5000 som no er i sving er rundt halvparten innleigde arbeidarar, for det meste polakkar. Men den nyleg oppførte brakkebyen på Heiane Vest kjem ikkje til å vere i bruk særleg lenge. Om eit halvt år trur Johansen den vil stå tom. Når Njord-plattforma skal bli levert mot sommaren 2020 blir det nemleg eit aldri så lite antiklimaks på Kjøtteinen.
– Det er klart at det vil merkast. Det er eit stort prosjekt som forsvinn, sjølv om me også vil ha litt folk offshore.
I ein presentasjon som Kværner nyleg haldt under frokostmøtet til Stord næringsråd blei det vist fram ein graf som kanskje fekk nokon til å heve litt ekstra på augebryna. Spådomen synte at talet på sysselsette til neste år kan falle markant, til under halvparten av kva det er i dag.
– Desse prognosane er nokså usikre, og ein bør eigentleg oppdatere dei kvar veke. Det kjem ofte tilleggsarbeid, og det plar vere meir arbeid enn kva prognosane seier.
Johansen meiner det er for tidleg å snakke om permitteringsspøkelset, men han viser til at også konsernsjef Karl-Petter Løken har uttalt at Kværner kjem til å gå på ein brems i 2020.
Satsar på flytande produksjonsskip
Han er meir interessert i å snakke om det som er definert som eit av Kværner sine nye satsingsområde, nemleg flytande produksjonsskip, også kalt for FPSO’ar.
Kværner har i løpet av heile si historie levert fleire flytande produksjonsskip: Norne, Åsgard A og Skarv, som alle har vore prosjekt på Stord. I tillegg har selskapet FPSO-prosjekt som Triton, Jotun og Sea Rose på referanselista si.
No er arbeidet med den sjuande FPSO’en, Johan Castberg, i full gang. Den store kaiutvidinga som no er i full gang, gir Kværner høve til å drive ein slags samlebandproduksjon av flytande produksjonsskip. Ein kan kalle det ein FPSO-fabrikk.
Johansen kan avsløre at Kværner no har trua på at det vil komma ei rekkje FPSO-ar ut på anbod framover, som alle kan gje moglegheiter for arbeid på Stord.
– Det ligg fleire ikkje-namngjevne FPSO’ar i marknaden, der ideen er å produsere desse i rekkjefølgje. Det gir ein kopieffekt og synergieffekt som vil gi ein betydeleg innsparing av kostnadane.
Den nye kaien til Kværner vil vere optimal til produksjon av flytande produksjonsskip. Det kan det bli fleire av i åra som kjem. Skisse: Kværner
Noko meir konkret enn dette kan ikkje verftsdirektøren vere, men han stadfestar at kvart av skipa vil vere samanliknbare med Johan Castberg.
– Dette er prosjekt som er samanliknbare med Castberg, og som er meint å operere i den nordlege halvkule.
I tillegg til dette har det vore spekulasjonar på om Kværner vil få jobben med å produsere eit flytande produksjonsskip for Aker Energy i Ghana.
– Det kjem eventuelt i tillegg, seier Johansen.
– Hywind er berre smaken
100-jubilanten sikra seg også sin første kontrakt innan det som også er definert som eit satsingsområde: nemleg havvind. Hywind-kontrakten som Kværner fekk for få veker sidan er ikkje den største når det gjeld årsverk, men den markerer eit symbolsk viktig gjennombrot.
– Denne kontrakten er definitivt mindre arbeidsintensiv. Me har estimert at det ligg 250 Kværner-årsverk i den kontrakten.
– Men dette er berre smaken. Me har ambisjonar om at dette segmentet skal vekse betydeleg. Då er denne kontrakten ekstra viktig, fordi det markerer eit gjennombrot.
Verdas nest største løftefarty, Saipem 7000 sto klar til å montere vindturbinar frå Kværner Stord i 2017. Snart blir det ny vindtuburbin-produksjon på verftet. Foto: Jonas Sætre/Stord24
Johansen viser til at Hywind-kontrakten ikkje omfattar meir enn betongfundament til elleve havvindmøller. Ein stor, fullskala vindpark er gjerne ti gonger så stor, og omfattar 100 til 120 fundament. I tillegg posisjonerer Kværner seg for å byggja såkalla omformarplattformar. Dette er prosjekt som har mykje til felles med olje- og gassplattformer, og som Kværner har gode føresetnader for å levere.
