Forfatterarkiv: Camilla Aadland
– Det er liten grunn til å frykte at oljeprisen skal falle mer
Denne uken falt oljeprisen under 51 dollar fatet for første gang siden Opec-landene ble enige om produksjonskutt i november, en avtale som ga prisen et kraftig byks.
De siste to ukene har prisen for et fat nordsjøolje til sammen falt med fem dollar.
Kortvarig fall
Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB mener nedgangen har to hovedårsaker:
Overraskende mye olje på lager i USA
Usikkerhet om hvorvidt Opec-landene vil videreføre kuttavtalen
– Markedet hadde trolig ventet at Opec-kuttene raskere skulle resultere i mindre olje på markedet. Etter hvert ryker tålmodigheten, og det brer seg tvil om hvorvidt kuttene blir opprettholdt, sier Kjus.
Tror på oljepris nær 100 dollar i 2018
Ifølge Kjus er det imidlertid liten grunn til å frykte at fallet vil fortsette.
– Den negative effekten fra oljelagrene kan vare i to uker til. Da vil sesongvariasjoner gi mindre olje på lager. I tillegg vil Opec-kuttene i større grad føre til lavere importtall, sier Kjus, som peker på at det tar tid fra kutt vedtas til det blir mindre olje i markedet.
Spill
Opec-avtalen fra november innebærer at Opec-landene kutter sin daglige oljeproduksjon med 1,2 millioner fat. Også Russland, den største produsenten utenfor Opec, gikk med på betydelige kutt for å presse oljeprisen opp.
Kjus tror Opec-landene vil vedta å opprettholde kuttpolitikken når de møtes igjen 25. mai.
Fem spørsmål du ikke våger stille om oljeprisen
– Men jeg tror ingenting blir klart før møtet avholdes. Det blir mye retorikk og spill mellom landene, og de vil ikke vise kortene sine på forhånd.
– Jeg er ganske sikker på at Saudi-Arabia skjønner spillet og hvor mye som står på spill for oljeprisen.
Russland må med
Saudi-Arabia er verdens største oljeprodusent, og gjennom den posisjonen fungerer landet i praksis som leder for Opec-samarbeidet.
– Det kan imidlertid tenkes at Saudi-Arabia ønsker at også Iran bidrar med kutt, ikke bare produksjonsfrys. Avtalen kan ryke om Saudia-Arabia setter hardt mot hardt, men i så fall gir de samtidig opp oljeprisen.
Det mener han harmonerer dårlig med planene om å børsnotere det statlige oljeselskapet Saudi Aramco neste år eller i 2019. Børsnoteringen vil få en dårlig start med lav oljepris.
Kjus understreker at avtalen også avhenger av at Russland fortsatt forplikter seg til kutt, noe han tror landet vil gjøre.
100 dollar i 2020
Summen av fortsatte Opec-kutt, lavere import og mindre olje på lager tror han vil gi seg utslag i en betydelig prisoppgang etter sommeren.
– Gitt at Opec-kuttene fortsetter, skal prisen opp i andre halvår. Det er mulig den allerede da vil passere 70 dollar fatet, sier Kjus.
Analytikere: Økt oljepris vil ikke føre til investeringsboom
På lenger litt lenger sikt tror han oppgangen kan bli enda større.
– Det er ikke umulig at vi vil se en oljepris på 100 dollar fatet i 2020, sier Kjus.
Store svingninger
Hvis det skjer, tror han imidlertid det vil komme et påfølgende betydelig fall, der prisen nær kan bli halvert igjen.
– Jeg tror gjennomgangsmelodien framover vil bli lite stabilitet og betydelige svingninger over relativt korte tidsrom, sier han.
Trodde du oljeprisen var lav i dag?
Og det finnes en joker som kan stoppe prisveksten allerede i 2018.
– Det er en risiko at det blir stor produksjonsvekst i amerikansk skiferolje. Skjer det, vil det få betydelige utslag for oljeprisen allerede neste år, sier Kjus.
Safepath vinner havovervåkings-kontrakt i Nordsjøen
Kontrakten omfatter havovervåkning, Oil Spill Detection (OSD), inspeksjoner, ankrings- og riggflyttoperasjoner.
Løsningen gir et totalkonsept innen det maritime segmentet og blir således en god avlastning til selskapets beredskapslinje.
– Vi er stolte over at Faroe på nytt velger Safepath for leveranse av både havovervåkning og marine operasjoner, sier operations manager Rune Andre Smenes i en pressemelding.
