1. januar 2017 ble Time-bedriften Kverneland Energi AS etablert av Aksel Kverneland og hans tre sønner.
Første året omsatte bedriften for 2,5 millioner kroner, i fjor ble det 17,5 millioner, skriver Dagens Næringsliv.
– Over 50 millioner
Som Aftenbladet kunne fortelle ved utgangen av januar i fjor: Allerede i løpet av én måned hadde Kverneland Energi omsatt for like mye som i hele året før.
– Dette året havner vi over 50 millioner. Vi har avtaler med kunder som gjør oss trygge på at vi kommer over det. Og resultatet vil havne på ti prosent før skatt, sier Aksel Kverneland til DN mandag, skriver Aftenbladet.
Sol kan gi billig strøm
Han forteller at markedet innen landbruk og industri er stort for den ferske solcellebedriften. Dessuten begynner hyttemarkedet å gjøre seg gjeldende. Kverneland Energi kommer også til å installere solcelleanlegg på mellom 150 og 200 bolighus i år, anslår Kverneland.
I fjor betalte næringsdrivende over ei krone pr kilowattime strøm, inkludert avgifter. Til DN sier Kverneland at man med et stort solcelleanlegg kan få strøm til en firedel av prisen.
Les også:
Åtte grunner til at solenergi tar av
Solenergi har store fordeler også i Norge
Scatec Solar har økt eierskapet i tre anlegg i Sør-Afrika.
Det opplyser selskapet i en børsmelding torsdag kveld.
Selskapet økte eierskapet i anleggene Kalkbult, Linde og Dreunberg fra 39 prosent til 45 prosent.
Partene ønsker ikke å opplyse om verdien på transaksjonen.
– Sør-Afrika fortsetter å være et viktig marked for Scatec Solar, og med utbyggingen av Upington-anleggene vil vi ha en solid posisjon med en produksjonskapasitet på 448 MW i landet, sier administrerende direktør Raymond Carlsen.
Silisiumprodusenten Rec Silicon leverte torsdag morgen tallene for andre kvartal i år.
Her melder selskapet om et driftsresultat (EBITDA) som har gått fra et overskudd på 14,6 millioner dollar i første kvartal, til et tap på 9,6 millioner dollar i andre kvartal. Det tilsvarer 78,4 millioner kroner med dagens kurs.
Handelsbarrierer
Inntektene er redusert fra 69,6 millioner dollar til 58,9, og kontantbeholdningen falt fra 112 til 42,4 millioner dollar i andre kvartal
I rapporten skriver Rec at de barberer bort verdier for 340,4 millioner dollar, tilsvarende 2,8 milliarder kroner. De oppgir “solkrigen” mellom Kina og USA som årsak, hvor handelsbarrierer hindrer dem tilgang til primærmarkeder i Kina.
85 mistet jobben
– Rec Silicon har ingen tilgang til det største markedet for polysilisium i Kina på grunn av landets 57 prosent importtoll. Vi er avhengig av at regjeringene i USA og Kina løser solkonflikten mellom de to landene for å hindre ytterligere jobbkutt og for å øke verdien av solindustrien i USA og Kina, Rec-sjef Tore Torvund i en melding.
Tidligere denne måneden varslet selskapet om kraftig produksjonskutt og at rundt 100 personer ville miste jobben i USA, som følge av handelskonflikten. Det endte med at 85 ansatte måtte gå.
Må fortsette nedbemanningen
Rec Silicon har flere ganger henvendt seg til amerikanske myndigheter og skriver at tiden er knapp.
Hvis ikke det tas steg som vil gjenåpne det kinesiske markedet for amerikansk silisiumproduksjon, må Rec fortsette nedbemanningen, advarer selskapet.
Rec Silicon har mistet mer enn 70 prosent av inntektene de seneste årene, og hadde inntekter på 272 millioner dollar i fjor, ifølge DN.
– Med nye regulatoriske endringer fra myndighetene kan en se for seg at vi som selskap vil stimulere til at man fordeler belastningen på nettet gjennom prising, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås.
Endringer i kraftbransjen som følge av den teknologiske utviklingen var tema under Sysla Live i Bergen i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På scenen diskuterte Grønås og NVE-direktør Per Sanderud blant annet hvilke muligheter som ligger i den automatiske strømmåleren (AMS) som alle norske husstander skal ha installert innen 1. januar 2019.
AMS gir nye muligheter
Måleren gjør det mulig å hente ut forbruksdata i en helt annen utstrekning enn i dag, hvor nettsselskapene i stor grad baserer seg på det forbruket kunden selv rapporterer en gang i måneden.