– Då snakkar ein størrelse som svarar til ein stor plattform med understell.
Historisk sus
Når Kværner har ambisjonar om å vekse omsetnaden til over 10 milliardar, vil havvindsatsinga utgjere ein vesentleg bit av dette.
Kor lenge Johansen skal sitje på verftsdirektørkontoret før den nyutnemnde direktøren Jarle Henriksrud tek over er ikkje heilt klart, men det blir godt ut i neste år. Johansen, som sjølv har vore 30 år i Aker/Kværner-systemet, trivst godt der han sit.
– Eg synest det er veldig hyggeleg. Det er ein spennande og krevjande jobb, og ein funksjon med litt historisk sus. Det er klat det ligg litt prestisje i å sitje her og ha eit så stort og uvant kontor. Men eg har vore ein del av leiargruppa og sete tett på tidlegare direktør Steinar Røgenes, så sånn sett var ikkje dette noko sjokk.
The post Kværner vil ha serieproduksjon av flytande produksjonsskip på Stord appeared first on SYSLA.
Men skal vi være helt ærlig: Vi samarbeider altfor lite.
Vestlandsmeldingen peker på globale megatrender som skaper store muligheter for Vestlandet. Økt etterspørsel etter fornybar energi og industriprodukter basert på fornybare energikilder er bare et eksempel.
«Vestlandskoden» betyr i praksis samarbeid, bærekraft, digitalisering og teknologi kombinert med kompetanse og kunnskap. Samarbeid for å lykkes kan virke selvsagt, men meldingen utfordrer oss på å ta grep.
Vi svarer med å etablere kunnskapsklyngen Energiomstilling VEST.
Kunnskapsbank
Fra midten av november er den en realitet. Vi vil utvikle oppdaterte kunnskapssammenstillinger på områder som er viktige for både næringslivet og samfunnet for øvrig. De fire kunnskapspartnerne Universitetet i Bergen, NORCE, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole står bak klyngen.
Institusjonene våre utgjør en kunnskapsbank. Vi ønsker at resten av samfunnet kapitaliser på denne banken. Fagmiljøene bygger på lang erfaring fra samarbeid med industri, ikke minst oljeindustrien. Dette har bidratt til viktig kunnskapsutvikling. Vi må bygge videre på erfaringene.
Kunnskapsutvikling
Vårt faglige tyngdepunkt er innen teknologi- og naturvitenskapene: Vannkraft, vind, sol, bioenergi, hydrogen og karbonlagring. Men dette er ikke nok. Vi har sterke fagmiljøer innen økonomi, samfunnsvitenskap, jus, medisin og mange andre fagfelt. Disse gir viktig og verdifull kunnskapsutvikling på områder som er viktig for å få til energiomstilling. Dette kan ikke teknologimiljøene løse alene.
Vestlandsmeldingen peker på en viktig demografisk utfordring: Vestlandet opplever netto fraflytting. Kunnskapsklyngen vil bidra til å beholde, tiltrekke og utvikle kompetansen Vestlandet trenger. Gjennom tettere integrering av arbeidsliv, utdanning og forskning, kan vi bidra til at folk blir værende på Vestlandet. Vi bidrar med nye utdanningsløp og flere praksisplasser. Bedriftene bidrar til kunnskapsutvikling.
De gode hodene gir regionen vekstkraft.
Kompetent industri
Økonomiske støtteprogrammer krever i stadig større grad at kunnskapsaktørene samarbeider mer med næringsliv og forvaltning. Vestlandet bør ta en større del av denne kaka fordi vi har et unikt fortrinn gjennom kompetent industri og en bredt sammensatt forsknings- og utviklingssektor.
For noen år siden spurte Hilde Sandvik i BT: “Kva kunnskap treng Noreg for ikkje å gå baklengs inn i framtida? Kva er det viktig å vite? Kva er uviktig?”
Svaret er: Det vet vi ikke. Det er også forskningens rolle. Det er uendelig mye vi ikke vet.
Hva skal til for å lykkes i en klynge? Og hvordan endrer man måten man jobber på? Det kan du høre om i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post «Derfor skal Vestlandet klare å skape nye industrieventyr» appeared first on SYSLA.
På møterommet hos IKM Ocean Design i Stavanger står to menn og ser fornøyd på en storskjerm. Der – i animert versjon – vises det hvordan en rørledning på havbunnen bukter og vrir seg.