IEA-topp tror verden vil tørste etter mer norsk olje
– Det er behov for olje fra hele verden. Norge er en betydelig produsent og vil forbli en viktig del av balansen, fordi Norge ikke bare er produsent, men også en stor eksportør, sier Atkinson til NTB.
Han presenterte Det internasjonale energibyråets (IEA) ferske rapport Oil 2017 i Oslo torsdag.
Hovedbildet i IEAs prognose for årene 2018–2022 er at etterspørselen etter olje vil øke stabilt i denne perioden, og at tilbudssiden vil slite med å holde følge.
Norge vil derfor være en viktig del av tilbudssiden i årene som kommer, ifølge Atkinson.
– Gitt Norges ressursgrunnlag, som fortsatt er betydelig, det teknologiske nivået og rammebetingelsene for investeringer, er det ingen grunn til at Norge ikke skal kunne fortsette å spille en viktig rolle for verdens oljeforsyning i mange år enda.
Det er først og fremst økt etterspørsel etter olje i Kina og India som driver etterspørselen opp fram mot 2022.
Tilpasning
Den politiske oljediskusjonen i Norge er brennhet, ikke minst når det gjelder leting og utvinning i sårbare områder utenfor Lofoten og i Barentshavet. Både 23. og 24. konsesjonsrunde ble møtt med sterke reaksjoner.
I tillegg til uro for havmiljø og klima er det også et stort spørsmål rundt lønnsomheten av ny oljeutvinning i Norge.
Atkinson viser imidlertid til at Norge har en lang historie i Nordsjøen for å skape og opprettholde lønnsomhet.
– Det er ingen grunn til at ikke Norge skulle klare å tilpasse seg press på kostnader og lavere priser og fortsette å utvikle sine ressurser, sier oljeeksperten, som leder IEAs avdeling for oljeindustrien og oljemarkedet.
– Hvis noen for 20 år siden hadde sagt at Nordsjøen, altså Storbritannia og Norge sammen, fortsatt skulle produsere nesten 3 millioner fat om dagen, ville de fleste trodd det var umulig. Men sånn er det. Produksjonen vil holde seg stabil også utover vår prognoseperiode, og nedgangen vil bli langt langsommere enn folk har trodd.
Økte priser?
Oljeprisen lå stabilt på omkring 100 dollar fatet i flere år før den plutselig falt som en stein i 2014. I fjor varierte prisen mellom 30 og 55 dollar, og de siste ukene har den igjen falt til omkring 50 dollar.
IEA vil nødig spå om oljeprisen, men et hovedpunkt i byråets fremskrivning er at dagens lave investeringsnivå kan få følger fram i tid.
– Konsekvensen av et potensielt strammere marked er at prisene antas å øke. Men i realiteten behøver vi nok ikke vente til 2021 eller 2022 før vi ser at prisene øker, fordi markedet ser framover og ser tilstrammingen som kommer, sier Atkinson.
– Det som derfor i praksis kan komme til å skje, er at investeringene blir trappet opp – selv om vi ikke kan slå det fast. Og vi vet ikke hvor det i så fall vil skje.
Hvis investeringene tar seg opp fra dagens nivå, vil det i så fall medføre at presset på prisene ikke blir så stort som ekspertene antar i dag.
Statoil vil bore letebrønn i nærheten av Heidrun
Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Statoil om tillatelse til boring av letebrønn 6507/8-9 Carmen i Norskehavet.
Oppstart vil være tidligst i midten av mai.
Letebrønnen er lokalisert cirka 10 km nordøst for Heidrun TLP og 160 km fra land, Vikna i Nord-Trøndelag, melder Miljødirektoratet.
Boringen planlegges utført med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Bergen. Estimert varighet for hovedbrønn er 30 dager, skriver Statoil i sin søknad.
Dykkere fant savnet del etter Turøy-styrten
Statens havarikommisjon for transport (SHT) melder at Sjøforsvarets dykker- og froskemannsskole torsdag 23. februar fant en sentral del som har vært savnet i forbindelse med undersøkelsen av helikopterulykken, skriver Bergens Tidende.
Alle de 13 om bord mistet livet da helikopteret styrtet på vei fra Gullfaks B til Bergen lufthavn Flesland den 29. april i fjor. Helikopteret mistet hovedrotoren og styrtet på en holme øst for Turøy.