Svein Kåre Grønås fra BKK og Per Sanderud fra NVE under Sysla Live Foto: Adrian Søgnen
– Denne digitaliseringen gir ekstreme muligheter til hvert nettselskap, og en helt ny verden av oversikt blir tilgjengelig. Kanskje et av de viktigste fortrinnene er at selskapene kan sette helt andre priser på strømmen, for å redusere forbruket når det brukes mest strøm. Det er disse toppene som belaster nettet mest, og dermed også koster, sier Sanderud.
I debatten tok også Sanderud til orde for at det høye antallet kraftselskaper i Norge kan føre til lavere innovasjonsgrad.(LENKE INN HER.)
Bruker 4-5 ganger mer enn andre
– Nøyaktig hvordan dette blir er vanskelig å spå, for vi vet ikke hvor raskt forbrukerne vil gå over til løsninger hvor man blir mer selvforsynt av strøm, sier Grønås i BKK. Han legger til at hans selskap akkurat nå jobber mye med å forstå hva kundene ønsker fremover.
Ifølge Sanderud er belastningen av strømnettet en særlig utfordring i nettet, fordi nordmenn i utgangspunktet bruker såpass mye strøm sammenlignet med andre land.
– En husholdning i Norge bruker mye strøm og mer enn i andre land. En norsk husholdning bruker nesten 4-5 ganger mye strøm som en dansk eller belgisk husholdning, sier Sanderud.
– Mer rettferdig fordeling
De er begge enig om at hvis nettleie øker på de tidspunktene hvor det er mest kø i nettet vil den gjennomsnittlige nettleie øke mindre enn det den ellers ville gjort.
– Poenget er at om du velger å lade elbilen, skru opp gulvvarmen, bruke induksjonsplaten på kjøkkenet på fullt; altså mange strømkrevende enheter samtidig, så kommer du dårligere ut. Det er litt av hensikten med dette at systemet blir slik at de som belaster strømnettet mest, også skal betale mest, sier Sanderud.
I en pressemelding sendt ut av NVE noen dager etter Sysla Live, utdyper avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker, bakgrunnen for denne tankegangen.
– Vi ønsker at nettleien skal motivere deg til å redusere strømforbruket i perioder der belastningen på nettet er høy. Ny teknologi legger til rette for at du kan jevne ut strømforbruket ditt uten at det går ut over komfort eller brukervennlighet, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE i pressemeldingen.
Publikum under Sysla Live 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
Det norske gründerselskapet opplyste forrige uke at de hadde inngått en femårsavtale med det iranske selskapet Amin Energy Developers. Det ble meldt at avtalen ville ha en verdi av 2,5 milliarder euro, drøyt 23 milliarder kroner.
– Egentlig så er den nok verdt mye mer, for i kontrakten ligger det også statsgarantier for kjøp av strøm i 25 år. Så her tror jeg en må finne fram gangetabellen, meldte selskapets pressetalsmann Rune Haaland.
Vikeså sier til NRK at han ble overrasket over medieoppmerksomheten og innrømmer at de verken har finansieringen på plass eller noe statsgaranti.
– Jeg var ikke klar over at det ble så mye opplegg. Det tok litt av.
Da avtalen ble kjent i forrige uke, uttalte Haaland til Dagens Næringsliv at avtalen kunne veksles inn i gull og edelstener.
– Det var å dra det litt langt. Han tok nok litt av der. Det er ikke så enkelt. Vi må få folk til å investere i dette. Det er en del steg og ting som må legges til rette for å komme i gang, fortsetter Vikeså.
Solcelleanlegg til norske hustak fra selskapet Otovo skal selges i Elkjøps butikker, skriver Dagens Næringsliv.
I fjor ble det installert tre ganger så mye solkraft på boliger og åtte ganger så mye på næringsbygg, om man regner effektkapasitet ved standard testforhold, viser en analyse fra Multiconsult. I Sverige og Danmark er tallene mye høyere.
Elkjøp har merket en stadig større etterspørsel etter solcelleanlegg, særlig i søk i nettbutikken deres.
Solcellekjøperne kan deles inn i tre grupper, mener en av gründerne bak Otovo, Andreas Thorsheim.
– Du har de som ønsker å være innovative og vil ha alt nytt, så har du miljøvernerne og til slutt de økonominteresserte.
– Den sterkeste indikatoren på at du vil kjøpe solceller, er at du eier elbil. Den nest sterkeste er at naboen har, legger Thorsheim til.
Elkjøp blir den første av retail-gigantene til å satse på solenergi. Sammen med Otovo begynner konsernet salg av solceller i Norge 16. september, skriver Otovo i en pressemelding.
Fra lørdag 16. september vil det være mulig å kjøpe solceller til bolighus på Elkjøps varehus på Slependen, Lørenskog og Sørlandssenteret. Elkjøp har inngått et samarbeid med energiselskapet Otovo, som vil stå for konfigurasjon og installasjon på kundenes hjem.