De to begynte intervjuet sittende, men reiste seg av ren entusiasme og begeistring. Siden ble de stående.
– Vi utfordrer konservatismen i oljebransjen, sier Arne Vervik, divisjonsdirektør i IKM.
– Vi er idealister, sier han, før han korrigerer seg selv:
– Eller, kanskje ikke helt!
For begeistringen skyldes en ny kontrakt med Equinor.
Rør på bunn
IKM Ocean Design jobber med rørledning og kabler, og fikk i 2013 ansvaret for dette i planleggingen av gigantfunnet Johan Sverdrup utenfor Stavanger.
I Sysla-podkasten Det vi lever av går vi gjennom historien fra funn til produksjon. Hør episoden om hvorfor Johan Sverdrup-feltet er helt spesielt:
Nå fornyes samarbeidet i neste fase av utbyggingen av oljefeltet, som startet produksjonen i oktober. IKM Ocean Design har det overordnete ansvaret for all såkalt infrastruktur på havbunnen – og skal også lage løsningene for alle rørledninger på feltet i Johan Sverdrup fase 2. Samlet verdi på kontraktene er på rundt 100 millioner kroner.
– Vår måte å legge rør på gjør at selskapene sparer penger, sier daglig leder Peder Hoås i IKM Ocean Design.
-Har utfordret oss
Han skryter av at Equinor har utfordret leverandørene til å komme opp med nye og billigere løsninger.
– Vi har utviklet oss mye på de over seks årene vi har vært med på Johan Sverdrup-prosjektet. I Equinor har de vært genuint interessert i det vi har holdt på med, og de har utfordret oss.
Stein for én milliard
Hoås peker på animasjonen på storskjermen og rørledningen som bukter og vrir seg.
– Et rør vil alltid ekspandere. Det får betydning for hvordan røret legges, men med vår teknologi gjør vi dette på en ny måte. Vi legger for eksempel rørene fritt på havbunnen, uten å grave dem ned. Og vi kan med utregninger vise at de vil tåle belastningen når en fisketrål tar tak i dem. Dette gir store besparelser for oljeselskapene, sier Hoås.
Et annet eksempel er fra Barentshavet og Johan Castberg-feltet. Opprinnelig var det for dyrt å bygge ut, men etter at kostnadene ble halvert, skal det andre oljefeltet helt i nord likevel realiseres.
IKM Ocean Design utviklet løsningen for rørledningene.
Les også: 250 millioner år gammel regn gir nye utfordringer for Lundin
– I Barentshavet er havbunnen full av dype groper etter isskuringer. De kan være minst 200 meter lange og ti meter dype. Den opprinnelige løsningen var å fylle igjen disse der rørledningen skal gå. Men med vår løsning med fleksible rør kan de legges ned i alle isskuringene.
Hoås viser til at besparelsen på at behovet for steindumping blir sterkt redusert, i størrelsesorden én milliard kroner.
– De løsningene vi har utviklet her hjemme, tar vi med oss ut i verden. For eksempel ligner havbunnen utenfor Canada mye på det som er i Barentshavet. Og vi ser at vi kan konkurrere, også fordi det er billigere med ingeniører her enn for eksempel i London og Houston, sier Hoås.
Mye igjen på norsk sokkel
Selskapet satser på prosjekter hvor rørlegging er utfordrende – og hvor det kan være penger å spare for oljeselskapene.
Men selv om det er mange potensielle oppdrag internasjonalt, tror både Vervik og Hoås at det også blir mye å gjøre på norsk sokkel framover.
– Men etter at Johan Castberg-feltet er i produksjon i 2022, er det ikke noen store utbyggingsprosjekt på gang?
– Trenden nå er at flere småfelt bygges ut med å kobles på andre installasjoner. Og det er midt i blinken for oss, for dette skjer med rørledninger på havbunnen, sier Vervik.
The post Rør-innovatører får fornyet tillit hos Equinor appeared first on SYSLA.
Denne uken vedtok Den europeiske investeringsbanken, EIB, verdens største offentlige bank, en ny utlånspolitikk som vil kutte finansiering til de aller fleste fossile prosjekter når den nå prøver å bli verdens første «klimabank».
Noen land, som Tyskland og Italia, har presset på for smutthull som kan gi mulighet for at fossile gassprosjekter kan støttes av banken.