SHT skriver dette: «Delen, som holdt planetgiret hvor utmattingssprekken oppsto (epicyclic gear 2nd stage planet carrier), ble funnet i sjøen mellom stedet hvor hovedrotoren separerte fra helikopteret og havaristedet. Delen vil bli gjenstand for nærmere undersøkelser.»
Politiet er på vei til Gullfaks B etter kranulykke
Statoil stanset all boreaktivitet på plattformen tirsdag ettermiddag. Det er ikke meldt om personskader. Men politiet mener alvorlighetsgraden i saken er så stor at de vil etterforske.
– Slik det ser ut nå og med potensialet i hendelse, er dette noe som vi vil se på. Det er opprettet sak og vil vil etterforske hva som har skjedd opp mot petroleumslovgivningen, sier seksjonsleder Åslaug Høgemark, ved Nordsjø- og miljøseksjonen i Rogaland Politidistrikt til Aftenbladet.
Tirsdag morgen pakket to taktikere og to teknikere i politiet utstyret sitt for å dra ut i Nordsjøen. De blir der på ubestemt tid.
– De blir der til de er ferdig med alle avhør og har undersøkt åstedet, sier Høgemark.
Kranen som falt ned veier 17 tonn og falt ti meter før den traff rørdekk.
– Vi ser svært alvorlig på situasjonen og vi kommer til å granske hendelsen selv, sammen med folk fra boreoperatøren, uttalte pressekontakt Morten Eek i Statoil kort tid etter hendelsen.
Rundt 80 permitterte er tilbake i jobb i Songa Offshore
Riggen ble lagt i vinteropplag ved den gamle marinebasen Olavsvern i Tromsø tidlig i januar.
Der skulle Songa Enabler etter planen ligge frem til den skulle bore for Statoil i april.
Skal bore på Snøhvit
Men nå har riggen forlatt opplag, og er på vei ut i Barentshavet.
– Det stemmer. Vi starter med å gjøre en brønn på Snøhvit, sier Songa Offshore-sjef Bjørnar Iversen til Sysla.
– Hvorfor forlot den opplag før tiden?
– Det ble bestemt at det skulle gjøres en brønn på Snøhvit nå, og Statoil valgte å gå ut tidligere enn det som var annonsert.
80 tilbake i jobb
Songa-sjefen er veldig fornøyd med at den nye riggen nå er på vei i arbeid igjen.
– Det betyr at vi kan trekke tilbake permitteringer, og at rundt 80 personer er tilbake i jobb igjen. Det er alle i Songa fornøyd med, sier Iversen.
Riggen forlot Olavsvern for noen dager siden. I Rystraumen prøvde aksjonister fra Greenpeace å stoppe den, men ble stoppet av politiet.
Oljeserviceselskap med 88 ansatte konkurs
Ifølge Dagens Næringsliv besluttet styret i selskapet å begjære oppbud under et møte søndag, og det gikk selv til skifteretten.
Selskapet oppgir å ha 298 millioner dollar i gjeld og eiendeler for 288 millioner dollar. “Men verdien er en vesentlig mindre, blant annet fordi mye av eiendelene består av konserninterne fordringer, og hele konsernet nå er i en gjeldsforhandlingssituasjon”, står det i kjennelsen fra Oslo byfogdembete.
Advokat Håvard Wiker er oppnevnt som bostyrer.
– Det er usikkert hva som skjer med de ansatte, sier han til DN.
Emas AMC er subseakonstruksjonsdivisjonen til EMAS. AMC står for Aker Marine Contractors, en virksomhet som ble kjøpt fra Aker Solutions for noen år siden, skriver E24.
Oljeserviceselskap med 88 ansatte konkurs
Ifølge Dagens Næringsliv besluttet styret i selskapet å begjære oppbud under et møte søndag, og det gikk selv til skifteretten.
Selskapet oppgir å ha 298 millioner dollar i gjeld og eiendeler for 288 millioner dollar. “Men verdien er en vesentlig mindre, blant annet fordi mye av eiendelene består av konserninterne fordringer, og hele konsernet nå er i en gjeldsforhandlingssituasjon”, står det i kjennelsen fra Oslo byfogdembete.
Advokat Håvard Wiker er oppnevnt som bostyrer.
– Det er usikkert hva som skjer med de ansatte, sier han til DN.
Emas AMC er subseakonstruksjonsdivisjonen til EMAS. AMC står for Aker Marine Contractors, en virksomhet som ble kjøpt fra Aker Solutions for noen år siden, skriver E24.