– Som markedsleder må det være en selvfølge at vi skal gå i front og bidra til at det grønne skiftet skal kunne bli en realitet i folks hjem. Det er alltid et mål å ha det folk ønsker seg av teknologi hos Elkjøp, og å ta ansvar for å gjøre mer bærekraftige løsninger tilgjengelig er viktig for oss, sier konsernsjef i Elkjøp Nordic, Jaan Ivar Semlitsch.
Otovo er Norges ledende leverandør av solceller til privathjem. Selskapet gjennomfører analyse av tak og bygninger med en programvare som utnytter alle byggemeldte data og kutter dermed kostnader med befaring og oppmåling.
– Folk i Norge er vant til å gjøre det som er riktig for miljøet med panting, kildesortering og bruk av elbil – det må bare bli lett nok. Og det blir det nå, sier Andreas Thorsheim, daglig leder i Otovo.
Kutter strømregningen
Solcellene vil selges i pakker på 8 paneler og oppover, skreddersydd til kundens tak. Kunden vil kunne velge mellom polykrystallinske, blå paneler med 265 Watts effekt og sorte paneler med 290 Watts effekt.
Det blir koblet opp en ny kurs til sikringsskapet og kunden får montert opp en omformer på innsiden av huset. Etter det kan et typisk hjem kutte strømregningen med mellom 30% og 50%.
– Vi mener solenergi har store fordeler også i Norge. Får vi mer solenergi på plass i byggsektoren, frigjøres elektrisitet som kan brukes på andre områder, for eksempel i transportsektoren, industri og eksport til utlandet, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, genrealsekretær i Norsk Solenergiforening til Aftenbladet.
Totalt utgjør strømproduksjonen fra solceller i Norge i dag 10 gigawattimer per år. Dette tilsvarer årsforbruket til mellom 600 og 700 eneboliger.
Les også: Da bygget var nesten ferdig, kom ideen om solceller på taket
Økte med 300 prosent
Fra 2015 til 2016 økte den akkumulerte effekten fra solceller med 75 prosent. For eneboliger økte kapasiteten med 300 prosent, mens den for næringsbygg økte med 793 prosent, ifølge en rapport som er utarbeidet av Multiconsult.
– Veksten er veldig god, men skjer fra et lavt utgangspunkt. Fortsatt er det norske markedet veldig lite, sier Bjelland-Hanley.
– Er solceller først og fremst for idealister og spesielt interesserte?
– De fleste vanlige huseiere er nok drevet av teknologi- og klimainteresse. Men prisene går nedover i anleggene for boligmarkedet, og blir bedre og bedre sett fra en forbrukers ståsted. Tatt i betraktning at levetiden for solcelleanlegg er 30-40 år, kan de aller fleste regne med å få tilbakebetalt investeringen godt innenfor levetiden av anlegget.
– Men for at flere skal synes at en solcelleinvestering skal bli akseptabel, bør nok nedbetalingstiden ligge på mellom 10-12 år eller litt under, tror Bjelland-Hanley.
Les også: BKK leverer ikke tall på hvor mye strøm Lars har produsert
Vil ha mer støtte
Norsk Solenergiforening jobber for at myndighetene skal bedre støtteregimet. Bjelland-Hanley skulle gjerne sett at Enova-støtten var bedre enn dagens støtte på 10.000 kroner for et produksjonsanlegg, pluss 1250 kroner ekstra per kilowatt installert effekt opp til 15 kilowatt. Totalt kan Enova-støtten beløpe seg på drøyt 28.000 kroner.
– Vi mener at Enova-støtten bør ligge på 40 prosent av investeringskostnadene. Da kommer folk inn på den mer behagelige tilbakebetalingstiden, hvor de kan se innen relativt kort tid at investeringen lønner seg. Dette ville gjort at markedet hadde vokst raskere, og økt volum ville også gitt rimeligere installasjonskostnader, sier Bjelland-Hanley.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Sommeren 2015 la Lars R. Hole solcellepaneler i stedet for ny skifer på taket. Når han produserer mer enn han kan bruke selv, sender han strømmen tilbake i nettet, og får betalt for hver kilowattime.
Men i november 2016 skiftet Hole strømselskap fra BKK-eide Fjordkraft til Otovo. Siden da har netteier BKK ikke klart å få sende tall til Holes strømselskap om hvor mye strøm som går tilbake i nettet.
– Så lenge de ikke sender data får vi ikke betalt for levert solkraft. BKK skylder på tekniske vansker og underleverandører, men dette begynner å bli vanskelig å ta seriøst, sier Hole til Bergens Tidende.
Produserer 5000 kWh i året
Ifølge ham selv produserer solcellene om lag 5000 kilowattimer i året.