I vedtaket heter det at Den europeiske investeringsbanken vil avslutte finansieringen av fossile prosjekter fra slutten av 2021. I framtiden vil banken bidra til å sette ytterligere fart i energieffektivitet, fornybar energi og energiinnovasjon.
Les også: Dansk pensjonsfond svartelister Equinor
Banken vil sette av 1000 milliarder euro – 10 000 milliarder kroner – i bærekraftige klimainvesteringer fram mot 2030, og banken vil samordne finansieringsvirksomheten med målene i Paris-avtalen fra slutten av 2020. Dette er omtrent like mye som det norske oljefondet er verdt i dag.
– Klima er det viktigste temaet på vår politiske agenda. Forskere anslår at vi for tiden styrer mot mellom 3 og 4 grader temperaturøkning innen slutten av århundret. Hvis det skjer, vil store deler av planeten vår bli ubeboelig, med katastrofale følger for mennesker rundt om i verden, sier bankens president Werner Hoyer i en pressemelding torsdag.
Klimarisiko har væørt tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Det europeiske investeringsbanken ble opprettet allerede i 1958 da Roma-traktaten ble etablert. Banken eies av EU, og den ble grunnlagt for å fremme økonomisk utvikling med vekt på å støtte mindre utviklede regioner i EU.
– Gjør et kvantesprang
De siste fem årene har banken lånt ut mer enn 65 milliarder euro i støtte til finansiering av fornybar energi, energieffektivisering og distribusjon.
– Vi har i mange år vært Europas klimabank. Vi har nå besluttet å gjøre et kvantesprang. Vi skal slutte å finansiere fossil energi, og vi lanserer den mest ambisiøse klimainvesteringsstrategien som er gjort av noen offentlig institusjon, sier Werner Hoyer.
Den internasjonale klimaorganisasjonen 350.org som har hovedsete i New York i USA, er kritisk til smutthullet som ser ut til å bli gitt for investeringer i gassprosjekter. Men organisasjonen påpeker i en pressemelding at Den europeiske investeringsbanken mellom 2013 og 2018 lånte ut 6,2 millioner euro daglig til fossile selskaper, og når dette kuttes vil det merkes hardt hos den fossile industrien.
Les også: IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje mot fornybar energi
– Når verdens største offentlige utlåner mer eller mindre bestemmer seg for å droppe fossil energi, vil finansmarkeder over hele verden merke dette. Dette er begynnelsen på slutten for utlån til klimaødeleggende investeringer.
– Dessverre har gasslobbyen klart å få Tyskland og EU-kommisjonen til å lage noen smutthull i politikken, noe som gjør døra åpen for enkelte klimaødeleggende gassprosjekter. De burde heller tatt inn over seg den voksende listen over rørledninger, gassterminaler og skiferbrønner som droppes takket være lokal motstand, sier Kate Cahoon i 350.org i Tyskland.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Hør podkast her:
The post Gigantbank struper fossile investeringer appeared first on SYSLA.
Opptil 0,5 prosent av det statseide selskapets aksjer skal selges til individuelle investorer, mens de gjenværende 1 prosent tilbys institusjonelle investorer.
Rundt 3 milliarder av de totalt 200 milliarder aksjene i oljeselskapet skal selges.
Aramco priset søndag aksjene i et intervall mellom 30 og 32 saudiarabiske rijaler, tilsvarende rundt 72 og 77 norske kroner. Dermed kan børsnoteringen bringe inn opptil 231 milliarder kroner etter dagens kurs.
Kronprins Mohammed bin Salman har forsøkt å få Aramcos børsnotert siden 2016, men prosessen har blitt utsatt flere ganger.
The post Saudiarabisk oljekjempe går på børs appeared first on SYSLA.
Dette er ikke dekkende, det er mange mulige løsninger mellom disse ytterpunktene.
Det er mulig å ilegge havbruksnæringen en moderat særskatt som gir inntekter til kommuner og staten uten å skape store vridninger.
Vi har gjentatte ganger argumentert for en moderat særskatt på havbruk med en mer nøytral utforming, også i Finansdepartementet, og har utført prosjektanalyser som kan være et utgangspunkt for skatteberegninger.
E24 har den 14. november et oppslag om vår forskning på havbrukskatt som vi ønsker å utdype.
Les også: Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen
Vi har hatt finansiering fra både Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og fra Forskningsrådets skatteprogram, som er finansiert av Finansdepartementet.
Finansiering er nevnt i noen medieoppslag, første gang 17. Januar, og i flere foredrag på åpne konferanser. I to medieoppslag ble opplyst finansiering kuttet av desken.
Det er også medieoppslag der vi ikke har oppgitt finansiering, noe vi har beklaget og skjerpet inn.
Velrenommerte internasjonale tidsskrift
Vi orienterte Finansdepartementet om oppdraget for ett år siden. Finansiering har vært tydelig merket i alle presentasjoner og i rapportutkast sendt Havbruksskatteutvalget.
I selve NOU (2019:18) rapporten til Havbruksskatteutvalget som ble sendt ut på høring 4. november er også vår forskningsfinansiering fra FHF oppgitt (s. 106).
Vår forskning er basert på publiseringer i velrenommerte internasjonale tidsskrift gjennom en årrekke.
Prosjektet analyserer hvordan ulike skattesystemer påvirker havbruksprosjekter med ulike typer teknologi. Vi har hentet inn data fra åpne kilder og generert representative prosjektdatasett, og analysert disse under ulike forutsetninger om skatt.
Bærekraftig teknologi
Prosjektdata fra vårt prosjekt er også tatt med i Havbrukskatteutvalgets rapport (NOU 2019:18). Vi finner at kraftskattemodellen, som Havbruksskatteutvalget foreslår for havbruk, kan gi effektive skattesatser som overstiger 100 prosent om man legger til grunn selskapenes faktiske investeringsatferd.
Samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir da liggende. Skatteforslaget diskriminerer mot ny bærekraftig teknologi innen havbruk
Debatt om innretningen
Det akademiskei økonommiljøet Norge er i disse spørsmålene splittet, på tvers av institusjoner. Skillelinjen går på hvordan man forutsetter at selskapene gjør sine investeringer.
Sentralt i diskusjonen er på hvilket tidspunkt selskapene skal få skattefradrag for sine investeringer. Dette er ikke en diskusjon om skattenivå, men en fagdebatt om innretningen av skattesystemet.
Lakseskatt er tema i siste episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
?
Debattenhar gått i avisene og i norske og internasjonale fagtidsskrift i snart tyve år. Det er samme argumentene denne gang.
Selskapene har relativt høye avkastningskrav og ønsker skattefradragene tidlig. Denne kjensgjerningen bør legges til grunn for skatteutformingen. Det vil sikre at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter realiseres.
Underinvesteringer
Havbruksskatteutvalget tar ikke innover seg at selskapene ønsker skattefradragene tidlig og foreslår et skattesystem som gjør at samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer blir liggende.
Når man kopierer kraftskatten kan man også forvente at man får underinvesteringer, som i kraftsektoren. En innvending er at vridningene vil være mindre for havbruk fordi de er mindre kapitalintensive enn kraftbransjen.
Det er riktig, men gjelder ikke for ny og mer bærekraftige oppdrettsteknologi som typisk er meget kapitalkrevende. Den foreslått skatten vil derfor hindre en ønsket omstilling.
Havbruksskatteutvalget er her i konflikt med sitt eget mandat fra Stortinget.
I tillegg til innretningen på skattesystemet er det en diskusjon av skattenivå. Vesentlig her er om man ser på næringen som mobil eller ei.
Mellomstilling
Havbruksskatteutvalget legger til grunn at næringen kan ha en effektiv beskatning som er flere ganger høyere skattenivået i andre land uten at det gir utflytting.
Vi kan ikke se at de klarer å begrunne det. Den teoretiske modellen hele utredningen er basert på antar en lukket økonomi, dvs. at selskapene ganske enkelt ikke kan flytte ut. De har følgelig ikke vurdert dette problemet forsvarlig.
Enkeltrepresentanter for bransjen uttaler at særskatt vil føre til utflagging av en betydelig andel av nye investeringer. Også her befinner vi oss i en mellomstilling.
Vi tror det vil være mulig å hente inn en del proveny fra bransjen uten for stor utflytting, men norsk skattenivå relativt til beskatning i andre havbruksland må ses i sammenheng med hvor gunstige oppdrettsforhold det er her, for etablert og ny teknologi.
Våre prosjektberegninger kan være et utgangspunkt for slike analyser.
En siste problemstilling er ligningsmessige utfordringer, å lage et skattesystem som selskapene ikke klarer å unngå og der man unngår store kostnader knyttet til rettssaker.