På et vanlig år bruker familien 12.000 kilowattimer, og da lader de elbilen som står parkert foran garasjen også.
– BKK gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg når de holder på slik, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Produksjon av egen strøm
De nye, smarte strømmålerne (AMS) som skal installeres hos alle strømkunder innen 2019 vil gi forbrukerne bedre informasjon om sitt eget strømforbruk.
Strømkundene vil få bedre oversikt over strømforbruket sitt og mulighet til å bruke strøm på en mer fleksibel, effektiv og miljøbesparende måte.
Strømkundene kan også bli plusskunder og produsere sin egen strøm ved for eksempel å ha solcellepanel på taket.
Kilde: NVE
Har klaget
Otovo klaget noen av de store nettaktørene inn til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å få dem til å levere ut tall.
Nå vurderer de det samme med BKK. Nettselskapene er nemlig pliktige til å dele forbruk og produksjonsdata med strømselskapene.
Hos BKK peker de på at NVE har gitt Statnett i oppdrag å etablere en nasjonal datahub (Elhuben) som skal omfatte alle måledata for strøm i Norge.
Divisjonssjef Petter A. Sandøy i BKK Nett skriver i en epost:
«Når Elhuben er på plass, skal dataene fra Lars Holes strømmåler og alle andre kunder i Norge sine strømmålere gå automatisk fra nettselskap via Elhub til kraftleverandør. Dessverre er Elhuben forsinket. Opprinnelig skulle Elhuben vært i drift i 2016, men den er utsatt flere ganger – senest ble den utsatt på nytt nå i vår».
Men nettselskapet vil sette i drift en midlertidig systemløsning i løpet av august, skriver han.
Les hele artikkelen på bt.no.
Det nye bygget, Fantoft Tre, skal stå klart til å huse opp til 324 studenter til høsten. Forrige uke ble det lagt 88 solcellepaneler på taket.
– Vi er opptatt av energi, blant annet fordi vi har et stort energiforbruk i byggene våre. Dette huset bygges i massivtre, som er klimavennlig, men vi ville ta det ett hakk videre, og da tenkte vi på sol, sier Stein Ove Halhjem, direktør for SiB Bolig.
En million kroner
Ideen kom for bare noen måneder siden, og oppdraget gikk til det lille selskapet Solbære.
– Vi hadde bare en måneds tid på å planlegge dette, men det gikk bra, sier daglig leder Simona Petroncini i Solbære.
Simona Petroncini. Foto: Camilla Aadland
Prislappen på anlegget, som vil gi strøm tilsvarende forbruket til to eneboliger, er på rundt en million kroner.
– Jeg mener det er vel anvendte penger. Det handler om fotavtrykk og miljø. Men det kunne godt vært billigere, sier Halhjem.
«Lokale» solceller
Prisen på solenergi har falt betraktelig de siste årene. Petroncini tror likevel det er begrenset hvor mye lavere prisen vil bli i Norge.
– Det koster å sette opp solcellepanelene. Her i Norge er det viktig at folk får betalt for jobben de gjør. Det er langt billigere å installere i Dubai, for eksempel, men der er også utgiftene til arbeidskraft langt lavere, sier hun.
Solcellepanelene er produsert i Tyskland.
– Det er de mest lokale solcellene du kan få. Rec har produsert dem og silisiumet er fra Elkem Solar i Kristiansand, sier Petroncini.
Barnehagebarna involveres
Begge synes det er ekstra positivt at bygget kan være med å «oppdra» unge folk til å bruke fornybar energi.
– Tanken er at barnehagebarna skal involveres i strømbruken, og kunne følge med på når solcellene slår inn, sier Halhjem.
Det nye bygget på Fantoft ligger bare et steinkast fra Sweco-bygget, som også har solceller på taket. Entreprenør Lars Jønsson har hatt byggeoppdraget begge steder, og har etablert seg med et kontor like i nærheten.
– Vi ønsker å jobbe med prosjekter som kan være positive for klima og miljø. Dette er vårt første hus i massivtre, som vi vant i hard konkurranse. Det har gitt oss enda et oppdrag i massivtre på Finse, sier daglig leder Tim Helge Sætre.
Større interesse
En av fordelene med massivtre er lavere CO2-avtrykk. I tillegg reduseres transportbehovet og byggetiden er ofte kortere enn for vanlige bygg i stål og betong.
– De siste fem årene har det vært økning i etterspørselen etter klimavennlige bygg, sier Sætre.
Petroncini startet Solbære for halvannet år siden, og har så langt levert til cirka ti bygg.
– Interessen for solceller øker. Vi er mye rundt og forteller folk om solenergi, men beslutningen tar gjerne sin tid. Det kunne godt gått fortere, sier hun.