Eier hele verdikjeden
Her er det et problem at havbruk ikke ligner på de andre grunnrentenæringene som har stor grad av outsourcing og der det finnes markedsbaserte priser å legge til grunn for skattleggingen. Mange oppdrettsselskaper eier hele verdikjeden selv, fra smolt til salg.
De ligner derfor mer på riggnæringen og selskaper som Google. Det vil være vanskelig å etablere markedspriser for ulike varer og tjenester og selskapene vil kunne flytte overskuddet ut av særskatteområdet gjennom strategisk internprising.
Det er derfor muligman bør tenke annerledes i denne bransjen og finne en annen løsning for særbeskatning. Særskatt bør ikke følge en felles teoretisk mal men skreddersys de faktiske forhold i den enkelte næring.
Forskergruppen har finansiering fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og NFR Skatt finansiert av Finansdepartementet.
The post Kommentar: Støtter særskatt på havbruk appeared first on SYSLA.
Oppgaven er å sjekke at alle plattformene og landanleggene til Equinor i Norge er i god stand. Nå er Aker Solutions, IKM Operations, Oceaneering Asset Integrity og Axess valgt til å gjøre jobben.
Avtalene går over seks år, med mulighet for å forlenge med fire år to ganger. Totalt er verdien beregnet til 3,5 milliarder kroner. Slik fordeles installasjonene:
Aker Solutions:
Statfjord (A, B, C), Martin Linge, Oseberg Feltsenter, Oseberg (Sør, Øst, C), Åsgard (A, B, C), Kristin, Heidrun (TLP, B), Njord (A, B) og Mongstad.
Axess:
Gullfaks (A, B, C), Troll (A, B, C), Kvitebjørn, Visund, Grane og Valemon.
IKM Operations:
Snorre (A, B), Sleipner, Gudrun, Gina Krogh, Draupner, Johan Sverdrup og Tjeldbergodden.
Oceaneering Asset Integrity:
Kårstø, Sture, Kollsnes, Hammerfest LNG, Norne, Aasta Hansteen og Johan Castberg.
Droner er standard
Aker Solutions opplyser at deres andel er verdt 1,2 milliarder kroner for den første seksårsperioden. Selskapets ansatte i Trondheim, Bergen og Stavanger skal utføre jobben.
For IKM Operations er avtalen verdt rundt 500 millioner kroner, opplyser selskapet.
Avtalene gjelder fra 1. januar 2020.
– Disse avtalene gir forutsigbarhet både for Equinor og leverandørene. De legger til rette for et sterkt langsiktig samarbeid der vi kan ta i bruk nye teknologier, forbedre oss kontinuerlig og oppnå økt sikkerhet og verdiskapning for alle parter, sier Peggy Krantz-Underland, direktør for Anskaffelser i en melding.
Equinor viser blant annet til at bruk av droner til inspeksjon nå har gått fra å være noe litt spesielt til å bli standard.
Peggy Krantz-Underland. Arkivfoto: Ola Myrset
The post Fire selskap deler på Equinor-milliarder appeared first on SYSLA.
– Vi liker å ta posisjoner og bli verdensledende, sier ONS general Leif Johan Sevland, smiler og setter seg.
– Vi skapte et internasjonalt møtested for olje og gass når det var nødvendig. Nå trenger havvind-industrien et sted å møtes, og det skal bli hos oss, slår Ingvild Meland fast. Hun har ansvar for ONS-programmet.
Fakta
Forlenge
Lukke
ONS finner sted hvert andre år i Stavanger Forum. Neste arrangement er 31. august – 3. september 2020.
68 174 personer fra 98 land besøkte arrangementet i 2018.
Utstillere: 1 124 selskaper fra 37 land.
Ungdom: 4 000 deltok på ONS Young arena.
Toppmøte: ONS-toppmøtet samlet mer enn 90 toppledere for regjeringer, selskaper og akademia fra 23 land i 2018.
ONS festivalen: 2 177 personer deltok i «Run for Fun». Et stort publikum så Aurora avsluttet med ONS-konserten i Vågen.
ONS ble arrangert for første gang i 1974.
ONS er en ideell stiftelse, og ble opprettet av Stavanger bystyre, Statoil (Equinor), Stavanger Forum og Norsk Petroleumsforening.
ONS var først en forkortelse for Offshore Nordsjøen, så Offshore Northern Seas. I dag kaller de seg bare ONS.
Kilde: ONS
Energirevolusjonen
Stavanger har opplevd store endring og brytningstider før. Fra fiskeri, hermetikk og skipsfart til olje og gass. Nå skjer det igjen.
Det er lenge siden ONS gikk under navnet «oljemessen i Stavanger». Siden 2008 har fornybar energi vokst seg større for hvert arrangement, selv om olje og gass fortsatt har vært klart størst.
2018-utgaven av ONS hadde havvind høyt på programmet. Satsingen på flytende vindturbiner til havs har en stund vært musikk i ørene til en lang rekke leverandører i oljesektoren. De ser for seg et nytt bein å stå på.
Les også:
Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen
Milliardkontrakt for havvindplattform til Aibel
– Vi snakker om et kjempemarked. Og det er ikke en rekke nye selskaper som «popper opp» når vi snakker om havvind. Det er de store selskapene som allerede er hos oss, som Shell, og Equinor, Total, Aibel og Aker Solutions, sier Sevland.
Han vil forsterke innsatsen, sikre at ONS blir «den viktigste møteplassen» for olje og gass og fornybar. Det betyr også at beslutningstakerne skal inn på banene sammen med store internasjonale selskaper og oljeservicebedrifter som blir stadig mer opptatt av å serve fornybar-industrien.
– Dette kan vi. Og vi har sagt hele tiden at vi skal bygge bro mellom olje og gass og fornybar, sier Sevland.
Les også: Havvind-milliardene renner inn hos Aibel
Vind tar av
Det siste året har interessen for vind til havs tatt helt av, også på norsk sokkel. I juli åpnet regjeringen for at tre områder langs kysten kan bygges ut med havvind. Så i oktober sa Equinor ja, godt hjulpet av 2,3 statlige milliarder, til å bygge verdens største flytende havvindpark midt i Nordsjøen.
– Herlig! Når det skjer så skjer det fortere enn du tror. Se hva Equinor har gjort for offshore vind. Når Equinor, Total og alle de andre bestemmer seg for dette, så vet vi hva som skjer. De har musklene som skal til, sier Sevland.
Da er det klart ONS må følge opp. Nå spisser programdirektør Ingvild Meland innholdet ekstra mot havvind.
– Vi bygger en egen arena med plass til 550 personer i salen. Annen fornybar energi er også tema, men fokus nå er på offshore vind. Vi gjør ikke dette lenger fordi olje og gass mangler muligheter, men fordi mulighetene er store begge steder, sier Meland.
Ingvild Meland rigger et svært program for ONS neste år. Offshore vind får en egen «venue», forteller hun. Foto: Kristian Jacobsen
Fornybar-arenaen kommer i hall 8. Det er i samme hall som Equinor, Petoro og OD for å nevne noe.
Mer ONS i sentrum
Norwegian Energy Partners (NORWEP), som skal «bistå i internasjonaliseringen av norsk energibransje» for Rederiforbundet, Norsk olje og gass og Norsk energi blant andre og innovasjons-klyngen Norwegian Offshore Wind Cluster er med på programsiden.
– Vi gjør alltid ting på en internasjonal skala. Vi inviterer verden hit til oss, sier Meland, som henter inn hundrevis av foredragsholdere fra hele verden til ONS.
I 2020 skal messen fremdeles finne sted på Tjensvoll, men fra ettermiddagen og frem til midnatt er det i sentrum det skjer. Inspirert av Arendalsuka skal ONS foregå mer i sentrum og være mer tilgjengelig for folk flest. Samfunnsaktuelle temaene skal flyttes fra messeområdet ned til sentrum.
Tema for ONS 2020 blir «Together». («Changes» var tema i 2014, «Transition» i 2016 og «Innovate» i 2018.)
The post Oljemessen ONS 2020 skal bli best i verden på havvind appeared first on SYSLA.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og begrense klimaendringene. Felles for mange av de 17 målene er at de krever økt tilgang på energi. Samtidig må utslippene av klimagasser ned. Verdens energi- og klimautfordringer er globale og kan kun løses globalt, men Norge har mye å bidra med.
Det internasjonale energibyrået (IEA) er de vestlige landenes samarbeidsorgan på energiområdet. Norge og de andre 29 medlemslandene samarbeider om energisikkerhet, økonomisk utvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. IEA skal også engasjere sentrale ikke-medlemsland i store energi- og miljøspørsmål.
En sentral oppgave for IEA er å opplyse verden om endringer i energisektoren globalt. Deres årlige World Energy Outlook inneholder de mest anerkjente fremtidsscenarier for den globale energiutviklingen. Årets utgave, som ble publisert 13. november, trekker opp hovedutfordringene for beslutningstakere over hele verden:
Det er gitt et løfte om energi til alle. Samtidig har nesten en milliard mennesker fortsatt ikke tilgang til elektrisitet.
Verdens klimagassutslipp fra energibruk har aldri vært høyere enn i fjor. Samtidig har behovet for raske reduksjoner i disse utslippene aldri vært bedre dokumentert.
Det er tydelige forventninger om en rask omlegging til fornybar energi. Samtidig er realiteten at fossile energikilder fortsatt står for 80 prosent av energiproduksjonen.
Etterspørselen etter olje må dekkes av tilstrekkelig produksjon. Samtidig bekymrer geopolitiske spenninger og usikkerheter.
Tre scenarier
I World Energy Outlook trekkes det opp tre scenarier. De er ikke ment å vise forventet fremtidig utvikling, men mulige utfallsrom og sammenhenger i det globale energisystemet.
Det første scenariet tar for seg resultatet dersom dagens politikk i de ulike landene blir videreført. Da vil energietterspørselen fortsette å vokse betydelig år for år, med tilhørende vedvarende økning i klimagassutslippene fra energisektoren.
Det andre scenariet tar også utgangspunkt i dagens politikk, men inkluderer i tillegg planlagte tiltak og utslippsmål. Her viser IEAs analyse en lavere økning i verdens energiforbruk over tid. Halvparten av det økte forbruket anslås da å bli dekket av lavkarbonkilder som sol og vind, mens gass vil dekke en tredjedel av økningen. Gass spiller blant annet en avgjørende rolle for å balansere tilførselen av variabel fornybar energi. Globalt oljeforbruk vil i dette scenariet flate ut på 2030-tallet. Kullbruken blir vesentlig lavere over tid.
Scenariet viser at selv om alle planlagte tiltak blir gjennomført, vil det ikke være nok til å begrense den globale temperaturøkningen til under to grader.
IEA har derfor laget et tredje scenario der de legger til grunn at verden når de sentrale bærekraftsmålene, inklusive at klimaendringene begrenses til godt under 2 grader. Dette vil innebære store omstillinger i hvordan vi fremstiller og bruker energi, der blant annet elektrisitet blir en mye viktigere energibærer enn i dag. På grunn av fortsatt teknologiutvikling og fallende kostnader, vil sol- og vindkraft dekke nesten hele veksten i elektrisitetsforbruket i bærekraftscenarioet.
Les også: IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje med fornybar energi
Stort behov for olje og gass
Til tross for en voldsom vekst i fornybar energi, viser analysen at det også i det tredje scenariet fortsatt vil være stort behov for olje og gass. Gassetterspørselen i 2040 være omtrent like stor som i dag. Det vil være nødvendig med store investeringer i oljeproduksjon i lang tid for å dekke etterspørselen. Nye løsninger som karbonfangst og -lagring vil spille en viktig rolle på lang sikt, det samme vil biometan og hydrogen.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hør Sysla-podkast om hva gass vil bety for norsk oljebransje i framtiden her:
Det aller viktigste tiltaket er imidlertid at vi på alle områder må bruke energi mye mer effektivt enn vi gjør i dag.
Regjeringen arbeider på bred front for å bidra til at FNs bærekraftsmål skal nås. Vi jobber aktivt internasjonalt. Vi har en ambisiøs og streng klimapolitikk, og våre mål skal gjennomføres sammen med EU.
Fornybarproduksjon
Vi leverer store mengder naturgass til Europa. Den gjør det mulig å kvitte seg med kull, og støtter den storstilte utbyggingen av sol- og vindenergi. I tillegg er norsk olje- og gassproduksjon blant verdens reneste. Nær 100 prosent av strømmen vi bruker kommer fra fornybar produksjon. Vi er et foregangsland på fremtidens tekniske løsninger som fangst og lagring av CO2.
Jeg er stolt over det vi gjør i Norge for at verden skal kunne oppfylle bærekraftsmålene, men store utfordringer gjenstår fortsatt. De skal Norge være med å løse.
The post «Mer energi, lavere utslipp» appeared first on SYSLA.
